Jeg har sammen med mine samtalefølgere på twitter diskutert og kommentert artikler i Aftenposten og Erfaringskompetanse denne uken. Dette er artikler som har vist oss verdens tristeste statistikk over hvor mange som tar sitt liv i DPS-systemet i Helse MidtNorge.
Jeg tror ikke dette helseforetaket er unikt hva angår selvmordsstatistikk. Det er bare å gange opp med antall helseforetak i Norge og vi får en enda tristere statistikk. Og hvordan kan jeg vite dette? Jeg har vært der selv. I andre Helseforetak. Jeg har forsøkt 6 ganger, og dessverre misslykkes!
Twitteratet av følgere har gitt sine klare anbefalinger!
Jeg har nesten 6000 ulike venner i sosiale medier. 3000 av dem er på Twitter. Dette twitteratet har samtalet om de ulike artikler i 3 dager. Gode argumenter og kommentarer har jeg notert som god informasjon i beste Erfaringskompetanse-ånd. Siden omfanget er så stort kan jeg med stolthet si at våre innspill er signifikante. Grensen for signifikans går ved 1000 respondenter når anerkjente analysebyråer gjør sine Omnibus-undersøkelser.
Mine erfaringer i form av 11 punkter til Psykisk Helsevern i stat og kommune, som vil ta selvmordsforebygging på alvor, er dermed å anse som anbefalinger fra FOLK FLEST!! Jeg takker for at dere er medmennesker og deltar i viktige samtaler om helsesaker som berører oss alle!!
Følg oss gjerne på @emmahansen1963
Psykisk Sykdom: Depresjon, komplekse traumer og psykoser - med fare for suicidalitet - kommer i mange farger, fasonger og utrykk! Og med ditto rop om hjelp!
"Dette må ikke skje, og vi må lære av feilene vi gjør", er gjerne kommentarer vi hører fra ansvarlige ledere og politikere i riksmedier og på TV-debatter. Forrige uke ble Helsekonferansen gjennomført. Slike kommentarer blir bare fine ord i denne sammenheng. Sakskomplekset er stort når man skal finne frem til årsaker og etter hvert løsninger. Jeg tror man "må ha vært der for å forstå" (visesanger Terje Nilsen).
Jeg har tatt et standpunkt: Dele mine erfaringer fra selvmordsforsøk og rop-om-hjelp-selvmords-forebygging med dere. Jeg ønsker med dette å gjøre livet lettere for dem som kommer etter meg. Dette er mitt vitnesbyrd for å ivareta fortvilte der ute. Noe som er i tråd med Misjonen i denne bloggen. Jeg foreslår derfor disse 11 oppfølgingspunkter til Psykisk Helsevern i stat og kommune:
1. Psykisk syke er medmennesker med behov for mer medmenneskelighet.
Vi har gjerne levd et liv med mye uverdighet og tidlig omsorgssvikt. Det er medmenneskelighet konkretisert gjennom smertelindrende støttesamtaler som skal til. Jeg har beskrevet dette i bloggpost 3 og 4 om verdier, verdighet og medmenneskelighetens konstruksjon.
Pasienter som opplever stor ydmykelse, er gjerne isolert og lever i sin egen lille boble det er vanskelig å trenge gjennom. Vi trenger ikke bli møtt med mer sinne, irettesettinger, avvisninger og YDMYKHET. Jeg vil oppfordre alt Helsepersonell om å "bruke hodet"!
2. Manglende medmenneskelighet i Psykisk Helsevern er et System-problem.
Systemet er ikke tilrettelagt for behov utenfor Malen. Og som et vitnesbyrd fortalte senest i dag "Når håpløsheten er som sterkest er det problematisk på få kontakt med Personalet som har begrenset med tid". Og da snakker vi kun om dem som har fått kommet seg innenfor dørene på DPS Døgn eller Akuttpsykiatrien. Hva med alle dem som ikke blir hørt i sine ulike "rop om hjelp"?
3. "Når smerten og ydmykheten blir for stor, er ordet den beste medisinen" (Finn Skårderud).
Det er her kjernen ligger. Når man går fra deprimert til suicidal, og til å ville handle, er det å bli møtt med forståelse, medmenneskelighet (=empati) og omsorg eneste medisinen. Og at Personalet er villig til å være med deg "ned i helvete og ut igjen". I denne Sannhetens Øyeblikk velger Personal flest (erfaring etter 20-talls innleggelser) å snu ryggen til og gå inn på vaktrommet og klage over slike pasienter som "er til stor belastning for alle aktører og krever mye tid" (Overlege DPS Døgn).
4. Fra Depresjon ->til Suicidal ->til Selvmord-> Nytt selvmordsforsøk.
Dette er en prosess som påvirkes;eskalerer opp mot handling (selve selvmordsforsøket) etter hvert som jeg som pasient opplever irettesettende ydmykelser, avvisninger og sinne fra Personal som ikke vil forstå, eller samtale med meg.
* Fra Inntaksmøter som nekter alvorlig syke traumepasienter hjelp på DPS Døgn (jmfr Overleger som tar Reservasjonsretten inn til nye Fagområder i forrige bloggpost).
** Via Personalet som samles i sine mange Behandlingsmøter på Vaktrommene, som fungerer som de rene Furterom (Vaktmøter som fortolker alle former for tilbakemeldinger og samtalebehov fra pasienter i krise som ren kritikk mot enkeltpersonal), hvor vanskelige pasienter blir forsøkt ekskludert fra det Anerkjente Vi.
***Til Personalet, i form av Sykepleiere som står over meg og skriker til meg når jeg bryter sammen i gråt i møter på Psykiatriakutten. Jeg har vært gjennom prosessen 6 ganger og er i ferd med å gjennomføre en 7.de - Jeg blir ikke "anerkjent som pasient godt nok" (=ikke likt av ledelsen på DPS Døgn grunnet denne bloggen).
5. NEI, NEI, NEI - fordi "du er sånn.. - du er slik.. - du gjør sånn.. - du gjør slik..". Slik når uverdigheten og fortvilelsen sitt maksimumsnivå. Og slik kan Personalet få lov til å velge og gå over lik. FAKTA, FAKTA!!
6. "Vi skal ha et Psykisk Helsevern med Pasienten i sentrum" (sentrale politikere).
Det er jo fint det. Loven om Pasientrettigheter skal sikre alle pasienter adekvat helsehjelp. Problemet er at den ikke blir fulgt. Det er et ønske fra alle pasienter å få hjelp så fort som mulig, for så å kunne fortsette i jobben eller med utdanningen. Ingen vil vel være syke lenger enn nødvendig. Dette burde være allmenn forståelse hos alle som jobber i Helse&Omsorg. Dessverre er det ikke slik.
Kjente stemmer (alle medier) hevder av Psykisk Helse er helsehjelp på andre klasse. Det er enklere å snakke om fysisk sykdom på første klasse. Så stigmaene er allerede der. I tillegg til disse:
- Onde tunger har hevdet at "suicidale mener egentlig ingenting med det, men de trenger oppmerksomheten". Det må være dem som aldri har vært i nærheten av en psykisk syk pasient eller møtt psykisk helsevern. Slike stigma er uverdig oppmerksomhet!!
- Min erfaring er at noen suicidale nok trenger å snakke om det for å få oppmerksomheten som følger med. Som ekstra fokus av Personalet på DPS Døgn. Jeg tror disse er i undertall.
- Suicidale som virkelig mener det, snakker ikke høyt om "det" (når og hvordan). De handler etter at de har forsøkt seg på trinnene ovenfor. Det er derfor viktig at Personalet i DPS-er totalt sett er oppmerksom på de ulike måter å be om hjelp på før Pasienten handler.
- Selvmordsforsøk som man ikke lykkes med. Det er et sjokk og våkne opp etter et selvmordsforsøk hvor du virkelig har trodd at nå er jeg ENDELIG nådd slutten av livet. Uverdigheten og sjokket gjør ikke noe videre med den fortsatte suicidaliteten om Personalet fortsetter å overse deg. For det er det de gjør: Later som ingenting. Da er det lett å forsøke en gang til.
Det er grunn til å undersøke alle Helseforetak og finne statistikker og årsaker. Et register er kanskje nødvendig for å få beslutningstakere til å velge å satse på Psykisk Helsevern. OG SÅ: De sykeste pasientene er ofte dem som blir sett på som så store problem, og som så vanskelige pasienter i DPS Døgn-enheter og Akuttpsykiatrisk at vi nektes Helsehjelp- rett og slett!
F.eks på Akuttmottaket vi må vente lengst på å få snakke med en overlege. Minst 2 dager og da kan det være for sent. Det er vi som sliter mest med å få hjelp når vi nærmer oss "sannhetens øyeblikk" og vi handler på ønsket om å forsvinne fra denne verdenen.
8. "På seg selv, kjenner man ingen andre" (@medmenneske).
Det er viktig at samtlige Helseforetak tar informasjon og statistikker om selvmord inn over seg. Vi som er på Twitter hver dag kjenner til @erfaringskompetanse. Erfaringskompetanse dokumenterer erfaringer og er viktig vitnesbyrd fra Helseforetakene. Problemet er at Overleger og Personalet ikke er villig til å ta tilbakemelding er og uttalelser fra syke pasienter inn over seg->.
Nomenklaturen i Helseforetakene gjør at alle utspill og rop om hjelp fortolkes til å være "UTIDIG KRITIKK: Ubehagelige kritikk og - hendelser hver dag" (forrige bloggpost). Da blir det vanskelig å lære av sine feil. Dette er enkel sosial læring.
---->>Åpenhet for tilbakemeldinger, takknemlighet for at viktig informasjon flyter helt frem til ledelsen, erkjenne feil og beklagelser, frem til nye rutiner. Og en god dose empati. Det er slik andre virksomheter jobber med utvikling og læring i hverdagen. Hvorfor er dette så vanskelig å få til i Psykisk Helsevern i Helseforetak og kommunal helsetjeneste i Norge?
9. Retningslinsjer for gode smertelindrende samtaler?
Det finnes mye god fagkompetanse i Helseforetakene. De jobber profesjonelt med kursing innenfor ulike diagnoser og god kommunikasjon. Det som mangler er fokus på personlig egnethet hos Personale som jobber innenfor Psykisk Helsevern. Dere må nok erkjenne at all fagkunnskap og samlet kompetanse, kun kommer til sin rett, og har verdi, når den deles gjennom løsningsfokusert dialog eller terapeutiske støttesamtaler.Gode smertelindrende samtaler hvor Mentalisering er holdning og handling.
Kompetanse, personlighet, kommunikasjonsegenskaper og kapasitet er det som samlet bidrar til ADEKVAT SELVMORDSFOREBYGGING. DPS er også et sosialt system hvor ulike aktører påvirker hverandre gjensidig som likeverdige deltagere. Det er dette viktige systemfokuset som skal til for å få til god forebygging av selvmord og hindre at pasienter går fra depresjon til å handle;ta selvmord (punktene ovenfor). Går det an å lage retningslinjer for personlig egnethet? Eller er dette rett og slett politikersnakk? Jeg sender anbefalingen videre "Personalet i Psykisk Helsevern må få hjelp med det de selv sliter med før de får plass til å være medmennesker for andre"(@medmenneske).
10. Pasientsikkerhet handler om etikk og verdier i kommunikasjon og tjenestetilbud i Psykiatrien i landets største Helseforetak (bloggpost 1).
Denne gjelder fortsatt. Og noen av punktene er gjengitt i Regjeringserklæringen. Jeg vil anbefale at Personalet og Ledelsen i Helseforetakene lar seg inspirere av læringspunktene fra denne bloggposten. Et adekvat resultat av denne informasjonsinnhentingen kan være å revidere hvordan man samtaler med sine pasienter om hva som skal prege all kommunikasjonsatferd.
Det er mange måter å realisere god kommunikasjon på overfor Deprimerte og Suicidale. OG disse representerer et stort mangfold av personligheter som har sine ønsker om å bli ivaretatt "på en god måte for å hindre selvmordsforsøk". Skreddersøm er viktig. Det er derfor jeg er litt usikker på dette med å utvikle faste retningslinjer. Erfaringskompetanse må ligge til grunn. Og da er det bare å stålsette seg for å ta imot verdifull informasjon fra pasienter og være villige til å samtale med et større mangfold av pasienter.
11. Å utfordre systemsvikten, handler også om å utfordre hvordan man organiserer og leder alt Psykisk Helsearbeid i Helseforetaket og i kommunalt Psykisk Helsevern.
En artikkel i Erfaringskompetanse i går viste hvordan Ledelsen kan sørge for at dyktige sykepleiere hindres i å ivareta Deprimerte og Suicidale på en god måte i DPS-Døgn. Noe som har ført til at dyktige psykiatriske sykepleiere slutter for å jobbe utenfor Helseforetaket. Dyktige fagpersoner kan ikke sitte å se på at Pasienter nektes samtaler og smertelindring!!
Dette var alarmerende lesning. God sosial læring (punktene ovenfor) handler DERFOR også om å utfordre selve systemet. Denne konklusjonen står for eget regnskap "DPS-ene lærer ikke av sine feil, rett og slett fordi de ikke tar imot slik informasjon".
Helseforetak kan f.eks ta kontakt med andre og mer private virksomheter som lever av kunde; brukertilfredshet, medarbeidertilfredshet (ingen sykepleiere slutter pga ledelsen), dekningsbidrag etter reklame og %fakturerte timer (for tjenester brukerne;pasientene er fornøyde med). Samtidig som dere tar alle punktene i denne bloggen til etterretning.
Jeg sender denne oppfordringen videre "Dette med medmenneskelighet er også noe Systemet må legge til rette for å utvise" (@medmenneske).
Takk for oppmerksomheten:-)
