tag:blogger.com,1999:blog-69496422533488261632024-03-05T21:40:12.750-08:00BTB-traumeposten.Vi er levende vitnesbyrd på hva som foregår i Psykiatrien i Helseforetakene i Norge. BTB er bloggpostene og nettsamfunnet for oss som strever med komplekse traumer og tilknytningsskade. Vi blir behandlet som vanskelige pariakaster i det psykiatriske helsevesenet. Her deler vi erfaringer og diskuterer muligheter. Her kan vi også dele kunnskap med behandlere og overleger. Slik kan vi alle utgjøre en forskjell for dem som kommer etter oss.HanneTillerhttp://www.blogger.com/profile/00762143817667475400noreply@blogger.comBlogger17125tag:blogger.com,1999:blog-6949642253348826163.post-24944554431902329222016-12-01T10:21:00.003-08:002016-12-06T09:15:04.834-08:00Når anerkjente fagmiljø håndterer sine traumepasienter som et "nødvendig onde" - bare for å få finansiering til sin forskning.Slik kan de fortsette å rendyrke sin egen fortreffelighet - samtidig som de kan tillate seg i rent sinne å skalte og valte med allerede krenkede traumepasienter livskvalitet og psykiske helse. Går det virkelig an? <em>"Jeg har ingen samtaler med pasienter. Mitt fokus er forskningen, så dine henvendelser sender jeg til jorunal-ansvarlig psykologspesialist Netland Simonsen":</em> Overlege og Fagdirektør Ingunn Amble. Min mail oversvømmes av kjølige irettesettende og instruerende e-mailer fra overlegen. Aldri et forslag til løsning - aldri et svar på alvorlig spørsmål. Det gikk så langt at jeg måtte bloggere e-mailen hennes. Det ble i overkant for stor belastning - etter 3 mnd utrettelig forsøk på voksendialog.<br />
<br />
<u>Rådet for psykisk helse anbefaler</u>: <em>"Å være hyggelig er minst like viktig som å ha peiling når du skal hjelpe folk som sliter psykisk". </em><em>"Gjør en anstrengelse for å bli klar over motivene bak dine handlinger".</em><br />
<br />
<u>Innledning</u>:<br />
Mine 3 bloggposter om ukultur med trakassering og mobbing i Modum Bad har spredd seg som ill i tørt gress. Jeg takker alle som har bidratt i samtalene og kunnskapsdeling i ettertid. Dette er viktig informasjon som må frem til dem som bestemmer, og ikke minst finansierer Modum Bad sitt "<em>uvesen</em>". Det er viktig for meg å vite hva de synes om de faktiske forhold jeg deler med mine medmennesker i sosiale medier.<br />
<br />
<strong>Jeg har derfor henvendt meg til adm.dir i Helse Sør&Øst:</strong><br />
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Adm.dir
Cathrine M. Lofthus og </span><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Spesialrådgiver
Maria Helene Powell</span><br />
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"></span><br />
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Helse Sør&Øst er finansieringskilden til Modum Bad. Modum Bad får millioner av våre skattepenger til sin virksomhet. Og når De langt i fra sørger for adekvat helsetilbud til mangfoldet av traumepasienter, og i hvert fall ikke dem som vil bli frisk nok til å kunne jobbe, ja da er denne bloggen viktig informasjon om hvordan våre skattepenger sløses bort på helsetilbud som ser på Pasienten som et Onde og som helst vil dyrke seg selv. Slik kan vi ikke ha det i velferdsstaten. Det bør være en forutsetning for offentlig støtte at helsetilbud innenfor psykisk helse bidrar til at pasienter blir rehabilitert tilbake til jobb. Modum Bad hevder å "fremme psykisk helse og livskvalitet" og hva er vel ikke bra for livskvaliteten mer enn en jobb. Men dessverre er Modum Bad med å stigmatisere de sykeste av traumepasientene - oss med Komplex PTSD med desorganisert tilknytningsskade og spiseforstyrrelser. Vi blir til og med oppgitt av Modum Bad. Å la oss vente i kø i minst 18 mnd er bare et element av flere Modum Bad opptrer med. Se punktene lenger ned i bloggen.</span><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><o:p><strong>1.0 Kun belærende og irettesettende skriftlig kommunikasjon - aldri voksendialog</strong>. </o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Jeg fikk i forrige uke en underlig skriftlig henvendelse fra Overlege og Fagdirektør Ingunn Amble i Modum Bad. Underlig fordi Fagdirektøren som hevder at forskningen tar all hennes tid, har vært
involvert i mitt forsøk på løsningsorienter dialog knyttet til trakassering i
kursdag 14.9.2016 – en trakassering som førte til mye baksnakking og
ekskludering, og som jeg har påklaget pr brev. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"></span> </div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Jeg har valgt å spille med åpne kort og delt ut 100-vis av sider med dokumentasjon om min Utviklingsprosess, hjemmearbeid, eget forskningsprosjekt --> og forsøkt meg på voksendialog ansikt-til-ansikt og pr. mail siden 14.september - og nå er vi i desember og ukulturen knyttet til trakassering,
baksnakking og ekskludering (100% faktiske opplevelser) formulert i denne bloggen fortsetter fra toppledelsen. Jeg begynner å bli sånn passe lei belæring og aldri løsningsorientering - eller en unnskyldning. Mine trofaste følgere av bloggen og på twitter nesten krever en unnskyldning fra Modum Bad. Men så voksne er de dessverre ikke - noen av topplederne eller møtelederne, og i hvert fall ikke Skuespilleren som skrek og hylte i utgangspunktet. Tro det eller ei!!</span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"></span> </div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><strong>2. Og så skal "<em>bukken passe havresekken</em></strong>".</span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"></span> </div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Nå skal Forskningsdirektøren og leder for Traumepoliklinikken vurdere sin egen manglende vilje til løsningsorientert voksendialog og brudd på sentralt regelverk (---> se punktene som dukker opp lenger ned i bloggen). Psykologspesialist Hanne Netland Simonsen, som deltok i trakasseringen på kursdag og Behandlermøtet, synes det fortsatt er greit at andre kursdeltagere sine behandlere i Behandlermøtet hyler og skriker og nærmest feirer at jeg ble trakassert og ekskludert. Dette er en form for selvforherligelse som mangler sidestykke, og alle mulige former for medisinsk etisk forankring. Medisinsk faglig etikk er et slags etisk regelverk knyttet til autorisasjonen Psykologspesialist og som skal gi oss pasienter, også i Modum Bad, en slags garanti for nødvendig Pasientsikkerhet og - rettigheter.</span></div>
<br />
Jeg vet ikke hvor mange telefonsamtaler jeg har tatt til Netland Simonsen for å fortelle henne at hun med sin medvirkning til mobbing rett og slett er slem. Hun har tydeligvis ikke noe indre kompass eller magefølelse for hvor langt og lenge man kan trakassere, ekskludere og drive med ondskapsfull passiv medvirkning. Det er jo egentlig hun som skal skamme seg. Men det gjør jeg: Den mest smertefulle og sosiale konstruerte følelsen av dem alle (ikke bare for komplexe traumepasienter) er skammen: "<em><strong>VERST AV ALT ER SKAMMA</strong></em>". Men det skal visst ikke være noen voksendialog om løsninger og kanskje en unnskyldning. Men naiv er jeg ikke etter dette :-( <br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><o:p> </o:p></span></div>
<br />
<strong>3.0 Jeg viser tillit og deler mine faktiske opplevelser for døve og døvere ører hos ansvarlige ledere og fagpersoner - alle som har de mandatene jeg ikke har. Og jeg redusert til et onde for dem.</strong><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Denne
traumebloggen har til hensikt og «<i style="mso-bidi-font-style: normal;">gjøre
livet og helsetilbudene bedre for traumepasienter med Komplex PTSD i dag og
spesielt dem som kommer etter meg</i>». Traumebloggen har de siste 3
bloggposter basert seg kun på mine faktiske opplevelser i Modum Bad, alle
opplevelser jeg har forsøkt å få ansvarlige ledere og fagpersoner i samtale om
siden 14.9.2016. Bloggen ER IKKE FIKSJON!<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><o:p> </o:p></span><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Modum
Bad velger 0 respons på alle mine alvorlige henvendelser (ramset opp i Klagen
og i bloggen om igjen og om igjen) og praktiserer ikke Forvaltnings-loven mht
svar på skriftlige henvendelser i form av notat, brev og e-mail. De hadde ingen
tanker om å gi meg et adekvat svar på min klage iht Forvaltningsloven – så
henvendelsen fra Helse Sør&Øst kom som en overraskelse på Modum Bad og de glemte hva de selv ikke har
svart på. For meg var bistanden fra helseforetaket som sendt fra oven. Takk skal dere ha :-) </span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><o:p> </o:p></span><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Traumeposten
inneholder smertefulle faktiske opplevelser som ansvarlige ledere og psykologspesialister
i Traumepoliklinikken i Oslo og ledelsen i Vikersund, velger å snu ryggen til.
Dette er avlorlig. Jeg blogger kun om faktiske opplevelser, der jeg er 100%
sannferdig siden jeg ikke har fått respons på henvendelsene mine, noe som også
er i strid med lovverket. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Bloggen
er blitt lest med sjokk og vantro, og diskutert på Facebook, Twitter og
Linkedin, alle dialogplattformer i den nye sosiale offentligheten som de fleste
av oss deltar i til daglig (og som Modum Bad kunne VELGE Å DELTA I). Mange
spør: «<i style="mso-bidi-font-style: normal;">har du fått svar og unnskyldning
fra toppledelsen i Modum Bad?</i>» De blir mer sjokkert når mitt svar er nei.
Modum Bad må selv ta ansvar for ikke å svare på alvorlige skriftlige
henvendelser. Det samme med ukulturen knyttet til trakassering og baksnakking.
Jeg ser meg derfor nødt til å komme med noen supplerende opplysninger jeg ber
om oppmerksomhet på i neste avsnitt.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><strong>4 måneder med tillitsfull åpenhet til tross: </strong></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Fortsatt ingen vilje til løsning, voksendialog - og ikke minst det jeg ønsker meg mest av alt: <em>En ekte og uforbeholden unnskyldning</em> fordi akkurat Modum Bad forstår hvordan det er å stå i min traumesmerte. De skal være nasjonalt kompetansesenter for de allerede mest krenkende av oss - komplexe traumepasienter. For mangfoldet av traumepasienter, som også er unike personligheter - medmennesker som har måtte vokse opp i en uverdig smertefull omsorgssvikt og ikke kan lastes for diagnosen. Desto større grunn til å behandle oss med skånsomhet, empati og evne til mentalisering i konstruktiv voksendialog. Men det vil de bare ikke. Og det synes toppledelsen i Modum Bad er helt greit.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"></span> </div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Jeg
har siden samtalen med Psykologspesialist Netland Simonsen - min såkalte Jorunalansvarlig 10 august 2016 valgt en åpen
symmetrisk informasjonsprosess mht å etablere dialog og gjensidig tillit. Noe
som er viktig i en alvorlig traumebehandlingsprosess som Stab-kurset på
Traumepoliklinikken i Modum Bad er en vesentlig del av. Denne er <strong>avgjørende viktig
for livskvaliteten </strong>i mitt liv som traumepasient med diagnosen Komplex PTSD med
desorganisert tilknytningsskade og spiseforstyrrelser (også omtalt/opplevd som
diagnosen Pariakasten). <strong>Jeg har satt meg som mål å bli helt frisk for å kunne
fortsette Rehabilitert tilbake til jobb og karriere.</strong> Utviklingsprosessen- notatene fra 10.8.2016 er blitt referert til i
skriftlig kommunikasjon minst 10 ganger og jeg forundrer meg over at ingen vil lese mine dokumenter og mailer for å forstå - rett og slett :-(.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><o:p> </o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">4.0 UTVIDET Klage på Ukultur og lovbrudd </span></b><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "wingdings"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><span style="mso-char-type: symbol; mso-symbol-font-family: Wingdings;">à</span></span></b><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"> Supplement til 3 bloggposter om Modum
Bad i Traumebloggen, samt skriftlig klage sent Modum Bad 1.november (forrige bloggpost).<o:p></o:p></span></b></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><o:p> J</o:p></span><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">eg
er overrasket over hvordan Modum Bad velger å ta seg til rette overfor meg som
traumepasient med behov for å gjennomføre en alvorlig traumebehandlingsprosess.
Prosessen er helt avgjørende for at jeg kan bli helt frisk og få tilbake
livskvaliteten, men også for å kunne fortsette i en jobb og med en karriere som
var preget av stor suksess før jeg møtte den harde veggen oktober 2005. Jeg
opplever et Modum Bad som kan tillate seg å være kjølig og til tider fiendtlig
og negativt kjølig innstilt til meg og mine bidrag på kursdager (møteledere som
kan tillate seg å skrike og omtale meg med sårende og nedlatende
personbeskrivelser er IKKE OK!). <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><o:p><em><strong> Det virker som om Modum Bad har gitt opp oss komplexe traumepasienter og at de mener vi har fortjent å forbli på Uføretrygd. Jeg er ikke enig!!</strong></em></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Den
skriftlige kommunikasjonen i forkant av kursstart, i de 18 mnd jeg måtte være
på venteliste er preget av «<em>pekefingerbrigaden</em>» og aldri noe «<i style="mso-bidi-font-style: normal;">velkommen til kurs, beklager den lange
ventetiden….</i>». <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Når
Modum Bad samtidig med sin arrogante holdning til traumepasientene (viktigste
strategiske målgruppe for Traumepoliklinikken i Oslo) kan velge å se bort fra
skriftlige klager, noe som også bryter med etablert lovverk, så er det all
grunn til at dere i <u>Administrasjonen i Helse Sør&Øst skal reagere med det
alvoret disse punktene fortjener:<o:p></o:p></u></span></div>
<br />
<div class="MsoListParagraphCxSpFirst" style="margin: 0cm 0cm 0pt 18pt; mso-add-space: auto; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18pt;">
<!--[if !supportLists]--><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><span style="mso-list: Ignore;">1.<span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";"> </span></span></span><!--[endif]--><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Trakassering og ekskludering fra
Stab-kurs</span></b><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">. Ukultur med baksnakking, sladder og manglende vilje til
løsningsorientert dialog. Brudd på avtalerettslige prinsipper når viktige
samarbeidsavtaler skal bringe til opphør. Les gjerne de forrige bloggpostene om ukulturen i selveste Modum Bad.</span></div>
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><span style="mso-list: Ignore;"></span></span><br />
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><span style="mso-list: Ignore;"><strong>2</strong>.<span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";"> </span></span></span><!--[endif]--><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Brudd på Forvaltningsloven</span></b><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"> når
jeg sender skriftlige henvendelser i form av notater, brev og e-mail (fra
14.9.2016 frem til og med 25.11.2016 til ansvarlige ledere og
psykologspesialist). Jeg kan iht lovverket forvente svar ila 14 dager.
Klagebrev ble sendt med Apost 1.nov. De har ikke villet svare. Ei heller fikk
jeg en kommentar til mitt forslag til forsoningsmøte 24.11.2016 kl 11 på Ahus.
Husk at vi alle har en mobil og pc tilgjengelig, slik at tilbakemeldinger kan
gjøres i NÅTID. Takk for at Dere tok kontakt med Modum Bad. Ellers hadde jeg
fått 0 respons.<o:p></o:p></span><br />
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><o:p> </o:p></span><br />
<div class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="margin: 0cm 0cm 0pt 18pt; mso-add-space: auto; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18pt;">
<!--[if !supportLists]--><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><span style="mso-list: Ignore;">3.<span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";"> </span></span></span><!--[endif]--><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Brudd på pasientsikkerheten og
pasientrettigheter</span></b><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">; medisinsk faglig etikk knyttet til
autorisasjonen Psykologspesialistene Hanne Netland Simonsen og Marianne
Klouman. Ikke bare ukultur, men også at de vender ryggen til når jeg gråter på
Kurs som følge av trakasseringen til Skuespiller Anniken With og kollapser på
gårdsplassen. Dette er meddelt Dem i klage og pr mail. 0 respons. Modum Bad hevder
å «<em>fremme psykisk helse og livskvalitet</em>»: Gjelder ikke det for meg? Og siden
skuespiller With skrek til meg, så skulle jeg ekskluderes??<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoListParagraphCxSpLast" style="margin: 0cm 0cm 0pt 18pt; mso-add-space: auto; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18pt;">
<!--[if !supportLists]--><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><span style="mso-list: Ignore;">4.<span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";"> </span></span></span><!--[endif]--><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Brudd på folkeskikken;etisk regelverk
for sosial omgang for psykologstudent</span></b><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">. Studenten ville ikke hilse
på oss kursdeltagere, ikke snakke med oss og hun gav aldri inntrykk av å være
takknemlig for at hun kunne gjøre praksis i vårt kurs med å øve seg på
Undervisning. Jeg beklager at en praksis som ledd i profesjonsutdannelse for
psykologer ikke skal inneholde basis folkeskikk eller muligheter for å vise
vilje til å kommunisere, bygge gjensidig tillit ei heller dele viktig kunnskap
i dialog. Kunnskapen i og utenfor Modum Bad har KUN VERDI om den deles i relasjonell dialog. Denne praksisen burde underkjennes. Vi trenger ikke psykologer som
ikke kan folkeskikk ei heller kommunisere med traumepasienter og andre
strategiske målgrupper for den offentlige virksomheten.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoListParagraphCxSpFirst" style="margin: 0cm 0cm 0pt 18pt; mso-add-space: auto; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18pt;">
<!--[if !supportLists]--><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><span style="mso-list: Ignore;">5.<span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";"> </span></span></span><!--[endif]--><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Manglende vilje til voksendialog og
gjensidig løsningsorientering</span></b><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">. Allerede i
Utviklingsprosessen tok jeg opp hvordan Pårørendesamtalen utfordret
taushetsplikten siden jeg ikke ønsker å bli eksponert som traumepasient for
ukjente med mitt opprinnelige navn. Jeg fikk beskjed uten vilje til gjensidig løsning «<i style="mso-bidi-font-style: normal;">hold deg unna</i>». Er det virkelig slik
kommunikasjonskultur Dere vil ha i Modum Bad – at pasienter som tar opp saklige
spørsmål utenfor Malen skal bli ekskludert fra kollektivet Kurset?<o:p></o:p></span></div>
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><o:p> </o:p></span><br />
<br />
<div class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="margin: 0cm 0cm 0pt 18pt; mso-add-space: auto; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18pt;">
<!--[if !supportLists]--><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><span style="mso-list: Ignore;">6.<span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";"> </span></span></span><!--[endif]--><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Urimelig lang ventetid før Kursstart.
Jeg måtte stå i kø i 18 mnd</span></b><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">. Det var omfattende forvern med mange
gode og viktige spørsmål og tester. Jeg ble lovet 6-12 mnd ventetid fra
Henvisningen i februar 2015. Jeg trodde Modum Bad var villige til å gi meg en
sjanse, og at jeg ikke skulle oppleve det jeg kaller konseptet diagnosen
Pariakasten; Vi som må vente lengst og helt til slutt siden vi er så
kompliserte at de færreste behandlere vil hjelpe oss. Og vi må samtidig tåle den mest utilbørlige håndtering og kommunikasjon. Det er ikke ALLE OSS som er villige til å forbli på Uførestønad resten av livet. Jeg vil bli frisk nok og rehabilitert tilbake til jobb og karriere - det er viktig for min livskvalitet. Vil dere ikke respektere dette. </span></div>
<div class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="margin: 0cm 0cm 0pt 18pt; mso-add-space: auto; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"></span> </div>
<div class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="margin: 0cm 0cm 0pt 18pt; mso-add-space: auto; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Dette er desverre er et utbredt
fenomen i helse Helse Sør&Øst – noe dere får en pekepinn på hvordan om dere
leser hele bloggen </span><a href="http://btbtraumeposten.blogspot.com/"><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><span style="color: blue;">http://BtBtraumeposten.blogspot.com</span></span></a><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">.
Alle faktiske, 100% sannferdige, opplevelser som ingen ansvarlig ledere og
fagpersoner i og utenfor Modum Bad vil samtale med meg om. Dette er alvorlig
for Ledelsen i Helse Sør&Øst og dere bør gjøre noe avgjørende med
kommunikasjonskulturen. </span><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><o:p> </o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="margin: 0cm 0cm 0pt 18pt; mso-add-space: auto; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18pt;">
<!--[if !supportLists]--><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><span style="mso-list: Ignore;">7.<span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";"> </span></span></span><!--[endif]--><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Manglende vilje til løsningsfokusert
dialog og å skrive om OSS traumepasienter på en konstruktiv måte i ulike brev
og på nettsiden</span></b><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">. Jeg har tidligere opplevd en
Psykologspesialist Katinka Salvesen iht Second Opinion som har kastet meg ut av
samtalen siden jeg var uenig med vurderingen hennes, 6.1.2012 etter 10
minutters høytlesning. Like etterpå en avdelingsleder for traumeavdelingen i
Viksersund Gun Abrahamsen som på 1,5 siders avslag på Henvisning lirer av seg
ekstremt negative sårende personbeskrivelser februar 2012. </span></div>
<div class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="margin: 0cm 0cm 0pt 18pt; mso-add-space: auto; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"></span> </div>
<div class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="margin: 0cm 0cm 0pt 18pt; mso-add-space: auto; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Vi har aldri møttes
eller snakket sammen. Denne oven-fra-ned-arrogante tilnærmingen Modum Bad har i
skriftlig dokumentasjon til sine traumepasienter av «<i style="mso-bidi-font-style: normal;">typen Pariakasten</i>» er ekstremt sårende og ikke minst
re-traumatiserende. Min behandler Overlege i divisjon Psykisk
Helsevern i Ahus, kommenterte denne kommunikasjons-atferden slik: «<i style="mso-bidi-font-style: normal;">beklager Emma, men når jeg henvender meg
til Modum Bad så er jeg livredd for hva jeg får tilbake – dette er bare så
uverdig</i>».<o:p></o:p></span></div>
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><o:p> </o:p></span><br />
<div class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="margin: 0cm 0cm 0pt 18pt; mso-add-space: auto; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18pt;">
<!--[if !supportLists]--><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><span style="mso-list: Ignore;">8.<span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";"> </span></span></span><!--[endif]--><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Modum Bad må oppfordres til å inkludere
nyere forskning og erfarings-kompetanse inn i sitt Stabiliseringskurs og samlet
kommunikasjonsatferd</span></b><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">. Jeg forsøkte meg med et bidra i denne
anledning med å dele mitt Prestasjons Program knyttet til Utviklingsprosessen, som inkluderer Trening,
tilrettelagt kosthold (for mine spiseforstyrelser), Restitusjon, Psykoedukasjon
og Pusteteknikker med meditasjon/stressmestring for Overlege og Fagdirektør.
</span></div>
<div class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="margin: 0cm 0cm 0pt 18pt; mso-add-space: auto; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"></span> </div>
<div class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="margin: 0cm 0cm 0pt 18pt; mso-add-space: auto; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Dette er et program som ivaretar siste oppdaterte forskning i ulike fagbøker og
«<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Healing the traumatized self.
Cousiouness neuroscience treatment</i>» (jeg har en litteraturliste på 30
fagbøker i Litteraturlisten i Utviklingsprosessen). <strong>Dette initiativet mitt på å
«<em>gi noe tilbake</em>» ble ikke sett på med positive øyne. Nei Overlege/Fagdirektør
påstår at jeg «<em>ikke prioriterer Stabkurset godt nok</em>»</strong>. Ikke noe takk for tipset;
Her har jeg et forslag med gode resultater, som omsetter råd fra siste
oppdaterte forskning i praksis. Akkurat så arrogante er Modum Bad der de sitter komfortabelt oppe på pidestallen sin. Denne
kulturen må Dere i Helse Sør&Øst gjøre noe med. </span><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><o:p> </o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">En
forskningsdirektør som ikke er interessert i erfaringskompetanse fra
traumepasienter (den mest strategiske målgruppen) er virkelig et tankekors å
reflektere over for Dere i Helse Sør & Øst. Jeg bidrar gjerne </span><span style="font-family: "wingdings"; mso-ascii-font-family: Calibri; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-char-type: symbol; mso-hansi-font-family: Calibri; mso-hansi-theme-font: minor-latin; mso-symbol-font-family: Wingdings;"><span style="mso-char-type: symbol; mso-symbol-font-family: Wingdings;">J</span></span><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">. </span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><u>Avslutning:<o:p></o:p></u></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Jeg
har valgt å være grundig for at Dere skal forstå alvoret og treffe de rette
beslutninger. Jeg er selv senior rådgiver innenfor mitt fagområde og jeg har i et langt yrkesliv drevet nettopp med Forskning&Utvikling. Jeg kan forvente at anerkjente fagmiljø innenfor
traumebehandling og spiseforstyrrelser evner å se meg som et medmenneske bak
min diagnose. Jeg beklager at jeg blir håndtert som Pariakasten og at det skal
skrikes, ekskluderes, sladres og at jeg skal få skylda for dårlig stemning og
kastes på dør. Dette uten at noen med ansvar vil ha løsningsorientert dialog
med meg. Om ansvarlige ledere og psykologspesialister hadde vært villige og
rause nok til dette: Det er min erfaring at det i utviklings- og
omstillingsprosesser lett kan bli misforståelser og at vi kan gjøre feil som de
menneskene vi er. </span><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><o:p> </o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Jeg
som syk av krenkelser i barndommen;traumepasient må kunne forvente at
fagpersonell med anerkjent ekspertise nettopp på dette "<em>fagområdet"</em> --> at Dere har evne til voksenadekvat dialog hvor også forsoning står på
agendaen. Det er ikke greit at møteledere uten psykologikompetanse kan skrike,
trakassere og ekskludere med ditto større skade for min del. Hvordan kunne dere ansette en inkompetent skuespiller fri for all fordypning i psykologi og psykiatrisk- terapeutisk - kompetanse om behandling av traumepasienter??</span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"></span> </div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"> ->Til å lede noe så alvorlig som et Stabiliseringskurs på Traumepoliklinikken - et kurs som er supplement og viktig bidrag i en alvorlig smertefull traumebehandlingsprosess. Modum Bad posisjonerer seg som "supplement til behandling i DPS" og forsøker dermed å unngå alle regler omkring "<em>retten til helsehjelp</em>" (behandlingen er terapeutens ansvar, mens Modum Bad forbeholder seg retten til å ta all honnør for de gode resultatene. Er dette utgangspunktet for at Modum Bad kan tillate seg slik utilbørlig kommunikasjon og håndtering, slik jeg opplever denne ekstremt smertefullt. Og: <strong>Må omsorgssvikten vare livet ut for oss komplexe traumepasienter??</strong></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"></span> </div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Modum Bad har hatt
anledning til «<i style="mso-bidi-font-style: normal;">å rette opp situasjonen og
inntrykket</i>» siden 14.9.2016 hvor jeg har forsøkt dialog om gjensidige
løsninger. Jeg har til og med invitert til samtale for at ansvarlige ledere,
og/eller møteledere fra Kurset kunne komme og i det minste gi meg en
unnskyldning. Men arrogansen i kulturen til Modum Bad tilsier at jeg ikke en
gang skulle få en tilbakemelding på at «<i style="mso-bidi-font-style: normal;">nei
– det vil vi ikke</i>», eller noe </span><span style="font-family: "wingdings"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><span style="mso-char-type: symbol; mso-symbol-font-family: Wingdings;">L</span></span><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><o:p> </o:p></span></div>
-----------------<br />
Denne farsen fortsetter fordi det eneste svar jeg får fra ledere i Modum Bad er forunderlige mailer med belærende irettesettende påstander om at "du har gjort - du har sagt.... " nei ....> sånn god dag mann økseskaft hvor ingen får med seg innholdet i mailer, bloggposter, brev, notater delt ut i møter, hjemmearbeid på kursdager, forskningsnotat tilsendt i ren gjensidig tillitt.... "<em>og slik går dagene</em>" :-(<br />
<br />
Bli gjerne med i debatten på @emmahansen1963 Takk for nettopp du engasjerer deg :-))<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><o:p> </o:p></span></div>
HanneTillerhttp://www.blogger.com/profile/00762143817667475400noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-6949642253348826163.post-29426725161674065472016-11-19T10:29:00.001-08:002016-11-20T02:44:55.764-08:00Varsel 4: Pasient-trakasserende ukultur i Modum Bad; Hvor traumepasienter som vil bli helt friske er uønsket, blir baktalt og raskt ekskludert.<em>Hvorfor må dere overse min bekymringsmeldinger og klage på trakassering, ekskludering og baksnakking? </em><br />
<br />
<u>Klage og bekymringsmeldinger er sendt til (i tiden 14.9 - 1.11)</u><em>: </em><br />
<em>- </em>Styreleder og ny adm.dir (i 2017) Lars Erik Flatø<em><span style="font-size: xx-small;"> (<span style="font-size: x-small;">adm.dir i Oslo Diakonale Sykehus)</span></span></em><br />
- Adm.dri Ole-Johan Sandvand, <a href="mailto:olejohan.sandvand@modum-bad.no">olejohan.sandvand</a><a href="https://www.blogger.com/null">@modum-bad.no</a><br />
- Overlege/Fagdirektør Ingunn Amble, <a href="mailto:ingunn.amble@modum-bad.no">ingunn.amble</a><a href="https://www.blogger.com/null">@modum-bad.no</a><br />
- Personalsjef Einfrid Petersen Overleir, <a href="mailto:personalsjef@modum-bad.no">personalsjef</a><a href="https://www.blogger.com/null">@modum-bad.no</a><br />
- Leder/psykologspesialist Marianne Klouman, <a href="mailto:Marianne.klouman@modum-bad.no">Marianne.klouman</a><a href="https://www.blogger.com/null">@modum-bad.no</a><br />
- Psykologspesialist Hanne Netland Simonsen, <a href="mailto:hanne.netland.simonsen@modum-bad.no">hanne.netland.simonsen</a><a href="https://www.blogger.com/null">@modum-bad.no</a><br />
<br />
<em><span style="font-size: xx-small;">Hvorfor velge den mest umenneskelige tilnærmingen til kommunikasjon med målgruppen Komplexe traumepasienter med desorganisert tilknytningsskade</span></em>? <br />
<u></u><br />
<u>Innledning.</u><br />
Mine 2 bloggposter om nådeløse ledere og psykologspesialister, trakassering, fordumming og sansefjas i Traumeklinikken til Modum Bad i Oslo har spredd seg som ild i tørt gress. Bloggen har 13000 lesere. Takk til alle som har kommet med viktige tilbakemeldinger og deltatt i dialogen. Dette er noen av tilbakemeldingene som også dokumenterer alvoret i denne bloggposten. Et alvor som bare vi traumepasienter ser og som ansvarlige toppledere og nøkkelpersoner i Modum Bad velger å snu ryggen til. <u>Noen av kommentarene:</u><br />
<ul>
<li>Det er like ille på Modum Bad sin traumeavdeling i Vikersund. Ref <em><span style="font-size: x-small;">"<span style="font-size: small;">Fordumming og sansefjas i Traumeklinikken til Modum Bad i Oslo".</span></span></em></li>
<li>Pasientene er kun et brikke i Modum Bad sin fokusering på forskning og dyrebare resultater. Ref. <em><span style="font-size: x-small;"><span style="font-size: small;">"vi pleier ikke å dele ut resultatene av de omfattende testene til pasientene.."</span> </span></em></li>
<li>Fagdirektøren vil ikke ta imot "<em>viktig erfaringskompetanse</em>" fra traumepasientene. <span style="font-size: x-small;">Hvor relevant er <span style="font-size: small;">"<em>Forskningen</em></span>" når ingen pasienter har vært involvert?</span></li>
<li>Motiverte pasienter som ser nytten av egeninnsats tas ikke seriøst og de blir ikke en gang sett på som mennesker. Diagnosen ødelegger for menneskesynet til Fagpersoner og ledere i Modum Bad. <span style="font-size: xx-small;">Deres omfattende kompetanse på traumepasienter og - behandling (se listen over ansatte høyt utdannede fagpersoner i Oslo og Viksersund) blir ikke brukt på adekvat helsehjelp til traumepasienter med ulike symptomtrykk og i ulike situasjoner</span>.</li>
<li>Personalet duller, jatter, fjaser og fjoller med krenkende og deprimerte pasienter. Dette gjør dem både sykere og oppmuntrer dem til negativ atferd. De slipper å bidra i miljøet.</li>
<li>"Dette var virkelig sjokkerende uprofesjonell håndtering av deg Emma - Modum Bad og lederne spesielt har hverken respekt for din kompetanse eller deg som medmenneske. Jeg vet ikke hva jeg skal si" :<em><strong><span style="font-size: xx-small;">Det var like sjokkerende for meg i behandlingsmøtet å bli servert konklusjonen om utkastelsen uten forvarsel og at andre pasienter sine behandlere kunne skjelle ut både deg og meg for at Skuespilleren skrek til deg. At det er en slik sladder-baksnakkingskultur i Traumepoliklinikken er virkelig sjokkerende. Ingen mening i dette!!</span></strong></em></li>
<li>Alle pasienter må ha en individualterapeut - som gjør jobben. Modum Bad tar bare imot dem som nesten er ferdig behandlet. Og så tar de all æren for de gode resultatene<span style="font-size: x-small;"> (som tross alt indivdual-terapeuten har skapt i dialog med pasienten)</span>.</li>
</ul>
Modum Bad fremstår som et uvesen for traumepasienter som trenger dem og som ønsker å bli friske for å komme tilbake til utdanning og jobb. De sørger for at pasientene forblir på trygdeytelser. Det verste er at dette også er sløsing med våre skattepenger: Modum Bad før millionstøtte fra Helse Sør& Øst. Og ingen ansvarlige ledere eller psykologspesialister i Traumeklinikken i Oslo tar noen som helst tilbakemeldinger til etterretning - der de private virksomhetene i virkeligheten utenfor Modum Bad ville løst slike nådeløse personell fra kontrakten:<br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; line-height: 115%;">1. Klage/Varsel om trakassering, ekskludering </span></b><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "wingdings"; line-height: 115%;"><span style="mso-char-type: symbol; mso-symbol-font-family: Wingdings;">à</span></span></b><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">utkastelse fra STAB-KURS i Poliklinikken
til Modum Bad i Oslo, 20.9.2016. Kort oppsummering i fravær av konstruktiv dialog.<o:p></o:p></span></b></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">«</span><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="font-family: "arial" , "sans-serif";">Modum
Bad skal fremme psykisk helse og være et supplement til behandling</span></i><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">»<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<o:p> Omfattende skriftlige h</o:p>envendelser med alvorlig innhold blir ikke besvart. Jeg har siden</div>
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; line-height: 115%;">14.9. og 21.9.2016 sendt dere skriftlige mailer med alvorlig innhold om
trakassering fra skuespiller Anniken With i kursdag3 14.9.2016, som førte til
hastig utkastelse av meg. Deres nådeløse ledere og
psykologspesialister i Traumepoliklinikken (forrige bloggpost), valgte å utrope meg til syndebukk
for With sin høylytte ordbruk. Hverken jeg eller min behandler Overlege i Psykisk Helsevern i Ahus, ble forelagt saken for å kunne stille spørsmål med
mulighet å utfordre Deres hastige konklusjon i møte-dialog. Vi ble ikke innkalt til avtalemøte med mulighet for gjensidige tilbakemeldinger iht Resultat av Stab-kurset så langt. Nei!! Vi ble regelrett
overkjørt! I denne bloggposten deler jeg derfor min eksakte versjon.<o:p></o:p></span><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Det er fornedrende og krenkende å vita at Modum Bad valgte å informere Behandlingsmøte om meg som «<i style="mso-bidi-font-style: normal;">problem</i>» før hverken jeg eller min
behandler kjenner til Deres konklusjoner. Det viste seg at Dere har hatt møte i lukkede møterom om meg. Og dere har tillatt at andres behandlere kunne komme med innspill og uhemmet sladder uten å dele sladderen og baksnakkingen med oss som "<em>viktig tilbakemelding; misforståelse; utfordring</em>". Ingen av Dere var tilstede i Kursdag 3 hvor det var Skuespiller Anniken With som høy-lydt skjelte meg ut på bakgrunn av at jeg delte "<em>mine erfaringer med hjemmearbeidet</em>" som var tema i første del av Kursdagen. Ikke viste jeg at det var en "Mal" for å kommunisere viktig arbeid med hjemmeoppgaver i kursdager, slik at skuespiller With kunne forstå. Jeg er ikke tankeleser!</span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"></span> </div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; line-height: 115%;"><em><span style="font-size: x-small;"><span style="font-size: small;">Begrepet mobbing er allerede oppfunnet, og det foregår i de lukkede møterom i Modum Bad hvor pasientene ikke har tilgang. Denne mobbingen praktiseres av dem som i utgangspunktet skal drive helsehjelp til dem som er syke av andres krenkelser: De ansvarlige ledere og nøkkelpersoner i traumepoliklinikken i Modum Bad</span>.</span></em></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"></span> </div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Kunnskapen om alt som har foregått i de lukkede møterom av sladder, baksnakking og beslutningstaking basert på kun en side av saken, oppleves SÅÅÅ uverdig og fornedrende. Er
dette en trakasseringskultur som vi kan anerkjenne skal foregå i selveste Modum Bad?</span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><u>Og som om ikke det er nok:</u> </span><br />
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"></span><br />
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">I etterkant av Behandlingsmøtet velger
Modum Bad sannelig å møte alle mine henvendelser 0 respons. Dette gjelder også mail
hvor jeg ber dere slutte med «<i style="mso-bidi-font-style: normal;">baksnakkingen
av meg</i>»: bruke min behandler sin tid på telefonen og aldri samtale med
meg. Bare snakke OM meg. Jeg har sagt ifra på de måter jeg kan pr mail og brev. Jeg minner om at Forvaltningsloven gjelder iht svar på skriftlige henvendelser. Det vil si jeg har krav på skriftlig svar etter 2 uker. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"></span> </div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><em><strong>Er Modum Bad unntatt alt lovverk, sammen med folkeskikken??</strong></em></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Jeg
har ansvaret for min behandling og utvikling. Den den er beskrevet i den skriftlige om omfattende
Utviklings-prosessen som ble diskutert med dere før
kursstart (møte 10.8.2016 kl 10) og er scannet inn i min Jorunal. Her beskriver jeg i detalj hvordan jeg ser muligheten med Stab-kurset for å kunne bli rehabilitert tilbake
til jobb og karriere. </span><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><o:p> </o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">«</span><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="font-family: "arial" , "sans-serif";">Kvinner
trakasserer gjennom ekskludering og usynliggjøring (sladder og baksnakking) med hersketeknikker</span></i><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">».<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><o:p> 2</o:p></span><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><span style="mso-list: Ignore;">.<span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";"> </span></span></span><!--[endif]--><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Dere ville ikke høre min versjon i
konstruktiv dialog. Her er den</span></b><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Modum Bad har selv valgt situasjonen og alvoret i denne der de velger ekskludering og ikke dialog. Alvoret er av en slik karakter at jeg se meg nødt til å dele min
versjon av «<i style="mso-bidi-font-style: normal;">saken</i>» i denne
bloggen. Jeg valgte å være den voksne etter kursdag 3 der jeg forsøkte å få til løsningsorientert dialog med
skuespiller With allerede i etterkant av 14.9.2016.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Jeg
møter alltid godt forberedt til kursdager. Jeg har brukt mye tid til hjemmearbeid, og
jeg er presis iht rammer og regler for kursdager. Selv daglig leder Klouman har
i forkant av kursstart spurt meg på høyttalende telefon «<i style="mso-bidi-font-style: normal;">vil hun gjøre lekser da</i>»?? Jeg har levd et helt liv for å begeistre
andre og gjøre meg fortjent til respekt og anerkjennelse. Derfor har
tilbakemeldinger blitt så viktig, og jeg er i overkant opptatt av å innfri
andres forventninger til meg. Før kursstart har jeg måtte vente på liste i 18
md </span><span style="font-family: "wingdings"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><span style="mso-char-type: symbol; mso-symbol-font-family: Wingdings;">L</span></span><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<u><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Her
er kursdagen 14.9.2016 i korte trekk</span></u><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">:<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoListParagraphCxSpFirst" style="margin: 0cm 0cm 0pt 18pt; mso-add-space: auto; mso-list: l1 level1 lfo2; text-indent: -18pt;">
<!--[if !supportLists]--><span style="font-family: "symbol"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><span style="mso-list: Ignore;">·<span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";"> </span></span></span><!--[endif]--><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Jeg om mine med-kursdeltagere møter opp i god
tid til kursstart. Vi har fått strengt instruerende brev med klare «<i style="mso-bidi-font-style: normal;">instrukser</i>», og advarsler om
straffegebyr dersom vi ikke møter opp til tiden. Vi sitter som tente skolelys alle
sammen </span><span style="font-family: "wingdings"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><span style="mso-char-type: symbol; mso-symbol-font-family: Wingdings;">J</span></span><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="margin: 0cm 0cm 0pt 18pt; mso-add-space: auto; mso-list: l1 level1 lfo2; text-indent: -18pt;">
<!--[if !supportLists]--><span style="font-family: "symbol"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><span style="mso-list: Ignore;">·<span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";">
</span></span></span><!--[endif]--><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Skuespiller With møter 10 min for sent, og
andre kursdeltagere lurer på hvorfor. De får ikke noe svar. Psykologspesialist
Hanne Netland Simonsen har inntatt observatørrollen, og bare ser rett frem.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="margin: 0cm 0cm 0pt 18pt; mso-add-space: auto; mso-list: l1 level1 lfo2; text-indent: -18pt;">
<!--[if !supportLists]--><span style="font-family: "symbol"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><span style="mso-list: Ignore;">·<span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";">
</span></span></span><!--[endif]--><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Jeg er den første som rekker opp hånden for å
dele mine «<i style="mso-bidi-font-style: normal;">erfaringer med hjemmearbeid</i>»
på 5 sider. Jeg har markert de 3 viktigste punktene å dele.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoListParagraphCxSpLast" style="margin: 0cm 0cm 0pt 18pt; mso-add-space: auto; mso-list: l1 level1 lfo2; text-indent: -18pt;">
<!--[if !supportLists]--><span style="font-family: "symbol"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><span style="mso-list: Ignore;">·<span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";"> </span></span></span><!--[endif]--><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Jeg starter med å <b style="mso-bidi-font-weight: normal;">dele min fortolkning av hjemmearbeidet</b>, men blir avbrutt mitt i
første setning av en sint skuespiller. Jeg ber om å fortsette, men nektes dette
av en sint skuespiller som lirer av seg negative og nedlatende
personbeskrivelser og hyler ut «<i style="mso-bidi-font-style: normal;">nei, nei
– jeg er flink – du har ingen tillit til oss… osv</i>». Psykolog-spesialisten
observerer. Hun driver på med passiv medvirkning til trakassering.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><o:p> </o:p></span><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">«Det er ikke til å fatte at velutdannede
mennesker kan oppføre seg sånn»!!<o:p></o:p></span></i></div>
<ul>
<li>
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Jeg gjør forsøk på å fortelle Skuespiller
With at jeg ikke finner meg i hennes negative person-karakteristikker, og ber samtidig Psykologspesialist Netland Simonsen om å gripe inn og hjelpe meg. Noe hun ikke
gjør. Hun forblir taus. Jeg skriker ikke - det er det skuespilleren som gjør i ren affekt og med store affekter. En kursdeltager løper ut.<o:p></o:p></span></li>
<li><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"></span></li>
<li><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Skuespiller With fortsetter å spørre en etter
en kursdeltager om de har noe å dele. De har lite å dele siden ingen andre enn
meg gjør hjemmearbeid. Skuespilleren stopper ved meg. Jeg blir aldri spurt og
får aldri noen anerkjennelse. Andres bidrag som i hovedsak var «<i style="mso-bidi-font-style: normal;">jeg klarte å gå alene på kafe</i>» blir
belønnet med «<i style="mso-bidi-font-style: normal;">takk for at du deler. Lykke
til med prosessen</i>». Jeg blir oversett og ekskludert i runde etter runde
bordet rundt resten av første kurstime (45 min). Jeg gråter mine modige tårer av all nedverdigelsene og skaden som er blitt større (retraumatisert og krenket).<o:p></o:p></span></li>
</ul>
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">«<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Vi gjør ingen en tjeneste når vi roser dem
som under-presterer. Kursdeltagere skal rehabiliteres til virkeligheten utenfor
Modum bad iht sine målsettinger om at «jeg vil ikke ha det slik lenger</i>»»(unisont
fra alle kursdeltagere på første kursdag).<o:p></o:p></span><br />
<br />
<div class="MsoListParagraph" style="margin: 0cm 0cm 0pt 18pt; mso-add-space: auto; mso-list: l1 level1 lfo2; text-indent: -18pt;">
<!--[if !supportLists]--><span style="font-family: "symbol"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><span style="mso-list: Ignore;">·<span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";">
</span></span></span><!--[endif]--><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Når psykologspesialist Netland Simonsen
starter sin undervisning etter pausen, så fort setter ekskluderingen og
hersketeknikkene. En etter en blir spurt om de har spørsmål og forstår. Jeg
blir oversett og aldri spurt: Jeg har nå på synlig vis blitt plassert i skammekroken
på den ene siden av bordet. På motsatt kant sitter 5 kursdeltagere og glor på
meg. På endene siter møtelederne og en student med sinte øyne. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<ul>
<li><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Jeg
føler meg som en «<i style="mso-bidi-font-style: normal;">apekatt i bur</i>».
Dette er ydmykende, krenkende og re-traumatiserende. Tårene mine renner. Dette er samtidig sjokkerende siden denne
«<i style="mso-bidi-font-style: normal;">utilbørlige kommunikasjonen og
håndteringen av min smerte</i>» foregår i selve Traumepoliklinikken til Modum
Bad.</span></div>
</li>
</ul>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Etter en drøy time i skammekroken spør jeg
psykologspesialisten «<i style="mso-bidi-font-style: normal;">får jeg ikke lov å
si noen ting</i>». Da får jeg lov å konkretisere Undervisningen med praksis
sett fra en traumepasient sin side. I min Utviklingsprosess har jeg bl.a en
Litteraturliste med 30 ulike fagbøker knyttet til behandling av Komplexe
traumer og desorganisert tilknytningsskade. Jeg er godt informert på akademisk
nivå, og jeg kan på folkelig vis konkretisere viktig kunnskap med
traumepasient-perspektivet. Det gjør aldri møtelederne, der de mer vil «<i style="mso-bidi-font-style: normal;">snakke oss til rette</i>», og ikke forankre
viktige kunnskapselementer i en alvorlig og smertefull traume-behandlingsprosess. Jeg leser oppdatert forskning i form av forskningsartikler og fagbøker som en del av psykoedukasjonen og støtten i hjemmearbeidet.</span><br />
<br />
<br />
<div class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="margin: 0cm 0cm 0pt 18pt; mso-add-space: auto; mso-list: l1 level1 lfo2; text-indent: -18pt;">
<!--[if !supportLists]--><span style="font-family: "symbol"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><span style="mso-list: Ignore;">·<span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";">
</span></span></span><!--[endif]--><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Det er ikke lov å stille spørsmål til
Undervisningen når skuespilleren holder den. En annen kursdeltager har sittet på
sidelinjen og mer eller mindre skreket ut «<i style="mso-bidi-font-style: normal;">jeg
forstår ikke hva du sier – hva er skam</i>». Dette uten å få svar fra
møteleder. Jeg bidro med nyttig kunnskap. Bare les mine hjemmearbeid. De er
gode supplement til Manualen og forklarer hva det konkret innebærer å jobbe seg
«<i style="mso-bidi-font-style: normal;">tilbake til Nåtid</i>».<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="margin: 0cm 0cm 0pt 18pt; mso-add-space: auto; mso-list: l1 level1 lfo2; text-indent: -18pt;">
<!--[if !supportLists]--><span style="font-family: "symbol"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><span style="mso-list: Ignore;">·<span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";">
</span></span></span><!--[endif]--><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Når kursdag 3 er over går jeg bort til
Skuespiller With for å rydde opp i misforståelsene, og for å dele hvor mye hun
«<i style="mso-bidi-font-style: normal;">gjør skade større med sine krenkelser,
noe du burde forstå som jobber i Modum Bad</i>». Hun snur ryggen til meg og går
demonstrativt ut av møtelokalet. Jeg kollapser av skam og uverdig ekskludering/ trakassering
på gårdsplassen. Dette er tydeligvis ok for Traumepoliklinikken i Oslo</span><span style="font-family: "wingdings"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><span style="mso-char-type: symbol; mso-symbol-font-family: Wingdings;">L</span></span><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="margin: 0cm 0cm 0pt 18pt; mso-add-space: auto;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; line-height: 115%;">«<span style="font-size: xx-small;"><strong><i style="mso-bidi-font-style: normal;">Mange av oss har
blitt oppdratt til å be om unnskyldning når vi har gjort andre urett</i>».
Modum Bad sitt verdisyn: <i style="mso-bidi-font-style: normal;">«Mennesket er
skapt med en absolutt og uendelig verdi. Med helhetlig syn på menneskets
likeverd og respekt for integritet</i>».<o:p></o:p></strong></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; line-height: 115%;"><o:p> </o:p></span><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Jeg
har bred erfaring med utviklings- og omstillingsprosesser i min karriere. Jeg
vet hvor mye indre motstand de representerer, og at det derfor er viktig å
rydde opp i misforståelser og potensielle konflikter umiddelbart før de blir
store konflikter. Dette fordi «<i style="mso-bidi-font-style: normal;">vi er bare
mennesker og vi gjør feil</i>». Vel vitende om at en sak ofte har mer enn 2
sider. Jeg var den voksne som ville rydde opp i misforståelser og opplevd
trakassering. Det ville ingen av møtelederne etter kursdag 3. Dette beklager
jeg!!<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><o:p> Denne krenkelsen blir ikke noe bedre av at min behandler i sjokktilstand forteller meg at jeg er blitt kastet ut av STAB-KURSET. Hun fikk ingen forvarsler og hun ble sjokkert av at jeg ble tema i behandlingsmøtet, hvor andre pasienters behandler var sinte både på henne og meg. Min behandler og meg ble ikke innkalt til samtale før beslutningen ble tatt. Og det er sjokkerende å kjenne til all sladder, baksnakking og beslutningstaking tatt i affekt og på en alt for forhastet måte - sånn 5 minutter før Behandlingsmøte.</o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Skuespiller
With mangler sentral kunnskap og vilje til konstruktiv problemløsning i dialog.
I tillegg til viktig psykiatrikompetanse om traumebehandling og om hvordan det
er å ha diagnosen («Pariakasten») komplex PTSD med desorganisert
tilknytningsskade og spiseforstyrrelser. Hun er ikke faglig egnet til å være møteleder og holde Undervisning i viktige Stabiliseringskurs som et ledd i en alvorlig og smertefull traumebehandlingsprosess for oss med diagnosen "pariakasten": komplex PTSD med desorganisert tilknytningsskade og spiseforstyrrelser.</span><br />
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"></span><br />
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Og når hun kan tillate seg å skrike og
anklage pasientene på kursdager, så kan man lure på hva Modum Bad egentlig
mener med disse «<i style="mso-bidi-font-style: normal;">forestillingene</i>»?
Det er på ingen måte adekvat voksenrelatert supplement til behandling. Det er
en drøy påstand å mene at jeg ikke har tillit. Da henviser jeg til
Utviklingsprosessen som er arkivert i min Jorunal.</span><br />
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"></span><br />
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Jeg hadde forventet en samtale hvor møtelederne uforbeholdent ber om unnskyldning og vi samtaler om hvorvidt jeg skal få anledning til å fortsette denne min viktige traumebehandlingsprosess med utgangspunkt i en annen gruppe av Stabiliseringskurs.</span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><o:p> <strong>3</strong></o:p></span><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><span style="mso-list: Ignore;">.<span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";"><strong> </strong><span style="font-size: small;"><strong>
Modum Bad</strong> </span></span></span></span></b><!--[endif]--><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">
er i utakt med avtalerettslige premisser og profesjonell
informasjons-prosesser. <span style="mso-spacerun: yes;"> Er dere unntatt alt lovverk og anstendighet?</span></span></b></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><o:p> </o:p></span><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Jeg
valgte å være den voksne Emma som ville løse opp i misforståelsen i etterkant
av kursdagen. Skuespiller With valgte å vise meg ryggen med ingen vilje til
dialog<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">. </b>Jeg ser meg derfor nødt til
å minne om sakens alvor, og ikke minst de smertefulle og alvorlige konsekvenser
denne baksnakking og utkastelsen av meg har hatt for min livskvalitet og psykiske helse. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>At nådeløse og hensynsløse ledere og psykologspesialister i Modum Bad (samlet "ledelsen har bestemt") velger den mest umenneskelige og
forhastede måten å kaste meg på dør, betyr ikke at mitt behov for Stabilisering
ikke er tilstede iht Henvisning fra Overlege i Psykisk Helsevern i Ahus. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Dere posisjonerer Modum Bad til å være «<i style="mso-bidi-font-style: normal;">supplement til behandling</i>». <o:p></o:p></span></b></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Denne
posisjoneringen innebærer også at dere ikke har mandat til å avgjøre hva slags
behandling jeg trenger, ei heller hva slags påkjenninger jeg tåler eller ei. Dere
er velkommen til å gi oss råd. Og dere må kunne vise mer velvilje til
konstruktiv dialog i møte hvor de ulike aktørene i «<i style="mso-bidi-font-style: normal;">sakens anledning deltar</i>». Jeg ble lovet en samtale med møtelederne
i etterkant av Behandlingsmøtet 20.9.2016. Jeg var i god tro om at den
potensielle konflikten skulle løses i dette møtet. Med ditto enighet om
forventninger til kursdager, samt hva som er greit å kommunisere på kursdager
og hva vi samtaler om i lukkede møterom utenfor kursdager. Avtale pr telefon
15.9.2016.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Denne
avtalen ble avbrutt pr telefon til meg kl 8.00 før Behandlingsmøtet. I denne
samtalen spurte jeg Psykologspesialist Hanne Netland Simonsen om «<i style="mso-bidi-font-style: normal;">blir jeg samtaleemne i behandlingsmøtet?</i>».
Hun svarte «<i style="mso-bidi-font-style: normal;">nei – vi skal bare snakke om
rammer og regler</i>». Dette viser seg i ettertid å være ren løgn. Fakta er at hun ikke klarer å innrømme hverken all sladder, baksnakking, beslutningstaking og agenda for Behandlingsmøtet. </span><br />
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"></span><br />
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Utrolig men
sant!! Og så viser det seg at psykologspesialist Netland aksepterer at jeg er gjenstand for sladder, baksnakking og negativ omtale i Behandlingsmøte - et møte hvor min behandler er til stede og ikke får anledning til hverken å gripe inn, komme meg til unnsetning ved å dele min positive bidrag i kursdager - ei heller på stille viktige spørsmål knyttet til min hastige og umenneskelige utkastelse.Snakk om å være ekstremt uprofesjonelle. Trenger dere ikke være det? Er ventelistene så omfattende at dere kan tillate dere å være på deres mest umenneskelige, forhastende og uprofesjonelle vis??</span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><o:p> </o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<u><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Uansett:</span></u><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"> Jeg
og mine medpasienter kan forvente at Modum Bad velger å følge profesjonell tilnærming til skikk og bruk,
hva angår å bryte viktige avtaler. Jeg er juridisk skolert, og har tidligere
hatt ansvar for et stort mangfold av samarbeidsavtaler.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Jeg var i god tro når dere innkaller meg til
konstruktiv dialog. Dere valgte å avlyse dialogen. Møte burde blitt avholdt, og
med min behandler til stede, sammen med meg og møtelederne for mitt Stab-kurs
2.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><o:p> Min behandler og jeg </o:p></span><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">burde blitt kalt inn til avtale/samarbeidsmøte. Det er min behandler og meg som har mandat iht hva som er god behandling for meg og hva jeg tåler av utilbørlige påkjenninger fra en skrikende Skuespiller Anniken With. Som et minimum burde vi blitt gitt anledning til å utfordre konklusjonen/deres råd med den
kunnskapen Vi har om meg og min progresjon i terapi, behov for stabilisering
med fokus på rehabilitering tilbake til jobb, kompetanse på grupper og ledelse,
samt udelt fokus på hjemmearbeid og kommunikasjonsatferd på kursdager.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"></span> </div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Min behandler og meg selv forventer at Modum Bad snarest deltar i et møte hvor dere erkjenner sladderen og baksnakkingen som har foregått i etterkant av kursdag2, tiden frem til behandlingsmøtet og i behandlingsmøtet. I dette møte må dere nesten forklare hvorfor ikke andre kursdeltageres behandler har fått veiledning om å la deres pasient ta ansvar for sine reaksjoner og reaksjonsmønster når de blir trigget. Noe som jo står sentralt i STAB-KURSET. Det er ikke profesjonelt at behandlere som hverken kjenner meg eller var til stede i kursdag få ha den "<em>avgjørende kommentaren</em>" som fører til at jeg skal ekskluderes. Husk det var Skuespiller With som skrek i affekt til meg. Jeg tok imot med sjokk og tårer :-( </span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"></span> </div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Jeg
beklager i sterke ordelag at jeg IKKE FIKK noen som helst kunnskap om hva Modum Bad
hadde bestemt iht min skjebne og traumebehandlingsprosess, før dette ble
presentert i Behandlermøte. Denne «<i style="mso-bidi-font-style: normal;">omtalen</i>»
forlenger opplevelsen av krenkelsene som startet allerede på kursdag 3,
14.9.2016. I Behandlermøte valgte Dere å presentere deres hastige konklusjon
for en Overlege som ble dyps sjokkert over beslutningen (tredd ned over hodet på oss) og den negative atferden fra andre behandlere som Modum Bad tillater i en sladder- og - baksnakkingskultur som krenker de allerede krenkede. </span><br />
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"></span><br />
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">I Behandlingsmøtet ble min behandler i tillegg «<i style="mso-bidi-font-style: normal;">bundet på hender og føtter</i>»: Hun ble nektet en anledning til å
stille spørsmål om "<em>hva er det som foregår her</em>", med en mulighet for å gripe inn og justere "<em>det etterlatte inntrykket</em>" på mine vegne, og samtidig få anledning til å få utdypende svar på HVORFOR- Hva er årsaken? Dere satte en stopper for dette med at «<i style="mso-bidi-font-style: normal;">ledelsen har bestemt</i>»!! Ingen andre profesjonelle virksomheter ville ha anerkjent slik atferd i viktige beslutningsmøter. Og jeg beklager på det sterkeste at alle mine varsler og klager på denne smertefulle trakasseringen har blitt overhørt og oversett av ansvarlige toppledere og nøkkelpersonell sentralt i Modum Bad. Hvordan ville du reagert?</span></div>
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><span style="mso-list: Ignore;"></span></span></b><br />
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><span style="mso-list: Ignore;">4.<span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";">
</span></span></span></b><!--[endif]--><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Jeg
vil oppfordre Dere til å ta alvoret inn over dere og reflektere over læringen
deres valg av kommunikasjon og håndtering representerer.<o:p></o:p></span></b><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><o:p> </o:p></span><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Det
er virkelig alvorlig å bryte en krevende og alvorlig traumebehandlingsprosess med den
mest forhastede og smertelig umenneskelige måten Dere har valgt. Sånn 5
minutter før Behandlingsmøtet 20.9.2016 kl 8.30 i Traumepoliklinikken i Oslo. Og med
påfølgende 0 respons på samtlige skriftlige henvendelser. Gjelder ikke
lovverket i Modum Bad?<o:p></o:p></span></div>
<br />
<em><span style="font-size: xx-small;"><strong>Dere har valgt å la meg vente i 18 måneder på venteliste før dere finner meg verd å hjelpe med STAB-KURS. Tror dere at vi med komplex PTSD bare kan vente i det uendelige? Og hva slags kvalitet er det på spørreinstrumentene gjennomført i 10 timers samtaler i Forvern..??</strong></span></em><br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; line-height: 115%;"><o:p> </o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; line-height: 115%;"><o:p></o:p></span><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Min
diagnose er Komplex PTSD med desorganisert tilknytningsskade og
spiseforstyrrelser. I mitt skriftlige beskrivelse av Utviklingsprosessen (10.8.2016) så deler jeg med
dere min smerte knyttet til sosial, fysisk, psykologisk og verdighetsrelatert
mestring tilbake til Nåtid. Jeg har valgt en åpen informasjonsprosess overfor
dere fra første forvern-samtale, og gjennom 18 mnd på venteliste før kursstart
31.8.2016. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"></span> </div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Det vil si at jeg samtidig valgte bort å ha sommer- eller høstferie.
Dette fordi det var så viktig for meg å forberede og investere i Stab-kurset på
mitt mest grundige og profesjonelle vis (store suksesser med omfattende
strategiske utviklings- og omstillingsprosesser i et mangfold av bransjer):
Utvikling av min livskvalitet til en «<i style="mso-bidi-font-style: normal;">normal
hverdag fri fra traumer, stress og bekymringer</i>».<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><o:p> </o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<u><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Jeg
tillater meg å oppfordre dere til å PRIORITERE å reflektere og VURDERE følgende:<o:p></o:p></span></u></div>
<ul>
<li>
Ta en time-out for å definere hva Modum Bad skal være for mangfoldet av traumepasientene. At vi er unike medmennesker som er krenket som følge av å ha måtte overleve en ekstrem smertefull omsorgssvikt i barndommen. Det er ikke greit at ansvarlige ledere, fagpersoner og nøkkelpersonell opptrer utilbørlig, uprofesjonelt og gjør en smertefull situasjon mer krevende.</li>
</ul>
<div class="MsoListParagraphCxSpFirst" style="margin: 0cm 0cm 0pt 18pt; mso-add-space: auto; mso-list: l2 level1 lfo3; text-indent: -18pt;">
<!--[if !supportLists]--><span style="font-family: "symbol"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><span style="mso-list: Ignore;">·<span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";"> <span style="font-size: small;">H</span>
</span></span></span><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">va er det i kulturen til Modum Bad som gir
anledning til at velutdannede Personalet kan oppføre seg slik dette notatet
representerer? Hva kan dere forbedre til det beste for mangfoldet av traumepasientene? Enten de skal tilbys Stabiliseringskurs eller døgnopphold.</span></div>
<br />
<div class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="margin: 0cm 0cm 0pt 18pt; mso-add-space: auto; mso-list: l2 level1 lfo3; text-indent: -18pt;">
<!--[if !supportLists]--><span style="font-family: "symbol"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><span style="mso-list: Ignore;">·<span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";">
</span></span></span><!--[endif]--><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Det er «<i style="mso-bidi-font-style: normal;">vanlig</i>»
at profesjonelle virksomheter omformer sin visjon og verdier til adekvate
leveregler, holdninger og handlinger som skal prege kulturen for hvordan:<span style="mso-tab-count: 1;"> </span><o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="margin: 0cm 0cm 0pt 54pt; mso-add-space: auto; mso-list: l2 level2 lfo3; text-indent: -18pt;">
<!--[if !supportLists]--><span style="font-family: "courier new"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><span style="mso-list: Ignore;">o<span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";">
</span></span></span><!--[endif]--><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Dere på mest empatiske vis kommuniserer med
traumepasienter med stort overaktivert symptomtrykk. Vi kommuniserer og knytter
oss samtidig til hverandre. En desorganisert tilknytningsskade er smertefull
hver dag!<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="margin: 0cm 0cm 0pt 54pt; mso-add-space: auto; mso-list: l2 level2 lfo3; text-indent: -18pt;">
<!--[if !supportLists]--><span style="font-family: "courier new"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><span style="mso-list: Ignore;">o<span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";">
</span></span></span><!--[endif]--><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Dere praktiserer et minimum av «<i style="mso-bidi-font-style: normal;">folkeskikk</i>» knyttet til det å hilse,
ville samtale, ville utvikle en psykologisk kontrakt, løse opp i potensielle
konflikter, snakke sant på telefonen og praktisere voksenadekvat relasjons-kompetanse.
Trygghet, medmenneskelighet og omtanke er sentralt!<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="margin: 0cm 0cm 0pt 54pt; mso-add-space: auto; mso-list: l2 level2 lfo3; text-indent: -18pt;">
<!--[if !supportLists]--><span style="font-family: "courier new"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><span style="mso-list: Ignore;">o<span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";">
</span></span></span><!--[endif]--><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Dere utfordrer kulturen i Modum Bad, hvor
dere fra pidestallen kommuniserer med oss oven-fra-ned i skriftlig
kommunikasjon. Det virker som om Dere helst vil snakke OM oss pr telefon, i de lukkede møterom og
aldri møte oss i konstruktiv dialog. Dere representerer ett sett av negative
perspektiver og holdninger til traumepasienter – slik dere velger å formulere
dere i skriv og på nettsider. Dette er problematisk. </span></div>
<div class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="margin: 0cm 0cm 0pt 54pt; mso-add-space: auto; mso-list: l2 level2 lfo3; text-indent: -18pt;">
<span style="font-family: "arial";"><span style="font-size: 12pt; line-height: 115%;"></span></span> </div>
<div class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="margin: 0cm 0cm 0pt 54pt; mso-add-space: auto; mso-list: l2 level2 lfo3; text-indent: -18pt;">
<span style="font-family: "arial";"><span style="font-size: 12pt; line-height: 115%;">- Skuespiller With sprer
frykt, mistenksomhet, fordommer og fordømmelse på en smertefull måte slik dette
notatet formidler. Hun er ikke faglig egnet til å holde Undervisning og være møteleder i viktige Stabiliseringskurs. Og med en slik atferd burde hun løses fra kontrakten.</span></span></div>
<br />
<div class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="margin: 0cm 0cm 0pt 54pt; mso-add-space: auto; mso-list: l2 level2 lfo3; text-indent: -18pt;">
<!--[if !supportLists]--><span style="font-family: "courier new"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><span style="mso-list: Ignore;">o<span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";">
</span></span></span><!--[endif]--><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Det er viktig at dere velger å se på traumepasienter
som ekte medmennesker, og ikke lar vår diagnose prege den holdningen Dere
legger for dagen. Vi passer ikke inn i en felles MAL. Vi er unike
personligheter!<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="margin: 0cm 0cm 0pt 54pt; mso-add-space: auto; mso-list: l2 level2 lfo3; text-indent: -18pt;">
<!--[if !supportLists]--><span style="font-family: "courier new"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><span style="mso-list: Ignore;">o<span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";">
</span></span></span><!--[endif]--><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Dere utvikler en pasientkultur hvor dere
spiller på lag med pasienten og står oppfor oss når vi utsettes for kritikk og
trakassering fra deres egne på kursdager. </span><br />
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"></span><br />
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">«<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><i style="mso-bidi-font-style: normal;">Å vise tillit og anerkjennelse er en
væremåte</i></b>»!<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="margin: 0cm 0cm 0pt 18pt; mso-add-space: auto; mso-list: l2 level1 lfo3; text-indent: -18pt;">
<!--[if !supportLists]--><span style="font-family: "symbol"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><span style="mso-list: Ignore;">·<span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";">
</span></span></span><!--[endif]--><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Hva slags åpne informasjonsprosesser dere
skal ha i forvern og gjennom kursdager? Hva kan man forvente og hva slags
kommunikasjonsatferd kan vi som pasienter forvente? Avklare Behandleren sin
aktive rolle iht samlede traume-behandlingsprosessen. Hvordan involvere behandler i forkant av viktige beslutninger for Pasientens, eller Modum Bad sitt beste? Jeg fikk skylda for "<em>dårlig stemning</em>" på kursdager. Dette selv om det var møteledere som skrek i affekt og skapte affekt hos enkelte kursdeltagere :-( </span></div>
<br />
<div class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="margin: 0cm 0cm 0pt 18pt; mso-add-space: auto; mso-list: l2 level1 lfo3; text-indent: -18pt;">
<!--[if !supportLists]--><span style="font-family: "symbol"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><span style="mso-list: Ignore;">·<span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";">
</span></span></span><!--[endif]--><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Hvordan samhandle med behandler før
Behandlermøtet, slik at alle aktører vet hva som er forventet «<i style="mso-bidi-font-style: normal;">supplement til behandling</i>» på kursdager
og åpen konstruktiv kommunikasjon mellom kursdager. Hvordan løse opp i avtaler
som ikke fungerer slik Modum Bad forventer (uten å involvere behandler og
pasient)? STOPPE SLADDER, BAKSNAKKING og negativ omtale av pasienter som ikke er tilstede i Behandlermøte og som kun pasientens egen behandler kjenner. Dette uvesenet STOPPES NÅ!!</span></div>
<br />
<div class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="margin: 0cm 0cm 0pt 18pt; mso-add-space: auto; mso-list: l2 level1 lfo3; text-indent: -18pt;">
<!--[if !supportLists]--><span style="font-family: "symbol"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><span style="mso-list: Ignore;">·<span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";">
</span></span></span><!--[endif]--><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Hvordan dere kan skreddersy Stab-kurs, men også døgnopphold for et
mangfold av traumepasienter. I en stige iht til ulike faser av
traumebehandlingsprosessen og intellektuell kapasitet i Pasientgruppen.
Herunder avklare hva som er adekvat ventetid før kursstart og døgnopphold.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoListParagraphCxSpLast" style="margin: 0cm 0cm 0pt 18pt; mso-add-space: auto; mso-list: l2 level1 lfo3; text-indent: -18pt;">
<!--[if !supportLists]--><span style="font-family: "symbol"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><span style="mso-list: Ignore;">·<span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";">
</span></span></span><!--[endif]--><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Hvordan være resultatet av egenmedisinen? Modum Bad har et stort om omfattende mangfold av Fagpersoner; Psykologspesialister, psykologer, spesialister på psykiatri, psykisk sykepleiere osv. Dere har en stor kompetanse som vil ha stor verdi når den deles i relasjon og i dialog. Hvordan
kan Modum Bad utvikle god relasjonskompetanse også hos studenter som skal bli profesjonelle
behandlere, for at kompetansen kan komme mangfoldet av traumepasienter til gode. Spesialbehandling med fordumming og sansefjas - dulling og pusing, tjener ingen pasienter og bør være unntaket og en anledning for dem som kan betale for slik privat helsehjelp. Offentlige støttede helsetilbud bør være rettet mot at pasientene gis anledning til å bli helt friske og rehabiliterte tilbake til utdanning og jobb/karriere.</span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><o:p> </o:p></span><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span></span><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="font-family: "arial" , "sans-serif";">«Å ville lære og forstå sammenhenger
har en uendelig verdi. Da må du være villig til å erfare, kommunisere og lære.
Dette er kunnskap som har verdi når den deles i relasjon</span></i><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">».<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><o:p> <strong>5</strong></o:p></span><strong><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><span style="mso-list: Ignore;">.<span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";">
</span></span></span><!--[endif]--><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Jeg
har tatt på meg den store oppgaven med å bli helt frisk – med min diagnose
Pariakasten (slik dere velger og <i style="mso-bidi-font-style: normal;">«håndtere
meg og min smerte»</i>) er dette blitt en helt umenneskelig oppgave.<o:p></o:p></span></strong></div>
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><o:p> </o:p></span><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Min
hensikt med alle skriftlige henvendelser til Modum Bads ansvarlige ledere og nøkkelpersoner - sammen med bloggposter, er at dere vil ta mine tilbakemeldinger til
etterretning for å lære. Slik erfaringskompetanse er faktisk nyttig i forskningsøyemed. Jeg har et håp om at dere vil gjøre det eneste rette med å rette
opp dette samlede etterlatte inntrykket notatet skisserer. Jeg forventer
selvsagt en ekte og uforbeholden unnskyldning fra Møtelederne fra mitt kurs så
snart det lar seg gjøre. Dette sammen med mulighet for en dialog som ivaretar mitt samlet behov knyttet til min alvorlige traumebehandlingsprosess.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><o:p> </o:p></span> </div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Ta
utfordringene med å erkjenne Deres begrensede kunnskap ved å velge å stille
åpne spørsmål i en konstruktiv dialog. Fakta i dette notatet viser (jeg er 100%
sannferdig når jeg viser tillit og deler mine faktiske opplevelser) hvordan
Modum Bad er uprofesjonell i sin «<i style="mso-bidi-font-style: normal;">avtalepolicy</i>»
når dere velger å avbryte en så viktig «<em>avtale»</em>, og samtidig alvorlig
smertefull traumebehandlingsprosess uten å involvere min Behandler som har
beslutningsmandatet. Dette til tross for alvoret i, i Henvisning og med18 mnd
ventetid, omfattende forvern, oppdragende fokus rammer og regler osv.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><o:p> </o:p></span><span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Jeg
beklager på det sterkeste at jeg ble valgt til syndebukk for at dere selv skulle slippe å ta
ansvar for Skuespiller With sin trakassering og ekskludering av meg på kursdag
3; situasjonen, uverdige kommunikasjonsatferden fra Modum Bad i etterkant og den mest forhastede og smertefulle utkastelsen. Det finnes faktisk grenser for en slik utilbørlighet som faktisk er mobbing på sitt verste.</span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Å
ignorere mine alvorlige henvendelser i etterkant, pr mail med 0 respons er både
uprofesjonelt og helt unødvendig krenkende. Hva med posisjoneringen om at Dere
«<i style="mso-bidi-font-style: normal;">fremmer psykisk helse og livskvalitet</i>».
Gjelder dette ikke for meg?<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Med
vennlig hilsen Emma Hansen, @emmahansen1963</span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><o:p> </o:p></span></div>
<br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "arial" , "sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><o:p> </o:p></span></div>
</div>
HanneTillerhttp://www.blogger.com/profile/00762143817667475400noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6949642253348826163.post-23633751880254361272016-10-08T10:43:00.002-07:002016-10-09T01:48:56.146-07:00Nådeløse ledere og psykologspesialister i Traumepoliklinikken til Modum Bad i OsloHvor har det blitt av de profesjonelle ekte medmenneskene?<br />
<br />
<em>"Tro det eller ei - stor respons når hemmelige/lukkede miljøer eksponeres for første gang"..(?)</em><br />
Min forrige bloggpost om Modum Bad spredde seg som ild i tørst gress. Og engasjementet var stort. De eneste som ikke deltok i dialogen (blogg, twitter, FB.. er alle offentlige dialogplattformer) var ledere og fagpersoner i Modum Bad. De hadde altså muligheten til å formidle sin side av de alvorlige sakene, men lot være. En sak har minst 2 sider og samtaler kan bringe gjensidig nyttig kunnskap til de berørte aktører. <br />
<br />
"<em>Livet er ikke alltid forgylt, og stundom kan det gå så veldig galt</em>."<br />
Jeg ble derfor inspirert til å formulere en ny bloggpost med betydelig større alvor. <u>Før jeg skriver videre:</u> <strong>Nei- dette er ikke fiksjon. Dette er faktiske opplevelser</strong>. Og - ja: Jeg har forsøkt å få ansvarlige ledere i tale om alle elementene jeg omtaler i denne bloggposten som har et betydelig stort alvor i seg. De VELGER ALLE å styre unna voksendialogen :-( <br />
<br />
<strong>1) Modum Bad i Oslo består av et fagmiljø med høy kompetanse. Og en skuespiller. </strong><br />
<em>"De tåler så inderlig vel den smerten som ikke rammer dem selv. Når pasienter virkelig trenger deres kompetanse".</em><br />
<br />
De er erfarne psykologer (3), psykologspesialister (6), leger, psykiatriske sykepleiere ----> Og så ble vårt kurs "<em>ble avspist</em>" med en skuespiller. På nettsiden til Modum Bad er de ulike omtalte aktører beskrevet med bilde, navn, tittel, e-postadresse og telefon.nr. De er altså offentlig tilgjengelige. Se for øvrig <a href="http://www.modum-bad.no/">www.modum-bad.no</a>. I denne bloggposten deltar følgende sentrale aktører:<br />
<ul>
<li>Leder Traumeklinikken Marianne Klouman (m<a href="mailto:Marianne.klouman@modum-bad.no">arianne.klouman</a><a href="mailto:marianne.klouman@modum-bad.no">@modum-bad.no</a>)</li>
<li>Skuespiller Annika With (<a href="mailto:Annika.with@modum-bad.no">Annika.with</a><a href="https://www.blogger.com/null">@modum-bad.no</a>, 21416152)</li>
<li>Psykolospesialist Hanne Netland Simonsen (<a href="mailto:hanne.netland.simonsen@modum-bad.no">hanne.netland.simonsen</a><a href="https://www.blogger.com/null"><a href="mailto:hanne.netland.simonsen@modum-bad.no">@modum-bad.no</a>)</a></li>
<li>Overlege/Fagdirektør Ingunn Amble (<a href="mailto:ingunn.amble@modum-bad.no">ingunn.amble@modum-bad.no</a>)</li>
<li>Psykologspesialist Katinka Salvesen (<a href="mailto:Katinka.salvesen@modum-bad.no">Katinka.salvesen</a><a href="https://www.blogger.com/null"><a href="mailto:Katinka.salvesen@modum-bad.no">@modum-bad.no</a>)</a></li>
</ul>
<em>Krevende utviklings- og omstillingsprosesser krever utholdenhet hos alle aktører til å løse opp i utfordringer og misforståelser som vil oppstå underveis i prosessen på 20 uker.</em> <br />
<br />
<u> Mine bloggposter (forrige og denne) viser hvordan ledere og psykologspesialister i Modum Bad, beklageligvis fremmer:</u><br />
<u></u><br />
- <strong>uakseptabel kommunikasjon og håndtering av allerede krenkede komplexe traumepasienter</strong>. Skuespiller Anniken With snakker til meg på en helt uakseptabel måte. Hvorfor gjøre skaden og skamfølelsen større.<br />
<br />
- <strong>hardhendt, hastig og ekskluderende PROBLEMHÅNDTERING</strong> hvor Pasienten automatisk får skylda for den krevende situasjonen uten løsningsfokusert dialog. Modum Bad takler ikke situasjonen siden Dere velger å ekskludere meg fra kurset etter et kort møte i et av de lukkede møterom, uten å ville vite min side av den krevende situasjonen, og helt uten min behandler som tross alt har ansvaret for min krevende traumebehandlingsprosess.<br />
<br />
- <strong>barnslig opptreden ved å snu ryggen til meg</strong> når jeg VALGTE å være den voksne som forsøkte å løse den potensielle konflikten (misforståelsen med hjemmearbeidet) med Skuespilleren. <br />
<br />
- <strong>krenkelse av Pasientens rettigheter som å følge Vanlige/etablerte prosedyrer når avtaler skal endres eller avsluttes</strong>. I den profesjonelle verden utenfor Modum Bad er Prosedyren å innkalle berørte aktører (det vil si meg og min behandler som tross har ansvaret og beslutningsmandatet for min behandling) til samtale slik at vi får anledning til å formidle vår side av saken, og evnt utfordre deres syn og beslutning. Noe som gjøres før den endelige beslutningen eksponeres i Behandlingsmøte (alle behandlere til kursdeltagere). Det er smertefullt å vite at jeg i dette møtet omtales og diskuteres som et stort problem, siden det var meg Skuespilleren kjeftet på. Min behandler ble overrumplet og fikk ingen svar på sine spørsmål. Andre Behandlere får anledning til å klage på dårlig stemning på kursdager siden deres kursdeltager får angst når Skuespilleren skjeller meg ut. <em><strong>Ingen profesjonell virksomhet gjør slikt!!</strong></em><br />
<br />
- <strong>baksnakking</strong> - ledere og nøkkelpersoner kan bare snakke om pasienten i lukkede møterom og på høyttalende telefon til min behandler. 0 respons på alle mine dialogforsøk.<br />
<br />
- <strong>sladder fra "<em>Andres</em>" behandlere</strong> som kan ringe leder/psykologspesialist og klage inn alt de ikke "<em>tåler og bevisst misforstår</em>" (lett når du selv ikke er tilstede i kursdager) på vegne av egen klient. Leder/psykologspesialist deltar aldri på kursdager.<br />
<br />
- <strong>at traumepasienter forblir på trygdeytelser og aldri kommer ut i arbeid</strong>. Det gjelder de såkalte FLINKE pasientene som ikke gjør hjemmearbeid og aldri bidrar i gruppa. Dere stabiliserer traumepasienter til 4-års-alderen med alt barnslig sansefjas, pusing og dulling (forrige bloggpost) ("<em>takk for at du deler - lykke til". Jeg er imponert over dere som klarer å komme hit på kursdager).</em><br />
<br />
- <strong>trakassering med barnslige hersketeknikker</strong> i kursdager når Skuespilleren kun snakker med sine "<em>kursfavoritter" </em>og forteller dem hvor flinke de er som får lov å velge å ikke gjøre en eneste innsats. Hun samtaler med kursdeltagere etter tur og stopper når hun ser meg. Det samme gjør Psykologspesialist Hanne Netland Simonsen den hun kun spør sine "<em>gullunge</em>r" når hun går gjennom Undervisningen. Jeg ble plassert i skammekroken i ene delen av møtebordet med merkelappen Syndebukken - jeg som har gjort alt hjemmearbeid og villig bidrar i gruppa på en måte som jeg nå ser at Skuespilleren ikke har kompetanse til å forstå - rett og slett.<br />
<br />
- <strong>løgn og bedrag pr telefon</strong> når jeg stiller konkrete spørsmål til Psykologspesialisten der hun lover og lyver meg rett opp i ansiktet pr telefon ("<em>vi skal bare snakke om rammer og regler</em>") og gjør meg til hovedtema og konfliktsak i behandlingsmøte jeg selv ikke får delta i.<br />
<br />
- <strong>sin egen fortreffelighet som anerkjent kompetansemiljø på Traumer, Dissosiasjon, Spiseforstyrrelser. </strong>Pasientens smerte tåles ikke av Psykologspesialistene i Modum Bad - dette er Pasienten sin behandler sitt ansvar!! Derfor bli mine forsøk på problemløsning - spørsmål, uenighet, initiativ til løsning osv blir møtt med "<em>hold deg unna - vær så snill</em>" når jeg blir ekskludert fra kurset. Slik hever de seg også over regelverket knyttet til Helsepersonell, Pasientrettigheter, Forvaltningsloven.. (de får millionstøtte av Helse Sør&Øst).<br />
<br />
- <strong>egen ansvarsfraskrivelse i problematiske situasjoner</strong> hvor møteleder skjeller ut kursdeltager fordi vedkommende ikke svarer iht malen for tilbakemeldinger, forventet forståelse og fortolkning av hjemmearbeid.<br />
<br />
-<strong> en oven-fra-ned- kommunikasjonskultur hvor det ikke tåles at Pasienter</strong> er uenig, trigges av helsepersonellet, stiller spørsmål eller deler erfaringer med hjemmearbeid UTENFOR MALEN. Den hemmelige malen som gjelder all kommunikasjonsatferd, fortolkning og håndtering av Belastende traumepasienter osv. <br />
<br />
<em><strong>Utrolig mye kreativitet for å unngå Voksensamtaler og konstruktiv problemløsning MED meg</strong></em>.<br />
<br />
- <strong>manglende vilje til å løse potensielle konflikter forårsaket av Dem</strong> <strong>selv</strong> fordi dette er for BELASTENDE utenfor komfortstolen. Når jeg som pasient med diagnosen Komplex (for Modum Bad=Komplisert) PTSD med tilknytningsskader og spiseforstyrrelser (=Pariakasten) forsøker å få mine opplevelser om trakassering, ekskludering, flåkjeft fra Skuespilleren osv opp til tema for toppledelsen, blir jeg heller kastet ut av gruppa. <br />
<br />
- <strong>ekskluderende handlinger med stor evne til å overse alle former for tilbakemeldinger </strong> (ekskluderer viktig informasjon til læring..) når Ledere og Psykologspesialister i lukkede møterom konstruerer meg som et problemcase og samtidig snur ryggen til når jeg forsøker å ta opp nye krenkelser som gjør skaden STØRRE med rette vedkommende. Jeg har samtidig forsøkt å få svar på disse ekskluderende og <em>"opplevd trakasserende handlingene"</em> i skriftlige henvendelser uten å få noe svar: <u>Å ignorere slike alvorlige henvendelser er regelrett ondskap.</u><br />
.<br />
<br />
<strong>2. Modum Bad sin mest strategiske målgruppe er pasienter som har levd et helt liv med krenkelser og omsorgssvikt. Vi har diagnosen Komplex PTSD, tilknytningsskader, dissosiasjon og spiseforstyrrelser</strong>.<br />
<em>Det verste Modum Bad kan gjøre er å fortsette å krenke oss og gjøre skaden større. Det har De ennå ikke forstått!!</em><br />
<u></u><br />
<u>FORMÅL:</u> Modum Bad fremmer psykisk helse og livskvalitet. De skal kun være et Supplement til ordinær behandling ved DPS (offentlige og private psykologer, psykologspesialister, psykiatere/leger..). Modum Bad sin Traumepoliklinikk i Oslo tilbyr utredning/Second Opinion og gruppebasert behandling. <br />
<br />
Men når vi trigges, er uenig i hvordan kunnskapselementer skal fortolkes og hjemmearbeid skal deles. SÅ VELGER FAGPERSONER Å SE EN ANNEN VEG. De vil ikke involveres i noen voksensamtale - de har ikke ansvar for kommunikasjon, utvikle gjensidig tillit eller praktisere medisinske faglig etikk. De har overlatt all "<em>kommunikasjon og håndtering</em>" av retraumatisering de selv har forårsaket til Pasientens behandler. Fagpersonalet i Modum Bad skal være et supplement, og om det er noen kommentarer, så tas ikke disse imot med takk.<br />
<br />
<u>Jeg har også en traumatisk opplevelse med psykologspesialist Katinka Salvesen</u>: Tidlig i januar for et par år siden hadde hun etter 10 krevende samtaler og ditto tester gjort sin "<em>vurdering av meg</em>", også omtalt som Second Opinion. De 5 første minuttene av samtalen vår ble jeg møtt med høytlesning. I etterkant spurte hun: "<em>Kjenner du deg igjen</em>?" Normale voksne vet at det er 50% sannsynlighet for at jeg vil svare "<em><strong>Ja</strong></em>" og like stor sannsynlighet for at jeg svarer "<em><strong>Nei!" </strong></em><br />
<br />
Jeg svarte ærlig NEI - og ble kastet ut av kontoret hennes umiddelbart. Samtalen tok til sammen 10 min. Den var så nedlatende krenkende (jeg fikk kjeft rett og slett) at jeg kollapset av avmagring (veide bare 50 kg) og retraumatisering på gårdsplassen. Å formidle denne hendelsen i ettertid ble møtt med, den (skulle det vise seg) sedvalige 0 respons. <br />
<br />
Min behandler forsøkte å få hjelp til meg på Modum Bad sin døgnenhet i etterkant i februar 2012. Henvisningen resulterte i en 1,5 side nedlatende og krenkende beskrivelser av min person og måten jeg mestrer min Komplexe Traumelidelse og spiseforstyrrelser fra leder for traumeenheten Gunn Abrahamsen. Vi fikk selvsagt sjokk, siden hverken meg eller min behandler kjente oss igjen i disse krenkende og sårende personbeskrivelsene, regelrett som "<em>takk for sist</em>" for at jeg klagde på Katinka Salvesen sin håndtering og vurdering av meg. <br />
<br />
Sånn går det når man drister seg til å gi Modum Bad en tilbakemelding. En alvorlig opplevelse - både det å ikke bli forstått og anerkjent rett, men også at de velger å ikke hjelpe meg med mine traumer og spiseforstyrrelser. Hvordan kan Modum Bad være et anerkjent fagmiljø når høyt utdannede fagpersoner hverken trenger å vise til et minimum av kommunikasjonsatferd og medisinsk etisk praksis og det verste: Ikke ville hjelpe. Jeg kollapset på gårdsplassen og det lar de seg ikke affisere av. Flere har visst nok samme erfaring, men de har ikke kommet til overflaten før nå: Det hører også med til saken at jeg har måttet tåle mye kritikk som pasient fra eksterne når de leser min bloggpost om Modum Bad.<br />
<br />
<em><strong>"Dette er så langt unna Pasientens Helsevesen det går an å komme - hr Helseminister</strong></em>!"<br />
Modum Bad blir støttet med millionbeløp av Helse Sør ØST. Er dette god utnyttelse av offentlige ressurser/skattebetaleres penger? Og hvordan hadde du likt å blir håndtert på denne måte jeg skisserer? Det hører også med til saken at Modum Bad i Oslo er en flott villa med fagpersoner fordelt over 2 etasjer. Det er ingen pasienter som venter på venterommet. Og møterommene er stort sett tomme. Hva gjør alle disse dyktige ufeilbarlige menneskene? Ikke alle kan drive med forskning og utvikling. Eller er det viktigste å ha en god dag på jobb? Uten avbrytelser fra traumepasienter med behov for empati og mentalisering. Dere velger å se bort når vår smerte kommer til overflaten, rett og slett fordi vi da blir en for stor belastning..? Jeg stiller spørsmålene vel vitende om at jeg aldri vil få svar.<br />
<strong></strong><br />
<em>Stabilieringskurset formidler viktige kunnskapselementer som vi traumepasienter skal benytte i en krevende og smertefull traumebehandlingsprosess. Dette er ALVORLIG. Det er alvorlig at jeg nå nektes muligheten med å få mine relasjonstraumer stabilisert!!</em><br />
<strong></strong><br />
<strong>3.0 Jeg så STAB-KURSET til Modum Bad som en siste mulighet til å bli helt frisk av traumelidelsene og spiseforstyrrelsene som Rehabilitering tilbake til jobb og karriere.</strong><br />
<em>"Det er utrolig smertefullt å være en komplex traumepasient med tilknytningsskader og spiseforstyrrelser. Forsøk å gå noen dager i mine sko. Så kan du se hvor bra du har det!!"</em><br />
<br />
Og derfor er nedturen desto større. Jeg utviklet et program og utviklingsprosess over 20 uker og med 5 milepeler. Og med en egen liste av 30 fagbøker som skulle utgjøre Litteraturen for selvstudiene. Dette fordi Traumemanualen stab-kurset benytter er sterkt begrenset i sin kunnskapsdeling og traumerelaterte lidelser og "<em>hvordan få det bedre</em>". <u>Jeg konstruerte en omfattende utviklingsprosess, som bl.a skulle hjelpe meg med å lindre:</u><br />
<br />
- affektregulering og traumebasert omsorg i et tilknytningsperspektiv.<br />
- hvordan er min frykt og traumevirkelighet konstruert som følge av vold i nære relasjoner, utstudert ondskap og krenkelser av slemme voksne, livet uten nære relasjoner og familienettverk osv mange vanskelige tema.<br />
- krenkelsenes sosiale konstruksjon med resultatet desorganisert tilknytningsskade.<br />
- den vonde skapfølelsen, ensomheten, frykten for Mor og nærhet til andre voksne...<br />
- alt jeg må erkjenne som jeg har mistet og hvordan min hjerne ikke er normalt utviklet<br />
osv - listen er lang.<br />
<br />
Jeg har hverken hatt sommer- eller høstferie. Jeg prioriterte å forberede meg til Stabiliseringskurset i Modum Bad. Det samme gjorde min PT der vi utformet Programmet/Utviklingsprosessen. Jeg leverte min omfattende Utviklingsprosess til min Jorunal-ansvarlige psykologspesialist Hanne Netland Simonsen 3 uker før kursstart. <strong>Her omtalte jeg energibalansen</strong>: Den viktige kommunikasjonsatferden og problemløsning for å hindre konflikter. Noe som er "<em>normalt</em>" siden endringer og omstilling er noe av det mest krevende vi medmennesker foretar oss, og som vi er konstruert til å ha motstand mot. Mye kan skje siden "<em>vi bare er mennesker og mennesker gjør feil" osv.</em> <br />
<br />
Jeg har lang fartstid med utvikling- og omstillingsprosjekter i det private næringslivet. Det var også derfor jeg var den VOKSNE som var villig til å samtale og løse potensielle konflikter som oppstod på kursdager. Men når jeg henvender meg til rette vedkommende så velger Skuespilleren å vise meg ryggen og masjere ut av møterommet. Er ikke dette barnslig?<br />
<br />
En Skuespiller har ingen autorisasjon knyttet til sin rolle, hvor det er nedfelt et sett av medisinsk faglige etiske spilleregler. Derfor må hun forholde seg til folkeskikken og våre normale etiske spilleregler for sosial omgang. Men det mangler. Det samme gjør relasjonskompetansen. Interessant dette siden det vi kursdeltagere har til felles: Vi har relasjonstraumer. <u>Traumer som følge av at vi har blitt krenket av voksne helt frie fra egenskaper som:</u><br />
<br />
- Vi er <strong>likeverdige voksne</strong> mennesker<br />
- Vi har alle <strong>ansvar for den gjensidige tilliten</strong> --> tilliten er som fortjent. Og mistillit avler mistillit min kjære Annika!!<br />
- God <strong>konstruktiv dialog</strong> hvor samhandlingen gjøres med en positiv holdning og væremåte. Flåkjeft med usanne påstander basert på negative holdninger til meg som betydelig intellektuell og kompetent traumepasient passer ikke inn her. Modum Bad VELGER denne ubehagelige situasjonen - jeg har endt opp som syndebukken for. Det er vel bare i selveste Modum Bad dette går an å få konstruert..??<br />
- <strong>Velvilje til å bygge GODE relasjoner</strong> og dele kunnskap som vi Forstår og Fortolker denne. Vi er alle ulike og unike personligheter som forstår, fortolker og opplever saker og situasjoner ulikt. Ulikheten er spennende og vi kan danne felles kunnskap og forståelse i viktige saker. Spesielt når vanskelige situasjoner skal løses før de blir konklikter. Velvilje til å løse opp i problemer og forsone seg hører med her.<br />
- <strong>Motivasjon til å engasjere</strong> seg i prosessen med å forankre god kunnskap vi kursdeltagere skal bruke i en alvorlig traumebehandling.<br />
- <strong>Vilje til å tåle vår smerte</strong>, der vi som komplexe traumepasienter har mer enn nok med å tåle oss selv. Og vi tåler IKKE å bli utsatt for nye krenkelser og mer belastene av en kunnskapsløs og uvillig Bare en Skuespiller Anniken With.<br />
- <strong>Kreativitet i å gjøre Undervisning og viktig kunnskap forståelig</strong> for en gruppe med unike og LIKEVERDIGE personligheter. Hersketeknikker er IKKE INNAFOR!!<br />
- <strong>Emosjonell modenhet i konfliktløsning</strong>. Ulike saker og situasjoner hvor voksensamtaler står i sentrum. Spørsmål må besvares og det er lov å komme med tilbakemeldinger for å oppklare og gjøre seg forstått. Spesielt når Skuespilleren skriker ut sine negative holdninger til meg som pasient, hvorpå andre kursdager flykter fra møterommet. TA ANVAR FOR SITUAJONEN DU HAR SKAPT ANNIKA!!<br />
- <strong>Humor, inspirasjon</strong> og overbærenhet.<br />
-<strong> Fokus på gode resultater</strong> og prestasjoner. Egeninnsats er sentralt for å komme seg videre og lære noe nytt. Komfortstolen er tydeligvis viktig for møteledere/fagpersoner i Modum Bad som viser seg å være mest opptatt av egen fortreffelighet og det å ha en god dag på jobb :-( Alle løsninger skal være gjensidige gode OG DA MÅ MAN SAMTALE SOM VOKSNE ANSVARLIGE MENNESKER. <br />
<br />
All denne ressursbruken, for så brått og hardhendt å bli kastet ut av kurset på verst tenkelige og uprofesjonelle måte. Dette er uakseptabelt, og dere gjør ikke situasjonen mindre skamfull av at dere over hodet ikke vil svare på mine skriftlige henvendelser.<br />
<br />
Jeg bli kastet ut av Stabiliseringskurset, men det betyr ikke at mitt behov for Stabilisering ikke er til stedet. Behovet for stabilisering som ble skissert i Henvisning til Stab-kurs av min behandler er fortsatt der. Og nå må jeg bruke enda lenger tid på traumebehandling for å kunne fungere i jobb med ulike voksenrelasjoner. Hvordan kan en Skuespiller få lov å ødelegge for denne alvorlig traumebehandlingsprosessen?<br />
<br />
Følg meg gjerne på @emmahansen1963HanneTillerhttp://www.blogger.com/profile/00762143817667475400noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6949642253348826163.post-3785039718613669772016-09-23T03:57:00.001-07:002016-09-24T02:28:50.073-07:00Fordumming og glade vanvidd innenfor selveste Modum Bad1.<strong>Endelig kom jeg "<em>innafor</em>" for så raskt å bli kastet ut igjen. Jeg ville bli behandlet som en voksen</strong>:<br />
<br />
Denne bloggposten er viktig å få med seg for alle som lurer på hva som egentlig foregår bak de lukkede fasadene i selveste Modum Bad - nasjonalt kompetansesenter for behandling av komplexe traumer og spiseforstyrrelser. Etter et år med forvern, et par år på venteliste og 3 uker på Stab-Kurs, så har fasadene falmet for min del. Men så tilhører jeg også Pariakasten og vi skal visst nok ikke ha noen gode opplevelser, selv fra dem som mener seg å være spesialister i å forstå og hjelpe oss meg diagnosen Komplex PTSD med tilknytningsskader, spiseforstyrrelser og selvskadingsproblematikk. Sykere går det ikke an å bli :-( <br />
<br />
2. <strong>Barnslige sansefjas og trakasserende sleivspark på Stabiliseringskurset i Traumepoliklinikken til Modum Bad i Oslo. Jeg trodde dette var voksenpsykiatri:</strong><br />
<br />
Når det er Bare en Skuespiller som leder viktige kursdager med Undervisning av viktig fagstoff vi skal bruke i en alvorlig samlet traumebehandling, så kan mye skje. En skuespiller helt fri for alle former for fordypning i psykologi og erfaringer med behandling i Psykisk Helsevern. Med seg har hun en psykologstudent/spesialist (det fikk jeg aldri forklaring på) Anne Observatør og en student som var plassert på pidestallen. Hva hun heter, er fortsatt ett mysterium, siden studenten ikke skulle presentere seg. Og jeg lurer fortsatt på om hun kan snakke.<br />
<br />
Modum Bad (MB-heretter) mener seg å være et anerkjent fagmiljø for å behandle alvorlige relasjonstraumer, men jeg fikk meg litt av et sjokk. Tilbake til Nåtid er en fin floskel og skaper forventninger om at Voksne kvinner med relasjonstraumer skulle bli tatt på alvor. Og det ble vi i hvert fall ikke. Kunnskapsdelen i Manualen er veldig begrenset og "<em>the tone of voice</em>" er at det snakkes ned til oss pasienter. Og ingen konkretisering av metoder for å få det bedre med pasientspråk (=<em><strong> lavmål for oss som er vant med å "kurses" på masternivå</strong></em>). Og bare noen utpekte favoritt-gruppedeltagere fikk anledning til å bidra og dele sine strevsomme traumeerfaringer i plenum.<br />
<br />
Skuespiller Veronika Vanwith snakker ned til sine kursdeltagere som om vi var 4 år. Jeg kom til å si at jeg ville bli behandlet som en voksen - den voksne kvinnen jeg faktisk er, og har passert de 40. Men det fikk jeg ikke mulighet til å formidle ferdig: Bare en Skuespiller Veronika trekker kjapt sine egne konklusjoner basert på sine egne oppfatninger og fortolkninger om meg (bare negative skulle det vise seg), samt sin misnøye med at jeg kunne finne på å si noe i plenum, for så å hindre meg i å snakke ferdig. Hun skriker ut sin misnøye med høy stemme og svarte øyne (som min Mor når barndommen repeteres av dette aggregerte sinnet). "<em>Du har ingen tillit til oss</em>!!" <br />
<br />
<u>Kjære Veronika Skuespiller</u>: Når du har vokst opp i en ekstrem smertefull omsorgssvikt som har gitt deg diagnosen Komplex PTSD med tilknytningsskader, spiseforstyrrelser og selvskading - ja da har du ikke fått innprentet automatisk respekt og tillit med morsmelken. Det burde du vite som jobber på Traumeklinikken til MB. Du burde også vite at denne kommunikasjonsatferden din gjør bare SKADEN STØRRE!! Og du bør gjøre deg fortjent til min tillit. Men hvordan? Her må du være et forbilde og ikke "mor" som retraumatiserer meg.<br />
<br />
Tilliten er gjensidig fortjent. Når du skriker til meg, så kan du ikke automatisk forlange at jeg skal vise deg tillit og respekt. OG ANNE OBSERVATØR synes denne kommunikasjonsferdigheten til Veronika Skuespiller var "<em>helt som fortjent</em>" der hun satt stille som en Østers. MB skal visst nok bare Observere og Evaluere oss slik at de ivaretar sin egen forskning. Alt som har med behandling og omsorgsfull ivaretakelse (innenfor Psykisk Helsevern) skal individualbehandleren ta seg av. En behandler som selvsagt ikke er tilstede på Kursdagene i Stabiliseringskurset på MB.<br />
<br />
Jeg finner meg faktisk ikke i at noen som <u>skriker til meg at "<em>jeg er flink</em>" snakker med barnestemme til sine "gullunger"</u>:<br />
- "<em>du trenger ikke gjøre noen ting, du trenger bare å kose med bamsen du har i veska</em>" (jeg har ingen bamse). Hun snakker oss til rette og kan bare formidle det som står i Manuset " traumemanualen".<br />
- "<em>det er ikke noe prestasjonspress her, så dere kan kjenne på knuteballene, se på blomstene og beundre bildene på veggen - så får dere det nok bedre. Jeg har all respekt for at dere tør å møte meg her på kursdagene</em>". Men hun ville ikke vite hva det betyr "<em>å ha det slik, og ikke ville ha det slik lenger</em>". Det var ikke mulig å avbryte forestillingen hennes med oppklarende spørsmål. Og det selv om enkeltpasienter roper ut 3-4 ganger "jeg forstår ikke hva du sier - hva er skam"?<br />
- "<em>og du Emma - prioriterer ikke dette kurset godt nok</em>"!! Jeg var den eneste som gjorde hjemmearbeid og møtte godt forberedt. Dette fordi jeg har skrevet under flere sider av en "avtale" med rammer og regler og krav til hjemmelekser osv over flere sider. Bare jeg skulle det vise seg. Jeg ble satt på plass i skammekroken foran en gruppe på 10 og fikk aldri ordet igjen.<br />
- " <em>du ... er kjempeflink og takk for at du deler denne viktige erfaringen videre. Lykke til videre</em>" osv rundt bordet om igjen og om igjen. Det var bare jeg som ikke fikk lov å dele eller si noen ting. <br />
<br />
Hvordan ville du som voksen kompetent gruppedeltager (høyere utdanning og etterutdanning på masternivå) håndtert å bli håndtert, ivaretatt og snakket til på denne måten? Hvordan tror du det er å gå i mine sko etter denne sjikanerende ekskluderende trakasseringen?<br />
<br />
3. <strong>Hva var det jeg egentlig rotet meg bort i her? Så mye omfattende forarbeid med år i forvern og så var dette regelrett barnepsykiatri: " <em>men en ungdom ville ikke finne seg i dette barnefjaset en gang</em>":</strong><br />
<br />
Blir det mer moro nå? Jeg er redd ingen lærer noen ting. Men det er kanskje ikke meningen. Hva slags behandling er dere i MB bruker våre skattepenger til? Mitt store mål er å delta på dette Stabiliseringskurset: Som et viktig ledd i en alvorlig traumebehandling med det å bli HELT REHABILITERT TIL Å KUNNE FORTSETTE KARRIEREN etter 12 år i terapi. Så langt behandlingsløp er ikke uvanlig når man er så syk som jeg er med min psykiatriske diagnose, også kalt Pariakasten. <br />
<br />
Pariakasten må OGSÅ tåle og takle en liste med negative og nedlatende holdninger og perspektiver knyttet til tolkninger av min diagnose:<br />
- komplex= komplisert= stor belasning for alle aktører = vi får ikke lov å snakke på MB sine Undervisningsforedrag. Å stille oppklarende spørsmål er visst ufint!!<br />
- vi har opplevd mye uverdig omsorgssvikt, og da tror mange at vi er så redde at vi er noen store slabbedasker som ikke gidder mer enn å stå opp og kanskje spise noe. Vi er de ultimate ofrene som synes det er greitt å forbli uføre. Og MB vil ivareta 4-åringen i oss.<br />
- vi MÅ IKKE "<em>komme her og komme her</em>" og insistere på å bli håndtert som en hvilken som helst voksen. Noe så ufint å forsøke en argumentasjon på hvorfor - jeg ble som beskrevet avbrutt og utskjelt av Skuespiller Veronika.<br />
- vi må fortsatt oppdras med en liste av rammer, regler og krav som kan ta pusten av de andre voksne- bare for å "<em>komme innenfor døra</em>" i MB. Dette tar år, men MB antar nok at det ikke er noe håp, så da kan vi sanse, lukte på eteriske oljer, kjenne på baller, kose med bamser, se på blomster for å holde oss i Komforsonen. <br />
<br />
Skuespilleren Veronika kjenner ikke til forskjellen mellom Komfortsonen og dette Toleransevinduet. Hun er så opptatt av å holde seg i Toleransevinduet at hun gjerne krenker noen skadete relasjonstraumatiserte pasienter på vegen. <strong>Men jeg klapper ikke for denne forestillingen!!</strong><br />
- at vi er så forstyrret at vi aldri kommer til å bli voksne som "<em>folk flest - med vanlige voksne behov og forventninger om aldersadekvat allmenndannelse, kommunikasjonsatferd, vilje til å bygge tillit, vise empati og praktisere mentalisering.</em>..".<br />
<br />
Disse negative sårende og krenkende personbeskrivelsene som Skuespiller Veronika liret av seg i sinne i min retning, var egentlig ikke så overraskende. Det som gjorde sjokket så stort er at DETTE SKJEDDE I SELVESTE ÆRVERDIGE MODUM BAD!! Jeg var den voksne som gikk bort til Veronika for å dele med henne hvor skadelig hennes hådtering;trakassering av meg er. For å løse en potensiell konflikt. Men Veronika VALGTE Å SNU RYGGEN TIL MEG og masjere ut av møterommet. Jeg har ikke noe annet "mandat" til å løse denne konflikten. Og hvorfor klarte ikke Veronika å være mer "voksen" enn den mentale 4 -åringen - den mentale alderen hun tror målgruppen for Stabiliseringskurset er i. <strong>Å bli ignorert på denne måten er faktisk ondskap og "<em>spill for galleriet</em>" satt i system på en måte jeg aldri</strong> TRODDE JEG SKULLE OPPLEVE I SELVESTE MODUM BAD.<br />
<br />
<strong>4. Sanseglade VanWith og Anne Observatør sine mest Feige Forklaringer:</strong><br />
<br />
Det sies at;rykteflommen skal ha det til, at MB er opptatt av sin Forskning, PR-aktivitet og det å kunne ta all honnør for gode resultater deres Pasienter opplever. Det må vel alle virksomheter som vil <strong>være et anerkjent kompetansemiljø for sin spesialkompetanse?</strong><br />
<br />
Men alle Pasienter må ha en egen behandler/terapeut som behandler og trygger de vonde opplevelsene man får i møte med MB som beskrevet ovenfor. Det er også OK for MB at pasienter kollapser ute på gårdsplassen etter et ublidt møte i MB. Modum Bad lever lykkelig i sin egen lille boble godt plassert der oppe på Pidestallen. Min behandler ble i hvert fall sjokkert ut av komfortsonen på Behandlermøtet. <em><strong>"Var det dette barnslige sansefjaset jeg hadde henvist deg til, og motivert deg til å gjennomføre"??</strong></em><br />
<br />
Jeg vil tro det blir ganske så ensomt der oppe på Pidestallen for ansatte i MB etter hvert som Pasientene begynner å dele sine virkelige erfaringer med Modum Bad i sosiale medier - den nye offentligheten. Her er noen gullkorn som krydrer min ellers så sjokkerende opplevelser av MB: "<strong><em>Hvor feige går det egentlig an å bli da dere?" </em></strong><u>Skamløses dag</u>:<br />
<br />
<ol>
<li> <em>"Du skal slippe den lange reiseveien (30 min)"</em> Når min behandler i det offentlige Behandlingsmøte fikk pålegg om å fortelle meg at jeg har blitt kastet ut av kurset (reiseveg til behandler er 40 min). Fagpersoner i MB må for all del slippe å måtte ta opp alvorlige beslutninger direkte med pasienter, ansikt til ansikt, for så å måtte takle deres reaksjoner. Gud forby!!</li>
<li><em>"Jeg er kjempeflink</em>" skriker Skuespiller Veronika til meg og setter en stopper for alle - med ønske om voksendialog og - saklige spørsmål, forklaringer på begreper som Skam og Nåtid fra pasientståsted, innspill til hvordan forankre viktige kunnskapselementer som tross alt er et viktig ledd i alvorlig og viktig samlet traumebehandling for OSS SOM VIL TILBAKE TIL JOBB OG KARRIÆRE.</li>
<li>"<em>Du har ikke tillit til oss - hold deg unna vær så snill</em>". Når jeg stilte det saklige spørsmålet knyttet til "<em>det juridiske problematiske</em>" utfordringen taushetsplikten, av det å måtte bli eksponert for pårørende i pårørende samtalen. Heldigvis er min behandler oppdatert og snakker sant. Pårørendesamtalen er en PR-aktivitet for å vise hvordan det ser inne i Traumeklinikken til MB. Slik at "<em>vi kan stå sammen i sorgen og panikkangsten</em>". Sikkert inspirerende for Pårørende (som sikkert kan snakke med behandleren og lese manualen til de får svar på alle spøsmål). Brudd på taushetsplikten for oss Pasienter som ikke vil bli eksponert som traumepasient i noe offentlig rom eller stor gruppe :-(</li>
<li>"<em>Vi skal bare snakke om rammer og regler i Behandlingsmøte</em>". Når møtet dreide seg om hver enkelt pasient/kursdeltager og meg spesielt som ble besluttet kastet ut i forkant av dette møtet. Min behandler mottok sjokkbeskjeden med påtrykk om å være den som skulle fortelle meg det. Resten av samtalen var viet til sansing og fjasing, og hva som hver enkelt annen kursdeltager slipper å bidra med osv. Sjokkeffekten lammet hukommelsen til oss begge. Heller ikke behandleren fikk lov å stille spørsmål. At det går an!!</li>
<li>"<em>Mailene blir automatisk sendt til Skuespiller Veronika og Anne Observatør</em>". Med vennlig hilsen Overlege, Fagsjef og Personalsjef. Når jeg forsøker å dele hvordan Skuespilleren og Observatøren ekskluderer og trakasserer meg, samt at de kaster meg ut av Stabiliseringskurset fordi jeg stiller brysomme spørsmål. Det er noe som heter "<em>fenomenet Skomakerens barn</em>" - når man ikke klarer å være resultatet av sin egen "<em>medisin</em>"; kunnskap om det å kommunisere med empati MED kompliserte relasjonstraumatiserte pasienter. Ingen leder tar noen som helst ansvar for å rydde opp. Ikke svar på noen skriftlige henvendelser (Forvaltningsloven..?). Ingen ANSVARLIGE LEDERE har vel noen gang måtte ta en samtale MED en pasient som vil løse opp i konfliktene som denne Sansefjasende Skuespiller Veronika skaper - alle skadene hun forverrer. Har de alle nok med seg selv? Kanskje de er glade for at de slipper hennes angrep?</li>
</ol>
For min del er det en grense for hvor mye ekskluderende barnslige hersketeknikker jeg vil forholde meg til når jeg går til Stabiliseringskurs og Undervisning i selveste Modum Bad. Når jeg har avslørt Skuespiller Veronika sin manglende - helt grunnleggende basis - psykiatrikompetanse og kommunikasjonsferdigheter. Denne inkompetansen toppes med en nedlatende tilsnakkende oppdragende holdning til oss pasienter. Som om det er viktig å ivareta det 4-årige barnet som ikke fikk nok omsorg. Jeg vil ikke tilbake til 4-års stadiet. Jeg vil bli håndtert og snakket MED SOM EN LIKEVERDIG VOKSENT KURSDELTAGER. Det fikk jeg ikke lov til.<br />
<br />
Så mye omfattende forvern og brev om avtaler, rammer, regler og hjemmelekser for ingenting. Furtne møteledere som ikke vil ha noen kommentarer, spørsmål eller erfaringsdeling fra en pasient som forstår, fortolker og oppfatter kommunikasjon og kunnskapselementer på sin måte. Det er da like mange måter å forstå viktige kunnskapselementer fremført under bolken UNDERVISNING som det er antall deltagere på kurset. Men det er ikke rom for noen nyanser ei heller voksendialog i Modum Bad. Og det gjelder tydeligvis for alle med tittelen psykologspesialist, psykolog, skuespiller, overlege, fagsjef, personalsjef, daglig leder Traumepoliklinikken.... i Modum Bad. <br />
<br />
Jeg vil tro at dette lavmålet av en fordumming og krenkende irettesetting av syke psykiatriske pasienter på lang sikt IKKE VIL GAVNE MODUM BAD. Selveste Modum Bad. Og jeg lurer faktisk på om Fagsjefen var helt edru da hun godkjente dette "opplegget". Og når hun ikke vil ha noen former for tilbakemeldinger fra den viktigste strategiske målgruppen Pasientene, vel da kan det heller ikke blir noen fornyelse eller læring som kanskje kunne representere bedre skreddersøm. Kanskje hun aldri har snakket med en ekte traumepasient med de mest alvorligste diagnosene? Hva skal vi tro - hva tror du?<br />
<br />
Det er bare helt vanlige mennesker som jobber der innenfor Modum Bad. Ingen ekte medmennesker med spesialkompetanse innenfor hvordan man kommuniserer med og behandler pasienter med den alvorlige diagnosen komplex PTSD med tilknytningsskader, spiseforstyrrelser og selvskading. Nei - denne bloggposten viser bare at de er mest villig til å gjøre skaden vår større, uten vilje til en eneste kommentar til å løse opp i misforståelser skapt av dem selv og til stor skade for oss relasjonstraumatiserte pasienter. Og så var kurset over for meg :-( Jeg fortsetter traumebehandlingen med min behandler som er helt suveren å ha i disse dager.<br />
<br />
Hvordan ville du ha opplevd en slik håndtering- og kommunikasjonsform? Du er frisk og har kanskje aldri måttet gå i mine sko. Hvem vet hva fremtiden vil bringe for oss begge?<br />
<br />
Dette var ikke noe Stabiliseringskurs. Ingen intellektuell utfordring. Ingen verdig og omsorgsfull håndtering med forståelse og aksept for å håndtere "smerten" på min måte. Hvordan jeg tolker kunnskapselementer og hjemmearbeid. Jeg føler meg snurt, lurt og trakkasert. Dette har samlet sett vært en retraumatiserende opplevelse. Bare fordi jeg insisterte på å kunne være en likeverdig voksen og medlem av gruppen. Men Modum Bad vil ikke bruke det potensialet som en gruppe representerer for den mest strategiske målgruppen av pasienter som trenger det mest. Så må jeg takle mine mest smertefulle tilknytningsskader i ren isolasjon atter en gang. Det er kanskje det verste av alt. <br />
<br />
Til mine lesere: Om det skulle være noen ansvarlige ledere eller politikere av dere: Vær så snill å bringe innholdet i denne bloggposten til den dere tror er rette vedkommende. Bloggen er mine faktiske opplevelser. Dette er ikke fiksjon, og ja - jeg har forsøkt å få denne opplevelsen/konflikten i tale med ansvarlige ledere i Modum Bad fra daglig leder og ned til overlegen, men det er 0 respons. <strong>Akkurat så suverene kan man tillate seg å være i selveste Modum Bad :-(</strong>HanneTillerhttp://www.blogger.com/profile/00762143817667475400noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-6949642253348826163.post-83548577466871016452015-09-16T01:59:00.004-07:002015-09-16T01:59:57.345-07:00Satsingen på Psykisk Helsevern i Helseforetakene: Drømmen om Soria Moria?<strong>Åpent Brev til Helseminister Bent Høie og Statsminister Erna Solberg.</strong><br />
<br />
<strong><em>1. Fra påstander om satsing på Psykisk Helsevern i 2013 ---></em></strong><br />
<br />
Vi er mange som trodde på dere Regjeringspolitikere allerede fra oktober 2013. Da dere presenterte Nydalen-erklæringen første gang og begynte å love Oss en sårt tiltrengt satsing på Psykisk Helsevern. Jeg skrev allerede i 2013 en bloggpost om Verdier i kommunikasjon og tjenestetilbud i Psykisk Helsevern (denne bloggen) og mine anbefalinger ble fulgt opp i Nydalen-erklæringen. Jeg var kjempestolt over å ha blitt hørt.<br />
<br />
Å være psykisk syk er en krevende og smertefull tilstand. Barn som må leve i uverdig omsorgssvikt blir syke voksne. Å leve med komplekse traumer og tilknytningsskader fra en smertefull og krenkende oppvekst, krever sin kvinne og mann i voksen alder. Noen av oss tyr til rus og kriminalitet, om vi ikke får hjelp - hverken som barn eller voksen. Jeg fikk ikke hjelp av helsesøster eller barnevernet når jeg vokste opp, og her er jeg knapt oppegående etter år med terapi og utallige døgninnleggelser. Jeg har delt mine virkelige opplevelser i denne bloggen.<br />
<br />
I etterkant har Dere også lovet en satsing på Pasientens Helsevesen, Fritt Behandlingsvalg, en likeverdig prioritering av Psykiatri vs Somatikk og nå i høst en pakkeløsning for Psykiatrisk Helsevern. Alle satsinger uten at dere har poengtert hva slags Psykriatiske diagnoser som skal prioriteres. Annet enn at kommunene skal styre "båten":" <em>alle skal hjelpes i nærområdene</em>".<br />
<br />
<strong><em>2. Til nedleggelse av tjenestetilbud og sparetiltak i DPS-ene fra 2014 ----></em></strong><br />
<br />
Men hva har skjedd? Jeg er den første til å beklage at satsingen så langt bare har vært fagre ord og lovnader som det skal vise seg ikke er verd papiret de er skrevet på:<br />
<strong> </strong><br />
<strong>"FAKTA pr 16.9.2015:</strong><br />
Omstilling i Psykisk Helsevern med budsjettkonsekvenser (kilde ....... Universitetssykehus). <br />
<ul>
<li>Se på konsekvenser av saldering av budsjett 2015 for DPS-ene i divisjonen. Redusere aktiviteter som vil gi en effekt på 25 millioner i divisjonen. Det skal også beregnes helårseffekter av sparetiltakene for 2016.</li>
<li>Omstilling fra Døgn til dag/poliklinikk skal implementeres gradvis og innarbeides i de årlige budsjettene for DPS.</li>
<li>Det må legges til grunn i budsjettene at staten i resten av økonomiplanen vil øke inntektskravet knyttet til poliklinikkfunksjoner.</li>
<li>Det skal arbeides videre med forbedringstiltak igangsatt i 2014. </li>
<li>Mål med samlet forbedring og implementering av tiltak utredes i 2015.</li>
<li>Det skal tas høyde for at forventet økt inntektskrav på polikliniske tjenester på 3-4 mill. Dette er inntektskrav med salderingseffekter for innsparingstiltak iht budsjettrammen for 2015 og 2016. "</li>
</ul>
Dette representerer "<em>satsingen</em>" på Psykisk Helsevern i Helseforetakene! Dette er så langt unna en satsing som det går an å komme: Aldri har det blitt lagt ned så mange Psykiatriske tjenestetilbud som med Helseminister Høie ved roret.<br />
<br />
<strong><em>3. Til en kommunal helsetjeneste som er i ferd med å knele av belastningen i 2015---></em></strong><br />
<br />
Kommunale Helsetjenester signaliserer samtidig manglende økte bevilgninger, mye stress og sykemeldinger fordi henvisningene øker uten at ressurser blir tilført. Kommuner har: <br />
<ul>
<li><strong>Ambulerende team</strong> med støttesamtaler som supplement til terapi for de sykeste pasientene.</li>
<li><strong>Nettverksmøter</strong> med brukere som trenger hjelp til dialog med nettverk av familie og profesjonelle hjelpere.</li>
<li><strong>Støttekontakter</strong> - støtte til praktiske og sosiale aktiviteter.</li>
<li>Ulike hjemmetjenester.</li>
<li><strong>Individuell Plan</strong> - formelt samarbeid mellom Spesialhelsetjeneste, Kommunal helsetjeneste, NAV (for å komme ut i jobb), pårørende, familie osv etter brukerenes behov. Et slags pakkeforløp.</li>
<li><strong>Aktivitetshus </strong>hvor brukere kan komme sammen og drive kreativt håndarbeid</li>
<li><strong>Kommunale boliger</strong> - som skal huse Psykiatriske pasienter som ikke kan finne bolig selv, rusavhengige, friomsorgens brukere (kriminelle som skal bosettes), flyktninger som skal bosettes osv</li>
<li><strong>Kommunale helsetjenester</strong> i form av fastlege og helsesøster i skolene. Det lokale Tjenestekontoret som tildeler kommunale helsetjenester øke kravene og redusere nålehullet for tildeling av tjenester.</li>
</ul>
<br />
Hva slags satsing på Psykisk Helsevern var det egentlig snakk om i utgangspunktet?<br />
<br />
Nå i ettertid er det en uverdig opplevelse å kjenne på at sentrale politikere rett og slett har holdt oss for narr. <br />
<br />
Jeg har brukt mye ressurser på å håpe og tro, for meg selv og mine medpasienter, at vi skal få et bedre tilbud så langt at vi kan tro at vi kan komme tilbake til arbeidslivet og det egentlige livet. <br />
<br />
Politikere som lover og lyver slik jeg beskriver i denne artikkelen, gjør faktisk en krevende og smertefull situasjon mye verre. Vi som virkelig trenger hjelp i Psykisk Helsevern, og som må vente i det uendelige på adekvat helsehjelp i nåtid, sliter og klarer nesten ikke å holde ut situasjonen i Utenforskapet. Og det kan hende at selvmordsstatistikken er blitt unødvendig høy "<em>mens vi venter på</em>..". Enten dere liker dette eller ei. <br />
<br />
For det å love og lyve i utrengsmål, slik dere har gjort siden oktober 2013 er faktisk også en slags Passiv Medvirkning til at våre lidelser blir flerfoldige smertefulle (totalt symptomtrykk).<br />
<br />
<strong><em>4. Til en Relansering av eksisterende plan - pakke - tjenesteløsninger i 2015. Haster!!</em></strong><br />
<br />
Helseministeren snakker om en helsepolitisk plan som kommer i høst. Og allerede har vi hørt om satsingen på Pasientenes Helsevesen og Fritt Behandlingsvalg osv. Mange fagre ord. Det er bare det at regelverk og løsninger eksisterer i dag, men det er ikke klare mandater til hvem som skal bidra med hva, samt hvordan regelverket egentlig skal praktiseres for ulike diagnoser av pasienter. <br />
<br />
<u>Helseforetakene har allerede i dag:</u><br />
<ul>
<li><strong>Loven om Pasientrettigheter</strong>. Loven praktiseres forskjellig også siden det er få rettsaker som tydeliggjør denne for ulike situasjoner av grov uforstand fra overleger overfor pasienter.</li>
<li>Lovverk som fokuserer på at Psykisk Helsevern skal prioriteres likt med Somatiske lidelser.</li>
<li><strong></strong></li>
<li><strong>Fritt Sykehusvalg utenfor eget Universitetssykehus. Kun innenfor eget Helseforetak</strong>. Et konkret eksempel er Vestre Viken som profilerer seg med "<em>komplett tilbud innenfor Psykisk Helsevern": De </em> praktiserer ikke Fritt Sykehusvalg for ulike spesial-skreddersydde tilbud for de sykeste pasientene av traumepasienter (som BET-behandling).</li>
<li><strong></strong></li>
<li><strong>Individuell Plan i kommunal helsetjeneste</strong>. Om man kommer gjennom nåløyet i kommunal helsetjeneste, som i dag ekskluderer brukere som får tilbud i DPS. En pakkeløsning hvor man også kan få NAV på laget--></li>
<li><strong></strong></li>
<li><strong>Aap - NAV. Iht Aap skal man "<em>delta i behandling og aktivitet med det formål å komme ut i arbeid". Max 4 år.</em></strong> MEN - DETTE FORPLIKTER INGEN AV AKTØRENE: Jeg har laget mange planer iht Aap som jeg har forsøkt å få både NAV og Universitetssykehuset i tale om. Uten hell. NAV har ikke villet lese planene eller bistå meg med å bli prioritert i helsevesenet. Og mine forslag til tiltak for å komme ut i arbeid har blitt avfeid. Det samme når jeg har forsøkt å få ansvarlige ledere og overleger i Universitetssykehuset i tale om å bli prioritert iht Aap. De sier rett frem at <em>"dette bryr vi oss ingenting om"!! </em></li>
</ul>
Virkemiddelene er der i dag, men det trengs en gjennomgang med de ulike aktørene for at de senere skal forplikte seg til en plan-pakke-løsning for ulike psykiatriske diagnoser. <br />
<br />
<u>Og så er det slik at:</u><br />
<ul>
<li><strong>Satsing på Psykisk Helsevern haster!!</strong>: Når Vi først har fått en psykiatrisk diagnose, trenger vi hjelp uavhengig av økonomi, sesong (jul, påske, sommerferie, Stortingsperiode). Og vi vil egentlig være som andre ("<em>normale".</em>.?): Vi vil trives i vårt liv med jobb, travel hverdag, familie, en god bolig og sosialt nettverk.</li>
<li><strong></strong></li>
<li><strong>Bruke ny kunnskap i praksis og tenke behandlingsprosesser før <em>"innsparingseffekter</em>":</strong>Det finnes mye forskning og kunnskap om hvordan behandle et mangfold av diagnoser. Viktig å bruke ny oppdatert kunnskap for å definere adekvate behandlingsprosesser. Tenke kvalitet før kvantitet og definere tilbudene.</li>
<li><strong></strong></li>
<li><strong>Redusere Selvmord og ant Rusavhengige, Kriminelle og Uføre</strong>:Om de sykeste pasientene ikke får adekvat hjelp i nåtid, vil vi få økt antall selvmord, mer kriminalitet (alle krenkede "<em>barn</em>" som dreper sine foreldre eller egne barn), mer rus (jeg er ruset på reseptbelagte medisiner og slipper å prostituere meg for å kjøpe illegal medisin) og flere Uføre: Flere eksempler på meg (jeg har jobbet hardt innenfor de 4 Aap-årene med å få <em>"behandling og aktivitet for å komme ut i jobb" </em>uten at aktørene har villet samarbeide med meg).</li>
<li><strong></strong></li>
<li><strong>Likeverdig behandling av Psykisk Sykdom</strong>: Alle psykiske diagnoser har sine smertefulle symptomtrykk - det går ikke an å prioritere smerte sånn uten videre. Ulike psykiske diagnoser på prioriteres likt når man skal skreddersy ulike tilbud i DPS-ene! Det samme med alder, kjønn, kulturell bakgrunn osv.</li>
<li><strong></strong></li>
<li><strong>Komplett Psykiatri-tilbud med pakkeløsninger som må finansieres av staten</strong>:Vi trenger et komplett totalt tilbud innenfor Psykisk Helsevern, uavhengig av økonomiske rammer og budsjettprioriteringer. Det er litt bakvendt at DPS-er skal tjene penger på polikliniske samtaler. Det er kanskje en ide å se på Foretaksmodellen for å spare ressurser på unødvendig byråkrati.</li>
<li><strong></strong></li>
<li><strong>Botilbud </strong>til Psykiatriske pasienter. Er kommunene i stand til å tilby et stort antall boliger til Psykisk syke (noen oppholder seg i Døgn i påvente av bolig), Rusavhengige (som "<em>skal få bolig og skal få jobb</em>" iht Helseministeren), brukere av friomsorgen (fanger som venter på å bli bosatt i kommunen), flyktninger (som også trenger Psykiatrisk Helsevern for å behandle traumene), funksjonshemmede osv.</li>
</ul>
Jeg ser frem til at Vi blir tatt mer på alvor. Det er ikke greit at sentrale politikere lover og lyver om en potensiell satsing på Psykisk Helsevern i utrengsmål. Følg meg gjerne på @emmahansen1963<br />
HanneTillerhttp://www.blogger.com/profile/00762143817667475400noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6949642253348826163.post-87462872703038008592014-11-11T03:26:00.002-08:002014-11-18T05:23:23.931-08:00Hold deg unna. Vær så snill!! Om utilbørlig sosial dominans (=VoksenMobbing) i Psykisk Helsevern i Akershus Universitetssykehus (Ahus)."<em>Den som aldri har feilet, har aldri forsøkt noe nytt</em>" Albert Einstein. <br />
Eller: "<em>Den som aldri har feilet, har aldri forsøkt å hjelpe en traumepasient med tilknytningsskader med nødvendig respekt og omsorg</em>" (Emmas vise).<br />
<br />
<strong>#mobbing</strong><br />
Det har vært en krevende høst i Sosiale Medier med mange vitnesbyrd fra mennesker med psykiske lidelser. Vi har twittret om alvorlige tema som etikk og verdier i kommunikasjon og tjenestetilbud, fra suicid til selvmord, overleger som tar reservasjonsretten til nye fagområder, passiv medvirkning i lukkede rom (Christoffer saken) om mobbing, samt andre vanvidd og sleivspark. Sleivspart som den utvidede egoismen som Regjeringen utviser overfor mennesker som sliter og er på Uføretrygd.<br />
<br />
<strong>Vi har lest om alle de vonde historiene til barn som blir mobbet i barnehagen og på skolen</strong>. Noen har måttet leve med mobbing gjennom hele livet i en uverdig og smertefull omsorgssvikt. Dette betyr at barn utsettes for mental mobbing sammen med vold og overgrep fra foreldrene, gjennom oppveksten i skolen og siden er utsatt for å blir HERSA MED i jobbsammenheng: En form for utilbørlig sosial dominans som ekskluderer og skaper situasjoner med konflikter. Konflikter er mønstre som repeteres.<br />
<br />
Konfliktfylte relasjoner og sosiale tilknytninger rører ved vår Personlighet. En del av vår Personlighet kan tiltrekke seg ulike utilbørlige sosialt dominerende hersketeknikker fra ledere og kollegaer, eller eksperter i Psykisk Helsevern. En manglende tilhørighet kommer gjerne til utrykk i form av smertefull ekskludering fra det Store Vi. Sosial dominans rører ved Maktproblematikk.<br />
<br />
<strong>Ubehaget med å stadig bli ekskludert, og stadig utsatt for maktproblematikk, kan stamme fra en psykisk lidelse som Komplex PTSD med tilknytningstraumer</strong>. <br />
Og i det hierarkiske diagnosesystemet i Helse Sør Øst er denne diagnosen nederst på prioriteringen av tjenestetilbud i DPS og DPS Døgn. Det vil si at Vi som er traumepasienter med tilknytningsskader ofte er utsatt fra utilbørlig sosial dominans fra overleger og Ledere på alle nivå. I disse situasjonene er pasientene avmektige og avhengig av de Mektige (og Høyvelbårne) Overlegene og Avdelingssjefene (Helsefaglig ansvarlige) i Psykisk Helsevern i DPS Døgn for å nå vårt samlede behandlingsmessige mål: Bli frisk og fri fra all mental smerte. Også tilknytningstraumene som må leges i tilknytning. Relasjonen er asymmetrisk.<br />
<em></em><br />
<strong><span style="color: red;">#åpenhet</span></strong><br />
<span style="color: black;"><strong>Denne bloggen er et Vitnesbyrd fra den utfordrende Åpenheten</strong>. </span><br />
<span style="color: black;">Åpenhet er en risikosport for oss traumepasienter med tilknytningsskader i Psykisk Helsevern siden vi risikerer å bli nektet aldersadekvat helsehjelp som gjør oss fri fra smerte og kan leve en normalt voksenliv med gode sosiale tilknytninger. Vi må leve med en kontekst av stadige kommunikasjonsutfordringer som oftest gjør meg til den tapende part i det stadig mer aggressive ordskifte. Jeg velger allikevel å ta bladet fra munnen en siste gang. Min historie er alvorlig.</span><br />
<br />
<strong>Innhold i fortrolige smertelindrende samtaler funnet sted i en krisetid brukes mot meg for alt de er verdt for å nekte meg videre helsehjelp i Døgn (DPS-voksen-, akutt- og Spesialpsykiatri</strong>.<br />
Det har vist seg at Overleger, Avdelingssjefer, Ledere på ulike nivå i DPS Døgn og Ahus - direksjonen ikke takler noen former for tilbakemeldinger, som ikke samtidig tar vare på Personalgruppens beste. Det også være seg innhold i smertelindrende samtaler som finner sted når jeg er i krise i forbindelse med jul, ferieavvikling og helger. Det er ikke noe "<em>kjære mor lenger</em>" når man en gang som pasient har havnet nederst i diagnosekatogorien som Traumepasient med tilknytningsskade.<br />
<br />
<strong>Vi er hverdagssliterne som lever et liv i fortsatt uverdig omsorgssvikt.</strong> <br />
Du finner oss ikke på listen over vinnere av priser av noen kategori (siden vi ikke er kjendiser og bidrar med PR-effekten av disse prisene). Vi forsøker å dele våre smertefulle virkeligheter med våre medmennesker i den tro at vi kan utgjøre en forskjell for våre likesinnede og alle Våre som kommer etter oss. Slik Misjonen for denne bloggen er formulert (øverst). Vi bidrar også med kunnskapsdeling i den tro på å bli hørt av medier og ansvarlige statsråder. Om vi kommer på medienes agenda og kan skape adekvat politikk - Ja da er vi fornøyde. For vår del er egentlig løpet kjørt fordi den Eksluderingen vi opplever er endelig fra Helseforetakets side (Helse Sør Øst).<br />
<br />
<strong>#smertehelvete</strong><br />
<br />
<em>"Du skal ikke tåle så inderlig vel den uverdige smerten som ikke rammer deg selv."</em><br />
<br />
<strong>Loven pålegger alt helsepersonell og deres støtteapparat å yte både omsorgsfull, etisk forsvarlig og juridisk forsvarlig aldersadekvat helsehjelp</strong>. Loven om Pasientrettigheter gir Pasienter anledning til å medvirke til innhold i behandlingsplaner som omfatter all behandling med forankring i det terapeutiske prosjektet i DPS-et.<br />
<br />
<strong>Det vil si at Overleger, Ledere og annet Helsepersonell i Psykiatrien i Helse Sør Øst og Ahus skal "<em>ikke forvolde eller tolerere unødvendig lidelse</em>" på en måte som egentlig skader Pasienten</strong>. Pasienten skal oppleve lindring av smerte, omsorg, tillitt, medfølende ord og handlinger og velvilje fra alle aktører. Men slik er det dessverre ikke i dag.<br />
<br />
Når jeg som Pasient 1)deler min smerte i fortrolige smertelindrende samtaler, 2)forsøker å ta til motmæle mot Vurderinger og Jorunalnotat som gjør min skade større, eller 3) regelrett ROPER OM HJELP!, så blir jeg <strong>møtt med en bevisst negativ fortolkning hvor alt jeg sier og gjør blir brukt mot meg på å nekte meg hjelp i Døgn (voksen-, akutt- og spesialpsykiatri), Gruppesamtaler som Stabiliseringskurs og terapi</strong>. <br />
<br />
En bevisst negativ fortolkning av alle mulige tilbakemeldinger fra meg til ansvarlige Overleger og Ledere, fortolkes kun negativt. Denne fortolkningen oppleves som sykelig kontroll av min kommunikasjonsatferd, innehar et filter for hva slags traumevirkelighet og anerkjent smerte som er AKSEPTERT å dele med MAKTRELASJONENE.<br />
<br />
Disse maktrelasjonene av Overleger, Ledere og Helsepersonell utelukker meg fra alle samtaler og møter om meg. De har brukt år på kursing i tryggere traumeterapeut og tilknytningsskader, slik at de vet hva de vil akseptere av smertevirkeligheter og ditto atferd i sin avdeling. <br />
<br />
<strong>Og nå er konsekvensene, for meg som syk Pasient, dette smertehelvete i form av en ond sirkel:</strong><br />
<ol>
<li><strong>Mye sinne i et aggressivt ordskifte</strong> hvor jeg må forsvare mitt uverdige smertehelvete for å bli forstått rett.</li>
<ul>
<li>Jeg gråter og kollapser ute på gårdsplassen (personal snur ryggen til og går inn på vaktrommet).</li>
<li>Jeg er helt utmattet både fysisk og mentalt - ligger hjemme i dager i strekk.</li>
<li>Jeg er helt alene uten tilhørighet og noen tilknytninger. Må bearbeide mine mest smertefulle tilknytningsskader i ren isolasjon.</li>
</ul>
<li><strong>Jeg nektes samtaler; dialog og møter</strong> med Overleger, Ledere og Personalgruppen. </li>
<ul>
<li>Og jeg nektes videre helsehjelp i Døgn (DPS- voksen,-, akutt- og spesialpsykiatri).</li>
<li>Jeg nektes hjelp i Gruppeterapi - Stabiliseringskurs, slik jeg har vært lovet i 1 år.</li>
<li>Jeg er blitt tvunget over på Uføretrygd, siden "<em>behandlingen har tatt for lang tid</em>" og Ahus ikke har svart på noen av mine skriftlige henvendelser relatert til forpliktelser iht AAP etter avtale med NAV. Skriftlige henvendelser siden mars 2014.</li>
</ul>
<li><strong>O Respons på alle skriftlige henvendelser</strong>. </li>
<ul>
<li>Hvor jeg har tatt til motmæle mot Utilbørlig Sosial Dominans og beskrivelser av meg fra julen 2013 som at "<em>Personalgruppen opplever at Pasienten er en for stor og tidkrevende belastning for alle aktører</em>".. osv se bloggposten videre.</li>
<li>Hvor jeg har forsøkt å få dokumenter slettet som ødelegger for min fremtidige behandlingsprosess og iht AAP sammen med NAV.</li>
<li>O Respons er skammens språk. 20-talls skriftlige henvendelser i år.</li>
</ul>
<li><strong>Passiv Medvirkning i de lukkede Vakt- og Møterom</strong>.</li>
<ul>
<li>Overleger og ledere opp til adm.dir har godkjent denne Utilbørlige Sosiale Dominansen som er skissert i denne bloggposten. Med godkjenning og signatur fra adm.dir. Jeg lurer på om han vet hvem jeg er. Og han som har bred erfaring innenfor Psykiatrisk Helsevern.</li>
<li>Jeg snakkes om, bak og rundt. Andre tar beslutninger om min helse, min økonomi og mine muligheter (alle kjenner til stigma knyttet til psykisk lidelse, Uføretrygdede og arbeidstakere over 50-år) - og dette bidrar til min uverdige smertevirkelighet.</li>
<li>Absolutt ingen velvilje til løsningsbasert dialog basert på fakta, hvor vi finner gjensidige gode løsninger for alle aktører. Har vært min henvendelse skriftlig helt opp til adm.dir siden mars 2014. 0 respons. Se tidligere bloggposter om Manglende Velvilje.--></li>
</ul>
<li><strong>Aksept for at jeg skal leve med en uutholdelig stor smerte - mental og fysisk smerte i isolasjon over stadig lenger tid.</strong></li>
<ul>
<li>Jeg har aldri vært så dårlig mentalt på alle måter med traumevirkeligheten som gjentar seg i den smertefulle omsorgssvikten som danner konteksten jeg lever i.</li>
<li>Helt utmattet fysisk. Både kvalm, svimmel, ør og blodsmak i munnen.</li>
<li>Jeg har ikke bare fått svekket min omdømme som vanskelig traumepasient med tilknytningsskader (absolutt etisk problematisk å bruke en krisetilstand mot meg..), men jeg er nå blitt konstruert til å være en monsterpasient som følge av den negative fortolkning av alt jeg sier og gjør, og med ditto negative jorunalføringer. Og jorunaler jeg ikke får slettet.</li>
</ul>
<li><strong>Større selvmordsfare.</strong> Jeg klarer ikke å leve med denne samlede overbelastningen (se bloggposten om Fra suicidal til selvmord-->)</li>
<ul>
<li>Mitt totale symptomtrykk, smertefulle uverdige traumevirkelighet og fullstendige isolasjon overhøres og misforstås i et aggressivt belastende ordskifte. Ingen spør meg; Hvordan har du det? Hva kan vi hjelpe deg med? Hvilke planer har du?</li>
<li><strong>Kvalitetsavdelingen som har SAKSBEHANDLET denne saken, samler kun på uttalelser fra ledere og vurderer kun den juridiske siden av saken</strong>. De godkjenner saken uten å vurdere den etiske forsvarligheten av denne samlede håndteringen av meg, og de vil ikke snakke med meg, min behandler eller mine pårørende. <strong>DE TÅLER MIN UVERDIGE SMERTE KJEMPEGODT og svarer aldri på skriftlige henvendelser</strong> pr. brev.</li>
<li>Ekspertene i denne lukkede DPS-boblen gir meg like godt skylden for krisesituasjonen og traumevirkeligheten i mine siste forsøk på å be om hjelp. Og da vet ikke jeg hva jeg kan gjøre å si for å bli møtt med forståelse og minimum av respekt, tillit og profesjonalitet.</li>
</ul>
<li><strong>Alle "Hjelperne" i Psykisk Helsevern i Ahus tar ikke ansvar for å skape et godt Resultat eller å hjelpe meg med det jeg trenger i Nåtid</strong>. Og de svarer ikke på noen former for skriftlige eller muntlige henvendelser.</li>
<ul>
<li>Alle-mot-1 i møter hvor jeg ikke får delta.</li>
<li>En enorm ekskludering av meg fra det Store Vi - som "<strong><em>Personalgruppen opplever Pasienten som en for stor og tidkrevende belastning for alle aktører</em></strong>" danner konteksten for alle som skal vurdere mine ulike behov for adekvat helsehjelp i nåtid. </li>
<li>Så hva skjer nå - tror du?</li>
</ul>
</ol>
<strong>#medmennesker</strong><br />
<br />
"<em>Livet er ikke alltid forgylt, og stundom kan det gå virkelig galt".</em><br />
<br />
<strong>Vi trenger alle en forsikring om at noen mennesker virkelig liker oss</strong>. <br />
At andre medmennesker ser oss, slik at vi også kan lykkes i å bli anerkjent som medmenneske. Vi kommuniserer med gjensidig tillit og respekt for å skape gode sosiale tilknytninger og nære relasjoner. Vi mennesker er sosiale vesener som lever i ekte sameksistens med andre medmennesker. Og enhver psykisk lidelse er sosialt konstruert. Det er viktig at vi forstår.<br />
<br />
Språket vi benytter oss av beskriver virkeligheter, men det skaper også virkeligheter. For å forstå egen og andres virkeligheter, trenger vi å møte mennesker der de er. Å møte mennesker gjør noe med oss. Vi får et sannere bilde av virkeligheten og jo flere vi møter, og jo mer forskjellige de er, jo mer kan vi forstå. Da er det viktig at vi alle er opptatte av løsningsorientert dialog basert på fakta. En dialog med vilje til kommunikasjonsatferd som setter oss alle i det rette lyset. Verdiene er viktig å ha i bunnen; gode verdier for kommunikasjon basert på velvilje, tillit, omsorg, tilhørighet og samhandling. For hva som er sannferdig fakta endrer seg til enhver tid.<br />
<br />
<strong>Den moral og de verdier som vi lever ut i form av kommunikasjonsatferd med Andre, har vi lært på et tidspunkt der vi var små og genuint undrende mennesker</strong>. <br />
Vi var i ferd med å ta inn over oss verden. Vi kan fortsette med dette som voksne, spesielt Helsepersonell som skal reparere voksne tilbake til et normalt sosialt liv.<br />
<br />
Når så Helsepersonellet går inn på sitt vaktrom for å rapportere sine opplevelser med Pasienten til Overlegen, blir alle tilbakemeldinger fra - nettopp Pasienten - diskutert og fortolket innenfor et asymmetrisk rammeverk. Dette rammeverket består av hva slags tilbakemeldinger og innhold i smertelindrende samtaler som Avdelingen kan tåle - hva slags smerte de kan tåle - og hva slags traumevirkeligheter som de kan forholde seg til. Dette rammeverket definerer Overlegens Maktrelasjon til Pasienten.<br />
<br />
Resultatet kan få fatale konsekvenser om tilbakemeldinger fra Pasienten ikke blir TÅLT av Overlegen, Lederne og Personalgruppen, slik de har valgt situasjonen og konflikten i mitt tilfelle. Konsekvensene er punktene 1. - 7. skissert ovenfor. <br />
<br />
<strong>#omsorgskvalitet - fra fødsel og frem til i dag - 51 år senere ---></strong><br />
<br />
"<em>Det er skjeldent at en vert snakker så stygt om sine gjester som på DPS Døgn i Ahus i form av personlige utleveringer fra en smertefull krisetid JULEN 2013</em>".<br />
<br />
<strong>Omsorgskvaliteten på DPS Døgn i hele Helse Sør Øst skal utvises i form av lindrende samtaler, trøst når pasienten er fortvilet og gråter ut sin smerte, eller behandling i form av medisiner og deltagelse i oppbyggelige sosiale aktiviteter.</strong> <br />
Alle diagnoser er sosiale konstruerte. Og i Helse Sør Øst er de kategoriserte på en slik måte at Traumepasienter med Tilknytningsskader havner nederst;bakerst i prioriteringen. Og det er fullt ut akseptert å krenke pasienten i ulike jorunaler, møter og samtaler siden denne pasientgruppen konstrueres til å bli en stadig vanskeligere pasient å "<em>håndtere"</em>, skal vi tro Overlegen som kun evaluerer andres uttalelser og jorunalføringer.<br />
<br />
Og evalueringene fra min krise julen 2013 -> Innhold i fortrolige smertelindrende samtaler som brukes mot meg for alt hva de er verdt, står fortsatt ved lag. Knappe året etterpå. Og aldri noen vurderinger av hva Helsepersonellet bidro med eller ei. All den hjelpen jeg ble lovet og ikke fikk. All den uverdige håndteringen fra teamledere, primærkontakter og studenter som er ferdig negative innstilt i møte med meg, og som går inn på vaktrommet og konstruerer meg til å bli en "<em>for stor og tidkrevende belastning for alle aktører".</em><br />
<br />
<strong>Det ALLE glemmer i denne sammenheng er at Traumepasientene med tilknytningsskader har levd et helt liv i ekstrem omsorgsvikt med vold, overgrep, mental terror og med sykelig kontroll av all kommunikasjonsatferd.</strong> Vi har ikke hatt omsorgspersoner og vi har fortsatt ingen tilhørighet til familienettverket. Familien er fortsatt skuffet og sint på at jeg aldri på noen god måte, for dem, tok vare på omsorgspersonenens behov. Og slik er det fortsatt: <strong>Det er kun de traumepasientene som også tar vare på Personalets Behov som får adekvat helsehjelp i DPS Døgn (Voksen-, Akutt- og Spesialpsykiatri og Gruppeterapi, som Stabilitetskurs.</strong><br />
<br />
<strong>#ordenesmakt</strong><br />
<br />
<em>"Traumevirkeligheten er din skyld. Du har valgt å være i denne krisen. Vi vil ikke hjelpe deg".</em><br />
<br />
<strong>På DPS Døgn Åråsen "<em>håndteres"</em> traumepasienter med tilknytningsskader hardhendt</strong>. <br />
Det viser mine 7 punkter ovenfor. <u>Jeg har et dokument på over 3 sider som dokumenterer og beskriver dag-for-dag</u>: Hva jeg sa på hvilke dager som ikke ble tålt av Overlegen og Personalgruppen (alle som jobber der og som ikke var på jobb julen 2013). <strong>Dette er i hovedsak innhold i fortrolige smertelindrende samtaler i en krisetid, hvor jeg var i stor krise</strong>. Ingen av dem som fører jorunal og uttaler seg tåler min uverdige smerte, vil på noen måte være empatisk tilstede for meg. Hverken da, nå, eller noen ganger i fremtiden. Og dette er forankret i alle DPS-ene i hele Ahus - systemet. I følge adm.dir som signerer beslutningspapirene er dette "<em>adekvat behandling av meg i døgnenhet</em>".<br />
<br />
Toppledelsen for AHUS signerer på å bruke de ulike krisereaksjoner fra krisetiden julen 2013 mot meg på absolutt verst tenkelige måte. Å bli ekskludert en gang for alle, er en stor påkjenning. Mye større enn den å bli tvunget over på Uføretrygd fordi "<em>behandlingen tar for lang tid</em>". Dette siden Ahus ikke vil hjelpe meg med å bearbeide tilknytningsskaden i gode sosiale tilknytninger i DPS Døgn. <br />
<br />
Min smertefulle erfaring er dessverre den at det å være traumepasient med tilknytningsskader, og samtidig en høyt sensitiv en i krise, får frem de narsissistiske egenskapene hos Overlegene, Avdelingssjefene og Teamlederne.<br />
<br />
<strong>Og nå skal jeg straffes for ikke å ha ivaretatt Personalet godt nok i julen 2013</strong>: Min uverdige krise med ditto smertevirkelighet (slik den beskrives av Overlegen - mitt referat er strøket), er nå et utgangspunkt for å bli hardere straffet for en forbrytelse jeg ikke har gjort. Jeg har blitt påført min traumevirkelighet i en omsorgssvikt i barndommen som mangler sidestykke. Jeg har levd et helt liv uten omsorgsgivere, siden det ble forventet at <strong>JEG SKULLE VÆRE OMSORGSGIVER. Slik et samlet Helsepersonell ved DPS Døgn Åråsen forventet dette julen 2013</strong>. Derfor skal jeg fra januar 2014 være ekskludert fra alle DPS DØGN-enheter og Gruppeterapi i hele Ahus - systemet.<br />
<br />
Og nå er jeg bare mer overstimulert av all trygghet, tilhørighet og omsorg jeg ikke fikk i min barndom. Som om jeg ikke har smerter nok!<br />
<br />
<strong>#julen2014</strong><br />
<br />
"<em>Hei - hå - så er det jul igjen. Du skal være hjemme alene i julen og ikke snakke med noen, siden du ikke er velkommen noen steder</em>".<br />
<br />
<strong>All adekvat Helsehjelp skal være tuftet på verdier som gjensidig respekt, tillit, nytte, omsorg (empati og raushet), visdom, rettferdighet, sannferdighet og likeverdighet</strong>. Vi er tross alt likeverdige medmennesker og samtalepartnere. Alt Helsepersonell (inkl Personalgruppen) skal alltid "<em>møte pasientene og dennes pårørende, som våre medmennesker med det gode for øyet. Det er viktig å unngå de ekstreme ytterpunktene. Tilstandens alvorlighetsgrad og tiltakets nytte, smertereduksjon og grunnleggende omsorg, er viktig for å vurdere om en pasient er verd å hjelpe</em>".<br />
<br />
Mange andre traumepasienter er verd å hjelpe på DPS Døgn Åråsen. Det er dem som Overlegen og Personalgruppen liker, og som tar vare på Personalets beste i krisetider. Å gråte blir sett på som misnøye og tåles ikke (= "<em>da skal du ikke være her</em>").<br />
<br />
<strong>Helsehjelpen skal være adekvat på en slik måte at jeg blir sikret en god helse og frihet fra smertefullt symptomtrykk og uverdig traumevirkelighet</strong>. Jeg har tatt ansvar for min behandling, men jeg får ikke lov å ta ansvar siden ingen vil snakke med meg, bare om meg i ulike samtaler og møter OM MEG. Dette er atferd som gjør meg utrygg med få fremtidsutsikter til et normalt sosialt liv med jobb og muligheter for å bidra til velferden. <br />
<br />
Jeg må nå, fortsette å bearbeide mine mest smertefulle tilknytningstraumer i ren isolasjon. <strong>Noe som virkelig har vært en for stor belastning i hele år. I hele år har jeg måttet forsvare at det var adekvat å være innlagt på DPS Døgn Åråsen i julen 2013 i utgangspunktet</strong>. Og nå har Overlegene, Avdelingssjefene, Topplederne og juristene i Kvalitetsavdelingen hva og hvem som kan bidra til at jeg får oppleve smertelindring og bedre livskvalitet. Felles for dem alle er at de ikke vil samtale med meg i dialog om GJENSIDIGE GODE LØSNINGER BASERT PÅ FAKTA!!<br />
<br />
Regelverket er tydelig på at ulike valgmuligheter og behandlingsmuligheter skal drøftes MED pasienten. Jeg skal medvirke i samtaler om hvilke ulike tjenester som ER OG KAN VÆRE nyttige og gode. Jeg ønsker å slette Vurderingsnotatet fra krisen julen 2013, hvor Overlegen så hardt og ubarmhjertig har konstruert meg til å være en uoverkommelig vanskelig traumepasient med tilknytningsskader, og som ikke ivaretar Personalet Beste i krisesituasjoner. Nå skal jeg straffes og alle mulige henvisninger min behandler skriver for meg, skal bryskt avvises i hele DPS Døgn i Ahus. Dette er litt av en dom!<br />
<br />
<strong>#livsfarligdom</strong><br />
<br />
<em>"Ikke et medfølende ord. Ingen medmenneskelighet. Ingen forståelse. Alle-mot-1."</em><br />
<br />
<strong>Skammen er verre en noe annet. Og anerkjennelse og forståelse for hvor smertefull min hverdag er, har en så stor verdi at den rører ved min verdighet og selvfølelse</strong>. <br />
Jeg kjenner at jeg er blitt ydmyket på verste måte av et samlet Helsepersonell og Toppledelse som bestemmer over min skjebne uten å kjenne meg eller ville samtale med meg. Og 0 respons på ulike henvendelser er skammens språk.<br />
<br />
Hva med at Dere forsøker å gå noen dager i mine sko? Og så kan dere møte meg ansikt til ansikt og forklare meg hvorfor dere mener det er etisk og juridisk forsvarlig å HÅNDTERE MEG PÅ DENNE MÅTEN. Hva er det med meg som gjør at dere velger denne formen for håndtering? Alt dette sinne?<br />
<br />
<u>Denne håndteringen viser også hvor:</u><br />
<br />
- erfaringsresistent Ahus er. Ingen tilbakemeldinger tåles. Også når de er i form av innhold i smertelindrende samtaler, gjør prosessen til en stor belasning.<br />
- at sentrale lovverk ikke gjelder. Og at det er en laaaaaang veg til Pasientens Helsevesen i Ahus og Helse Sør Øst<br />
- hvor langt Overleger får lov til å gå iht å ydmyke pasienter. Hvordan Overleger har adgang til å benytte krisereaksjoner i en stor krise for pasienten mot vedkommende som "<em>takk for sist</em>" fordi pasienten ikke innfridde Personalets behov for omsorg. Hvordan Pasienter blir konstruert til å være en så stor belasning at ingen Overleger med vett og forstand vil ha vedkommende;meg innenfor dørene.<br />
<br />
<strong>Dette er også hersketeknikker brukt på mest belastende måte for pasienten. Når overleger slipper å praktisere empati, raushet og dialog, så kan utfallene få fatale konsekvenser</strong>. <br />
Det var flere av mine medpasienter på korte akuttopphold som gav utrykk for at Overlegen på DPS Døgn Åråsen "<em>er villig til å gå over lik for å nekte meg adekvat helsehjelp i DPS Døgn</em>". Og hun beundres av alle Ledere og Avdelingssjefer rundt seg. Der jeg får kritikk for å i hele tatt har tatt til motmæle, er det ingen som vil reflektere over mitt totale smertefulle symptomtrykk, traumevirkelighet og dårlige livskvalitet.<br />
<br />
<strong>Å bli møtt med 0 respons på alle skriftlige henvendelser er også uprofesjonelt</strong>. <br />
Forvaltningsloven gjelder for svar på skriftlige henvendelser. Men jeg "banner i kjerka" om igjen om jeg mener noe om dette. Nei for jeg skal SNAKKES OM I DE MEST NEDLATENDE ORDELAG til en samlet gruppe av Overleger, Seksjonsledere og Avdelingssjefer for samtlige DPS Døgn (voksen-, akutt- og spesialpsykiatri) i Ahus-systemet. Og resultatet var enda mer nedlatende "<em>du er så misfornøyd, så lær deg til å kommunisere sammen med din behandler".</em><br />
<br />
<strong>Og det hjelper ikke saken min at jeg formidler hvor stor og krenkende denne samlede belastningen er for meg. Dette er en krenkende ekskludering og utestengning. Alle-mot-1.</strong> <br />
Jeg må derfor gjøre som forskningen anbefaler: Blogger og bearbeider mine erfaringer i sosiale medier. Og alt jeg har formidlet i denne bloggen har jeg forsøkt å få de ansvarlige Overleger, Avdelingssjefer, Ledere, Toppledere og jurister i Kvalitetsavdelingen i tale om. 0 respons er en ting. At dere nå har tatt i fra meg mine siste rester av verdighet, en annen. Og jeg må bearbeide konsekvensene i full isolasjon. Er dette virkelig etisk forsvarlig?<br />
<br />
Skamfølelsen er i ferd med å ta knekken på meg. Hvem er det egentlig som bør skamme seg nå?<br />
<br />
<strong><em><span style="color: red;">God jul!!</span></em></strong><br />
<br />
Følg meg gjerne på @emmahansen1963<br />
<br />
<u><strong><span style="color: magenta;">EPILOG</span></strong></u><br />
Aggresjonsnivået har bare økt og jeg har blitt overhalt mer enn en gang i etterkant av denne bloggposten. <br />
<br />
Det er ikke lenger mulig å holde en normal konversasjon med min behandler. Denne bloggen har skapt så mye sinne at ingen ansvarlig Overlege eller Leder klarer å møte meg med noe annet enn en tirade av forsvar, og bortforklaringer og karakteristika av meg som vanskelig pasient. De vil gni det inn - igjen og igjen.<br />
<br />
Og her om dagen fikk jeg dommen fra Overlegene i Ahus, formulert som beslutningsnotat fra NAV (hvor de viser til legeærklæring fra min behandler i konklusjonen):<br />
"<em><strong>Emma har gått 9 år i terapi uten at det totale symptomtrykket har blitt stabilt. Hun vil derfor ikke kunne fungere normalt i en jobb noen gang. Og videre behandling ser ikke ut til å være til nytte</strong></em>". Nei - det er jo ikke det når det er bare kjeft å få.<br />
<br />
Jeg ringte til min behandler i går (mandag 17.november) - i terapitiden kl11-12. Dette fordi jeg var for dårlig til å komme meg til terapitimen for egen maskin. Jeg var så kvalm og svimmel og med åpne sår etter mitt siste selvmordsforsøk. Jeg var livredd for å ta denne telefonen, siden jeg visste jeg ville få kjeft. Og sannelig fikk jeg rett:<br />
<br />
Når jeg ringte min behandler og fortalte hvorfor, så rant det ut en tirade av sinne og jeg fikk "<em><strong>vær så god å møte opp til terapitimen og bli sittende timen ut. Du får ikke snakke mer nå - møt opp til timen vår på torsdag</strong></em>". Jeg forklarte IGJEN hvorfor jeg ringte og ikke møtte opp, men ble ikke vist noen forståelse eller medmenneskelighet. Hun lot seg ikke affisere av at jeg for 7.de gang har forsøkt å ta mitt liv, men mislykkes. Ingen medfølelse, eller <em><strong>"Hvordan har du det nå, egentlig? Trenger du hjelp?"</strong></em><br />
<br />
<u><em>Dette viser jo bare atter en gang at mine 7 punkter tidligere i bloggen står ved lag.</em></u> <br />
Bare det at jeg erkjenner og avslører disse punktene, som også med dette "<em>avsløre min behandler uetiske håndteringen av min smerte</em>". OG som den som har forseglet min skjebne iht NAV - Aap og Ahus - var nok spesielt vanskelig for henne. Men vi snakker om STORE KONSEKVENSER FOR MITT LIV OG MIN HELSE og med potensiell dødelig utgang. Hvor mange ganger skal jeg forsøke å ta mitt liv?<br />
<br />
Jeg skal selvsagt forsøke igjen. <br />
<br />
Jeg har spilt med åpne kort og forsøkt å løse en alvorlig konflikt før den fikk dødelige konsekvenser. Jeg har vært saklig, skriftlig og stilt adekvate spørsmål og tatt initiativ til løsningsbasert dialog for å finne gjensidige gode løsninger. Aldersadekvate gode kvalitative løsninger for en samlet behandlingsplan med målet å komme ut i jobb og få til et normalt sosialt liv. <strong>Jeg har jobbet med dette prosjektet i hele år. Jeg har måttet stå alene i den krevende prosessen det er å foreslå noe slik og forsøke seg på noen tilbakemeldinger som ivaretar mine samlede behov for helsehjelp. </strong>Og, jeg har ikke bare måttet stå alene i stormen, men bare møtt MOTSTAND OG MISFORSTÅELSER SOM HAR RESULTERT I MYE SINNE OG 0 respons (jmfr mine 7 punkter).<br />
<br />
Det er nå i ettertid kjempevanskelig å fordøye det store antall Overleger, Avdelingssjefer (som helsefaglig ansvarlig ved DPS Døgn i Ahus),Ledere, Helsepersonell (samlet Personalgruppe ved DPS Døgn) og jurister i Kvalitetsavdelingen - hvor ingen vil samtale med meg. Og INGEN AV DEM unner meg å finne en god løsning på en alvorlig sak;konflikt. <br />
<br />
<strong>Men det verste er at ingen av dem unner meg å bli helt frisk slik at jeg kan fortsette karrieren og leve et normalt liv - og bidra til velferden</strong>. <br />
Nå er jeg tvunget over i Utenforlandet på alle måter - og oppgitt av alle. Majoriteten vet ikke en gang hvem jeg er og har aldri møtt meg. Men de forsegler alle min skjebne. De 5 sidene jeg fikk fra NAV Skedsmo 11.november 2014 var tøff lesning. Jeg har vært naiv og trodd at all respekt og tillit jeg har vist har vært gjensidig. Og dette er Helsepersonell med et sett av medisinsk etiske prinsipper til grunn for i hele tatt å få innvilget sin autorisasjon. Om de ikke viser "<em><strong>grov uforstand i tjenesten</strong></em>" når de velger denne "<em><strong>håndteringen</strong></em>" av meg? Hva kan man som traumepasient med tilknytningsskader (=pariakasten i Helse Sør&Øst sitt diagnose-hierarki) egentlig forvente av helseoppbyggelig dialog og terapi?<br />
<br />
<u><strong>Kjære leser</strong></u>: Vær så snill å sørge for at dette ikke skjer med dem som kommer etter meg. Du må være midt oppe i dette for å forstå. Men som jeg sa til min behandler på telefonen i ren desperasjon <em><strong>"Hvorfor klarer du ikke å være hyggelig bare i et par minutter? Det er ikke så mye som skal til, vet du. Så kanskje jeg er i livet frem til neste terapitime".</strong></em> Hvem vet? Dette burde ikke være lov - å "<em>håndtere meg og kommunisere med meg"</em> på denne måten? Men det er ingen ansvarlige ledere som vil kommunisere med meg eller svare meg på mine mange skriftlige henvendelser (=rop om hjelp). Så kanskje SAKEN hadde fått et helt annet utfall. Jeg har jobbet med denne saken i et helt år - og blogget til mine mange venner, følgere og Connections om mine faktiske opplevelser. Jeg er bare budbringer for en situasjon som alle overlegene og lederne på ulike nivåer har skapt.<br />
<br />
<strong>Men min behandler hedres for denne "<em>håndteringen</em>" i Psykiatrien i landets største Universitetssykehus. Tro det eller ei!</strong><br />
<strong></strong><br />
Så slik er det mulig å gå over lik i Psykiatrien i Helse Sør&Øst!HanneTillerhttp://www.blogger.com/profile/00762143817667475400noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-6949642253348826163.post-23490322265769936432014-09-26T04:10:00.002-07:002014-10-20T00:46:29.259-07:00Den utvidede egoismen i Psykiatrien i Akershus Universitetssykehus.<strong>Der alle de suverene overlegene i DPS Døgn (Voksen-, Akutt- og Spesialpsykiatri) mobiliserer Alle-mot-1: Meg som Pasient.</strong> Siden de ikke takler innhold i fortrolige smertelindrende samtaler når jeg er i krise og har vært innlagt på Døgn i krisetid. De blir støttet av en Kvalitetsavdeling som kun samler på uttalelser fra Overleger og ledere (helt opp til adm.dir) og aldre "min side" meg som Pasient, min Behandler, mine Pårørende (leser ikke alvorlige bekymringsmeldinger) og mitt nettverk.<br />
<br />
Alle Helsetjenester skal gjennomføres juridisk OG ETISK FORSVARLIG. Og hvor forsvarlig er dette:<br />
<strong></strong><br />
<strong>#krisemonologene med varsel om #grovuforstand i tjenesten</strong><br />
<br />
Takk til alle mine 5200 lesere. Dere inspirerer til nye vitnesbyrd og skreddersydde bloggposter. At dere leser de mest alvorlige av dem alle: <em>Om manglende medisinsk etisk praksis og Overleger som tar reservasjonsretten til nye høyder</em>, viser hvor ekte medmennesker dere er. Og her har dere fortsettelsen.<br />
<br />
"<em>There is only one way to avoid criticism: do nothing, say nothing and be nothing</em>" Aristoteles.<br />
<br />
<strong>#erfaringsresistensen</strong><br />
<br />
Jeg har i 6 mnd forsøkt å få ansvarlige ledere og overleger i dialog om min samlede behandlingsplan, inkl et døgnopphold for å rehabilitere tilknytningsskaden. Jeg har dokumentert 100 sider grundig, sakelig og sannferdig. Og stiller noen alvorlige spørsmål i denne så alvorlige saken. Og Byråkratiet svarer med:<br />
<br />
<ul>
<li>0 respons på alle spørsmål.</li>
<li>Ingen vilje til løsningsfokusert dialog om total behandlingsplan basert på fakta.</li>
<li>Ingen dokumenter (Vurderinger og Epikriser) slettes. Pasientrettighetsloven gjelder ikke meg.</li>
<li>Jeg får ikke delta i forum hvor jeg og min behandlingsprosess er tema og hvor det foretas avgjørende veivalg for min behandlingsprosess, helse og mitt liv. Pasientrettighetens §3-1 gjelder ikke for meg.</li>
<li>Påstander om at det "<em>ikke foreligger misvisende eller feilaktige opplysninger</em>" der jeg opplever jorunalnotatene som skriftlige overgrep som er en ekstra stor belastning for min helse og livskvalitet.</li>
<li>En rekke negative fortolkninger og påstander fra en periode hvor jeg var i krise (julen 2013) brukes mot meg for det de er verdt. Og snart er det jul igjen. Ingen ny vurdering 9 mnd etterpå. Iht byråkratiet er dette "<em>opplysninger som er viktige for å yte pasienten riktig form for helsehjelp</em>" og disse "<em>opplysningene</em>" er av karakter som:</li>
<ul>
<li>"<em>Personalgruppen opplever at pasienten er en stor og tidskrevende belastning for alle aktører</em>" (jeg har ikke blitt spurt i rollen som "aktør").</li>
<li>"<em>Gjentatte daglige tilfeller av Samtalebehov og tilbakemeldinger</em>" oppleves som for krevende for et Personalet som ønsker å være i komfortsonen.</li>
<li>"<em>Traumevirkeligheten er din skyld, og siden du er så intellektuell bør du forstå hvorfor og finne ut av dette selv. Vi vil ikke hjelpe deg med dette</em>".</li>
<li>Påstander;fortolkninger om at "<em>Emma er misfornøyd</em>" går igjen. Og jeg må tåle negative ydmykelser når jeg tar til motmæle.</li>
<li>"<em>Personalet er redd deg</em>" og "<em>Du skal ikke være her inne du</em>".</li>
<li>"<em>Overlegen avgjør hvordan du har det og hvordan oppholdet har vært"</em></li>
<li><em>"Håper du lærer deg å kommunisere bedre sammen med din behandler</em>".</li>
</ul>
</ul>
<strong>#byråkratiet</strong><br />
<br />
Jeg opplever at ulike aktører av ledere, overleger og annet Helsepersonell gjør seg opp en mening om meg, og feller sin dom over meg, før de har møtt meg og samtalet med meg. Jeg vet ikke hva som er verst, men jeg må tåle følgende fremferd:<br />
<ul>
<li><strong>Avdelingsledere som blir sinte</strong> og aggressive på telefonen. De mer og mindre slenger på røret når jeg spør om "hvor saken står". Om jeg i hele tatt får kontakt med dem.</li>
<li>Stadig nye avdelingsledere som mener mye om meg. Avdelingsledere jeg aldri har møtt!</li>
<li><strong>4 ulike Overleger sitter i beslutningsforum</strong> som inntaksmøter, behandlingsmøter, flytmøter (bråstopp for min del) og fellesmøter og dømmer meg ut i fra ulike jorunalnotater. Og alle som leser disse jorunalnotatene (jeg har forsøkt å få slettet) forstår godt at ingen overlege med vett og forstand vil ha meg innenfor dørene. Slik er det å være pariakaste.</li>
<li><strong>Personalgruppen på DPS Døgn</strong> står sammen om å nekte meg adekvat helsehjelp på Døgn ut i fra krisen julen 2013 (jeg har spurt noen av dem om de kjenner seg igjen, men de blir bare sintere).</li>
<li><strong>En rekke enhetsledere fra DPS-er</strong> i Ahus deltar i Flyt-møte. Det de har til felles er at ingen av dem vet hvem jeg er, hvordan jeg har det (totalt symptomtrykk og livskvalitet) og hva jeg trenger av aldersadekvat helsehjelp i Døgn.</li>
<li><strong>Direktører helt opp til adm.dir </strong>sitter på 100 sider grundig dokumentasjon. Jeg spiller med åpne og tillitsfulle kort i håp om at jeg blir vist samme åpenhet og tillit tilbake, men nei. De har alle kjøpt en predikering av fremtidig døgnopphold basert på min store krisetilstand julen 2013. Det hører med til historien at Overlegen ved DPS Døgn ALDRI har tatt med i den vurderingen all den hjelpen jeg ikke fikk, men som jeg ble lovet for julen 2013. Hun hadde selv ferie julen 2013.</li>
<li><strong>Ingen ansvarlige ledere eller direktører</strong> viser VELVILJE til å finne frem til gjensidige gode løsninger for meg som traumepasient med tilknytningsskader. De driver i steden PASSIV MEDVIRKNING I LUKKEDE MØTEROM; De VELGER heller å konstruere meg til et stort problem i form av Vanskelig, Krevende og Belastende Traumepasient med Tilknytningsskader.</li>
<li><strong>Når jeg stiller spørsmål om hvorfor ingen vil samtale med meg</strong>, får jeg til svar " <em>Du tvinger tilknytningsskaden din på alle andre. Det er derfor ingen av Oss vil samtale med deg</em>". Og jeg har måttet tåle et møte hvor jeg fikk kjeft for i hele tatt har tatt til motmæle mot det ovenforstående. </li>
<li><strong>Jurister og saksbehandlere i Kvalitetsavdelingen</strong> vil ikke samtale med meg. De samler kun på uttalelser fra Personalet og fremmer aldri noen former for løsning. Min behandler blir ikke involvert.</li>
</ul>
Hvordan hadde du, kjære leser, taklet en slik "<em>håndtering</em>"? Vi begge vet at det er ikke slik man løser sine utfordringer i Utenforverdenen. Den verdenen som alle pasienter i Akershus Universitetssykehus skal tilbake til.<br />
<br />
Og er ikke oppramsingen av aktører ovenfor MANGE MOT 1? <strong>Er ikke dette litt sånn urettferdig</strong>? Og vi har ingen å støtte oss til. Pasientombudet har kastet kortene og hjelper ikke til med klagesaker. Helsetilsynet varsler at deres saksbehandling tar 6-7 mnd og vil ikke "<em>hjelpe din situasjon</em>". Og jeg har ikke ressurser til å bruke advokat. Der Ahus har 2 jurister i sin Kvalitetsavdeling.<br />
<br />
<strong>#pariakasten</strong><br />
<br />
Pariakasten er kjempedårlig, og må leve med at et stort omfang av aktører bevisst mener at vi skal være kjempedårlig over lang tid. Og vi kan kun få hjelp på Akuttavdelingen om situasjonen blir mer kritisk. Så hvor dårlig mener dere at jeg skal bli?<br />
<br />
Når så mange er imot at jeg skal få mitt behov ivaretatt, er det lett å miste motet. Og er det ikke urettferdig at jeg aldri får lov å delta i samtaler som har avgjørende betydning for min behandling, helse og liv? Og hvem er opptatte av Selvmordsforebygging? Ingen så langt.<br />
<br />
Traumepasienter på leve med en konstant retraumatisering - der barndommens uverdige omsorgssvikt repeteres, og hvem som helst kan få rollen som min mor. <u>Vi lever med en konstant redsel for</u>:<br />
<ul>
<li><strong>Avvisning og Frykten</strong> for at ingen skal like oss.</li>
<li><strong>Overstimulering</strong> av alt vi ikke fikk i oppveksten som gode tilknytninger, tillit og tilhørighet til familie og venner. Alle som ikke unner meg å bli helt restituert er nå vanskelig å omgås (samtidig som vi skal unngås i korte akuttopphold)</li>
<li><strong>Det at min smerte ikke tåles</strong>. Og jorunalnotatene som min sak bygger på, forteller på 4 sider at Overleger og Personalgruppen på DPS Døgn ikke tåler min smerte. Men de tåler andre traumepasienter. Dem som har familie, barn, jobb - alt jeg ikke har. De er mer verdt å hjelpe.</li>
<li><strong>Personalgruppen på DPS Døgn kan VELGE å ikke være empatisk tilstede</strong> og tilby smertelindrende samtaler, som gjør at jeg nyttiggjør meg Døgn-oppholdet. Da er det bedre å nekte Traumepasienter med Tilknytningsskader adgang. Og lese en del av forskningen som sier at traumepasienter ikke skal være innlagt. For noen grupper av Traumepasienter - dem som ikke har samme samtalebehov som meg.</li>
<li><strong>Det er for enkelt for Overleger i Psykiatrien i Ahus å benytte en stor krise og ditto krisereaksjoner mot meg for å nekte meg hjelp</strong> i Døgn en gang for alle. OG det uten at jeg får være med på beslutningsprosessen. Det at jeg tar til motmæle mot dette, bygger opp under DERES EGNE VALGTE FORTOLKNINGER OM AT "<em>Emma er misfornøyd</em>"!!.</li>
<li><strong>Sint ordskifte på telefonen og i "<em>nettverksmøter</em></strong>" tar meg tilbake til barndommen og trigger ubehaget ved å bli omtalt, baksnakket, negativt vurdert og ikke verdsatt. En ekstrem manglende vilje til å samtale og forstå meg, er vanskelig å leve med.</li>
<li><strong>Skammen knyttet til at så mange aktører har vært involvert (og snakket om meg uten meg tilstede)</strong>, uten å kjenne meg og mitt samtalebehov, for så å støtte opp om <em>"nei, nei, nei - vi vil ikke hjelpe deg".</em></li>
<li><strong>Alle som virkelig virket engasjerte og med gjensidig tillit under juleoppholdet</strong> julen 2013. Som siden har gått inn på Vaktrommet (=komfortsonen) og stukket kniven i ryggen på meg. Disse vil jeg aldri klare å tilgi og går laaaang veg utenom.</li>
</ul>
"<em>Du få'kke leke mer i våres gård. Vi æ'kke venner med deg mer</em>". Konklusjonen som tas av alle aktørene. Og jeg lurer på hvor mange av disse som egentlig har lest saksdokumentene og alle mailene jeg har sendt ansvarlige ledere? <br />
<br />
Og hvorfor skal det ikke være mulig å finne frem til gode gjensidige løsninger i faktabasert dialog. Og venne oss pasienter til Utenforverden?<br />
<br />
<strong>#frittbehandlingsvalg</strong><br />
<br />
<u>Det er virkelig behov for Fritt Behandlingsvalg hvor loven om Pasientrettigheter gjelder</u>. Som at Helseforetakene tørr å utvikle Pasientens Helsevesen. I tråd med det regelverk som allerede er der.<br />
<br />
Et Helsevesen som er fokusert på å ha tjenestetilbud som dekker alle diagnoser og smertevirkeligheter. Hvor det å få hjelp og rehabilitering i nåtid er fokus.<br />
<u>Alle Pasienter uansett diagnose (psykiatrisk eller somatisk) ønsker å</u>:<br />
<strong></strong><br />
<strong>1. Finne frem til troen på seg selv,</strong> sin verdi og verdighet. <br />
Dette skaper god selvfølelse. Mange av oss traumepasienter er:<br />
<ol><ol>
<li><u>Overstimulert </u>på alt vi ikke fikk i oppveksten av trygge tilknytninger, trygghet, respekt, tillit og at voksne ønsket av vi skulle ha det bra. Vi har ingen tilhørighet. Og alle som ikke har egen familie, lever i ensom isolasjon. Dette gjør smerten vondere.</li>
<li><u>Senistive for alle deltaljer</u> og det subtile i våre omgivelser. Vi tar signaler og vi tolker kroppspråk. Den utfordrende tausheten som jeg beskrev i forrige bloggpost er vanskelig å leve med når ingen vil "<em>ha noe mer med deg å gjøre</em>".</li>
<li><u>Vi går i dybden </u>når vi utforsker og bearbeider. Og vi har fokus på et kompleks antall detaljer. Komplex PTSD er komplisert og veldig smertefullt. En smerte vi har problemer med å tåle og så oppreist i selv. Om ikke Helsepersonellet skal gjøre denne situasjonen verre med å kritisere, konfrontere, ydmyke, nedverdige, latterliggjøre osv i sin streben på å formidle at "<em>nei, nei, nei - vi vil ikke hjelpe deg. Hold deg unna, vær så snill</em>".</li>
<li><u>Emosjonellt sterke reaksjoner</u>. Og vi er ekspertene på vårt liv! Hvordan kan ledere og overleger i beslutningsmøter være det uten å ville blir kjent med eller samtale med meg? Hvordan tror Dere det er å være oppløst i tårer hele dager til ende? </li>
</ol>
</ol>
<br />
<strong>2. Lykkes i forhold til andre voksne mennesker</strong>. <br />
Vi er alle sammen sosiale vesener som har glede av og er avhengige av hverandre. Alle Psykiatriske diagnoser er sosialt konstruerte. Det vil si at det å måtte bearbeide smertefulle tilknytningsskader i full isolasjon gjør vondt verre. Vi trenger trygghet og gjensidig tillit til å kunne:<br />
<ol><ol>
<li><u>Sørge for at stimuleringen (på alt det som er vondt) blir så liten som mulig</u> i samhandling. Begreper som å ha det hyggelig sammen, gjøre gode kreative aktiviteter sammen og delta i åpen dialog i miljøet med medmennesker.</li>
<li><u>Konsentrere meg om gode samtaler og samtalepartnere</u> som er gode lyttere, stiller åpne spørsmål og samtaler om problemer med fokus på løsning. Uten å være dømt til å tape på forhånd, siden ingen vil samtale med meg når de bestemt mener at jeg "dytter tilknytningsskaden min på alle andre". Dette er en dårlig kontekst.</li>
<li><u>Øve meg i ulike sosiale situasjoner med takhøyde</u> for å tåle min uverdige smertefulle traumevirkelighet. Uten å få høre at det er "<em>din skyld</em>"!!!!</li>
<li><u>Jeg beskytter meg og mitt indre mot nye krenkelser</u>. Og jo mer intelligent man er, jo mer introvert er man. Jeg trenger samtalepartnere jeg kan stole på og som har en forutsigbar atferd som ikke virker overstimulerende (som sinte aggressive ordskifter med nye negative anklager, slik jeg fikk dette i nettverksmøtet med ledere og overleger). Jeg trenger gode rollemodeller. Og alle ansvarlig ledere bør se seg selv som forbilder. Om man blir aggressiv på telefonen og mer og mindre slenger på røret, ja da er man et dårlig forbilde. Uansett hvor høyt oppe i hierarkiet man befinner seg. Dette er ikke Respekt!</li>
</ol>
</ol>
<br />
<strong>3.Finne frem til riktig karriere i en virksomhet og med et arbeidsmiljø med takhøyde</strong>. <br />
Det har alltid vært et mål at jeg skal tilbake til min karriere og fortsette i Læringslivet. <br />
<ol><ol>
<li>Det har vært en <u>bratt læringskurve</u> og jeg liker å jobbe med Mål, Plan og aktiviteter iht AAP. </li>
<li><u>Men fordi "<em>behandlingen har tatt for lang tid</em>"</u> også fordi jeg ikke får den hjelpen jeg mener jeg trenger i Døgn (tilknytningsskader bearbeides best i tilknytninger med miljøterapi), så står jeg nå i ferd med å blir mer og mindre tvunget over på Uføretrygd.</li>
<li><u>Uføretrygdet er en identitet jeg ikke vil takle å leve med</u>. Og som er en konsekvens av at jeg ikke har fått noen god adekvat på min sak og Døgntilbud for traumepasienter med tilknytningsskader i Ahus.</li>
</ol>
</ol>
<br />
Jeg har lest noen svar på høringsnotatene. Og det er ulike fokus. Så langt kan det tyde på at sentrale ledere i Helseforetakene er redde for å slippe:<br />
<br />
<ul>
<li><strong>Kontrollen.</strong> De frykter for økonomien, Helsepersonell som bytter jobb og medbestemmelse for pasientene (jmfr min sak).</li>
<li><strong>Samordningen mellom ulike aktiviteter som samarbeider om behandling for Pasienten</strong>. Det er bare å gjøre Pasienten ansvarlig for koordineringen iht Pasientrettighetsloven (som i dag ikke gjelder for pasienter i Psykiatrien i Ahus).</li>
<li><strong>Samhandling om IP</strong> - men kommunale tiltak. Beskivelsen ovenfor gjelder også her.</li>
<li><strong>Ressursbruk og - tilførsel</strong> om Private Helseforetak skal gjøre en bedre jobb enn det offentlige helsevesenet. Og hvor lett blir det å ha kontrollen i begge endene nå (hvilke pasienter som får adekvat helsehjelp - ressurser som brukes i ulike sykehus til den enkelte pasient).</li>
</ul>
<br />
<strong>#sosialiseringen tilbake til den #normaleverdenen utenfor #psykiatrien</strong><br />
<br />
Vi medmennesker lever i sameksistens med hverandre. Vi kommuniserer i stadig større grad med hverandre og på ulike plattformer som sosiale medier. Sosiale medier er et stort potensiale for gode 2-vegs konstruktive samtaler om alle saker som er viktige for oss, og som berører oss alle.<br />
<br />
Det er derfor mot utviklingen at pasienter som har samtale behov (alle diagnoser er sosialt konstruerte) mer og mindre får munnkurv og blir ekskludert fra DØGN-enheter på grunn av "<em>daglige tilfeller av samtalebehov</em>". At det er "<em>for belastende og tidkrevende for Personalgruppen</em>" sier mest om den lukkede asymmetriske ekspertkulturen i den enkelte Døgnenheten.<br />
<br />
Det at en omfattende del av toppledelsen støtter denne holdningen til de sykeste pasientene, sier noe om utfordringene Ahus egentlig står ovenfor.<br />
<br />
Så er det en gang slik at ingen Helseforetak eller Universitetssykehus blir bedre enn hvordan man "<em>håndterer</em>" de sykeste pasientene. Som pariakastene Traumepasienter med Tilknytningsskader. Etter et halvt år og 100 sider grundig saklig dokumentasjon og 0 respons, så viser dette egentlig et utviklingsbehov som topplederne FORTEST MULIG må innse. <br />
<br />
Dette viser også at Pasienter innenfor Psykiatrien i Ahus burde fått en anledning til å få aldersadekvat helsehjelp et alternativt Sykehus i Helseforetaket Helse Sør&Øst.<br />
<br />
I bloggposten overfor har meg beskrevet de negative merkelappene ansvarlige ledere og Helsepersonell får LOV TIL Å VELGE i sin aktivitet i å nekte meg helsehjelp. Jeg har jorunalnotater som oser av etisk problematiske fremstillinger - som jo egentlig er NEGATIVE MERKELAPPER BASERT PÅ SKJULTE FORDOMMER knyttet til mitt behov for adekvat helsehjelp i DPS Døgn. <br />
<br />
En ting er at helsepersonell viser manglende vilje til å samtale med meg, og hjelpe meg når jeg er innlagt i en stor krisesituasjon som julen 2013. De gjør dette traumet større når de går inn på Vaktrommet sitt og bedriver PASSIV MEDVIRKNING i så stor grad min sak samlet viser. <br />
<br />
Det hører med til saken: Overlegen som formulerer og skriver jorunalnotat var ikke på jobb den julen 2013. De vurderinger og jorunalnotater hun formulerer er med dette negative fortolkninger;merkelapper på negative holdninger til traumepasienter med tilknytningsskader i utgangspunktet. <br />
<br />
Og så takler de dårlig at jeg tar til motmæle, TAR INITIATIV (ingen andre tar noen som helst initiativ til å løse denne vanskelige situasjonen) og foreslår løsningsbasert dialog med fokus på å samhandle om total behandlingsplan, basert på fakta. Slik man gjør det i utenforverden. <br />
<br />
Så da: I stedet for å VILLE VELGE å samtale med meg, så engasjeres et enormt stort byråkratiapparat (jmfr ovenfor) - alle mot 1. Alle som en, og som på ulike måter nekter å ville samarbeide med meg. Jeg må TÅLE OG TAKLE nye skriftlige overgrep bestående av:<br />
<br />
<ul>
<li>"<em>Emma er misfornøyd</em>" gjentatte ganger. 6 ganger på 1,5 side (godt gjort)!</li>
<li>"<em>Håper du lærer deg til å kommunisere, sammen med din behandler</em>.." En nedlatende beskrivelse som undertrykker mine reflekterte intellektuelle kapital. Når dette er svaret på 100 sider grundig dokumentasjon hvor ingen av mine saklige alvorlige spørsmål blir besvart.</li>
<li>"<em>Traumevirkeligheten er din skyld", "Personalgruppen oppfatter pasienten som en stor tidkrevende belastning for alle aktører</em>". I stor grad reduserer min selvtillit og selvfølelse når disse beskrivelsene utrykkes som adekvate og riktige opplysninger. Dette siden disse er med på å definere hva slags form for helsehjelp som er riktig for meg som Pasient - for all tid fremover.</li>
<li>"<em>Det er fint at du ikke klager til Fylkeslegen</em>" skriver advokaten som SVAR på denne alvorlige henvendelsen. Dette er misvisende, arrogant, utilgjengelig og negativ innstilling til å ville løsne noe som helst av mine behandlingsmessige behov. Jeg HAR ALDRI FORMULERT EN KLAGE.</li>
</ul>
...og med signatur fra adm.dir.<br />
<br />
<strong><em>Dette viser at et samlet PERSONAL og PASIENT er på 2 helt forskjellige planeter i Psykiatrien i Ahus</em></strong>. Og det er virkelig behov for en utviklingsprosess som tar PÅ ALVOR PASIENTENS BEHOV FOR ALDERSADEKVAT HELSEHJELP. Siden jeg er passert 40+, så er ikke BUP adekvat for meg. Jeg trenger ulike smertelindrende samtaler preget av Voksenpsykiatri med voksne helsearbeidere som er VILLIGE til å VELGE å samtale, som medmennesker, for å forstå min uverdige smertefulle traumevirkelighet. Ikke konstruere meg til et større problem. <br />
<br />
Jeg trenger faktisk gode løsninger og ikke flere problemer nå. Nei takk! <br />
<br />
"<em>Hold dere unna, vær så snill" </em><br />
<br />
Dette er konsekvensene jeg må leve med etter denne <em>"saksbehandlingen i Ahus":</em><br />
<ul>
<li>Jeg har det helt <strong>forferdelig.</strong></li>
<li><strong>Jeg holder ikke ut</strong> flere personlige nederlag om igjen.</li>
<li><strong>Ikke gi meg skylden</strong> for at jeg er den jeg er! Det er smertefullt nok å vite at det samlede byråkratiet ser på meg som et stort problem (ingen vil ta i med tang engang). <strong>Hvordan tror dere julen 2014 vil bli? </strong>Når DERE har valgt å gjøre juletraumet større enn noen gang.</li>
<li>Jeg har <strong>aldri opplevd omsorg, trygghet og tilhørighet hjemme eller noe annet sted</strong>. Ingen hjemme var opptatte av at jeg skulle ha det bra. Og nå må jeg bearbeide mine mest smertefulle tilknytningstraumer i full isolasjon.</li>
<li>Jeg føler meg <strong>totalt utkjørt, overhalt og utmattet</strong> (fysisk og mentalt). Jeg har vært mer og mindre sengeliggende i 3 uker for å komme til meg selv. 100 sider saklig grundig sannferdig dokumentasjon -> 0 respons, og med signatur fra adm.dir.</li>
<li><strong>Skamfølelsen </strong>er i ferd med å knekke meg der jeg er helt utmanøvrert helt ut på sidelinjen. Min Behandler har litt av en oppgave foran seg. Hun trenger all oppmuntring hun kan få av det byråkratiet hun stiller seg lojalt til!</li>
</ul>
Tydeligvis så er overleger og ansvarlige ledere så negativt innstilt til krevende Pasienter som tar til motmæle at noen av dem nær sagt er villige til å GÅ OVER LIK. <br />
<br />
Da er det på tide at Helseministeren får til Pasientens Helsevesen og Fritt Behandlingsvalg for oss som mer og mindre er ekskludert fra Døgn i Ahus. <br />
<br />
Jeg følger spent med på utviklingen. Lykke til!!!HanneTillerhttp://www.blogger.com/profile/00762143817667475400noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6949642253348826163.post-38160039308106241132014-07-19T04:20:00.002-07:002014-07-19T04:20:39.674-07:00Glade vanvidd og andre sleivspark bak fasadene på Åråsen stadion. Når tausheten får råde."<em>GÅ ta banen</em>"!!! Skrek hun etter meg. Og jeg gikk. Et rødt kort rikere. Det har blitt noen av dem i det siste. <br />
<br />
"<em>What you see depends on where you stand"</em> Albert Einstein.<br />
<br />
<strong>#Fasader og #monster</strong><br />
Det kan bli virkelig hett opp under takhøyden når gradestokken passerer 35 varme grader. For alle som har sitt tilhold rundt Åråsen stadion. Og da kan mye skje for Meg og Oss som står midt i skuddlinjen. Jeg er en mester i å knuse fasader, men jeg kaster aldri stein i glasshus. Glassfasader er skjøre greier.<br />
<br />
Glassfasadene rundt Åråsen stadion inneholder et bredt mangfold av ulike helsetjenester med, mer og mindre, profesjonelle medmennesker. Ja og så holder selvsagt Lillestrøm sine mange store idrettshelter her, med deres støtteapparat, pikk og pakk.<br />
<br />
<u>Fasader er en asymmetrisk innretning</u> hvor ingen informasjon slipper inn, som ikke stemmer med filtret. Konstruktive tilbakemeldinger er eksempel på slik informasjon. Filterne stopper alle former for forsøk på dialog og behov for svar på alvorlige spørsmål. Og svare på skriftlige henvendelser og muntlige tilbakemeldingene. Disse fasadene kontrolleres av Monstere. Mormor sier at "<em>noen mennesker er monstre, mens andre bærer monstrene inne i seg".</em> <br />
<br />
<strong>#Trollheimen der de sinte trollene bor.</strong><br />
Verbet "<em>to troll"</em> (trolling) er opprinnelig en fiskemetode, hvor man sleper en krok med påsatt agn gjennom vannet og venter på at noe skal bite på; En variant av fisketeknikken dorging.<br />
<br />
<u>Trollheimen finnes ikke bare på Internettet</u>. Praksisen med trolling er et fenomen og definerer praksisen som "<em>å lokke andre inn i meningsløse og tidssløsende diskusjoner</em>". Et skikkelig troll på nettet skriver innlegg for å provosere og fremkalle hissige diskusjoner. Hatytringer er også noe nettrollene driver med, <br />
<br />
<strong>Jeg blir beskylt av Overlegen for å være et nett-troll</strong>. Det er siste anklagen i en rekke bortforklaringer rettet mot å nekte meg adekvat helsehjelp på Dps Døgn det siste halve året. <br />
<br />
Jeg har skrevet et brev med forsøk på å få svar på spørsmål rettet til min behandlingsprosess og totale behandlingsplan. <strong>Jeg møter en vegg av taushet</strong>. Mens Overlegen fortsetter å lete etter tulleting å anklage meg for. <u>Litt sånn som</u>:<br />
- "<em>Emma - du lyver</em>!" Nei jeg gjør ei!!<br />
- "<em>Så bann på at det er sant</em>". Hvorfor banne? <br />
- "<em>Dette er bare misnøye og kritikk som kommer fra din munn</em>!!" Synd du bare vil se det slik!<br />
- "<em>NEI og NEI vi vil ei hjelpe deg. Forstår du ikke det</em>?".. men dere hjelper alle andre traumepasienter... ?<br />
- "<em>Fordi dette er din skyld!!!" </em>(her bryter jeg sammen)<br />
<br />
Så jeg foreslo at de skulle motbevise at jeg er "<em>skikkelig troillat</em>" (som vi sier i Trøndelag), med å hjelpe meg, samt med å samtale meg ut av krisen og kriseberedskapen. Jeg fikk ikke noe svar nå heller.<br />
<br />
<u>De analoge trollene rapporterer og velger sine uttalelser - på papir</u>. Det er virkelig ubehagelig når kunnskapsløsheten hos mine største kritikere slippes løs, og antar en form av ren sjikane og løgnaktige virkelighetsbeskrivelser. Spesielt når de føres i pennen på et beslutningsnotat av en Overlege som ikke selv var til stede i de ulike TILFELLENE (negativt og i overført form at Personalet måtte tåle at jeg gråt av fortvilelse bl.a), slik hun nedverdiger meg - I ulike sannhetens øyeblikk når jeg trengte smertelindrende samtaler i ulike situasjoner og i miljøet. Når jeg var i stor krise julen 2013. <br />
<br />
Og siden jeg var så dårlig da, så får jeg ikke noe hjelp på Døgn nå. <br />
<br />
Det er få av <u>"talspersonene fra juleoppholdet</u>" i Ledelsen og Personalgruppen som viser at de kjenner reglene for fair play og balansert rapportering. Øverst i Persepsjonen ligger det at "<em>Emma er en stor og tidkrevende belastning for alle parter</em>". Dermed rapporterer de "<em>min kriseberedskap</em>" <u>som om jeg var et Monster og ikke et Likeverdig Medmenneske.</u> "<em>Vi forsøker å være så presise som vi kan ved å rapportere det vi ser med filteret medmenneskelighet. Og med en avstand som gjør at vi slipper en unødvendig belastning med å forklare hvorfor ting skjer med de faglige øynene vi ikke har. Fordi vi ikke har gått på kurs. Så kan vi sette kriseberedskapen inn i en sammenheng som ikke er for belastende for alle aktører".</em><br />
<br />
<strong>#Ressurser #Trolling</strong><br />
Det er en del av vår sivilisasjon at vi tar vare på hverandre. Uansett!<br />
<br />
<strong>De analoge trollene har tatt fra meg verdigheten og retten til å være meg</strong>. Et likeverdig medmenneske, som dessverre er blitt syk av alvorlig omsorgssvikt gjennom mer enn 40 år. Elementære menneskerettigheter burde ha lært Lederne og Personalgruppen at alle mennesker har rett til et anstendig liv. Selv om de er så langt i fra ressurser som de kan komme. <em>Og hadde jeg vært en hvilken som helst sykepleierstudent, hadde jeg blitt rett på som en ressurs.</em><br />
<br />
<strong>MonsterTrollene bruker en rekke forskjellige metoder for å narre Andre</strong> Behandlere, Overleger og Ledere til å tro bare på dem. En metode er å fremsette en rekke skarpt formulerte avvisninger av det felles behovet som eksisterer for Personalgruppen og Overlegen på DPS Døgn. De avviser meg på 3,5 sider og dokumenterer med uthevet skrift hvor stor belastning jeg er osv.<br />
<br />
<strong>Neste steg er å Trolle andre personer</strong>; hjernevaske alle i omgangskretsen. <strong><span style="font-size: large;">Og min behandler har fått kjeft for å forsøke å hjelpe meg. Dette er også helt sant. Tenk på det</span>.</strong> Hun utviser medisinsk etisk praksis og strekker seg langt for å hjelpe meg. Og får så "<em>hatten passer</em>" av Overlegen og Lederne på DPS Døgn. <br />
<br />
Den skriftlig formulerte avvisningen blir brukt i alle sammenhenger for å påvirke diskusjoner i ulike beslutnings- og nettverksgrupper. Avvisningen har satt sinnene i kok utenfor DPS Døgn. Jeg opplever at ekte engasjement fort går over i intoleranse, hat, usakligheter og bruk av person nedverdigende karakteristikker som savner virkelighet når jeg tar opp mitt behov for aldersadekvat Helsehjelp i DPS Døgn. Akkurat så hett har det blitt på innsiden av Åråsen!<br />
<br />
<strong>MonsterTrollene bruker mange ressurser</strong> på å erkjenne at det er skikkelig vanskelig å omgås, og samtidig unngå meg, når jeg er på korte akuttopphold. Jeg er blitt en grenseløs traumepasient. Til alle trollene: Mormor lurer på "<em>Du/dere har neppe lært å utrykke deg slik av alle foreleserne på kursene, dine foreldre eller på skolen? Har du/dere vel</em>?"<br />
<br />
<strong>#Komfortsonen #Sommertider #Kriseberedskap</strong><br />
<em>Sånn går nå dagan</em>!! Og sommerferien er over oss. Min Aap er på veg ut, og det er stille rundt omkring og inne på Åråsen. Alle barna på gressbanene rundt omkring Åråsen ser ut som noen miniputter av sine store fotballhelter. De sparker ivrig fotball hele dagen - i solen.<br />
<br />
Når det er ferie og varmt for noen, så er det viktig for Personalgruppen og de andre Monstertrollene å kose seg på jobben. Slik at overgangen til helt ferie går kjempefint. Og da vil ingen av de profesjonelle medmenneskene "<em>spille ball</em>" med noen som meg. Jeg som sørger for at de samme medmenneskene kan risikere å komme ut av Komfortsonen. Siden et ANTAS å være for krevende å ha en smertelindrende prat med meg. Det kan ta tid, dette med å gi meg trygghet nok slik at de profesjonelle medmenneskene med dette bidrar til at jeg kan slippe å være i kriseberedskap hele tiden. <br />
<br />
<em><strong>Denne, måten å hjelpe meg på, er ingen på Åråsen beredt på å gjøre denne sommeren, heller. Så nå er det virkelig krise.</strong></em><br />
<br />
<u><strong>Tenk på det:</strong></u> I stedet for å unne meg en hyggelig og avslappende ferie ute av kriseberedskapen, så vil de heller fortelle meg på - alle mulige tenkelige måter - akkurat som MonsterTrollene: "<em>Emma er en for stor og tidkrevende belastning for alle aktører. Alle evnt tilfellene av samtalebehov, kan Vi ikke leve med. Vi prioriterer dem med jobb, familie, vennenettverk og som ikke trenger disse samtalene hele tiden".</em> MonsterTrollene vil kun snakke bak, om og rundt omkring meg.<br />
<br />
Mormor snakket alltid med meg. Og mormor ville aldri ha sagt slikt til meg. <em>"Hvorfor velger dere å være så utrivelige mot meg?"</em> <strong>Det å være et trivelig medmenneske er et VALG</strong>." <em>Kanskje blir det hyggeligere rundt dere om dere velger å være hyggelige, trivelige og hjelpsomme mot de pasientene som virkelig trenger helsehjelp nå i sommer? Tenk hvor mye hyggeligere jeg blir å være sammen med når jeg kan slappe av utenfor kriseberedskapen?Har dere noen gang tenkt den tanken</em>??" Ville mormor spurt om.<br />
<br />
Behandleren og Fastlegen min er også på ferie. De er det virkelige Team Emma. De er begge kjempegode medmennesker. Med god og lang utdannelse. Og med alle hjernedelene koblet korrekt sammen. Slikt blir det helsehjelp av - når sommeren er blitt til høst. Nav har også skrevet og ringt for å hjelpe meg videre i Aap-prosessen.<br />
<br />
<strong>#Virkelighetsutfordringer #Humør</strong><br />
Virkeligheten endres ikke ved at man skriver den om. Om jeg var en helt Vanlig Pasient, så hadde jeg vært mer verdt å hjelpe. Akkurat nå virker det som om jeg forpester jeg hele Åråsen med mitt nærvær. Derfor går jeg selvsagt lange omveger.<br />
<br />
<em><strong>Jeg kunne til og med blitt beskrevet som en ressurs.</strong></em> <br />
<br />
Jeg er egentlig et likeverdig medmenneske med en historie. Jeg eksisterer bare. Dere aner ikke hvor mye pes jeg har fått fordi jeg blogger, og gjør som jeg blir fortalt: Bearbeider de smertefulle tilknytningstraumene i full isolasjon. Og i sosiale medier.<br />
<br />
<em>"DET ER INGENTING NYTT I MINE BLOGGPOSTER: JEG HAR FØRST FORSØKT Å FÅ "DERE" I TALE OM ALVORLIGE TEMA SOM BERØRER MEG".</em><br />
Dere velger: 0 respons, igjen og om igjen!!<br />
<br />
<strong>MonsterTrollene sier mange ting om meg som ikke stemmer</strong>. De sitter inne på Vaktrommet eller Møterommet og snakker om meg. Ingen vil egentlig vite:<br />
<em>-" Hvordan har du det? </em><br />
<em>- Hva slags hjelp trenger du i sommer? </em><br />
<em>- Hva kan vi hjelpe deg med for at du skal få det mye bedre?</em><br />
<em>- Hva er et normalt liv for deg?"</em><br />
<br />
Jeg tenker og lagrer mye i en hjerne, som preges av den omsorgssvikten som startet når jeg ble født. Denne uverdige omsorgssvikten repeteres hver gang jeg blir skutt på av MonsterTrollene. Skikkelig sleivspark mange ganger. Og jeg får ikke lov å mene noe om "<em>dette</em>", heller. <br />
<br />
Den spillende treneren, liker å sende meg smash-baller med håp om at jeg får ballen rett i fleisen og mister all energien. Men Hun tåler ikke at jeg blokkerer disse ballene og sender dem rett tilbake til henne. Når dette skjer, går hun av banen og inn på Vaktrommet, for å skrive nye jorunalnotat om at <em>"du har sagt...., du har gjort.... og det er din skyld, skjønn de'a".</em> <br />
<br />
<strong><em>Hvorfor skal nå egentlig alle være i så godt humør hele tiden?</em></strong> Veien til lykken er tydeligvis brolagt med negative anklager og omtaler rundt omkring.<br />
<br />
<strong>SÅ<u>:</u></strong><u>Denne Personalgruppen og Ledelsen er opptatte av å omskrive Virkeligheten</u> på vegne av den gode sak: <strong>At Personalet og Overlegen skal ha det så fordømt trivelig på jobben</strong>. Før Dere fortsetter å anklage meg: <em>"Hvordan bidrar du/dere til alles forventninger om dette gode humøret og triveligheten på jobben?"</em> <br />
<br />
Selv jeg forstår hvor krevende det kan være å samhandle og ha et godt samvær med traumepasienter med tilknytningsskader - i konstant kriseberedskap. Denne skaden kan best bearbeides i tilknytninger. <br />
<br />
Det vil si i et miljø med miljøterapi og med profesjonelle medmennesker som er VILLIGE TIL Å BIDRA - i en kontekst;miljø med handlingsrom for gode sosiale trygge tilknytninger----><br />
- fritt for konfrontasjoner og negative anklager. <em>Lederne har aldri sagt noe positivt til meg!!</em><br />
- fritt for studenter som er grunnleggende negativt innstilt til traumepasienter. <em>Helt sant: De lærer opp nye monstre til å være MonsterTroll!!</em><br />
- fritt for intense irettesettende ydmykelser av min person, hvor jeg blir gjort til latter. <em>Det morsomste Personalgruppen kan gjøre er å le av meg sammen med Pasientene. Jeg ler ikke - jeg gråter!</em><br />
- fritt for personkrendende hatefulle ytringer og avbrudd som at "<em>dette må du snakke med behandleren din om "(som er på 4 ukers sommerferie)" dette skal overlegen vurdere i August</em>..."<br />
<br />
Som Overlege har hun sikkert jobbet med alle mulige diagnoser og traumepasienter med tilknytningsskader. Og hun er ikke like skeptisk til dem alle. Det kommer an på om personkjemien stemmer. Men ettersom hun heldigvis er Overlegen, så tar hun seg ikke nær av at de andre ikke liker henne.<br />
<br />
<strong>For MonsterTrollene er det viktig at Pasientene er godt likt for at de skal få innvilget nødvendig Helsehjelp. </strong>Ha nytte av denne helsehjelpen. Og komme tilbake til et normalt liv. Dette er et stort ansvar å ha. Det forstår alle. Det er helt normalt. Men dere oppfører dere så rart. Sammenliknet med dere, er jeg rene åndseliten. <br />
<br />
<em>Og folk med Komplex PTSD har problemer med å komme for sent, ikke sant..?</em> Diagnoser er alle sosiale konstruerte. Flere av mine venner i sosiale medier tror at Diagnoser er som skapt for medmennesker som ønsker å slippe unna ansvar som utdannelse, jobb, familie, husarbeid, sosiale tiltak, egeninnsats osv. Det er ikke lett å være sosial, og helt alene i traumevirkeligheten preget av uverdig omsorgssvikt.<br />
<br />
<strong>#tausheten #omsorgssvikten #lykken</strong><br />
Tausheten er språklig meningsfylt. Tausheten påvirker oss alle. Den kan skape dårlige stemninger og en pause fra hverdagen. <em>For meg er det å være taus - rundt meg - en måte å straffe meg på.</em> Jeg ønsker å kommunisere, men det er ikke all smerte jeg klarer å sette ord på, sånn med en gang. Nå er dette vanskelige, så kjempevanskelig å snakke om at jeg ikke finner ord.<br />
<br />
<strong>MonsterTrollene bruker min taushet til å snakke meg til rette.</strong> Jeg er taus og gråter, og trollene tillegner meg holdninger, handlinger og skal fortelle meg hvordan jeg skal leve mitt liv. Ingen av dem kjenner meg, eller kjenner det jeg kjenner på nå. <br />
<br />
Jeg har lært meg til å være taus om det vonde jeg opplevde i oppveksten, skolegangen, utdannelse og i læringslivet. Nå er det blitt slik at profesjonelle medmennesker og andre voksne ikke vil se meg eller snakke med meg. De ser på meg med sine svarte øyne og viser meg ryggen. <em>Det verste som kan skje, for dem, er at jeg bryter sammen i gråt. Da får jeg kjeft da!!</em><br />
<br />
Jeg opplever at voksne sitter eller står over meg og kjefter på meg når jeg gråter. <em>Jeg blir ikke mer snakkesalig av den grunn. Jeg er livredd. Jeg tørr ikke.</em> Det verste er når de i tillegg kritiserer meg på hvordan jeg ser ut. Noen ganger er det som om joggebuksen og t-shirten jeg bruker er selvlysende og trekker til seg alle de sinteste MonsterTrollene. Slik er det å være meg om dagen.<br />
<br />
<u>Nå må jeg leve med den vonde tausheten</u>: Jeg er veldig ensom og jeg har behov for hjelp. Jeg har ringt voksne medmennesker. Det er ferietid. Jeg klarer ikke flere korte kriseopphold hvor jeg blir "<em>unngått, samtidig som vi omgås</em>". Så mange sinte fjes på et og samme sted. <strong>MonsterTrollene klarer ikke å bruke sin empati når jeg er til stede.</strong> Jeg har levd under ydmykelser og tilsnakk et helt liv.<br />
<br />
<strong>Tenker dere gjennom hva taushet betyr når dere møter traumatiserte voksne Pasienter som fortsatt lever med/i konteksten uverdig omsorgssvikt i sin boble?</strong> Det er lett for dere å jorunalføre <em>"kommer i konflikt med alle som forsøker å hjelpe henne"</em>. Men dere gjør jo ikke det!!<br />
<br />
Deres oppgave er å gjøre meg trygg på at jeg er verdt å lytte til, verdt å ta vare på, vært å hjelpe med smsertelindrende samtaler - uansett hva jeg kjenner på. Det kan hende det tar litt mer enn 30 min å gjøre mitt uverdige smertehelvete mindre. På å gjøre meg trygg på at nettopp DU (som profesjonelt medmenneske - og ikke TROLL) vil meg vel. <br />
<br />
Før du velger å møte meg med flere personkrenkelser, negative anklager, ydmykende irettesettinger... TOP OF MIND? Det krever nok mer enn 30 min til å bygge opp en psykologisk kontrakt og gjøre meg trygg. Bare slik kan jeg slippe den konstante kriseberedskapen. <em><strong>Men dere VELGER å ikke ha tid!!</strong></em><br />
<br />
Jeg er overlatt til meg selv med alle voksne profesjonelle medmenneskene - som bare vil se, men ikke snakke. <strong>Har dere tenkt på hvordan det påvirker meg når dere møter meg med taushet?? Og ikke en gang hilser på meg? </strong>Hva er det som gjør at dere ikke vil tåle min smerte? Og tror dere virkelig at jeg ber på mine knær om helsehjelp på DPS Døgn - fordi jeg har det bra???<br />
<br />
<br />
<strong>#Helsehjelp i nåtid #FrittBehandlingsvalg</strong><br />
Etter å ha ropt om hjelp et halvt år. Og samtidig forsøkt å ta til motmæle mot skriftlige Avslag fra Overlegen signert MonsterTrollene, <em>er nå min kontekst av omsorgssvikt blitt et for destruktivt mønster som gjentas og gjentas.</em> Lykken er langt unna!!<br />
<br />
<u>Dette er en vond sirkel som blir vondere for hver dag som går - helt alene</u>: Det destruktive Samspillsmønstret fra et helt liv i ekstrem omsorgssvikt repeteres om igjen. Jeg kan bare ikke glemme hele greia, slik dere ber om. Fordi dere ikke vil samtale med meg om innholdet i mine bloggposter. <br />
<br />
<u>Autorisert Helsepersonell skal være om</u>:<br />
- Pasientens helse. Pasientens Beste, skal gå foran Personalets Beste.<br />
- Pasientens interesse ved å helbrede, lindre, trøste og samtale med. Ikke bare vurdere og skrive om i jorunalnotater som også avslår Henvisning om Helsehjelp på DPS Døgn.<br />
<br />
- Pasientens grunnleggende menneskerettigheter og verdighet -Verdiene barmhjertighet, sannferdighet, rettferdighet og omsorg skal stå sentralt.<br />
- Samarbeid med pasienten skal baseres på gjensidig tillitt, respekt og menneskerettigheter.<br />
<br />
- At dersom en Pasient trenger Helsehjelp i Nåtid, skal denne ytes så snart som mulig og med "<em>rimelig anledning til å få hjelp fra en annen lege</em>" dersom Overlegen ikke vil hjelpe.<br />
- Sikre at en annen lege eller Helsepersonell yter Helsehjelp dersom Overlegen og Personalgruppen ikke vil hjelpe.<br />
<br />
- Samhandle og samtale med Pasienten slik at denne sikres adekvate Behandlingsplaner<br />
- Pasienten har Pasientrettighet og har mulighet til å være med å samhandle om innholdet i helsetjenesten.<br />
<br />
<strong>DPS Døgn bruker 58%-80% av kapasienteten på døgnplasser (stadig færre sengeplasser er i bruk)</strong>. Færre pasienter får plass, samtidig som tiden brukt i møter økes. Pasientene tilbys stadig kortere tid til støtte- og gruppesamtaler iht miljøterapien om "<em>kognitiv miljøterapi</em>". Antall Personal på jobb er det samme som om 100% av sengeplassene var i bruk.<br />
<br />
Alle diagnoser blir tilbudt helsehjelp. Voksenpsykiatri (selv om det i virkeligheten oppleves som BUP). Og det har vært god kapasitet til å bidra med adekvat helsehjelp på Døgn for min del i hele år. <br />
<br />
<strong><em>DET ER VELVILJEN SOM MANGLER!! Jmfr resten av bloggposten.</em></strong><br />
<br />
Helseministeren liker å snakke om <strong>"Pasientenes Helsevesen og Fritt Behandlingsvalg</strong>". Det høres fint ut. I dag har vi Fritt Sykehusvalg og et Ahus med mange DPS Døgn. <em><span style="font-size: large;">Det hjelper allikevel ikke for min del når Overleger og MonsterTrollene kan skalte og valte med min helse og mitt liv på denne måten.</span></em><br />
<br />
<strong>Nei det er nok en holdningsendring som skal til!!! Sammen med en vurdering av Monstertrollenes personlige egnethet...</strong><br />
<br />
<u>Slik at alle Pasienter i utgangspunktet får en reell mulighet til å bli vurdert</u> :<br />
- Objektivt med et helsefaglig aspekt og med velviljen og hjelperens utgangspunkt.<br />
- Omtalt og Vurdert iht totalt symptomtrykk og stadig dårligere livskvalitet. Hvor mye utålelig smerte må jeg egentlig tåle?<br />
- I samarbeidsmøter: Overleger, Personalgrupper og Ledere som ikke vil vurdere meg objektivt, ei heller samhandle med meg - BØR sende saken videre til alternativt DPS Døgn slik at jeg er sikret "<em>Adekvat helsehjelp i nåtid, for i sommer og i henhold til Aap (Nav- avtale</em>)". <br />
- Når får jeg svar på mine mange skriv og henvendelser om adekvat helsehjelp i DPS Døgn som startet i januar 2014.<br />
- <u>Med takhøyde for tilbakemeldinger:</u>Overleger, Personalgrupper og Ledere som utviser grov uforstand i tjenesten bør få en adekvat tilbakemelding. Med ditto beklagelser til pasienten og et <em>"ekte forsøk på å gjenvinne respekt og tillitt med tilbud om adekvat helsehjelp i DPS Døgn".</em><br />
<em></em><br />
<em>Ha en riktig god sommer alle sammen!! Følg meg på @emmahansen1963</em><br />
HanneTillerhttp://www.blogger.com/profile/00762143817667475400noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6949642253348826163.post-54132085650722194612014-07-04T03:28:00.003-07:002014-07-09T06:20:19.905-07:00Melding om Pasientskade og manglende medisinsk etisk praksis i Psykiatrien i Ahus.<em>Kjære Overlege: Hvem har gitt deg mandater til å ydmyke meg om igjen og om igjen?</em><br />
<br />
<strong><span style="font-size: large;">Om å måtte leve med mobbing gjennom et helt liv.</span></strong> Og alt vi traumepasienter med tilknytningsskade <strong><span style="color: black;">må tåle</span></strong> når vi ber om hjelp på DPS Døgn i Ahus. <br />
<br />
Vi har allerede samlet opp mye vondt og smertefulle erfaringer fra et langt liv. Og nå må vi også tåle at Personalgruppen rotter seg sammen mot oss når det brygger opp til "<em>krig</em>" (slik de velger å oppfatte situasjonen) og når jeg "<em>bryter sammen og gråter</em>" (som er en fortvilelse over å ikke bli hørt og forstått rett i en sårbar situasjon) ---> Å være i krise, og vise følelser i en krisetid (som julen), betyr også at man nektes videre helsehjelp i DPS Døgn for evig og alltid. <br />
<strong>Hvor er rettferdigheten blitt av?</strong><br />
<br />
<strong>1. Først noen fakta om samtaler i sosiale medier som fungerer som crowdsourcing om felles mening</strong>:<br />
<br />
Det har vært noen interessante uker i MediaNorge med helsesaker som står for tur som Helseministeren skal løse. Dette er kjempeinteressant lesning. Og det er inspirerende å samtale med Helseminister Bent Høye på Twitter:-)) Det florerer av bloggposter, artikler, undersøkelser og artige innspill fra engasjerte fagpersoner (ulike nettsider) fra alle mulige fagmiljø i hele Norge. Vi, mine mange følgere og tilknytninger i sosiale medier, har samtalet om:<br />
<br />
- <u><em>at Norge egentlig har et av verdens dårligste helsevesen</em></u>, også på grunn av at leger mangler evne og vilje til å kommunisere med Pasienten. Slik jeg har dokumentert i tidligere bloggposter.<br />
- at <em><u>Pasientrettighetene brytes og som følger av dette tar pasienter selvmord</u></em> når de er innlagt i Psykiatrien - ikke bare på Ahus men også i andre helseforetak. Dette er alvorlig men tas ikke på alvor i Ahus, hvor medmenneskeligheten og velviljen er fraværende for oss <strong>Pariakaster - nå uten grenser: traumepasientene med tilknytningsskade</strong>. Se mine to forrige bloggposter.<br />
- at <em><u>helseministeren vil utvikle Pasientens Helsevesen</u></em>. Og han har litt av en utfordring foran seg. Lykke til :-). Dette har jeg formidlet på @emmahansen1963 og han har takket for dette.<br />
- <em><u>helseministeren skal sette ned en undersøkelseskommisjon for Helsevesenet</u></em>. Og det trengs. For ett år siden tok jeg opp dette temaet med mine twitterfølgere (min første bloggpost) og samtalen fortsatte i styringsgruppen i Helse Sør&Øst.<br />
-<em><u> helseministeren har tatt til orde for at han kan si opp enkelte av "reservasjonslegene</u></em>". Håper dette også gjelder for overleger i Psykiatrien som reserverer seg for å hjelpe traumepasienter med tilknytningsskade på DPS Døgn. Jmfr tidligere bloggpost.<br />
- at <em><u>spesialister innenfor Psykiatrien trenger oppdatert kompetanse</u></em> - ikke bare på fag men også medisinsk etikk (profesjon= hjelpe pasienter til bedre helse og normalt liv) og kommunikasjon, for å forstå at kompetansen har et relasjonell element, der den kun får verdi når den deles i samtaler og løsningsorientert dialog.<br />
<br />
<strong>2. Så en liten historie om savnet av en trygg voksen som alltid stiller opp </strong>(inspirert av " <em>Mormor hilser og sier unnskyld</em>" Fredrik Backman):<br />
<br />
Jeg savner min mormor. Å ha en mormor er å ha en hær.<br />
<br />
Det er det aller største privilegiet et barnebarn kan ha, å vite at noen står på din side, alltid, uansett. Til og med når du tar feil. Og når du gråter ut din fortvilelse, sorg og smerte. Spesielt da, faktisk.<br />
<br />
En mormor er både et sverd og et skjold, og hun er min helt. Dette er en helt spesiell form for kjærlighet som ekspertene i psykiatrien ikke skjønner. Og ikke vil forsøke å skjønne heller. For de vil ikke snakke med meg. Når de på DPS Døgn sier at jeg er "<em>annerledes og vanskelig</em>", som om det var noe dårlig, og når jeg bryter sammen og gråter og sier at jeg må "<em>tilpasse meg og ikke være en belastning for</em>" Personalgruppen. De har så mange negative meninger om meg, som at jeg er for "<em>tidkrevende og egoistisk"</em> når jeg "<em>provoserer frem reaksjoner hos Personalgruppen og overlegen</em>" - da står mormor på min side. Nekter å la meg be om unnskyldning. Nekter å la meg ta på meg skylden for den smertefulle traumevirkeligheten jeg lever i. Mormor sier aldri at " <em>jeg skal heve meg over det for da blir de kanskje snillere mot meg"</em> eller at jeg bare skal "<em>snu meg bort fra dem</em>". Mormor vet bedre. Mormor skjønner mer. Mormor skjønner meg. Mormor er en sånn som man tar med seg ut i krig.<br />
<br />
Mormor var alltid Team Emma!! Og hver kveld minnes jeg min kjære mormor.<br />
<br />
<strong>3. Deretter noen etiske betraktninger omkring profesjonen Helsepersonell med autorisasjon:</strong><br />
<br />
Etiske retningslinjer for fagprofesjon, og normal sosial omgang, har vært diskutert siden Aristoteles sin tid. Og det er de greske kardinaldydene som visdom, mot, måtehold og rettferdighet som ligger til grunn for den medisinske etikken som alt Helsepersonell burde kjenne til ("<em>Medisinsk og helsefaglig etikk</em>". Jan Helge Solbakk et al, 2014 Gyldendal):<br />
<ol>
<li><em><u>Målet er å oppnå det gode liv for individ og fellesskap</u></em>. Gjensidig nytte, respekt og tillit!!</li>
<li><em><u>Visdom, likevektighet, godlynthet, gavmildhet, beskjedenhet og vennskap</u></em>. Dette siste betyr at personer som har status som PASIENT ikke skal oppleve <em>krig og annet uvesen</em> når jeg ber om hjelp i form av smertelindrende <em>samtaler og dialog om løsninger</em>.</li>
<li><em><u>En dyd er en egenskap som hjelper folk til å velge en middelveg</u></em> (tilbud og adekvat helsehjelp) og som unngår de ekstreme ytterpunkter (pasienter som går til det skrittet å ta selvmord). I samtaler med pasienten og dennes behandlerteam.</li>
<li><em><u>For at Helsehjelpen skal være forsvarlig</u></em> må Helsepersonellet; Personalgruppen bygge opp en <em>psykologisk kontrakt slik at partene har tillit til hverandre</em>. Derfor er det viktig å holde fokuset på vennlighet (vennlig aksept når jeg deler min smerte), rettskaffenhet (ærlighet og sannferdighet) og dialog med pasienten om hva som er ALDERSADEKVAT HELSEHJELP i form av<strong> ulike samtaler - poliklinisk terapi med supplement fra miljøterapi og smertelindrende samtaler i DPS Døgn</strong>.</li>
<li><em><u>Utfordringen er å finne en gylden middelveg mellom ekstremer</u></em> 1) Nei - vi vil ikke hjelpe deg --> 2) Livslangt avslag på Helsehjelp - som jo fører til større symptomtrykk og dårligere livskvalitet. Og ender med selvmord. <strong>Den beste Selvmordsforebyggelse er god sosial kommunikasjon med alle pasienter i deres unike smertevirkelighet</strong>. Ydmykhet, tro og håp er med på å gjøre noe mer enn det som er forventet, slik at resultatet blir best mulig for pasienten. Og da er det viktig at Overlegen og Helsepersonellet er villige til å kommunisere med Pasientene på en mentaliserende måte (som holdning og handling, jmfr tidligere bloggposter) - som å spørre <em>Hvordan har du det egentlig? Hva skal til for at du får det bedre? Hva kan vi hjelpe deg med?</em></li>
<li><em><u>Helsearbeidere skal ha kommunikasjonsegenskaper, blikk og empati til å tåle pasientens smerte. Selve</u></em> håndverket skal bestå av en slik innlevelse i pasientens smerte, slik at Pasienten erfarer at hun blir tatt på alvor og med nødvendig respekt og omtanke.</li>
<li><em><u>All sykdom og diagnoser er sosialt konstruerte</u></em>. Og ulike pasienter er unike personligheter som lever i sameksistens med andre personligheter og helsepersonell. Det er derfor viktig at Helsepersonell har sosial kompetanse intakt til å erfare og nære pasienten med ansvar og empatisk respons. <em>Alle former for negative anklager, ydmykende irettesettelser, avvisning av samtalebehov og syklig kontroll av hva det skal samtales om er overhode ikke etisk forsvarlig virksomhet.</em></li>
<li><em><u>All kompetanse og etisk praksis er relasjonelle dyder</u></em>. På samme måter som at diagnoser er sosialt konstruerte, vil Helsepersonellet måtte kommunisere ulik med ulike personligheter av pasienter og gjennom godt samvær, samspill og samhandling. Dette er oppgaven for miljøterapien i DPS Døgn å ivareta.</li>
<li><em><u>Helseforetaket blir ikke bedre enn hvordan det "håndterer" de sykeste pasientene som traumepasienter med tilknytningsskade</u></em> " I møte med alvorlig syke kreves en form for innlevelse som gjør at pasientene opplever at hjelperne bryr seg om dem. Evnen til innlevelse er absolutt viktig forutsetning for at pasienter skal få en tillit og fortrolighet som kan viktig grunnlag for å bli frisk og få tilbake et "<em>normalt liv</em>"". <strong>Medfølelse, sannferdighet og fortrolighet er sentrale etiske verdier for å hjelpe de alvorligste syke - Ikke kritikk, anklager, skyldinduksjon og bevisste negative fortolkninger om misnøye</strong> som er det beste DPS Døgn i dag kan fremvise meg som traumepasient med tilknytningsskader.</li>
<li><em><u>Til slutt: Helsepersonellet skal "ikke forvolde eller tolerere unødvendig lidelse</u></em>".</li>
</ol>
<br />
<strong>4. Frem til å ha måttet leve med mental mobbing gjennom et helt liv.</strong> <br />
<br />
I tillegg til fysisk vold i fravær av omsorgspersoner. Foruten min kjære mormor. Jeg har laaang erfaring i å stå helt alene i en uverdig smerte, som nå bare <strong>blir vondere for hver avvisning og ydmykelse fra autorisert Helsepersonell når jeg ber på mine knær om hjelp</strong>. <u>Slik kan det gå når barn mangler trygge voksne i sin familie:</u><br />
<ol>
<li><strong>Fra fødsel og 0-3 år</strong>. Jeg har vært et "<em>helvetes unge"</em> og har måttet tåle hardhendt håndtering siden jeg ble født, og i følge min far "du gråt om natten som baby og det tålte ikke din mor". Hun forventet seg en baby som tok vare på hennes egne omsorgsbehov og sosiale kalender.</li>
<li><strong>3-6 år hjemme med en mor som var hjemmeværende på grunn av barna</strong>. Far jobbet og var opptatt med fagforeninger og politikk på kveldstid. Jeg ble utsatt for mental mobbing og fysisk vold og var en "<em>nervøs unge</em>" med en sykelig kontrollerende mor som "<em>en løs kanon på dekk</em>".</li>
<li><strong>Mobbing i barne- og ungdomsskolen</strong>. Helsesøster snakket aldri med meg om mine vonde slemme blåmerker under klærne. Jeg var sykelig tynn og led av spiseforstyrrelser. Min mor har hatet mitt utseende hele mitt liv. Det var ikke noe anti-mobbe-program den tiden. Og jeg har ikke hørt om barnevern eller psykiatri for barn- og unge.</li>
<li><strong>Videregående skole med eliteidrett på fritiden</strong>. Trener 10 - 12 ganger i uken for å tåle min families mange mentale og fysiske overgrep. Ekstremt sinne og mange ydmykelser i situasjoner med mye alkohol til stede. Jeg jobbet ved siden av og holdt meg hos mormor så ofte som jeg kunne. Jeg savner min mormor.</li>
<li><strong>Hersa med i utdanningsfasen</strong>. Min mor og stefar tålte lite at jeg var utdannet og hadde praksisplass ikke langt unna hjemmet. Ble trakassert hjemme og på jobb og har alltid hatt en sjef hjemme og på jobb. Stefar begår overgrep i situasjoner med mye alkohol. Prosjekter med medstudenter går dårlig siden jeg er livredd i situasjoner i grupper; Mine mest ydmykende traumer har blitt begått i grupper og i situasjoner med mye alkohol.</li>
<li><strong>Jeg starter i terapi høsten 1987 etter at min eneste kjæreste var med meg hjem for å hjelpe meg med å forklare at jeg ikke skulle bo hjemme den sommeren</strong>. Mor og stefar klikket. Hvem skulle nå passe katta når de drar på ferie? Min skyld!!Min siste ydmykelse foregår på toalettet; min mor er sint og slår meg mens jeg er på toalettet siden hun alltid er så sint på meg for all ting.</li>
<li><strong>Jeg har blitt utnyttet på jobb i arbeidsrelaterte og seksuelle sammenheng</strong>. Jeg er grenseløs og har heller ingen egne grenser. Og jeg har ikke klart å si nei av redsel for nye ydmykende represalier.</li>
<li><strong>Jeg har blitt Hersa med på jobb, også siden jeg er for redd til å inngå i nære relasjoner</strong>. Og konflikter har det med å bli min skyld. Jeg jobber hele tiden for å gjøre ledere og medarbeidere og brukere tilfredse. Jeg trener hardt hver dag for å holde ut smerten og arbeidsmengden. Jeg møter veggen kjempehardt, og har siden forsøkt å ta mitt liv 6 ganger.</li>
<li><strong>Jeg opplever sosial ekskludering i psykiatrien - på Døgnenheter hvor Overlegen har etablert negative holdninger til meg.</strong> På Nordlandssykehuset har de tatt i mot meg og behandlet meg med stor innlevelse og empati i 4 år. Dette snur når jeg flytter til Akershus og må ta til takke med DPS Døgn Ahus. Det går greit til de får ny Overlege i 2012. I 2 år har de største ydmykelsene vært i hennes regi. Rett og slett fordi hun ikke liker meg og har stemplet meg som hat objekt nr.1. Dessverre er det andre av mine medpasienter som opplever det samme. Men hun er eksperten og all kommunikasjon skal gå gjennom henne og "<em>personalet skal ikke ha noen tilbakemeldinger" (DPS-leder, 13.6.2014).</em> Min behandler har gjort en suveren jobb og reddet livet mitt siden oppstarten i 2008.</li>
<li><strong>Mobbingen fra familien fortsetter og får sin endelige slutt sommeren 2011</strong> hvor jeg stilte opp for min mor når hennes mann gikk bort. Min stefar som jeg har vært livredd siden 1975, men jeg lot familiekonfliktene være hjemme og gjorde alt en eldstedatter kunne for sin mor. Men hun ble bare verre, og jeg måtte bryte med familien. De andre er hjernevasket av min mor og har lært seg hvordan jeg skal "<em>håndteres hardt</em>" som "<em>takk for sist</em>" (at jeg aldri har tatt vare på min mors omsorgsbehov).</li>
<li><strong>Jeg lever i full isolasjon, og må bearbeide mine vanskeligste tilknytningstraumer ---> i full isolasjon</strong>:</li>
<ul>
<li>Mitt liv består av ensomhet, spiseforstyrrelser og overtrening.</li>
<li>Rus og medisiner - 8 ulike piller 3 ganger om dagen.</li>
<li>Panikkangst, invaderende mareritt, hyperventilering og svetten renner.</li>
<li>Jeg er livredd for å bli eksponert for familie og deres venner, og jeg takler dårlig kommentarer når jeg er på trening.</li>
<li>Jeg har blitt behandlet med ECT (depresjon), Litium (bipolar) og coctail av piller (komplex PTSD med tilknytningsskade).</li>
<li>6 selvmordsforsøk og jeg har planer om et nytt.</li>
<li>Mange utviklingsprosjekter og korte jobbrelaterte forhold. Flyttet 12 ganger til ulike deler av Norge, også for å "<em>komme bort fra smerten av å bli eksponert for familien</em>".</li>
<li>Ingen nære venner eller familie å snakke med nå som det er sommerferie og ingen terapi "<em>du skal være hjemme alene og ikke snakke med noen, siden du ikke er velkommen noen steder</em> "(Psykolog DPS Døgn).</li>
</ul>
<li><strong>Min sårbarhet som ingen vil hjelpe meg med - nå som Overlegen har bestemt at "<em>alle</em> <em>samtaler i fremtiden skal kun foregå med din behandler"</em></strong><em> -</em> </li>
<ul>
<li>Omsorgssvikten fortsetter - nå også som Passiv Medvirkning i lukkede møterom.</li>
<li>Jeg er fratatt verdigheten, menneskeretter og alle muligheter for hjelp i sommer.</li>
<li>Baksnakkingen (helsepersonell snakker om - ikke med) og ryktebørsen fortsetter.</li>
<li>Jorunalen er full av negative omtaler; alle mulige behov for samtaler og løsninger fortolkes negativt. "<em>Personalet opplever pasienten som en stor og tidkrevende belastning for alle aktører</em>". Det harseleres med mine behov for å lege tilknytningsskaden i miljøterapi. Som mulighet for å komme ut i jobb.</li>
<li>Ingen vennlig aksept, skånsom håndtering eller blitt møte med nye fagpersoner. Ledere retter kun negative anklager og ydmykende irettesettelser mot meg når jeg "<em>kalles inn på teppet</em>" etter å har stilt teamleder et spørsmål hun ikke tålte. Jeg har det med å få kjeft for alt mulig!!</li>
<li>Fagpersoner fra DPS Døgn er ferdig negativt innstilt når de samtaler med meg og lar seg ikke affisere av at jeg deler "<em>Kjære Overlege: Nå har du gjort nok skade. Kan du være så snill å stoppe nå?"</em></li>
<li>Mye sinne og arroganse knyttet til meg: Voksne psykiatriske sykepleiere ser på meg med stygge svarte øyne når jeg nærmer meg DPS Døgn. Jeg oversees på en arrogant måte av Helsepersonell, som ikke en gang vil hilse på meg. Hva har jeg gjort dere som fortjener en slik "<em>håndtering"?</em></li>
<li>Jeg blir kastet ut etter 4 dager på akutthjelp "<em>du er negativ, misfornøyd, kritisk og lyver. Og alle samtaler skal i fortsettelsen foregå med din behandler</em>". Jeg ble kastet på dør etter 20 min og fotfulgt ut.<strong> Ingen spørsmål om Hvordan har det vært? (fordi Overlegen skal evaluere meg IGJEN i august). Hvordan har du det? Har du planer om selvmord?</strong></li>
<li>Jeg har tatt oppfordringen om å ta ansvar for min behandlingsprosess og har henvendt meg skriftlig til ansvarlige ledere og direktører for å få "<em>min totale sak</em>" diskutert. 50 sider dokumentasjon som avsluttes med en oppfordring;forslag om at vi kan finne en "<em>minnelig løsning for alle aktører med løsningsbasert dialog om total behandlingsplan</em>".</li>
<li>0 respons på alle skriftlige og muntlige henvendelser. Formulert i et beslutningsnotat signert adm.dir Ahus og leder for Kvalitetsenheten.</li>
</ul>
</ol>
<br />
<strong>KONKLUSJON</strong><br />
<ol><ol>
<li>Lovverket om Pasientrettigheter, Helsepersonelloven og Forvaltningsloven gjelder ikke for de sykeste pasientene; traumepasienter med tilknytningsskade i Akershus Universitetssykehus.</li>
<li>Helsepersonell, Overleger og Ledere mangler evne og vilje til å kommunisere på en konstruktiv måte med syke pasienter for å finne minnelige gode løsninger for begge parter. Lukketheten råder der Åpenhet og gjensidig tillitt skal være "<em>normen".</em></li>
<li>Avvisning på en uprofesjonell måte (jmfr etisk profesjonell atferd i pkt 3) - med potensiell dødelig utgang.<u> Og ikke nok med det</u>: Pasienten får skylda for situasjonen!</li>
<li>Det at "<em>Personalet ikke skal ha tilbakemeldinger</em>" betyr at det er liten vilje til å lære av sine erfaringer, feil og mangler. Pasienter får skylda for "<em>alt som skjer</em>".</li>
<li>Manglende vilje til å kommunisere, møte syke pasienter med empati, manglende vilje til å følge lovverket <strong>BETYR: Stort handlingsrom for pasientskade med dødelig utgang</strong>.</li>
</ol>
</ol>
Er dette en situasjon Ahus kan leve med i lengden? Hvor er du Helseminister??<br />
<br />
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------<br />
Onsdag 9.juli 2014 - kl 14.00<br />
<br />
Det skulle vise seg at DPS Døgn har hatt store problemer med innholdet i denne bloggposten. De gir meg, som sedvanlig skylden for situasjonen. Heller ikke denne gangen kan de ta imot noen pasienters virkelige erfaring med vennlig aksept. De går til og med så langt at de kaller meg for nettroll. Jeg synes det er ganske så karakteristisk for situasjonen med de påstander også andre samtalepartnere i sosiale medier for lenge siden har konkludert med: AT helseforetakene, og psykiatrien spesielt er erfarings- og læringsresistente. <br />
<br />
Jeg har benyttet blogging i supplement til krevende terapi og det har ikke akkurat gått den veien jeg en gang trodde: AT DPS DØGN skulle sette pris på tilbakemeldingene slik at de har hatt anledning til å justere seg for å prestere bedre. Nei de vil heller sette sin lit til egne undersøkelser der de kun spør et utvalg pasienter som aldri ville finne på å ta bladet fra munnen for å si hva "jeg" egentlig mener. Så kan de påvirke sin egen utvikling i tråd med egne preferanser for undersøkelsen. Det er jo fint for dem, men katastofalt for oss som gjerne vil bidre til utvikling: Vi får skyldebøtta midt i fleisen og nektet videre helsehjelp. Så kjære Helseminister: Du har virkelig en stor jobb foran deg med å skape Pasientens Helsevesen. Lykke til og god sommer:-))HanneTillerhttp://www.blogger.com/profile/00762143817667475400noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6949642253348826163.post-28462184162549531552014-05-21T02:51:00.000-07:002014-05-21T02:53:06.918-07:00Fra Suicidal til Selvmord. Mer ydmyket går det ikke an å bli :-(<strong><em>Når håpløsheten er i ferd med å ta overhånd!</em></strong><br />
Jeg har sammen med mine samtalefølgere på twitter diskutert og kommentert artikler i Aftenposten og Erfaringskompetanse denne uken. Dette er artikler som har vist oss verdens tristeste statistikk over hvor mange som tar sitt liv i DPS-systemet i Helse MidtNorge. <br />
<br />
Jeg tror ikke dette helseforetaket er unikt hva angår selvmordsstatistikk. Det er bare å gange opp med antall helseforetak i Norge og vi får en enda tristere statistikk. Og hvordan kan jeg vite dette? Jeg har vært der selv. I andre Helseforetak. Jeg har forsøkt 6 ganger, og dessverre misslykkes!<br />
<br />
<strong><em>Twitteratet av følgere har gitt sine klare anbefalinger!</em></strong><br />
Jeg har nesten 6000 ulike venner i sosiale medier. 3000 av dem er på Twitter. Dette twitteratet har samtalet om de ulike artikler i 3 dager. Gode argumenter og kommentarer har jeg notert som god informasjon i beste Erfaringskompetanse-ånd. Siden omfanget er så stort kan jeg med stolthet si at våre innspill er signifikante. Grensen for signifikans går ved 1000 respondenter når anerkjente analysebyråer gjør sine Omnibus-undersøkelser. <br />
<br />
Mine erfaringer i form av 11 punkter til Psykisk Helsevern i stat og kommune, som vil ta selvmordsforebygging på alvor, er dermed å anse som anbefalinger fra FOLK FLEST!! Jeg takker for at dere er medmennesker og deltar i viktige samtaler om helsesaker som berører oss alle!!<br />
<br />
Følg oss gjerne på @emmahansen1963<br />
<br />
<strong><em>Psykisk Sykdom: Depresjon, komplekse traumer og psykoser - med fare for suicidalitet - kommer i mange farger, fasonger og utrykk! Og med ditto rop om hjelp!</em></strong><br />
<br />
"<em>Dette må ikke skje, og vi må lære av feilene vi gjør</em>", er gjerne kommentarer vi hører fra ansvarlige ledere og politikere i riksmedier og på TV-debatter. Forrige uke ble Helsekonferansen gjennomført. Slike kommentarer blir bare <strong><em>fine ord</em></strong> i denne sammenheng. Sakskomplekset er stort når man skal finne frem til årsaker og etter hvert løsninger. Jeg tror man "<em>må ha vært der for å forstå"</em> (visesanger Terje Nilsen). <br />
<br />
<strong><u>Jeg har tatt et standpunkt:</u></strong> Dele mine erfaringer fra selvmordsforsøk og <em>rop-om-hjelp-selvmords-forebygging </em>med dere. Jeg ønsker med dette å gjøre livet lettere for dem som kommer etter meg. Dette er mitt vitnesbyrd for å ivareta fortvilte der ute. Noe som er i tråd med Misjonen i denne bloggen. <u>Jeg foreslår derfor disse 11 oppfølgingspunkter til Psykisk Helsevern i stat og kommune:</u><br />
<br />
<strong>1. Psykisk syke er medmennesker med behov for mer medmenneskelighet</strong>. <br />
Vi har gjerne levd et liv med mye uverdighet og tidlig omsorgssvikt. Det er medmenneskelighet konkretisert gjennom smertelindrende støttesamtaler som skal til. Jeg har beskrevet dette i bloggpost 3 og 4 om verdier, verdighet og medmenneskelighetens konstruksjon. <br />
<br />
Pasienter som opplever stor ydmykelse, er gjerne isolert og lever i sin egen lille boble det er vanskelig å trenge gjennom. Vi trenger ikke bli møtt med mer sinne, irettesettinger, avvisninger og YDMYKHET. Jeg vil oppfordre alt Helsepersonell om å "<em>bruke hodet</em>"! <br />
<strong></strong><br />
<strong>2. Manglende medmenneskelighet i Psykisk Helsevern er et System-problem</strong>. <br />
Systemet er ikke tilrettelagt for behov utenfor Malen. Og som et vitnesbyrd fortalte senest i dag "<em>Når håpløsheten er som sterkest er det problematisk på få kontakt med Personalet som har begrenset med tid</em>". Og da snakker vi kun om dem som har fått kommet seg innenfor dørene på DPS Døgn eller Akuttpsykiatrien. Hva med alle dem som ikke blir hørt i sine ulike "<em>rop om hjelp</em>"?<br />
<br />
3. "<strong><em>Når smerten og ydmykheten blir for stor, er ordet den beste medisinen"</em></strong> (Finn Skårderud). <br />
Det er her kjernen ligger. Når man går fra deprimert til suicidal, og til å ville handle, er det å bli møtt med forståelse, medmenneskelighet (=empati) og omsorg <strong>eneste medisinen</strong>. Og at Personalet er villig til å være med deg "<em>ned i helvete og ut igjen</em>". I denne Sannhetens Øyeblikk velger Personal flest (erfaring etter 20-talls innleggelser) å snu ryggen til og gå inn på vaktrommet og klage over slike pasienter som "<em>er til stor belastning for alle aktører og krever mye tid</em>" (Overlege DPS Døgn).<br />
<strong></strong><br />
<strong>4. Fra Depresjon ->til Suicidal ->til Selvmord-> Nytt selvmordsforsøk</strong>. <br />
Dette er en prosess som påvirkes;eskalerer opp mot handling (selve selvmordsforsøket) etter hvert som jeg som pasient opplever irettesettende ydmykelser, avvisninger og sinne fra Personal som ikke vil forstå, eller samtale med meg.<u> </u><br />
<u></u><br />
<u>* Fra Inntaksmøter</u> som nekter alvorlig syke traumepasienter hjelp på DPS Døgn (jmfr Overleger som tar Reservasjonsretten inn til nye Fagområder i forrige bloggpost). <br />
<br />
** Via Personalet som samles i sine mange<u> Behandlingsmøter på Vaktrommene</u>, som fungerer som de rene <strong>Furterom </strong>(Vaktmøter som fortolker alle former for tilbakemeldinger og samtalebehov fra pasienter i krise som ren kritikk mot enkeltpersonal<strong>),</strong> hvor vanskelige pasienter blir forsøkt ekskludert fra det Anerkjente Vi. <br />
<br />
***<u>Til Personalet</u>, i form av Sykepleiere som står over meg og skriker til meg når jeg bryter sammen i gråt i møter på Psykiatriakutten. Jeg har vært gjennom prosessen 6 ganger og er i ferd med å gjennomføre en 7.de - Jeg blir ikke <em>"anerkjent som pasient godt nok</em>" (=ikke likt av ledelsen på DPS Døgn grunnet denne bloggen).<br />
<strong></strong><br />
<strong>5. NEI, NEI, NEI</strong> - fordi "<em>du er sånn.. - du er slik.. - du gjør sånn.. - du gjør slik..</em>". Slik når uverdigheten og fortvilelsen sitt maksimumsnivå. Og slik kan Personalet få lov til å velge og gå over lik. FAKTA, FAKTA!!<br />
<strong><em></em></strong><br />
<strong><em>6. "Vi skal ha et Psykisk Helsevern med Pasienten i sentrum"</em></strong> (sentrale politikere). <br />
Det er jo fint det. <u>Loven om Pasientrettigheter skal sikre alle pasienter adekvat helsehjelp</u>. Problemet er at den ikke blir fulgt. Det er et ønske fra alle pasienter å få hjelp så fort som mulig, for så å kunne fortsette i jobben eller med utdanningen. Ingen vil vel være syke lenger enn nødvendig. Dette burde være allmenn forståelse hos alle som jobber i Helse&Omsorg. Dessverre er det ikke slik. <br />
<br />
Kjente stemmer (alle medier) hevder av Psykisk Helse er helsehjelp på andre klasse. Det er enklere å snakke om fysisk sykdom på første klasse. <u>Så stigmaene er allerede der. I tillegg til disse</u>:<br />
<ol><ol>
<li><strong>Onde tunger</strong> har hevdet at "<em>suicidale mener egentlig ingenting med det, men de trenger oppmerksomheten".</em> Det må være dem som aldri har vært i nærheten av en psykisk syk pasient eller møtt psykisk helsevern. Slike stigma er uverdig oppmerksomhet!!</li>
<li>Min erfaring er at<strong> noen suicidale nok trenger å snakke om det for å få oppmerksomheten</strong> som følger med. Som ekstra fokus av Personalet på DPS Døgn. Jeg tror disse er i undertall.</li>
<li><strong>Suicidale som virkelig mener det, snakker ikke høyt om "det" (når og hvordan)</strong>. De handler etter at de har forsøkt seg på trinnene ovenfor. Det er derfor viktig at Personalet i DPS-er totalt sett er oppmerksom på de ulike måter å be om hjelp på før Pasienten handler.</li>
<li><strong>Selvmordsforsøk som man ikke lykkes med</strong>. Det er et sjokk og våkne opp etter et selvmordsforsøk hvor du virkelig har trodd at nå er jeg ENDELIG nådd slutten av livet. Uverdigheten og sjokket gjør ikke noe videre med den fortsatte suicidaliteten om <u>Personalet fortsetter å overse deg</u>. For det er det de gjør: Later som ingenting. Da er det lett å forsøke en gang til.</li>
</ol>
</ol>
<strong>7. Selvmord skjer på grunn av Systemsvikt i DPS-ene</strong>. <br />
Det er grunn til å undersøke alle Helseforetak og finne statistikker og årsaker. Et register er kanskje nødvendig for å få beslutningstakere til å velge å satse på Psykisk Helsevern. <u><strong>OG SÅ:</strong></u> De sykeste pasientene er ofte dem som blir sett på som så store problem, og som så vanskelige pasienter i DPS Døgn-enheter og Akuttpsykiatrisk at vi nektes Helsehjelp- rett og slett!<br />
<br />
F.eks på Akuttmottaket vi må vente lengst på å få snakke med en overlege. Minst 2 dager og da kan det være for sent. Det er vi som sliter mest med å få hjelp når vi nærmer oss "<em>sannhetens øyeblikk</em>" og vi handler på ønsket om å forsvinne fra denne verdenen. <br />
<strong><em></em></strong><br />
<strong><em>8. "På seg selv, kjenner man ingen andre"</em></strong> (@medmenneske). <br />
Det er viktig at samtlige Helseforetak tar informasjon og statistikker om selvmord inn over seg. Vi som er på Twitter hver dag kjenner til @erfaringskompetanse. Erfaringskompetanse dokumenterer erfaringer og er viktig vitnesbyrd fra Helseforetakene. Problemet er at Overleger og Personalet ikke er villig til å ta tilbakemelding er og uttalelser fra syke pasienter inn over seg->. <br />
<br />
<u>Nomenklaturen i Helseforetakene gjør at alle utspill og rop om hjelp fortolkes til å være</u> "<em>UTIDIG KRITIKK: Ubehagelige kritikk og - hendelser hver dag" (forrige bloggpost</em>). Da blir det vanskelig å lære av sine feil. <strong>Dette er enkel sosial læring</strong>. <br />
---->>Åpenhet for tilbakemeldinger, takknemlighet for at viktig informasjon flyter helt frem til ledelsen, erkjenne feil og beklagelser, frem til nye rutiner. Og en god dose empati. Det er slik andre virksomheter jobber med utvikling og læring i hverdagen. Hvorfor er dette så vanskelig å få til i Psykisk Helsevern i Helseforetak og kommunal helsetjeneste i Norge?<br />
<strong></strong><br />
<strong>9. Retningslinsjer for gode smertelindrende samtaler? </strong><br />
Det finnes mye god fagkompetanse i Helseforetakene. De jobber profesjonelt med kursing innenfor ulike diagnoser og god kommunikasjon. <strong><em>Det som mangler er fokus på personlig egnethet hos Personale som jobber innenfor Psykisk Helsevern</em></strong>. Dere må nok erkjenne at all fagkunnskap og samlet kompetanse, kun kommer til sin rett, og har verdi, når den deles gjennom løsningsfokusert dialog eller terapeutiske støttesamtaler.Gode smertelindrende samtaler hvor Mentalisering er holdning og handling. <br />
<br />
Kompetanse, personlighet, kommunikasjonsegenskaper og kapasitet er det som samlet bidrar til ADEKVAT SELVMORDSFOREBYGGING. DPS er også et sosialt system hvor ulike aktører påvirker hverandre gjensidig som likeverdige deltagere. Det er dette viktige systemfokuset som skal til for å få til god forebygging av selvmord og hindre at pasienter går fra depresjon til å handle;ta selvmord (punktene ovenfor). Går det an å lage retningslinjer for personlig egnethet? Eller er dette rett og slett politikersnakk? Jeg sender anbefalingen videre "<em>Personalet i Psykisk Helsevern må få hjelp med det de selv sliter med før de får plass til å være medmennesker for andre</em>"(@medmenneske).<br />
<strong></strong><br />
<strong>10. Pasientsikkerhet handler om etikk og verdier i kommunikasjon og tjenestetilbud i Psykiatrien i landets største Helseforetak (bloggpost 1).</strong> <br />
Denne gjelder fortsatt. Og noen av punktene er gjengitt i Regjeringserklæringen. Jeg vil anbefale at Personalet og Ledelsen i Helseforetakene lar seg inspirere av læringspunktene fra denne bloggposten. Et adekvat resultat av denne informasjonsinnhentingen kan være å revidere hvordan man samtaler med sine pasienter om hva som skal prege all kommunikasjonsatferd. <br />
<br />
Det er mange måter å realisere god kommunikasjon på overfor Deprimerte og Suicidale. OG disse representerer et stort mangfold av personligheter som har sine ønsker om å bli ivaretatt "<em>på en god måte for å hindre selvmordsforsøk".</em> Skreddersøm er viktig. Det er derfor jeg er litt usikker på dette med å utvikle faste retningslinjer. Erfaringskompetanse må ligge til grunn. Og da er det bare å stålsette seg for å ta imot verdifull informasjon fra pasienter og være villige til å samtale med et større mangfold av pasienter.<br />
<strong></strong><br />
<strong>11. Å utfordre systemsvikten, handler også om å utfordre hvordan man organiserer og leder alt Psykisk Helsearbeid i Helseforetaket og i kommunalt Psykisk Helsevern.</strong> <br />
En artikkel i Erfaringskompetanse i går viste hvordan Ledelsen kan sørge for at dyktige sykepleiere hindres i å ivareta Deprimerte og Suicidale på en god måte i DPS-Døgn. Noe som har ført til at dyktige psykiatriske sykepleiere slutter for å jobbe utenfor Helseforetaket. Dyktige fagpersoner kan ikke sitte å se på at Pasienter nektes samtaler og smertelindring!!<br />
<br />
Dette var alarmerende lesning. God sosial læring (punktene ovenfor) handler DERFOR også om å <strong>utfordre selve systemet</strong>. Denne konklusjonen står for eget regnskap <strong><em>"DPS-ene lærer ikke av sine feil, rett og slett fordi de ikke tar imot slik informasjon"</em></strong>.<br />
<br />
Helseforetak kan f.eks ta kontakt med andre og mer private virksomheter som lever av kunde; brukertilfredshet, medarbeidertilfredshet (ingen sykepleiere slutter pga ledelsen), dekningsbidrag etter reklame og %fakturerte timer (for tjenester brukerne;pasientene er fornøyde med). Samtidig som dere tar alle punktene i denne bloggen til etterretning. <br />
<br />
Jeg sender denne oppfordringen videre "<strong><em>Dette med medmenneskelighet er også noe Systemet må legge til rette for å utvise" (@medmenneske).</em></strong><br />
<strong><em></em></strong><br />
<strong><em>Takk for oppmerksomheten:-) </em></strong><br />
<strong></strong><br />HanneTillerhttp://www.blogger.com/profile/00762143817667475400noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6949642253348826163.post-71018526208797276222014-03-27T05:07:00.001-07:002014-03-30T08:55:38.748-07:00Overleger som tar Reservasjonsretten til nye fagområder. Om store kommunikasjonsutfordringer i Ahus -systemet, internt og med Pasienter i Psykiatrien:-(("<em>Sinnet er sannelig et skremmende sted. Dit bør man ikke gå alene</em>".Miljøterapiboken, Skårderud 2013.<br />
<br />
<u>Innledning som setter bloggen i et perspektiv: Dypdykk i kommunikasjonsutfordringen i Psykiatrien</u>.<br />
"<em>Vi ønsker å utvikle et Helsevesen hvor pasienten står i sentrum og garanteres behandling i nåtid</em>". Fritt referert fra Regjeringserklæringen til SolbergRegjeringen.<br />
<br />
"<em>For i bakvendtland der kan alt gå an! Der er de like tullete og rare alle mann"</em>. Dette er refrenget på en kjent barnevise. Historien jeg nå skal fortelle kan høres ut som om den har foregått i bakvendtland. <strong>Men, nei. Dette er en faktisk historie fra virkeligheten. En virkelighet som finner sted på et av Ahus sine største DPS-er</strong>. Jeg tar til motmæle mot et lager av avslag, epikriser og jorunalnotater som beskriver et skremmebilde av meg som Pasient med diagnosen komplex PTSD med tilknytningsskade.<br />
<br />
Ulike medie- og nyhetskanaler har dokumentert store kommunikasjonsutfordringer internt og mellom enhetene i Ahus. Overleger må skrive åpent brev til styret gjennom lokalavisen og styret klarer ikke å få gode kandidater til adm.dir- jobben. Ledere som trer alvorlige endringer ned over sine kollegaer. På samme måte som ansvarlige overleger på Akuttmottaket sender ut turnusleger og ferske sykepleiere i front til å møte pasienter i krise. Dette til tross for store visjoner om å være beste sykehus på akuttmedisin. Mange klager til tross: Det kan se ut som om alle former for tilbakemeldinger fra pasienter og pårørende blir oversett og overhørt. Og viljen til utvikling, utfordre systemet og læring ser ut til å være fraværende.<br />
<br />
Jeg håper leserne av denne bloggen også er ansvarlige ledere og politikere i tillegg til de mange gode følgere av medmennesker jeg har i sosiale medier, spesielt på Twitter som @emmahansen1963. Jeg har også latt meg inspirere av seriøse helsedebatter om reservasjonsretten, retten til helsehjelp i nåtid - som ikke bare bør gjelde kreftpasienter, om leger som blir syke av pasienter, hvordan se barn som lever i omsorgssvikt og skadene av denne, samt undersøkelser som viser skremmende resultater for statlige institusjoner som skal ta vare på barn og ungdom. På papiret er jeg ingen ungdom lenger, men bli håndtert slik av overlegen på mitt lokale DPS Døgn. Takk for at dere er med meg:-)<br />
<br />
<strong>Ahus (Akershus Universitetssykehus) profilerer seg med at:</strong><br />
<ul>
<li>Ansvarlige og kliniske leger går på kommunikasjonskurs. De oppfordres til å trene jevnlig. Og noen har nå sett at noen pasienter gjør dem syke. Også siden de ikke takler konstruktiv dialog.</li>
<li>Personalet i Psykiatrien skoleres i satsingen på Tryggere Traumeterapeut - Program utviklet av NVTS og som andre helseforetak også har blitt skolert i.</li>
<li>Pasienter møtes av erfarne overleger på Akuttmottaket og blir godt ivaretatt videre.</li>
<li>IA - et gode sykehus for alle ansatte. Regelverket praktiseres i alle enhetene.</li>
<li>Lytteposten er for dem som har noen tilbakemeldinger til Ahus. Sendes rett til Kvalitetsavdelingen hvor kun Personalet høres i "klagesaker". Nomenklaturen i Ahus er slik at alle tilbakemeldinger omtales og oppfattes som klager.</li>
</ul>
"<em>En mann som ikke kan smile, skal aldri åpne butikk</em>" (Ukjent)<br />
"<em>Vi ansetter kun kompetanse med Voksentrening: Slik at de er villige til å hilse på kundene</em>" (Robert Reitan i Reitangruppen).<br />
<br />
At Personalet og Overleger kurses i kommunikasjon og avansert traumeterapi er kjempegodt utgangspunkt. Skulle man tro. Det kan se ut som om virksomhetskulturen i Ahus ikke støtter opp om mulighetene for god sosial kommunikasjon mellom Overlege og Pasient. <u>Overlegen vil heller Reservere seg mot å ha noe med traumepasienter med tilknytningsskade å gjøre</u>:<br />
<br />
<strong>1. Nei! Du har ikke lenger rett til "<em>Støtte i form av samtaler med Personalet og mulighet for deltagelse i aktiviteter og møter".</em> </strong><br />
<br />
Tilknytningstraumer beskrives og erfares som den mest alvorlige formen for traumer. Pasienten har en grunnleggende mangel på tillit. Opplevelsen av å være psykologisk alene i en følelsesmessig situasjon er potensielt traumatisk i fraværet av dialog og gode lindrende voksensamtaler.<br />
<br />
Dialogen er en grunnleggende innstilling for god kommunikasjon, og som bunner i at Personalet og Overleger er genuint interessert i en relasjon bidra med sin "<em>helsehjelp i nåtid</em>";smertelindring. Dialog innebærer også at Vi utvikler oss i fellesskap. <br />
<br />
Kommunikasjon er en prosess med ulike delprosesser. Det er viktig at ulike aktører forankerer innhold og forventninger til ulike delprosesser i fellesskap (i konstruktiv samtale..). Det krever velvilje for åpen og konstruktiv dialog. Slik bør gode kommunikasjonsprosesser med smertelindring i fokus for pasienten, finne sted:<br />
<ol>
<li><strong>Komme sammen på felles grunnlag hvor vi er gjensidige samtalepartnere</strong>. Unngå at Personalet ser på Traumepasienten (Komplex = Komplisert) som Monsterpasient og hvor Personalet inntar Offerrollen.</li>
<li><strong>Å holde sammen er en fremgang</strong>. </li>
<li><strong>Ulike samtaler skal også stimulere meg til en tilstand der jeg som Pasient er mer og mer åpen for å ta inn læring om andre voksne mennesker</strong>. Jeg skal lære meg til å tolke sinn og være sammen med andre voksne mennesker for å unngå konflikter i fremtiden. Dette er en sentral av Aap for 2014 som jeg har fått bistand til fra Nav, men hvor nå Ahus ikke vil forplikte seg.</li>
<li><strong>Å kunne arbeide godt sammen er en suksess</strong>. Miljøterapi er et godt supplement til Polikliniske samtaler, der den skaper Tillit der den i liten grad har vært.</li>
<li><strong>All behandling og aktiviteter for å bedre Psykisk Sykdom er sosialt konstruert</strong>; relasjon mellom mennesker. Det må være en utvikling i nærende relasjoner som gjør Pasienten moden for Påvirkning av flere Andre voksne mennesker.</li>
<li><strong>Opplevelsen av å være Psykologisk alene i en vanskelig og traumatisk følelsesmessig situasjon</strong>, er traumatisk i fraværet av voksensamtaler og samspill. Nærvær, empati, omsorg, dialog og verdighet er viktige elementer. Traumepasienter befinner seg til en hver tid i en dobbeltoppmerksomhet mellom her-og-nå og der-og-da. Og er et Krenkende psykolgisk landskap med mange tillitsbrudd.</li>
</ol>
Til tross for ulike vurderingsamtaler med overleger og behandlere i ulike kompetansemiljø, korte kriseopphold, initiativ til nettverkssamtaler osv så viser det seg at DPS Døgn Ahus vil ikke gå inn for en slik kommunikasjonsprosess med meg. De overhører alle initiativ til samtaler, nettverksmøter om mine initiativ iht til å ta ansvar for en helhetlig behandlingsprosess. Psykiatrien i Ahus velger byråkrati og asymmetri gjennom skriftlige dokumenter (hvor Pasienten beskrives i utelukkende negative vendinger). De nekter meg innsyn i Jorunalen;dokumenter og jeg får ikke lov å være med å utvikle behandlingsplan eller innhold i tjenesten (jmfr Pasienterettighetsloven). De nekter meg mine pasientrettigheter - på den ene siden. Og står over meg å skriker til meg når jeg bryter sammen på Akuttmottaket, hvor jeg må vente i minst 2 dager før Overlegen vil ha en samtale med meg. <br />
<br />
Samlet sett bidrar disse erfaringene til at min retraumatisering blir større og jeg mer utmattet både fysisk om mentalt. Å si i fra om dette er sløsing med ressurser: Kvalitetsavdelingen hører bare Ahus i sine klagesaker, aldri meg som Pasient i krise. Jeg lurer på hva ansvarlige ledere i Helse Sør Øst og politikere i Helsedepartementet mener om de hadde blitt behandlet slik i en stor personlig krise..?<br />
<strong></strong><br />
<strong>2. Når ensomheten er i ferd med å ta overhånd, er språket Rusmiddelet. Det er vanskelig å være Alene Sammen i en stor krisesituasjon som Julefeiringen er.</strong><br />
<br />
<em>"Ensomhet gjør vondt, men isolasjonen tar liv! Unngå å late som om det onde ikke har skjedd</em>" (Diverse artikler delt på Twitter). <br />
<br />
Jeg deltar aktivt i sosiale medier hvor vi fremsnakker og roser hverandre gjennom gode samtaler. Vi er mange som påpeker at velvillighet, raushet og inkluderende evner er gode kommunikasjons-egenskaper. Der noen leger opplever at pasientene gjør dem syke, har Pasientene nok med å akseptere alle negative holdninger og egenskaper om tillegges oss traumepasienter. Og som ikke har rot i virkeligheten. Overlegen er ikke i samtale med Pasienten - hun snakker kun OM Pasienten.<br />
<br />
Og det kan se ut som om det er lav takhøyde for tilbakemeldinger i det byråkratiske Ahus, i en hektisk hverdag med pasienter i kø. Også i forbindelse med Julefeiring, hvor flesteparten av Pasienter ved Døgn er hjemme på permisjon. Dog kan vi som Pasienter vel forvente at det er et slags etisk regelverk som legges til grunn i vurderinger og avslag på Henvisninger til døgnopphold, utforming av Epikriser og Jorunalnotat? Pasienten har også innsyn, rett til å utarbeide tjenestetilbudet og klagerett. Men får ingen av delene i varetatt på DPS Døgn Ahus. <br />
<br />
Noen kommentarer fra ulike skriv forfattet av Overlegen, der hun bl.a bruker min store krise og krisereaksjon (fortvilet gråt og panikkangst for kritikk, nettopp fra Overlegen (mor)) i julen 2013 hvor barndommens uverdige juler ble gjentatt:<br />
- <em>"Pasienten er en stor belastning for alle aktører"!</em><br />
<em>- "Pasienten passer ikke inn her hos oss. Det er noe helt galt og komplisert som feiler henne og derfor vil vi ikke bidra til å hjelpe henne".</em><br />
<em>- " Når pasienten snakker, er det kun klager på behandlere, behandlingsplanen, aktiviteter, medpasienter, måltider, osv. Vi vil helst slippe å ha noe med Pasienten å gjøre".</em><br />
<em>- "Pasienten bidrar ikke nok til at Personalet og Studentene får en god dag på jobben"!</em><br />
<em>- "Pasienten har ikke lenger tilgang til støtte i form av samtaler med Personalet"; " Det er like greit at hun er hjemme alene og ikke snakker med noen, fordi hun ikke er velkommen noen steder"!</em><br />
<em>- "Pasienten er traumepasient og hun har selv skylden for traumevirkeligheten. Hun har høy intellektuell kapital, slik at hun burde forstå hvordan og hjelpe seg selv. Vi vil ikke hjelpe henne med dette!!"</em><br />
<em>- "Pasienten er 50 år og det er på tide å bli frisk</em>":<br />
<br />
På den ene siden skal ulike samtaler og terapi arbeide med å fremme det vi skulle ønske var en selvfølge som gjensidig respekt og tillit, samt, responser i en hyggelig kontekst. Det viktigste Personalet kan gjøre for oss Pasienter - uansett situasjon - er å vise sine ferdigheter som Medmenneske. På den andre siden må Pasienter kunne forvente at Personalet, behandlere og Overleger er i stand til å ville samhandle med et mangfold av Pasienter på Voksenpsykiatri.<br />
<br />
Ledere og Overleger er rollemodeller og forbilder og de har en slags symbolsk effekt når de bruker 3,5 side med udelt negativ kritikk i å beskrive en traumepasient i krise:<br />
<br />
"<em>Pasienter: Vi er mennesker som er spesielt sårbare etter et liv i uverdig omsorgsvikt</em>". Ta dere råd til å gi oss gode rause opplevelser og assosiasjoner knyttet til sosiale relasjoner, julefeiring, voksen-samtaler, gode sosiale tilknytninger og opplevelse av respekt og verdighet!! <br />
<br />
<strong><em>Et 4 siders stort notat med udelt negativ kritikk er en slags eskalerende avvisning og manglende vilje til å se og forstå:</em></strong> Overlegen overhører og overser min uverdige smertefulle omsorgssvikt og reflekterer aldri over at jeg var i krisesituasjon i julen 2013, min ydmykende ensomhet uten støttenettverk og mine forsøk på å bli forstått og bidra i å utvikle en aldersadeqvat Behandlingsplan. Jeg kollapser på kontoret til Overlegen, i gangen eller ute på gårdsplassen i fortvilet gråt og panikkangst. Personalet med Overlegen i spissen lar seg ikke affisere, skrever over meg, snur ryggen til og går sint inn på vaktrommet. Og så: Ingen kommentar. -> Hva sier ekspertene?:<br />
<br />
"<strong><em> I behandling av tilknytningstraumer må vi bruke vår med menneskelighet til å hele det som er skadet av umenneskelighet</em></strong>". Alle tekstene i Jorunalen min viser på en måte hvordan Overlegen påstår at jeg nærmest forpester DPS Døgn Ahus med min tilstedeværelse. Det oser skyld, skam og avledningsmanøvre av notatene, som jeg oppfatter som utidig hersketeknikk fra en Overlege som ikke vil ta i bruk sin autorisasjon som Overlege i mitt tilfelle. <br />
<br />
<strong>Beskrivelsene ovenfor viser hvordan Overlegen(e) i Psykiatrien i Ahus forsøker å Reservere seg mot meg og ikke i tråd med</strong> Helsepersonelloven. Overlegenes autorisasjon dreier seg om velvilje til å gi med adeqvat helsehjelp i nåtid. Dette er en innebygget velvilje i lisensen som også skal hjelpe meg og IKKE resultere i "<em>Handlinger i tjenesten som svekker tilliten til helsepersonellet og i så stor grad at man blir uegnet som Helsepersonell</em>" (Helsepersonelloven). Det store NEI som utvises i mitt tilfelle er også en form for ydmykende grensesetting fra Overlegens side. Slik mor gjorde dette i min traumatiske uverdige omsorgssvikt (= Komplex PTSD).<br />
<br />
Det Vonde som preger mitt liv og min person har ikke blitt, og vil TYDELIGVIS aldri bli tålt på DPS Døgn Ahus. Alle ordene og beskrivelsene er bare nedsettende og fryktelig vanskelig lesning for meg. Min åpenhet og utviste tillit til behandlere og miljøpersonale blir brukt mot meg og omtales som utidig støy. Jeg er dårligere enn noen gang. Høyt totalt symptomtrykk i aleneheten har gitt meg en livskvalitet som er dårligere enn noen gang. Jeg opplever mer at jeg "<em>banner i kirken</em>" når jeg desperat ber om Helsehjelp på Døgn i Psykiatrien i Ahus.<br />
<br />
<strong>3. Å utelate noen er en form for mobbing som gjør veldig vondt. Sinte negative og utolmodige avvisninger er en form for utilbørlig sosial dominans.</strong><br />
<br />
Litterataturen omkring traumebehandling og behandling av tilknytningsskade tar til orde for en helhetlig tilnærming til å ville forstå traumevirkeligheten og:<br />
- møte meg der jeg er i krisen med å ville tåle min smerte og uhensiktsmessige reaksjoner (iht hva Personalet tåler på DPS Døgn Ahus).<br />
- møte mine behov for voksensamtaler med vennlig aksept og gjensidig tillitt, ikke bare "<em>er du så misfornøyd du da"</em>.<br />
- reparere selvet og inkludere den gjensidige tillitten som aldri har vært der.<br />
- forstå hvordan mitt totale symptomtrykk og livskvalitet er sosialt konstruert. Og min alenehet:<br />
<br />
ENSOMHETEN: Jeg lever i min egen boble av ekstrem omsorgssvikt, hyperventilering og mye smerte relatert til samtaler og avvisning som lever sitt eget liv i mitt hode. Og det at ingen vil samtale med meg eller mentalisere (undres og stille åpne spørsmål som Hvordan har du det?). Jeg har ikke noe støtteapparat og ikke noe nettverk av venner, familie eller jobbrelasjoner. Jeg har aldri opplevd å ha tilhørighet til noen grupper, egentlig.<br />
<br />
STØTTENETTVERK er viktig i behandling av emosjonelt krevende arbeid med psykososiale problemer med mye ensomhet og utmattelse. <strong>Pasienter med trygg tilknytning vil lettere utvikle gode allianser og ha raskere nytte av traumebehandling</strong>. <br />
<br />
Det er derfor min behandler har henvist meg til et lengre døgnopphold på DPS Døgn Ahus. Vi har konkretisert behovet for utvikling og rehabilitering av krevende traumebehandlingsarbeid over 2 år i et miljø med mulighet for voksensamtaler og gode sosiale tilknytninger for å bygge opp tryggere plattform og toleransevindu:<br />
- <em>skape trygghet for videre krevende traumebehandling og bearbeide tilknytningsskade som følge av Eksponeringsterapi i regi av DPS Døgn.</em><br />
<em>- gjøre meg som pasient moden for Påvirkning av flere andre voksne ifb Aap.</em><br />
<em>- gjensidig nyttig samarbeid, samhandling og læring i terapeutisk dialog og voksensamtaler med personalet.</em><br />
<em>- det er utfordrende å la seg påvirke i forhold mellom Selvet og Andre. Følelser fremkommer i kontekst hvor man er i relasjon til Andre. En aktivitet som er umulig i Ensomheten.</em><br />
<em>- hvor DPS Døgn Ahus tar på seg utfordringen med å gjøre medmenneskelige kvaliteter til profesjonelle ferdigheter: Voksenpsykiatri hvor samtalepartnere har trening i å være empatisk til stede, lytte og ville samhandle;samspille i et gjensidig nyttig Partnerskap..</em><br />
<em></em><br />
Overleger og helsefaglige ansvarlige i Psykiatrien i Ahus velger bevisst å tolke alle mine utsagn, initiativer til å ta ansvar for behandlingsprosessen, krisereaksjoner på korttidsopphold, regelrette rop om hjelp i en uverdig hverdag - bevisst ydmykende negativt. Overlegen på DPS Døgn er utelukkende negativ i sin beskrivelser om meg, og sjenerer seg ikke for å tillegge meg negative holdninger og handlinger som ikke har rot i virkeligheten. Jeg har ingen beskyttelse mot dette og min Polikliniske Psykiater har gitt opp alle forsøkene på samtale og nettverksmøter for å forankre kunnskap om min traumatiske lidelse og hvordan helsehjelp på DPS Døgn best kan gis. <br />
<br />
Overlegene velger å lete etter "tilfeller" å kritisere meg for og konstruere meg til å være et så stort "problem" at jeg fremstår som monsterpasient. Et monster så stort at ingen Overleger, men vett og forstand, vil ha meg innenfor dørene. Ei heller "<em>ta i meg med tang, en gang"! </em>All denne negative destruktive kommunikasjonen - som hverken meg eller min Psykiater har lagt opp til - repeterer min ydmykende omsorgssvikt i barndommen. Hvor ulike Overleger har rollen som min mor, og INGEN vil ha noen former for voksensamtaler med meg. INGEN har spurt: "<em>Hvordan har du det? Hva kan vi hjelpe deg med, nå?" </em>Og de hilser ikke når vi møtes i korridoren.<br />
<br />
<strong>4. Overlegen har etablert en Fryktkultur der det å være åpen for tilbakemeldinger fra Pasienten, er det samme som å kritisere hele Døgnavdelingen med deres mangfold av ansatte og pasienter. Flere Ansatte har tatt til orde for at Personalet er redd Pasienter som tør ta til orde, og ha mening om egen "<em>håndtering på avdelingen</em>".</strong><br />
<br />
Et av kjerneelementene i min uverdige traumevirkelighet er at jeg alltid har vært et problem og en belastning for mine foreldre. Av en eller annen grunn har jeg aldri bidratt positivt eller gjort noe bra i min mors hode. Min mor har vært ute etter å ydmyke meg på en slu og sosialt kontrollerende måte. Det ble etter hvert så vondt å være familiemedlem, siden kommunikasjonen fra min mor utelukkende gitt ut på å kritisere, irettesette og ydmyke meg muntlig og voldelig. Jeg har alltid måtte stå helt alene i store kriser med mye ydmykhet. Andre voksne har praktisert Passiv Medvirkning i de lukkede rom (tidligere bloggpost). Jeg mangler en grunnleggende tilhørighet til en gruppe og gjensidig tillitt til voksne som jeg er livredde for å møte når jeg er i krise. Julen er en stor krisetid for meg.<br />
<br />
Jeg har absolutt behov for sunne støttesamtaler i supplement til krevende traumebearbeidingssamtaler poliklinisk. Jeg får kjempegod hjelp av min Psykiater 2 ganger i uken. Min ensomhet er mer alvorlig påkjenning enn den DPS Døgn Ahus velger å ta inn over seg. <strong>Når de nå gjør et alvorlig veivalg for min behandlingsprosess og helse ved å nekte meg døgnopphold for alltid i Ahus-systemet</strong>. - uten å samtale med meg om total adeqvat behandlingsprosess iht Aap. <br />
<br />
Politikere snakker om behandling i Helsesektoren med Pasienten i sentrum. Og om ditt nærmeste sykehus ikke har kapasitet, så er det Fritt Sykehusvalg. Kære Politikere og Helseminister: Regelverket knyttet til Pasientrettigheter, Helsepersonelloven og Forvaltningsloven (svar på henvendelser) PRAKTISERES IKKE. Og det er ikke alle sykehus med adeqvate Døgntilbud til Traumepasienter som praktiserer Fritt Sykehusvalg, slike som Vestre Viken og Modum Bad.<br />
<br />
Og om noen eksterne Overleger leser min Jorunal, så er det lett å forstå at de ikke vil ha meg innenfor dørene, slik som Overlegene i Psykiatrien i Ahus beskriver meg som Pasient i krise og kritiserer mine krisereaksjoner. Min personlige krise i julen 2013 er en stor krise brukt mot meg på mest ydmykende måte - helt seriøst!!. Dette opplever jeg så ydmykende og negativt uverdig. <strong>Overlegen har rett og slett tatt fra meg det siste jeg har av verdighet. All kommunikasjon Om meg foregår Uten meg tilstede. </strong>Helt utrolig, men sant!! Og nå har de tatt et avgjørende alvorlig veivalg for min samlede behandlingsprosess, liv og helse.<br />
<br />
"<em>Det er vanskelig å få tillit til noe som ikke skal vare</em>" (Miljøterapiboken, Skårderud). Å få vite at ingen vil hjelpe deg, men heller velger å kritisere at traumepasienter ikke skal være innlagt på Døgn når du er fortvilet å går i oppløsning, er en krevende øvelse i seg selv. <strong><em>Traumepasienter roper etter medmenneskelighet og empati i praksis. Vi kan tydeligvis ikke forvente at personalet vi være tilstede for oss og samtale om gode løsninger og erfaringer</em></strong>. Det er nyttig å samtale om utfordringer for alle parter. Det utvikler alle aktørene i dialogen. Men det må være takhøyde for slikt arbeid på DPS Døgn.<br />
<br />
I stedet viser de en måte å kommunisere på som ikke godtas i noen andre Sosiale Virksomheter:<br />
<ul>
<li><em>Overhører og overser kjerneinformasjonen når pasienten formidler sin smerte i en kontekst av uverdig omsorgssvikt.</em></li>
<li><em>Skaper rykter om den vanskelige traumepasienten slik at et samlet personalet får en udelt negativ inntrykk av pasienten. En negativ gift som også spres til ledere og adm.personale.</em></li>
<li><em>Personalet snur ryggen til og går inn på Vaktrommet når jeg bryter sammen på kontoret, i gangen eller ute på gårdsplassen. INGEN spør "hvordan går det - trenger du hjelp"?</em></li>
<li><em>Overlegen og Personalet operer med en skjult agenda overfor Pasienten som ikke får lov å være med å utarbeide Behandlingsplanen eller innholdet i Tjenesten. </em></li>
<li><em>Traumepasienter med tilknytningsskade konstrueres til å være så problematiske som en monsterpasient kan være. Og Personalet inntar offerrollen hvor "vi vil ha oss frabedt noen som helst kommentarer fra deg!!!"</em></li>
<li><em>Jeg får ikke svar på henvendelser av ulike innhold. Jeg blir også nektet innsyn i avslag så lenge at jeg ikke kan ivareta mine rettigheter til å klage.</em></li>
<li><em>Behandlere og nøkkelpersoner jeg aldri har snakket med møter meg med sinte blikk uten å hilse - en taushet som er ulidelig for meg og typisk hersketeknikk som mor brukte.</em></li>
<li><em>Min sårbarhet og retraumatisering brukes mot meg: "traumevirkeligheten er din skyld og vi vil ikke hjelpe deg!!"</em></li>
<li><em>Jeg nektes deltagelse i aktiviteter og møteplasser hvor pasienter knytter relasjoner - OGSÅ!</em></li>
<li><em>Jeg skal oppdras "med fokus på døgnrytme og mat" i krisesituasjoner og fratas all verdighet.</em></li>
</ul>
For alle oss som har jobbet med sosial kommunikasjon og læring, så forstår vi at det å komme ut av komfortsonen er krevende. Og at det er krevende å stå i utviklingssamtaler hvor en også må takle kritikk rettet mot egen person. Men så er det også slik at vi alle er mennesker som gjør feil. Også Personalet på DPS Døgn Ahus. Men dere virker å være helt suverene, uten feil og ingen har øvelse i "ekte uforbeholden unnskyldning" når samtalepartnere trår virkelig feil:-(<br />
<br />
Jeg har sett at enkelte i Personalet har forsøkt å komme gjennom glavalaget av negativitet rundt meg som pasient og har forsøkt seg på Opprører- og Helt-rollen, men blitt slått tilbake, og har gitt opp. Det er et stort apparat av behandlere, miljøpersonale, leder, overleger og studenter på Døgn, og ikke alle er i kontakt med den enkelte pasient. Men fryktkulturen står skrevet i ansiktene på alle, og de er negativt innstilt til meg som Pasient før jeg får satt meg ned i stolen og snakket med nye "hjelpere" - "<em>Har du egentlig tillit til oss da"??</em><br />
<br />
<strong><em>Jeg tar ansvar for min behandling og utvikling, men jeg får ikke lov å være gjensidig samtalepartner i møter;samtaler. Jeg skal liksom oppdras</em></strong>. Jeg viser stor åpenhet og tillitt og har lenge trodd at dette har bidratt. Noe Også mine notat med oppdatering av traumevirkeligheten og forslag til kommunikasjonsmåter som skal hjelpe meg og hjelpe miljøpersonalet til å gjøre jobben sin, er ment å demonstrere. Derfor var det spesielt vanskelig å lese jorunalen min for desember 2013.<br />
<br />
DPS Døgn Ahus har skolert sitt Personale i Tryggere Traumeterapeut over ett års tid. Om de ikke tar kunnskapen i bruk, går den i glemmeboka. Vi som har gjort karriere vet at det er smertefullt å bruke kurs og tilbakemeldinger til å skape endringer. Det krever mot og ekstra energi i en hektisk hverdag til å gå fra kjennskap -> til kunnskap -> til nye holdninger til traumepasienter. Og frem til å bli -> tryggere traumeterapeut. Det er mulig å gjøre denne utviklingen sammen med kompliserte traumepasienter. Om vi får mulighet til å samhandle og spille sammen med et engasjert positivt personale. Vi kan bli gode utviklingspartnere om kulturen tillater dette. Men det gjør den tydeligvis ikke. Og det er synd. Også for dem som kommer etter meg!<br />
<br />
Litteraturen anbefaler <em>"Unngå umenneskelig påkjenning og traumeskader i et stadig lengre tidsperspektiv". </em>Det kan se mørkt ut for meg og min Aap. Tiden går. Jeg takler dårlig å være Ingen, Problem og uten verdi. Det viktigste er at Behandlere på DPS Døgn Ahus nå stopper:<br />
<br />
<em>- den formen for sosial ekskludering jeg opplever og som er skissert i min Jorunal. Jeg vil at de verste Jorunal-dokumentene slettes!</em><br />
<em>- den formen for unormale spilleregler med å være sint og ikke hilse og ikke hjelpe meg når jeg kollapser i nærheten.</em><br />
<em>- nekte meg nødvendig helsehjelp i Døgnenhet. Finne en enhet som er villig til å samarbeide med meg for mitt beste og i håp om at jeg kan bestå Aap og komme ut i jobb igjen.</em><br />
<em>- all avledningsmanøvrene av nedsettende beskrivelser og opplevelser på trykk og i samtaler.</em><br />
<em>- å overhøre og ikke ville forstå at resultatet av omsorgssvikt kommer i mange former og nyanser</em><br />
<br />
Følg meg gjerne på @emmahansen1963. Om du ønsker å sende meg en mail, så er <a href="mailto:emmahansen1963@gmail.com">emmahansen1963</a><a href="https://www.blogger.com/null">@gmail.com</a> adressen.<br />
<br />
Husk at " <em>Dine ord lever sitt eget liv i et annet menneske</em>".<br />
<br />
* Finn Skårderud og Bente Sommerfeldt. "Den store miljøterapiboken. Mentalisering som holdning og handling (MBT-M)", Gyldendal 2013.<br />
** Jaakko Seikkula og Tom Erik Arnkil:" Åpen dialog i relasjonell praksis. Respekt for annerledeshet i øyeblikket". Gyldendal 2013.<br />
*** Kjell Underlid: "Å bli hersa med. Utilbørlig sosial dominans". Gyldendal 2013.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<ol>
</ol>
HanneTillerhttp://www.blogger.com/profile/00762143817667475400noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6949642253348826163.post-5792351688714218052013-08-07T04:42:00.002-07:002013-08-07T04:42:17.121-07:00Fra Åpenhet og Sympati til praktisk handling. Hva skjer i Sannhetens Øyeblikk? Om vennlig aksept og anerkjennende likeverdighet når vi virkelig trenger dette."<em>Gjensidig tillit er viktigere enn gjensidig forståelse</em>" Marie von Ebner-Eschenback.<br />
<br />
Det har vært en inspirerende sommer i sosiale medier. Vi er mange som har kjent på åpenheten i samhandling med uenighet og vilje til å dele innsikt og kunnskap. Jeg mottar en storm av gode tilbakemeldinger på denne bloggen som er lest av knappe 1400 lesere. På Twitter har mine knappe 900 fulgt ulike debatter om et bedre Helsevesen i Norge. Det er valgkamp og satsingsområder flyger mellom de ulike samtalene. Det blir en spennende høst med valgkamp!<br />
<br />
"<em>Den sanne oppdagelsesreise består ikke i å finne nye landskap, men å se med nye øyne</em>" Marcel Proust.<br />
<br />
Et gjennomgangstema i sommer er dette med å kunne se barn som lever i omsorgssvikt. Dette er en utfordring for alle voksne og ikke bare helsepersonell. Andre voksne på jobbe med alle skadene og traumene som har fulgt i kjølvannet av å ha hatt en oppvekst med ekstrem omsorgsvikt. I denne bloggposten vil jeg bygge på mine to tidligere bloggposter om Medvirkning i de lukkene rom (bloggpost 2->) og Verdier i kommunikasjon og tjenestetilbud i Psykiatrien (bloggpost 1->). Disse bloggpostene har sine egne Google-oppslag og jeg har fått signaler om at vi høres på høyeste nivå i hierarkiet av leger, ledere og politikere. Det er inspirerende - virkelig :-) :-)<br />
<br />
"<em>Kunnskap dreper frykt. Posttraumatisk stresslidelse er ikke uvanlig. Risikoen for å få langvarige problemer etter ekstreme traumer er stor</em>" Mestringsbok ved posttraumatisk stresslidelse, Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning.<br />
<br />
I denne bloggposten vil jeg fokusere på 4 ulike temaer som sammen danner en helhetlig tilnærming til mestringsstrategier for å leve med traumelidelse med tilknytningsskade:<br />
<br />
1. <strong>Traumenarrativet </strong>- Diagnosen og forståelsen for selve lidelsen og dens utfordringer i vårt kognitive nettverk. Utfordringer er å unngå å gjøre narrative feilslutninger som å tro at traumer er en varig tilstand. Mange gode mestringsstrategier ligger i å akseptere og forstå lidelsen. Den ultimate kommunikasjonsutfordringen ligger i å forankre kunnskapen i hele nettverket av samtalepartnere, familie, fastlegen, NAV..osv<br />
<br />
2.<strong> Empatien utrygt gjennom gjensidig tillit</strong>. Hvordan bygge opp tillit og selvfølelse i helsebringende samtaler. Hvor stor utfordring er det å praktisere anerkjennende likeverdighet for Personalet i Psykiatrien? Pathos og empati for å oppnå ressursfylte tilstander.<br />
<br />
3.<strong> Vennlig aksept når vi jobber med kognitiv utvikling</strong> i behandlingssamtaler og i gruppeterapi. Hvordan er velvilje og høy moral viktig for å kunne inkludere pasienter i en positiv kontekst på døgnenhet i Psykiatrien i landets største Helseforetak?<br />
<br />
4. <strong>Hvordan ta i bruk erfaringskompetanse i kunnskaps basert praksis</strong> i utvikling av en helhetlig behandlingsplan? Helhetlige behandlingsplaner involverer pasienten. Det er viktig å samarbeide med og snakke med pasienten. Ikke arbeide med og snakke til!!<br />
<br />
<strong>1. Traumenarrativet og forståelsen for lidelsen.</strong><br />
<br />
Posttraumatisk stresslidelse er en angstlidelse som kan oppstå hos mennesker som har vært utsatt for særlig skremmende opplevelser og påkjenninger som ulykker, krigshandlinger, mishandling, vold og omsorgssvikt. Langvarige traumatiske opplevelser vil øke mulighetene for å få en posttraumatisk stresslidelse som andre psykiske problemer og somatiske plager. Posttraumatiske lidelser utvikler seg når det på forhånd foreligger en sårbarhet. Hvordan vi reagerer på et traume avhenger av den traumatiske eksponeringen, vår personlighet og det sosiale nettverket.<br />
<br />
Vi mennesker lever i sameksistens med andre mennesker. Vår sosiale kapital og sosiale del av hjernen (hippocampus) kobler seg til andre menneskers sosiale hjerne. Og så er det ikke bare hjernen som tenker og har følelser. Vi tenker, føler, handler og samtaler med hele kroppen. Og det er denne helhetlige tilnærmingen vi legger til grunn når vi skal forstå traumenarrativet - som et sosialt skjema hvor aktørene har en destruktiv kommunikasjon og tilknytninger mellom seg. Aktive overgrep fra andre mennesker øker muligheten for traumatisk stresslidelse. Risikoen for å få langvarige problemer av ekstreme traumer er stor. Spesielt om påkjenningen og eksponering for traumer har vært stor over en lang periode.<br />
<br />
Etter traumatiske opplevelser kan vi få traumatisk stressreaksjoner som går over i posttraumatiske stresslidelse. Overgangen fra det ene til det andre er flytende og avhengig av vår personlighet og sosialt nettverk. Posttraumatisk stresslidelse viser seg som en angstlidelse med panikkangst, hyperventilering, frykt for at traumene gjentar seg, konsentrasjonsproblemer, mareritt dag og natt og lettskremthet.<br />
<br />
"<em>Hva vi er, er resultatet av hva vi tenker</em>" Buddha.<br />
" <em>Det er lettere å være etterpåklok i en situasjon man selv ikke har vært en del av</em> "<a href="http://www.blogger.com/null"><a href="mailto:%22%20Det%20er%20lettere%20å%20være%20etterpåklok%20i%20en%20situasjon%20man%20selv%20ikke%20har%20vært%20en%20del%20av%20%22@anonym"></a><a href="mailto:%22%20Det%20er%20lettere%20å%20være%20etterpåklok%20i%20en%20situasjon%20man%20selv%20ikke%20har%20vært%20en%20del%20av%20%22@anonym"><a href="mailto:%22%20Det%20er%20lettere%20å%20være%20etterpåklok%20i%20en%20situasjon%20man%20selv%20ikke%20har%20vært%20en%20del%20av%20%22@anonym">@anonym</a></a></a><br />
<br />
Hvis vi prøver å glemme eller overse det som skjedde i oppveksten, vil det forfølge oss som vonde minner. Det vil være som et indre trygg som plager oss og dukker fram i bestemte situasjoner. Om voksne opptrer irrasjonelt i ulike situasjoner hvor vi traumepasienter blir eksponert for omsorgssvikten, vil den voksne gjenta de vonde minnene fra barneoppdragelsen. Vi bli livredde og vil flykte fra situasjonen. Eller vil blir satt ut av spill og fryser fast. Vi blir værende i vår boble hvor vi er kjemperedde som det lille barnet som ikke fikk omsorg - heller enn kjeft og irettesettinger. I denne sammenhengen trenger alle voksne å tenke gjennom distinktsjonen mellom å snakke med eller snakke til.<br />
<br />
Barn som har vokst opp med omsorgssvikt er vant med kjeft og bli gitt skyld for situasjoner og hendelser. For mange pasienter kan forsoning og tilgivelse virke uoppnåelig og uforståelig. Hvordan kan vi tilgi våre foreldre og andre voksne i familien denne medvirkningen til omsorgssvikt? Det er i denne sammenhengen viktig å forstå historien til sin egen familie. Da kan vi lettere unngå å gjenta fortidens problemer og vansker. Og kan hende kan vi oppleve tilgivelse om vi får til å snakke om de ulike sider av traumevirkeligheten i åpne konstruktive nettverkssamtaler. Åpenhet er viktig når vi skal samtale med familien om passiv medvirkning i lukkede rom. Vonde hemmeligheter dekker smerte. Denne typen hemmeligheter påvirker ikke bare det vi gjør, men også hvem vi er.<br />
<br />
Tilgivelse er noe vi må erfare. Vanligvis er tilgivelse noe som vokser frem etter en lang prosess. Tilgivelse er ikke å gi etter, glemme, unnskylde eller undertrygge sinne. Når vi anklager oss selv på feil grunnlag, blir ansvaret plassert på feil sted. Aggresjon går innover og ødelegger vårt liv. <br />
<br />
Det er derfor viktig at tilgivelsen inneholder - at foreldrene og andre voksne i familien:<br />
- tar fullt og helt ansvar for at de har krenket barnet med sin kommunikasjon og atferd<br />
- at de er villige til å plassere skyld og ansvar der det hører hjemme<br />
- erkjenner den omfattende skaden de har påført barnet<br />
- at de plasserer skyld uten å fordømme<br />
- at de er villige til å respektere nye grenser som beskytter barnet<br />
- at de aktivt vil arbeide for å endre handlingsmønstret sitt<br />
<br />
Samtaler ansikt til ansikt er den beste måten å påvirke en utvikling. Vi kan samtale om historikk, følelser, holdninger og handlinger. Det kan være rom for å rydde opp i misforståelser og finne gode løsninger for alle aktørene i samtalen. I denne sammenheng må det være takhøyde for empatisk lytting, konstruktive samtaler om vanskelige saker og traumatiske opplevelser, samt en løsningsorientert dialog.<br />
<br />
"<em>Den umulige pasienten kan bli et samfunnsnyttig menneske</em>" <complete id="goog_1524846898">@samholdskraft</complete><br />
<complete>" <em>Ønsket om en situasjon for hvile, omsorg, samtale og hjelp til å mestre hverdagen. Jeg vil ikke bare være en diagnose som knapt klarer å stå oppreist</em>" @45something.</complete><br />
<complete></complete><br />
<complete>2<strong>. Empatien utrygt gjennom gjensidig tillit. Hvordan bygge opp trygghet, selvfølelse og mestring?</strong></complete><br />
<complete></complete><br />
<complete>"<em>Kunsten å samtale består av to ting: Kunsten å tie og høre</em>" Georg Brandes.</complete><br />
<complete></complete><br />
<complete>Innlevelsesevne eller empati handler om samtalepartneres, familiemedlemmer, venner osv sine evner til å sette seg inn i pasientens tanker og følelser. Vi ønsker alle å bli forstått på en riktig måte. Det er derfor viktig å fokusere på at alle som engasjerer seg i gode samtaler trenger å ha en utviklet empati. I samtaler er empatisk lytting deling av innsikt et stort potensiale for å jobbe med riktig kunnskap. Uansett hva slags oppgaver samtalen dreier seg om. Når vi viser empati, har vi akseptert andres grenser. Traumepasienter med tilknytningsskade lever i en familiær maktstruktur med trange grenser. Dette er viktig at ulike behandlere og samtalepartnere viser forståelse for. Selv om dere ikke aksepterer de smale grensene inkludert i Traumenarrativet.</complete><br />
<complete></complete><br />
<complete>Traumenarrativet er sosialt konstruert gjennom familiens maktstruktur. Ulike roller har ulike oppgaver i å beholde makten innenfor familiens 4 vegger. Sånn sett er dette en lukket struktur. Gjennom århundrer har familien eksistert som maktstruktur hvor de voksne hadde makt over barna. I et vellykket ekteskap var det om å gjøre å gjennomføre en barneoppdragelse med formålet at barna skulle tilpasse seg og adlyde makthavende voksne. For dem som klarte å tilpasse seg, var familien en trygg base. De som tok skade og utviklet symptomer (gjenspeile omsorgsmiljøet i skolemiljøet f.eks) skulle oppdras til å tilpasse seg maktstrukturen. </complete><br />
<complete></complete><br />
<complete>Dette samspillet er uhyggelig destruktivt. Og i ulike behandlingssammenheng har det aldri snakk om at foreldre skulle gi fra seg makten. Nå snart 50 år etter er det på tide for meg å gi slipp på familiens destruktive kontrollerende sosiale bånd. Enighet og tillitt benyttes for å opprettholde maktstrukturen i familien. Ulikheter og manglende tillitt oppleves som fiendtlig opposisjon. Å gi tilbakemeldinger er en uting når det forventes at man skal lystre uten å tenke på følgene. Om situasjonen oppleves som konflikt er verbale og voldelige overgrep, sammen med innskrenkningen av personlig frihet, resultatet.</complete><br />
<complete></complete><br />
<complete>Det er litt slik omsorgsmiljøene i døgnenheter i Psykiatrien i dag oppleves. Pasienter som gir tilbakemelding eller ønsker å få ivaretatt sine behov utenom malen for den definerte målgruppen, bli utestengt og gis stramme rammer for innleggelse og kommunikasjon - samme men utviklingsmuligheter og omsorg. I vanskelige livssituasjoner vil mange velfungerende "familier" reagere uhensiktsmessig. Selv om reaksjonene kan forstås, vil irrasjonelle reaksjoner gjøre situasjonen for den som har en posttraumatisk stresslidelse enda vanskeligere. </complete><br />
<complete></complete><br />
<complete>Alle medlemmene av familien, omsorgsmiljøet på Døgn og sosiale nettverk preger hverandre. Alle preges av sterke følelser. Familiemedlemmenes følelser og holdninger er viktige når vi skal behandle pasienter for posttraumatisk stresslidelse. I vanskelige situasjoner kan familier og miljøer reagere uhensigtsmessig. Om den emosjonelle reaksjonen er høy kan den gi seg utslag i form av kritikk, konfrontasjoner, overinvolvering (formidle traumenarrativet, involvere alle i smerten osv) og fientlighet. Vi trenger alle å forstå at vi får den respekt, tillit og legitimitet vi fortjener. Høy emosjonelle reaksjoner forsterker symptomene for posttraumatisk stresslidelse og gjør behandlingen mer komplisert.</complete><br />
<complete></complete><br />
<complete>I psykiatrisk behandling er det viktig å ha respekt for hverandre. Det samme med å få til god kommunikasjon som vil smøre maskineriet og bidra til åpenhet, tillit og trygghet. Respekt handler om at vi har verdi fordi vi er den vi er, ikke på grunn av det vi eier eller gjør. Respekt handler om likeverd og viser seg i handling. Å akseptere hverandre betyr å godta hverandre slik vi er med våre personlige egenskaper, styrker, svakheter, holdninger og handlinger. Det er ikke greit å fordømme pasienter som ikke passer inn i "<em>familien;omsorgsmiljøet</em>" eller som sier noe som ikke passer inn i hverdagen og omsorgstilbudet. Personalet må kunne akseptere pasienten selv om de ikke aksepterer handlingene eller kommunikasjonen. Det er viktig å skille person og handling for å kunne akseptere hverandre.</complete><br />
<complete></complete><br />
<complete>Tillit og trygghet er viktig ved all psykiatrisk behandling og konstruktive samtaler. Ved posttraumatisk stresslidelse bør dette tillegges større vekt siden tillit og trygghet ofte er blitt ødelagt på grunn av traumene og omsorgssvikten. Traumer og grensekrenkelser kan ødelegge vår selvtillit og vår kontaktevne. Dermed har vi store utfordringer med å stole på oss selv og andre.</complete><br />
<complete></complete><br />
<complete>Selvfølelse er vår viten om og vår opplevelse av hvem vi er. Selvfølelse handler om hvor godt vi kjenner oss selv og hvordan vi forholder oss til det vi vet. Dette er kjernen i vår identitet. Vi kjenner på den sunne, velutviklede selvfølelsen på fornemmelsen av å hvile i seg selv, Vi er tilpass med oss selv. Vi har et trygt sted inne i oss hvor vi kan hvile i oss selv. Selvfølelsen er grunntonen i vår psykologiske eksistens og den kan utvikles hele livet. Selvtillit handler om det vi kan - om hva vi er dyktige til. Den er ofte tillært gjennom erfaringslæring. Når personalet skal hjelpe pasienter med psykologiske og sosiale problemer må denne hjelpen rettes mot å øke selvfølelsen - ikke selvtilliten. Utfordringen er å se forskjellene på selvfølelse og selvtillit.</complete><br />
<complete></complete><br />
<complete>Barn som har blitt krenket gjentatte ganger gjennom oppveksten får ikke selvfølelse men utvikler en enorm skamfølelse. Så mye skamfølelse at de leter etter å bli tilgitt og godtatt på alle mulige arenaer og - noen ganger - i destruktive relasjoner (som er lik "omsorgsmiljøet" i familien). Når det gjelder selvfølelse er det viktig å ivareta pasienten med god forsonende kommunikasjon uten kritikk. For å skape tillit og trygghet må pasienten og personalet ha god kontakt. Det vil si at det er takhøyde og handlingsrom for å snakke åpent om aktiviteter, vanskelige følelser og tanker. Det kan ikke være slik at pasienter skal bli avbrutt midt i samtalen med at "nei...vi vil ikke snakke med deg". Utfordringene i dagens helsevesen er å få personalet til å være lydhøre overfor pasienters meninger og årsaksforklaring på de ulike psykiske vanskeligheter. </complete><br />
<complete></complete><br />
<complete>Kunnskap om lidelsen og forståelse for at traumer er krevende å jobbe er viktig for å kunne gi god hjelp. I den psykoedukative delen, så er det viktig at pasienten kjenner lidelsen. Begge aktører i en samtale har ansvar for å informere og bidra til forståelse og minst mulig misforståelser. Da må begge aktører være villige til å samtale 2-vegs konstruktiv. Her er lytting og deling av innsikt viktig. Vennlig aksept er grunnleggende verdi i den sosiale omgangstonen som Personalet er viktig talsperson og forbilde for. Omsorg skal være en form for omsorg som fører til bedre selvfølelse for pasienten. I samtalen kan de dukke opp ubehagelige tanker og følelser som ingen av partene er forberedt på skulle komme. Da er det viktig at begge parter, og personalet spesielt, er opptatt av å skape trygghet og gjensidighet i samtalen. Dette er både inspirerende og lærerikt!</complete><br />
<complete></complete><br />
<complete>En rett omsorg forutsetter at pasienten ikke blir umyndiggjort eller irettesatt for de reaksjoner som kommer frem gjennom samtalens gang. Ofte har traumepasienter vokst opp i et familiemiljø; omsorgsmiljø uten takhøyde og en sort-hvitt tolkning av alle mulige innspill som ikke passer inn i familien og som gir en god stemning. Å gi pasienter skyld for dårlig stemning, negative utsagn og strekk i samtalerelasjonene er en uting og en gjentagelse av "<em>barneoppdragelsen</em>". Å være traumeterapeut er like utfordrende som å være traumepasient med tilknytningsskader.</complete><br />
<complete></complete><br />
<complete>Alle samtalepartnere må ha en holdning til pasienten som bygger på omsorg. Omsorg viser vi gjennom aktiv oppmerksomhet og ved å lytte til pasienten. Noen ganger kan enkle åpne spørsmål hjelpe som "hvordan har du det - hva trenger du nå". Dette heller enn å tvinge pasienten til å svare på en spørreskjema som trigger behov for trygge traumesamtaler. Omsorg handler om å vise engasjement og støtte pasienten. Det kan ikke være slik at Personalet her smale grenser for omsorg og sender "problemet" videre til akuttmottaket fordi de ikke har tid til en konstruktiv støttesamtale. Hva som er godt nok omsorgsmiljø bør defineres av pasienten og ikke noe overleger som ikke kjenner pasienten. </complete><br />
<complete></complete><br />
<complete>Omsorg viser vi gjennom det vi gjør og hvordan vi samtaler med pasienter og andre i vårt nettverk. Ekte omsorg gir en følelse av fellesskap og tilhørighet. Pasienten kan oppleve å være akseptert og likeverdig i omsorgsmiljøet - i terapien eller på døgnenheten. Omsorg har en positiv terapeutisk effekt på psykiske problemer når den kommer til utrykk på riktig måte. Hensikten er å skape trygghet. Dette vil si at alle helsearbeidere skal bidra til bedre omsorg for traumepasienter med tilknytningsskade. Omsorg er ikke kun forbundet med opphold på Akuttmottak eller Lukket avdeling.</complete><br />
<complete></complete><br />
<complete><strong>3. Vennlig aksept når vi jobber med kognitiv utvikling</strong>.</complete><br />
<complete></complete><br />
<complete>"<em>Den som i sannhet skal lykkes å føre et menneske til et bestemt sted, må først og fremst passe på å finne ut hvor den andre er, og begynne der</em>". Søren Kirkegaard.</complete><br />
<complete></complete><br />
<complete>" <em>Den som glemmer fortiden er dømt til å gjenta den</em>" Elise Wiesel.</complete><br />
<complete></complete><br />
<complete>Selv om den traumatiske hendelsen virker fjern, kan en merke symptomer i nåtiden. Når vi skal bearbeide traumer, er det vanlig at behandlingen forsterker det vi kaller for flashback, DVs at traumene plutselig dukker opp igjen i vår hukommelse og skaper psykiske symptomer. Det samlede symptomtrykk utgjør diagnosen PTSD - komplex. En slik diagnose avstedkommer spesielle holdninger og forestillinger til oss som pasienter fra personalet i DPS-et. Vi bli sett på som kompliserte og vanskelige og vi nektes døgnplass.</complete><br />
<complete></complete><br />
<complete>En sake er at personalet forakter oss traumepasienter med tilknytningsskade. Faktum er at vi også forakter oss selv etter traumene. Vi deler de negative grunntankene om at "<em>jeg er ikke noe verdt", " alt er min feil" og "jeg har gjort noe skammelig".</em> Sagt på en annen måte "<em>du har selv skylden for din traumevirkelighet og strekket i samtalerelasjonene". "Vi vil ikke hjelpe deg med dette</em>" (overlege DPS Døgn).</complete><br />
<complete></complete><br />
<complete>"<em>Et levende menneske kan ikke tenkte uten å føle, og ikke føle uten å tenke</em>" Nina Karin monsen.</complete><br />
<complete></complete><br />
<complete>Kognitiv terapi tar utgangspunkt i måten vi tenker på. Ordet kognitiv har med aktiv erkjennelse, forståelse og undersøkelse å gjøre. Kognisjon er betegnelsen på den kontinuerlige bearbeidingen av informasjon som foregår i hjernen. Erkjennelse får vi ved å bruke våre tanker. Tankene spiller en betydelig rolle i utvikling og opprettholdelse av en posttraumatisk stresslidelse. På grunn av traumene - traumenarrativet - kan vi få tanker, følelser og handlinger som styrer vårt liv på en problemskapende måte. Dette må alt Personale på DPS forstå før dere dømmer pasientene til taushet eller fratar traumepasienter rett til helsehjelp etter påstander om "<em>ikke nyttiggjøre seg behandlingen" og "kommer i konflikter med alle som prøver å hjelpe henne</em>".</complete><br />
<complete></complete><br />
<complete>Den måten vi tidligere har taklet traumene på (flykte, fryse fast livredde, forklare og involvere), vil ofte gjenta seg i framtiden. Gjennom kognitiv terapi hos behandler eller i miljøterapi, prøver vi å få et mer gjennomreflektert forhold til traumene og de tanker, følelser og handlinger (og beredskap) de har skapt. Dette må vi kunne gjøre sammen med sterke og kunnskapsrike samtale partnere som ikke dømmer oss før vi får begynt. Det finnes bare lokale sosiale interaksjoner mellom mennesker. Miljøterapiens arbeidsfelt er dermed mellommenneskelige samspill. Dette vil ha stor betydning for traumepasienter med tilknytningsskade - å eksponere seg og sine tanker i et miljø hvor det er handlingsrom for gode sosiale tilknytninger. Ikke nekte traumepasientene helsehjelp på grunn av den utfordrende tilknytningsskaden (som er et resultat av en barndom i ekstrem omsorgssvikt). Når dette får lov til å skje, representerer dette handlinger som gjentar barndommens barneoppdragelse.</complete><br />
<complete></complete><br />
<complete>En passiv objektivisering av pasienten som "<em>krenkbar</em>" og "<em>ikke har nytte av behandlingen</em>" , gjør det svært utfordrende å få til et likeverdig samarbeid. Likeverdig samarbeid sammen med akseptert likeverdighet, er sentrale prinsipper i kognitiv terapi. Samarbeidet skal være likeverdig og inkluderende og sammen med pasienten. I dette samarbeidet snakker behandler eller samtalepartner med pasienten. De snakker ikke til pasienten - irettesetter og kritiserer. Å jobbe med pasienter er heller ikke omgangstonen. Likeverdig, inkluderende og involverende er suksesskriterier. </complete><br />
<complete></complete><br />
<complete>Utgangspunktet i kognitiv terapi er at emosjonelle problemer aldri er fri for tankeprosesser. Traumene sitter fast i tankene våre. Kognitiv omstrukturering av negative traumatiserende tanker kan gjøres ved hjelp av objektive reflekterende analyser i konstruktive samtaler. Symmetri er fokus. Det antas at hvis pasienten argumenterer mot sine negative traumer i reflekterte samtaler om igjen og om igjen, så blir de negative tankene progressivt svakere. </complete><br />
<complete></complete><br />
<complete>Pasientens virkelighetsforståelse forankret i traumenarrativet er utgangspunktet for terapeutisk endring. DET HANDLER IKKE OM KONFRONTERING, men om å reflektere for å finne ut og avdekke om meningsinnholdet i tenkningen styrer pasientens liv. I kognitiv behandling og samtaler er det mangfold av sannheter og kunnskap for å komme videre mot mål. Antakelsene ser ut vil å være at jo mer komplekse kognitive modeller, desto nærmere en virkelighetstro beskrivelse av pasientens tankeprosesser er man kommet. Fagpersoner sitter altså ikke på sannheten eller Ekspertisen. I kognitiv terapi rettes oppmerksomheten mot:</complete><br />
<complete>- traumenarrativet og den sosiale konteksten i "familien"</complete><br />
<complete>- hvordan traumene ble forankret og hvordan det påvirker pasientens liv i dag</complete><br />
<complete>- reflektere over negative traumatiske tanker for å utforske om det kan være andre måter å tenke på</complete><br />
<complete>- erkjenne hvilke "problematferd" som er et resultat av at pasienten er retraumatisert (skader, ulikker, tragedier som kan skje, negativ atferd andre viser pasienten, ingen viser forståelse osv).</complete><br />
<complete>- automatiske taker - som bare kommer uten styring</complete><br />
<complete>- grunnantakelser som er byggesteinene i våre holdninger og atferd. Styrer følelser og tanker.</complete><br />
<complete>- leveregler og beredskap</complete><br />
<complete>- mestringsstrategier som kompenserer for "komfortsonen"</complete><br />
<complete>- handlingsrom for feiltolkninger og tankefeil uten at vi blir konfrontert, irettesatt eller kritisert</complete><br />
<complete>- det utfordrende ansvaret</complete><br />
<complete></complete><br />
<complete>Vårt indre psykologiske liv ser sosialt konstruert. Vi organiserer konstruksjonene slik vil opplevde omsorgsmiljøet i familien. De sosiale skjema består av trossystemer om en selv og ens relasjon til andre av typen "<em>jeg er verdiløs" og "jeg er et offer"</em>. Slike trossystemer kalles ofte for grunnleggende antagelser og kjerneoppfatninger og blir etablert tidlig i livet som et resultat av barneoppdragelsen. Våre forklaringer av egne og andres tanker, følelser og handlinger er avgjørende for de trossystemene vi etablerer og vi leter etter alternative forklaringer når vi opplever at vi ikke strekker til. Vi mennesker er aktive og utforskende. Det vil si at følelser, kognisjon og handling utgjør en enhetlig psykologisk prosess. Behandlingsplanen må avspeile denne situasjonen.</complete><br />
<complete></complete><br />
<complete><strong>4. Behandlingsplanen forankret i kunnskapsbasert praksis.</strong></complete><br />
<complete></complete><br />
<complete>Kunnskapsbasert praksis har følende elementer i sin base.</complete><br />
<complete>- Erfaringsbasert kunnskap. Erfaringer med ulike behandlingsmetoder og samtalepartnere i og utenfor døgnenhet og akuttmottak</complete><br />
<complete>- Brukermedvirkning - brukeres psykoedukative kunnskap og involvering. Behandlere skal jobbe sammen med og snakke med pasienten. Ikke jobbe med og snakket til. Det er viktig at personalet reflekterer over disse elementene</complete><br />
<complete>- Forskningsbasert kunnskap. Jeg har lest hauger med fagbøker og forskningsartikler om temaet traumebearbeiding, tilknytningsskade, kognitiv terapi osv.</complete><br />
<complete>- Kontekst. Viktig å være oppmerksom på at prosesser kan forstås på ulike måter avhengig av ståsted.</complete><br />
<complete></complete><br />
<complete>Hjernen vår utvikler seg i sameksistens med andre selv og omsorgspersoner. Vi utvikler etter hvert en buffer mot smerte, tap, svikt og vold. Traumepasienter lever i en overveldende frykt etter foreldreatferd og vi kan utvikle såkalte kjølige emosjonelle trekk. Vår evne til å knytte gode emosjonelle bånd har blitt svekket. Vi speiler omsorgsmiljøet hjemme. Frykten for å bli straffet om igjen og om igjen har en sosialiserende virkning (hemming) for ulike traumepasienter. Det er derfor viktig å ha fokus på dette helhetlige bildet:</complete><br />
<complete>- Psykiske problemer og hvordan behandle lidelsen med ulike psykodynamiske metoder</complete><br />
<complete>- Sosiale problemer og hvordan bygge sterkere sosiale tilknytninger, nær bånd og gode relasjoner</complete><br />
<complete>- Verdimessige problemer relatert til identitet og oppfatning av meg som medmenneske, pasient, arbeidssøker - roller i ulike situasjoner. Fokus på gjensidig respekt, tillit, trygghet og nytte av samtaler</complete><br />
<complete>- Fysiske problemer. Fysisk overaktivering (utmattet både fysisk og mentalt), fysisk aktivitet, kosthold, avslapning, medisiner osv</complete><br />
<complete></complete><br />
<complete>Psykopati kjennetegnes ved en narsissistisk svikefull mellommenneskelig stil, manglende anger og medfølelse samt impulsstyrt atferd. Jeg vokste opp med en psykopat. Vår hjerne er over-aktivert - angstsystemet og området for sosiale tilknytninger er helt utkjørt og kollapset. Atferd som tidligere har blitt staffet, aktiverer vår frykt i dag. Jeg lever i en uendelig runddans av frykt (livredd, panikkangst), skamfølelse etter alle krenkelsene og en uendelig ubehagelig frykt for å bli straffet for alt jeg gjør, sier og er. Slik min mor var ute etter å ydmyke meg og straffe meg for et stort mangfold av handlinger og situasjoner. Tidligere traumatiske tilknytninger har resultert i en krenket selvfølelse, utviklet empati og gitt forstyrrelsen mening. Jeg flykter ofte tilbake til komfortsonen;skammekroken her hjemme i min stue. Jeg er overaktivert for angst og det preger min atferd i møte med nye ukjente voksne og nye situasjoner. </complete><br />
<complete></complete><br />
<complete>Behandlingsplanen må være helhetlig i den forstand at den skal helbrede hele kroppen: </complete><br />
<complete>- utvikle mestringsstrategier i kognitiv behandling i samtaler 1-1 og i gruppe (stabiliseringskurs)</complete><br />
<complete>- innleggelse på Døgn i form av BET-behandling eller Avtale om brukerstyrt seng</complete><br />
<complete>- fysisk aktivitet og trening av muskler og kondisjon hver dag</complete><br />
<complete>- Mindfullness og avslapning. Inkludert nok søvn</complete><br />
<complete>- kosthold og medisiner</complete><br />
<complete>- støttesamtaler fra kommunale samtalepartnere og støttekontakter er viktig</complete><br />
<complete>- få nettverket rundt til å fungere - fastlege, NAV rådgiver, familien, vennene, naboene, potensielle arbeidsgivere, kollegaer osv</complete><br />
<complete>- samtaler i sosiale medier gjennom blogging, Twitter, Facebook, Linkedin, Google</complete><br />
<complete>- arbeidsavklarende aktiviteter som jobbsøkeprosesser, skrive masterprosjektoppgave om kommunikasjon i sosiale medier</complete><br />
<complete>- relasjonstrening og eksponeringsterapi</complete><br />
<complete>- kulturopplevelser med venner og potensiell støttekontakt</complete><br />
<complete>-osv Trene på situasjoner og personer for å bygge opp området for sosiale tilknytninger i hjernen (hippocampus)</complete><br />
<complete></complete><br />
<complete><u>Som en ide videre</u>: Sikre at alle involverte i behandlingsplanen er omforente om mål. Ikke tre målene og forventninger ned over hodene på folk. Pasienten er likeverdig samtalepartner. Dette er forankret i lovverket, men allerede glemt i Psykiatrien i landets ledende Helseforetak. Slik er det mulig å kommunisere godt gjennom konstruktive samtaler og løsningsorientert dialog. Unngå å informere og kontrollere slik overlegene på DPS-et gjør i dag. De vil ikke gi meg en objektiv vurdering av min helsetilstand og livskvalitet. Viktig å huske at kognitiv refleksjon gjøres best i fellesskap. Da kan vi utfordre hverandres virkelighetsforståelser. Mest komfortabelt er det om samtalepartnere stiller åpne spørsmål. Positiv påvirkning er viktig - best påvirkning får vi gjennom 2-vegs samtaler.</complete><br />
<complete></complete><br />
<complete>Å bli møtt med vennlig aksept gjør underverker og burde være akseptert fremgangsmåte. Det er det dessverre ikke på DPS Døgn i dag. Autopiloten er innstilt på konfrontasjoner og irettesettelser med antagelser om at jeg er en negativ og misfornøyd traumepasient med tilknytningsskader som er VANSKELIGE. Diagnosen har gitt Personalet en slags rett til å ikke praktisere folkeskikk (hilse, vise respekt, tillit, ydmykhet, stille åpne spørsmål osv). Jeg trenger heller anerkjennelse, gjensidig respekt og tillit og gjensidig troverdighet på "<strong>ekspertrollen</strong>" på min lidelse og hva jeg har behov for av samtaler og omsorg. Jeg er heller problemet de ønsker sendt videre til akutten. De forsøker å nekte meg helsehjelp ved å stille spørsmålet om jeg "egentlig vil det selv"? Personalet har nok med seg selv osv jmfr tidligere bloggposter.</complete><br />
<complete></complete><br />
<complete>Målet med all kommunikasjon er dialog og transformerende samtalepartnere med selvinnsikt. Hvordan kan vi ellers finne frem til sannheten og den beste behandlingen for meg i min uverdige traumevirkelighet. Jeg har evig nok med senskadene etter en uverdig omsorgssvikt, om jeg ikke må oppleve denne barndommen om igjen når jeg ber om hjelp i DPS Døgn. Forskningen anbefaler at:</complete><br />
<complete>- refleksjon over tenkningen relatert til traumenarrativet bør inngå i en syklus med eksponering i sosiale relasjoner</complete><br />
<complete>- når pasientens emosjoner blir oversatt til ord i samtaler, gir det pasienten mulighet til å reflektere over følgelsen i en trygg setting. Da kan vi sammen konstruere ny mening og evaluere egne emosjonelle erfaringer. Dette er ikke like enkelt å få til i aleneheten.</complete><br />
<complete>- målene bør være spesifikke, målbare, aksepterte, realistiske og tidsavgrensede. Akkurat slik Nav forventer ifb med videreføring av Arbeidavklaringspenger</complete><br />
<complete></complete><br />
<complete>Tanker og handlinger kan best undersøkes og testes i reelle situasjoner - i eksponeringsterapi (BET) og i situasjoner på Døgnenhet. Det kan være slik at trygghetsstrategiene på kort sikt gir lite uttelling på lang sikt siden de bidrar til å opprettholde angstproblemene i det sosiale skjemaet knyttet til traumevirkeligheten. Poenget med refleksjonen er å sammen erfare hvilke tanker som påvirker gitte følelser og handlinger i ulike problemsituasjoner. Og at det finnes altervative mestringsstrategier for ulike sosiale situasjoner og relasjoner. Dette kalles også for mestringseksperimenter. Og så kan vi trene og reflektere til traumene ikke påvirker meg i like stor grad. Jeg blir mer sosial, får flere trygge møteplasser og komfortsoner, og jeg trenger ikke å flykte unna situasjoner som tidligere var forbundet med straff, ydmykelser og nye krenkelser.</complete><br />
<complete></complete><br />
<complete>Å oppleve anerkjennende likeverdighet er rett og slett å bli behandlet som på likefot som en hvilken som helst annen pasient. Av de pasientene som Personalet på DPS Døgn liker å snakke med og som får plass når som helst det måtte passe. De kan nyttiggjøre seg behandlingen side personalet kan snakke til dem slik de vil, uten at pasientene kommenterer dette. For noen trenger fokus på oppdragelse, døgnrytme og mat. Andre pasientgrupper helt annerledes aldersadekvat helsehjelp og reflekterende støttesamtaler. Det er bare så synd at Psykiatrien i landets største Helseforetak ikke rommer oss alle. Min skjebne er allerede bestemt av et antall overleger jeg aldri har snakket med. De er mer opptatte av å la seg provosere over mine kommentarer via min behandler. Snakk om Profesjonalitet!!</complete><br />
<complete></complete><br />
<complete>Følg meg gjerne på @emmahansen1963</complete><br />
<complete></complete><br />
<complete></complete><br />
HanneTillerhttp://www.blogger.com/profile/00762143817667475400noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-6949642253348826163.post-84834756564105179642013-07-21T04:05:00.001-07:002013-07-21T04:05:26.508-07:00Når velviljen og moralen forsvinner, så har jeg det ikke bra :-(" <em>Ser vi ikke verdien i et annet menneske, har vi mistet noe verdifullt</em>". @45something. <br />
" <em>For det handler om å leve, det handler om å gi</em>" (ukjent).<br />
<br />
Det har vært 3 hektiske sommer uker i sosiale medier. Mange er engasjert i helsesaker og vi har mange kjent på ubehaget når de vanskelige historiefortellinger ( "min erfaring") deles med alle 800 følgere på min TW-feed. Stadig flere tar mot til seg og deler av sin erfaring. Dette er nyttig innsikt vi alle håper politikere og helseminister får med seg.<br />
<br />
En gjenganger har vært hvordan diagnose kan gi ungdom i alle aldre merkelapper som skygger for den egentlige smerten og uverdige traumevirkeligheten ungdommen befinner seg i. Hvordan kan vi bli bedre på å se signalene? Hvilken rolle har helsepersonell i slike situasjoner?<br />
<br />
Denne bloggposten bygger på de mange gode samtalene. Alle innsiktene som er delt og ulik forskning og kunnskapsformidlere omkring de ulike tema, er inkludert i erfaringene. Sånn sett er dette en felles kunnskapsplattform - bygget på sosial kompetanse. " <em>Noen mennesker er modigere og rakere i ryggen enn de fleste. Bøyer meg i støvet</em>"@45something.<br />
<br />
Denne bloggposten er også en fortsettelse av verdidebatten jeg startet i bloggpost 1. Bloggen har nå over 1060 lesere og jeg får uendelig mange gode kommentarer på Twitter. Temaene denne gang er:<br />
<br />
1. Om <strong>Pasientrollen og den vanskelige diagnostiske merkelappen</strong>. Hva den trigger av holdninger, kommunikasjon og atferd. Hvordan kan vi se identiteten og smerten i bakgrunnen?<br />
2. Utvikling av <strong>identitet, jobbrelaterte muligheter og ressursfylte tilstander</strong>: "<em>Jeg vil gå med overskudd, ikke på trygd"!</em><br />
3. <strong>Retoriske valg i fravær av empati</strong>. Fra Henvisning til avvisning i det offentlige rom når den <strong>gjensidige tilliten</strong> uteblir.<br />
<br />
<br />
<strong>1. Om Pasientrollen og den vanskelige diagnostiske merkelappen</strong>.<br />
<br />
Pasientrollen er definert ved et sett av negative kjennetegn, symptomer, problemer og mangler som skyver positive kjennetegn ut av oppmerksomhetsfeltet. Dette er ikke kilde til opplevelse av personlig verdi. Samlet sett oppleves dette som en urimelig sosial nedvurdering. Dette er et dårlig utgangspunkt for selvverdsetting muligheter for positive sosiale tilknytninger og anerkjennelse i fellesskapet. Behandlingsapparatet har inngrodde holdninger og forestillinger til kategorier av pasienter - som traumepasienter med tilknytningsskade.<br />
<br />
Selvopplevelsen formes av vår samhandling med andre. En gjensidig tillit og anerkjennelse er viktig for å utvikle selvtillit og tiltro til verden rundt oss og oss selv. Vi mennesker lever i sameksistens med andre mennesker i vår sosiale nettverk. Vi har en slags absolutt avhengighet av hverandre. <br />
<br />
Pasienter er som andre mennesker - vi har en identitet basert på positive verdier og intensjoner på tvers av tid og situasjoner. Diagnosen vår skygger for vår positive identitet, og våre positive egenskaper kan fort bli brukt mot oss i henvisninger og inntaksmøter: "<em>Du har selv skylden for dine opplevelser, og siden du har så høyt intellektuell kapital, burde du forså hvordan og finne ut av dette selv".</em> Dps Døgn, som gjennomgår Opplæring i kognitive verktøy, for å få pasientene til å ta mer ansvar for sin egen helse. Så galt kan det bære av sted.<br />
<br />
Vår selvanseelse er også et resultat av hvordan andre reagerer på oss i den sosiale situasjonen rundt oss. Som traumepasient har du ofte en bakgrunn med ekstrem omsorgssvikt som nå utrykker seg i form av: Å være så livredd for personer og situasjoner at du helst vil flykte, fryse (holde deg fast i sofaen eller sengen), argumentere for vår rett til å "leve" og til å få helse hjelp. Vi er i en boble hvor du fysisk sett ser ut som om du er helt uinteressert i hva som foregår rundt deg, du ser sur ut og du klarer ikke å se noen inn i øynene. Når personalet skriver at " <em>hun ser så misfornøyd ut at jeg ikke tok kontakt</em>", så er dette en grov form for avvisning av nødvendig helsehjelp og forståelse for lidelsen. <br />
<br />
Samme opplevelse sitter man igjen med når en Henvisning blir avslått med ordene "<em>hun føler seg retraumatisert og avvist</em>" - som eneste forklaring på hva DPS Døgn ikke vil hjelpe meg som pasient med. Slike negative antagelser uten kobling til virkelig opplevelse - hos meg som pasient - gjør mye skade på selvfølelsen og selvtilliten. At påstandene er usanne og tatt ut av en virkelighet, gjør saken alvorlig. Det vi traumepasienter gjør nå, er at vi roper på er mer omsorg. Noen av oss har ikke sluttet med å ønske oss mer omsorg fra "far eller mor". Personalet på landets DPS-er har en viktig voksen-rolle å tenke gjennom når de skal hjelpe traumepasienter.<br />
<br />
Vår selvfølelse formes i nære relasjoner og av ulike omsorgs- og voksenpersoner. Når vi snakker om tilknytning, refererer vi vanligvis til hvor nær vi står andre mennesker, hvor nær vi er knyttet til en venn, til en i familien, til en kollega, kjæreste eller til en behandler og samtalepartner i DPS Døgn. Vi vil gjerne etablere vennskap, partnerskap og gode opplevelser i ulike sosiale situasjoner.<br />
<br />
<strong>Tilknytningsatferd kan forveksles med temperament hos barn, og med personlighet hos voksne</strong>. De tilknytningene vi opplevde som barn i nære relasjoner, blir modeller for hvordan vi tilknytter oss og blir avhengige av andre personer som voksen. Vi søker etter nærhet og en trygg havn ved stress, ubehagelige sosiale opplevelser og en trygg base å utforske verden fra. Mitt mål er å bedre min tilknytning til relevante personer i og utenfor helsevesenet. Helt frem til jeg er i mål med behandlingsprosessen og fungerer i en ny jobb.<br />
<br />
Vi ønsker alle åpenhet og gjensidig respekt mot felles forståelse av situasjonen. Dette er et av de viktigste utgangspunkt for selvverdsetting. Vi trenger da at omgivelsene anerkjenner våre behov. Rent profesjonelt betyr det at overleger og sykepleiere i Inntaksmøtene må vise til sosial kompetanse og vilje til dialog. Dette for å få den rette forståelsen for krisesituasjonen og lidelsen, og for å gi et hensiktsmessig svar på Henvisning. <br />
<br />
En utelukkende tekstanalyse fra jorunaler ett år tilbake i tid er ikke god nok bakgrunn - siden disse er skrevet med utgangspunkt i subjektive holdninger til traumepasienter med tilknytningsskade. At overlegen oppleves som "<em>urimelig streng og negativ til at traumepasienter skal være innlagt på Dps Døgn"</em> gjør ikke situasjonen bedre for pasienten. <br />
<br />
Slik "urettferdig opplevd avvisning" utvikler en angstberedskap, vaktsomhet og mistenksomhet som ødelegger for alle samtalerelasjoner i og utenfor DPS Døgn. Det er viktig at overleger er oppmerksom på dette fenomenet. Hva med å gjennomføre en konstruktiv samtale for å reflektere over tidligere erfaringer og nåværende behov? Dette er en bedre opplevelse enn å drive med skyttegravs-mail-skriving av viktige erfaringer som bør revurderes i samtalene i Inntaksmøtene. <br />
<br />
Det er like mange ulike oppfatninger av samtaler og situasjoner som det er aktører. Og så har verden gått frem over det siste året. Det er krevende å få listet opp alle negative holdninger, forestillinger og fantasier om hvordan jeg som traumepasient evnt. skaper dårlig stemning i DPS Døgn - fra en fersk overlege du aldri før har snakket med. Oppfordring: Prøv å gå noen dager i mine sko. Og så kan du se hvor bra du har det etter dette. Historien og mønstrene gjentar seg i Behandlernettverket i landets største Helseforetak. Døpt om til "<em>Grotesk divisjon for Helsevern hvor pasienters beskyttelse og sikkerhet mot utilbørlig kommunikasjon og atferd ikke er ivaretatt</em>". Dette er også lovbrudd.<br />
<br />
2<strong>. Utvikling av identitet, jobbrelaterte muligheter og ressursfylte tilstander. "<em>Jeg vil gå med overskudd - ikke uføretrygd</em></strong><em>."</em><br />
<br />
Ingen liker å bli tatt med buksene nede. Men hvorfor skal vi medmennesker ha tillitt til overleger og ansvarsvakter med makt - som ikke en gang erkjenner åpenbare feil? Fakta om uverdige opplevelser hjelper ikke for dem som ønsker å tro at traumepasienter med tilknytningsskape skaper dårlig stemning og negative opplevelser for personalet. Det viser seg gang etter gang, at å dele negative erfaringer blir sett på som kritikk og feil. Da er pasienten blitt definert som negativ for lenge siden (om mindfulness i samtalerelasjoner, bloggpost 3). Dette er nomenklaturet som gjelder i Psykiatrisk Helsevern i landets største Helseforetak.<br />
<br />
Vi har samtalt om mediedekningen omkring Øygard-og Christoffer saken på Twitter. Et spørsmål som dukket opp var: "<em>hvor mye tåler et menneske før det bryter sammen</em>" av utilbørlig atferd og kommunikasjon? Jeg har stilt dette spørsmålet til behandlernettverket i landets største Helseforetak, men ikke fått noen svar. <br />
<br />
Jeg kjenner selv at jeg er på grensen av hva jeg tåler nå som jeg stadig vekk bli konfrontert og irettesatt av overleger jeg aldri har snakket med, og som hardnakket avslår min Henvisning om plass i døgnenhet med "<em>opplever seg retraumatisert og avvist</em>". Dette er kjernen i min traumevirkelighet brukt mot meg på mest ubehagelige måte. Der jeg må forsvare meg på mobiltelefonen ute i det offentlige rom (her gjelder tydeligvis ikke taushetsplikten for nevnte overleger?).<br />
<br />
Vi higer alle etter anerkjennelse, positiv identitet og stabilitet. Slik kan vi føle velbehag og en sammenhengende selv. Vi får vår evne til å vise tillit i relasjoner gjennom konstruktiv dialog, refleksjoner og samhandling. Gode samtaler er det mest kraftige "verktøy;medium" til å påvirke til positive holdninger, forestillinger og atferd. Tillitskapitalen er viktig å ha i bakgrunn når vi utfordrer systemet og ønsker å bidra til læring. Dette er et godt supplement til opplæringsprogrammet om "<em>tryggere traumeterapeuter</em>" som går helseforetakene rundt.<br />
<br />
Vi ønske oss alle gode sosiale relasjoner, og vi mobiliserer det vi kan av kommunikasjonsbudskap for å øke vår sosiale mobilisering. Arbeid har en dokumentert helsefremmede faktor. Å være i arbeid er identitetsskapende og en livsrolle som er sentral for alle mennesker. Det øker vår selvverdsetting når vi er i en jobb vi trives i, og med gode jobb- og sosiale relasjoner. Vi øker vår kapasitet for sosiale tilknytninger og vi får et samlet sett større nettverk.<br />
<br />
Når vi opplever økning av anerkjennelse og selvverd på ett nivå, så øker det for flere nivåer. Dette er nettverkseffekter hvor 1+1=10. Omvendt: Om vi mister anerkjennelsen på ett nivå, så øker risikoen for tap på flere nivåer. Dette gir dårlige kår for utvikling av selvtillit og selvrespekt - alt dette vi ikke fikk som barn, og som vi sliter med omformet som tilknytningsskader fra ekstrem omsorgssvikt. Vi som har jobbet hardt for å få utdanning og arbeid, vil få positive resultat for selvverdsetting om vi kommer tilbake til arbeid så fort som mulig. Vi utvikler nye mestringsassosiasjoner når vi gradvis klarer å fungere i ulike jobb-relasjoner og - situasjoner. <br />
<br />
Arbeidstrening er god behandling. Og hva som gir bedre selvtillit og livskvalitet er ulikt for alle mennesker. Hva som er god livskvalitet, er opp til hver enkelt å definere. Det kan ingen andre gjøre for deg, uten å samtale med deg. Å ikke være anerkjent nok til å ta avgjørende veivalg for eget liv og egen helse, svekker anerkjennelsen ytterligere. Omfattende tap av anerkjennelse truer individets psykiske integritet på samme måte som organisk sykdom truer kroppens reproduksjon. Mine indre modeller for sosiale relasjoner blir utfordret av overleger og byråkrati, når jeg som traumepasient forsøker å ta ansvar for behandling og forberedelser til å komme tilbake til arbeidslivet.<br />
<br />
Vi konkurrerer om å være ekspert på min helse. Jeg er opptatt av mine rettigheter, og blir avvist med tilsnakk og konfrontasjoner om at "<em>du må være fornøyd med det tilbudet du får på DPS</em>". Nå har jeg vært alene i skammekroken i 4 uker uten å snakke med noen andre enn denne sinte overlegen på DPS. Rettigheter er et sett av anonymiserte tegn på sosial respekt (Eirik Falkum 2011). Her kan alt personale bidra. Å stadig oppleve å bli ekskludert fra et behandlingsmiljø fordi "<em>noen har snakket sammen</em>", bidrar bare til å forsterke den negative merkelappen som tilknytningsskaden gir. <br />
<br />
Tap av rettigheter, sånn uten å få noen konstruktiv forklaring, gjør at atferden samlet sett oppleves som utilbørlig krenkende og urettferdig. Jeg viser tillit, formidler min traumevirkelighet, tar initiativ for å løse opp i misforståelse og utfordringer og for å sitte igjen med et - for meg - rettferdig "<em>samlet etterlatt inntrykk</em>" av alt som har vært skrevet og sagt om meg de siste årene. Dette har blitt en utmattende kamp, og jeg er nærmere en kollaps enn noen gang.<br />
<br />
Meningen var at jeg skulle bruke sommeren til å lade batteriene, i et miljø med muligheter, for å øke toleransevinduet og få gode erfaringer med sosiale tilknytninger. Utredningsprosessen er over for meg. Mange overleger har vært på banen og gitt sine råd. Den nye overlegen på DPS overkjører dem alle. Meg inkludert. <br />
<br />
Denne kampen om anerkjennelse bidrar nå til å opprettholde min totale psykiske lidelse. Jeg trenger lenger tid for å bli rustet til å ta fatt på jobbsøk- og arbeids-prosessene. Jeg opplever det motsatte av aktiv lytting til meg som pasient og min "fortelling". Det hjelper ikke med oppklarende mailer, når viljen til å samtale og forstå ikke er tilstede. Verdier som likeverdighet, velvilje og ønsket om å bidra til helsehjelp er ikke tilstede i Inntaksmøtene i landets største Helseforetak.<br />
<br />
Jeg forstår at det å samtale med meg, er med på å bryte ned fordommene til traumepasienter med tilknytningsskade. En tekstanalyse hvor "medisinsk rådgiver/overlege" leser de jorunalrapporter som passer inn i det bildet DPS Døgn har skapt om meg, ikke alle vurderinger og kommentarer til jorunal for hele perioden, bidrar til å gjøre min prosess unødvendig uverdig. Hvor kan jeg få beskyttelse mot dette? Mine pårørende blir avvist med taushetsplikten. Ingen vil snakke med meg for å finne løsninger utenfor Personalet "<em>komfortsone</em>". <br />
<br />
"<em>Det er mellom mennesker sorg kan minskes, ubehaget reduseres og glede kan forstørres" @45something. "Du må ikke finne deg i å bli håndtert på denne måten "@anonym.</em> <br />
<br />
Forskningen anbefaler at man ser på <em>"muligheter for å finne terapigevinster basert på anerkjennelse i ulike interaksjoner og situasjoner"</em> (Eirik Falkum, 2011). Tap av anerkjennelse øker den psykiske lidelsen og forstyrrer personens utvikling. Det vil ta lenger tid å komme tilbake til arbeid, siden våre modeller for gode nye jobbrelaterte interaksjoner er redusert. Min selvopplevelse og mentale helse har fått seg et skikkelig skudd for baugen.<br />
<br />
<strong>3. Retoriske valg i fravær av empati. Fra tekstanalyse til avslag på Henvisning om opphold i Døgnenhet</strong>.<br />
<br />
"<em> Da falt det hele platt til marken som retorisk valg, ikke empati"@45someting</em>.<br />
<br />
Rent retorisk bruker vi alle tekst, bilder, lyder og alt vi setter i scene for å få oppmerksomhet. Vi snakker i symboler og bruker bilder for å formidle holdninger og atferd. Vi ønsker alle å få frem våre saker på best mulig måte. Det er viktig at kommunikasjonsbudskapet fanger oppmerksomhet og gjør målgruppen vennlig innstilt til oss og saken. Vi tilpasser vårt budskap til den ekspertrollen vi har. Idealet er dialog, refleksjon og en debatt som sikrer etisk kommunikasjon og skaper premisser for å lykkes. Dette påvirker den totale opplevelsen av behandlingsprosessene som foregår på DPSet i landets største Helseforetak.<br />
<br />
Det er naturlig å stille følgende spørsmål til medisinsk rådgiver/overlege ved DPS: Er du en del av problemet, eller løsningen? Hva ligger i lisensen til å praktisere som overlege? <br />
<br />
Om vi skal benytte oss av tekstanalyse, så må vi kunne forutsette at analysen og teksten er sannferdig. Konklusjoner basert på negative holdninger og forestillinger, kan knapt beskrives som sannferdig når de oppleves uverdig urettferdige og strenge. Å bli avspist med "<em>opplever seg retraumatisert og avvist</em>"- når historien og alle jorunalnotatene de siste 6 mnd viser noe annet, er ikke til å holde ut i min traumevirkelighet, utmattelse og ensomhet. To adjektiver som gjør krisesituasjonen større.<br />
<br />
I det retoriske perspektivet finnes det spilleregler for å utvise etiske regler for dannelse og moral. Eller rett og slett praktisere folkeskikk (på godt norsk). Det å utvise velvilje, sannferdighet, respekt og bidra til noe positivt er viktige verdier. Alt vi sier og gjør må tåle dagens lys i den stadig mer åpnere og tilgjengelige sosiale verden vi omgås i. <br />
<br />
Samlet etterlatt inntrykk = omdømme; Ethos. Ethos er selve beviset på dannelse og sier noe om å:<br />
- vise til praktisk kunnskap om behandling av traumepasienter med tilknytningsskade. Forstå lidelsen som er utfordrende og komplisert for både pasient, behandler og samtaleperson.<br />
- utvise tillit og velvilje. Som å være villige til å utfordre etablerte negative holdninger og forestillinger til traumepasienter.<br />
- være en positiv karakter. Det vil si at konfronterende og irettesettende telefonsamtaler i mitt eneste trygge møteplass; miljø er helt uakseptabelt!!<br />
- demonstrere god vilje med å ville ta dialog om løsninger som supplement til tekstanalyse.<br />
- bidra til å konstruere et positivt inntrykk av meg som behandlingstrengende pasient. Jeg går vel ikke til dette skrittet å be om hjelp uten å være nødt til dette?<br />
- viser anerkjennelse og erkjennelse. Forstå lidelsen og vise til evne til å forstå og finne løsninger. Det å bli avvist på en brutal måte på mobilen ute i det offentlige rom er ikke akseptabelt i denne sammenheng.<br />
<br />
Trenger overleger og sentrale nøkkelpersoner i Inntaksmøtet i landets største Helseforetak oppdragelse og opplæring i dannelse og det å utvise profesjonalitet? Eller er det greit at sentrale personer får fortsette å bygge opp omdømmet om at "<em>pasientene dør fordi de blir oversett av personalet".</em> Kan et sykehus i landets største Helseforetak leve med dette omdømmet?<br />
<br />
Det ligger ikke i min families gener å gå på uføretrygd. Vi har alle en karriere å være stolte av. Jeg ble i juni lovet en tillitsfull objektiv vurdering av behov for plass på døgnenhet i sommer. I stedet ble jeg møtt med:<br />
- negative holdninger og forestillinger til meg som pasient basert på tekstanalyse av noen jorunalnotater. Ingen pørsmål og hva slags hjelp trenger du nå?<br />
- uvilje til dialog, samtale om løsninger og til å svare på bekymringsmeldinger fra pårørende. Jeg blir konfrontert og irettesatt ute i det offentlige rom med jorunalnotat fra min behandler jeg ikke har sett.<br />
- ingen vilje til å forstå min totale smertevirkelighet og behov for helsehjelp. Utallige telefoner og mailer til tross: ingen respons fra DPS Døgn. Jmfr Helsepersonelloven.<br />
- ingen vilje til å følge Veilederen for Henvisninger (Helsedirektoratet) med fokus på totalt symptomtrykk og manglende livskvalitet<br />
- ingen vilje til å gi meg skriftlig avslag på Henvisning, slik at jeg kan ta i bruk mine klagerettigheter. Jmfr Pasient-brukerrettighetsloven.<br />
<br />
Summen av denne påkjenningen er en større krise, og jeg lurer på om de ikke vil at jeg skal ha det bra. Og hva skal vi med lovverket når sentrale nøkkelpersoner er mer enn villig til å sette dette til side for å kunne iverksette sine fordommer og mangel på vilje til å praktisere den helsehjelpen de har lisens til å praktisere?<br />
<br />
Dette er helt motsatt det jeg opplever med mine samtalepartnere i sosiale medier. Her dyrker vi den gode samtalen (jmfr forrige bloggpost under), og tilbakemeldingene er:<br />
- "<em>Fine deg som morer, gleder, deler, inspirerer og gjør meg tankefull"<complete id="goog_22165557"><a href="http://www.blogger.com/null">@45something</a></complete></em><br />
<em>- "Min dør, mine ører er åpne for alle mulige innspill" @jonasgahrstøre</em><br />
<em>- "Hvordan skal jeg forstå dette?" @anonym</em><br />
<br />
Livskvalitet er noe hver enkelt av oss bærer i seg. Ikke noe som kan defineres av andre. Selv ikke medisinsk rådgiver/overlege DPS i landets største Helseforetak. <em>"Det som skremmer meg er hvor flinke folk er til å skjule problemene, eller hvor lite de velger å se</em>". Hvor stort symptomtrykk mener dere jeg "må tåle"? Jeg har det helt fryktelig!!<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
HanneTillerhttp://www.blogger.com/profile/00762143817667475400noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6949642253348826163.post-12799562066705851902013-07-01T04:06:00.001-07:002013-07-01T04:06:30.316-07:00Medmenneskelighetens mangfold utrygt gjennom vilje til konstruktive samtaler.<strong><em>Om likeverd, verdier og verdighet!</em></strong><br />
<br />
Om alt fra å se signaler på omsorgssvikt, via fokus på erfaringskompetanse - til det glade vanvidd i agurktiden i sosiale medier. For en mangfoldig gruppe med 710 følgere.<br />
<br />
Jeg vil starte denne bloggposten med å sende noen ord til vår alles store helt og medmenneske Nelsom Mandela "<em>If you talk to a man in a language he understands, that goes to his head. If you talk to him in his language, that goes to his hart</em>".<br />
<br />
<strong><u>Kort oppsummert</u>: Nyansert og mangfoldig meningsutveksling og kunnskapsdeling på Twitter og andre sosiale medier:</strong><br />
<br />
Det har vært 2 hektiske uker i sosiale medier og <strong>Twitter </strong>spesielt i <strong>Helsetjenestens ånd</strong>. Vi er en bred sammensatt gruppe som har engasjert oss i den gode sak. Vi er i opptakten til valgkampen og det hagler med, alt fra gode ord og lovnader, til skremmeskudd fra dagens regjering om et evnt. blått alternativ til dagens helsepolitikk. Mange pasienter vil ha endring og prioritert behandling.<br />
<br />
Det har samtidig vært mange triste historier å lese i form av bloggposter og artikler om barn som lever i omsorgssvikt og trenger trygge voksne. Vi har hørt om hvordan systemet kan se ut for disse barna. Hvordan en diagnose kan hindre helsearbeideres fokus på den reelle smerten. Mest av alt ønsker det store mangfoldet seg en ny helsepolitikk. En Helsepollitikk som setter pasienten i sentrum og som bygger ned alt unødvendig byråkrati. <br />
<br />
I det glade vanviddet finner de engasjerte samtalene sted. Det er et stort omfang av argumenter i retning av hva som egentlig er utfordringene til dagens helsevesen, hvem som trenger heder og ære og hva vi tror kommer til å bli en alternativ politikk. Vi som deltar har fått med oss forskningen på erfaringskompetanse og pasientsikkerhet. Vi lurer på om det gjøres i praksis. Dette siste er også vanskelig å få finne ut av, siden de ulike sykehus og helseforetak sine kommunikasjons-avdelinger ikke deltar aktivt i samtalene på Twitter. Dette til tross for at de er tilstede (med TW-konto). <br />
<br />
Denne bloggposten vil forsøke å sette lys på noen nye og viktige utfordringer som helsevesenet står overfor: <strong>Den ultimate kommunikasjonsutfordringen:</strong> <br />
<em>"Det finnes kort sagt en rekke meget kompetente mennesker i dette landet som udugelige mennesker sørger for at ikke kommer til ordet</em>" (Peter Warren, 2012).<br />
<br />
Lysten til å dele opplevelser, erfaringer og kunnskap med andre ligger nedarvet i oss. Vi deltar gjerne i samtaler hvor vi inviterer, faktisk lytter og deltar i dialogen på en mer personlig måte der vi tar med oss mer av hvem vi er. Denne ukens bloggpost omfatter utfordringene:<br />
<br />
<strong><em>Hvordan bygge en plattform for sosial kommunikasjon som støtter fokus på erfaringskompetanse i landets største Helseforetak</em></strong>?<br />
<ol>
<li>Den utfordrende likeverdigheten med pasienten som ressurs. Her er måten vi kommuniserer på blitt et valg om verdier (jmfr første bloggpost) og om likeverd.</li>
<li>Den utfordrende uenigheten. Om hvordan vi tolererer andre og har en sosial kompetanse til konstruktiv dialog. Hva slags budskap sender vi til mottaker, og hvordan dette kan oppfattes?</li>
<li>Den utfordrende endringen om hvordan vi kan og vil lytte til andres annerledes erfaringer. Vår evne til å håndtere endring under stort stress og press. Hvor interesserte er "vi" i læring?</li>
<li>Det utfordrende fellesskapet. Er vi nysgjerrige nok til å forstå den verden og del fellesskapet vi er en del av? Vi har alle et behov for å høre til et fellesskap;grupper;familier; samfunn.</li>
<li>Den smertefulle omsorgssvikten. Hvordan se signaler på at barn lever i omsorgssvikt. Og om hvordan diagnoser kan hindre helsearbeidere til å se den uverdige smerten bak diagnosen; merkelappen.</li>
</ol>
<strong>1) Den utfordrende likeverdigheten med pasienten som ressurs. Om å like og bli likt!</strong><br />
<br />
Kunnskapen vi har om våre samtalepartnere bidrar til å styre hva vi deler med våre samtalepartnere. Endringer i retning av sosial kommunikasjon hviler på forutsetningen om at vi ser på våre venner, følgere og pasienter som likeverdige samtalepartnere. Samtalepartnere, som kan lære mye av og like gjerne bli tilført noe, samtidig som vi tilfører noe til. Kunnskap og holdninger til hverandre som likeverdige samtalepartnere bygges på en plattform av tillit. Det er også slik at om vi liker den vi samtaler med, er det lettere å få tillit til vedkommende og vil etter hvert gi vedkommende den troverdigheten han;hun fortjener. Vi liker dem som er like som oss, og vi stoler mest på dem vi liker.<br />
<br />
Hvorfor er det viktig at helsearbeidere liker pasienten? Det er viktig for stemningen. Helsearbeideres tanker, følelser, holdninger og bildet av samtalesituasjonen styrer forventningene om hva begge parter kan få ut av samtalen. Helsearbeidere liker å fremstå som troverdige fagpersoner, men glemmer ofte at respekt, tillit og troverdighet flyter mellom samtalepartnerne. Begge må, dessverre, gjøre seg fortjent til tilliten. Det er bevist at helsearbeidere også bidrar til misforståelser og konflikter. Om følelsene er ute av kontroll, og helsearbeideren forsøker mer sosial kontroll, enn dialog, vil samtalealliansen bli krevende. Holdninger som er rettet mot verdier (moral, folkeskikk) og stress kan dermed føre til konflikter.<br />
<br />
<strong>Hvilken stemning;kontekst foregår samtalen?</strong> Er det rom for refleksjon, ettertanke og endring? Eller er det mer form av tilsnakk, irettesetting og belærende "<em>oppdragelse</em>" i en ramme av reservasjon for hva som er "<em>tillatt å snakke om</em>"? Helsearbeidere har ansvaret med å sørge for at konteksten bærer preg av å være et handlingsrom for gode tilknytninger. Vi knytter til oss relasjoner mellom våre samtalepartnere. Og pasienter har som regel følelsene ut av kontroll, og da må helsearbeidere sørge for takhøyde for misforståelser og få frem helsefremmende livsholdninger. <br />
<br />
Fokuset er å bygge hverandre opp, og diskutere de utfordringer som trengs for å oppnå ressursfylte tilstander hos pasienten. Å drive med skyldinduksjon og avvisende tilsnakk kan føre til fiendlighet, tilbaketrekning, avvisning og maktmisbruk med ditto symptomøkning hos pasienten. Om stemningen skulle bli dårlig, er det en viktig terapeutisk intervensjon å bruke ordet "<em>unnskyld</em>". Traumepasienter med tilknytningsskade søker trygge tilknytninger. De er vant med destruktive samhandlingsprosesser med "<em>omsorgsgiver</em>". De har uverdige vonde traumatiske minner av alt som minner om sinne, tilsnakk, irettesettelse og andre belærende "<em>oppdragelse</em>". <br />
<br />
Det er viktig at helsearbeidere ikke inntar "<em>mors</em>" rolle i samtalen - rett og slett fordi det er enklest. Traumepasienter har aldri opplevd å være likeverdig medlem av gruppen; "<em>familien</em>"; avdelingen. Jeg vil oppfordre til å se pasienten som en ressurs som kan tilføre verdifull innsikt og kunnskap. Alle mennesker har noe med seg som er verd å vise frem og gi støtte til.<br />
<br />
<strong>2) Den utfordrende uenigheten. Om hvordan vi tolererer andre og har sosial kompetanse til å gjennomføre en god dialog</strong>.<br />
<br />
Å være sosial er faktisk å snakke med mennesker, tilføre dem noe og bli tilført noe. Gjennom gode samtaler kan vi bli positivt nysgjerrige og engasjerte i å finne helsefremmende løsninger for pasienten; våre samtalepartnere. Fokuset på god dialog gir oss nye perspektiver og forståelse av samhandling. <strong>Alt personale i Helsesektoren bør lære seg å møte den viktigste målgruppen: Pasienten der vedkommende virkelig er. Uansett vår rolle i Helseforetaket</strong>. Dialog foregår i nåtid og gir muligheter til å møte pasientens erfaringer her og nå. Vi kan sammen vurdere ulike erfaringer og som et resultat finne frem læringselementer. Samtidig utfordrer "<em>vi</em>" hverandre om hvordan samarbeidet fungerer frem mot målet: Helsefremmende livsholdning.<br />
<br />
Gjennom dialog kan vi påvirke hvordan innsikt og erfaringer oppleves av pasienten. Vi kan bevege hverandre i samme retning. Dette er samtidig et potensiale til å avdekke både positive og negative omtaler og erfaringer. Disse kan snus til det positive gjennom gjensidig nyttig dialog, tilgjengelighet og samarbeid. Utfordringene er å samtale mot felles mål selv om utgangspunktene er svært forskjellige. Om vi viser åpenhet, så øker vi muligheten for å få tilbakemeldinger. Tilbakemeldinger i form av ulike erfaringer, meninger og innsikt kan være nyttig informasjon. Denne informasjonen er sentral i å finne gode løsninger og konsensus om "<em>mening</em>"- kontra ekspertuttalelse. Vi har et stort potensiale i å forstå våre meningsfeller og samtalepartnere som er uenig i sak. Mange vokser på direkte og saklige tilbakemeldinger. Behovet for støtte og bli pushet fremover, har sitt motbehov i ønsket om motstand og motargumenter. Dette er en spennende delingsdynamikk.<br />
<br />
Vi trenger alle å øve opp evnen i å like våre konstruktive kritikere og samtalepartnere som er uenig i oss på sak. Dette er konstruktive omgivelser så lenge vi holder oss til saken, og ikke fortsetter å kritisere personen i mangelen på saklige argumenter. Å ha en personlig kommunikasjonsform i samtaler kan innebære at vi lytter aktivt til det som først fremstår som personkritikk. Om vi puster med magen, og lar den vurderende delen av hjernen få tid til refleksjon og ettertanke, kan tilbakemeldingene bestå av vektige argumenter og forestillinger som bidrar til ny innsikt. <br />
<br />
Vi mennesker er sosial mennesker som lever i sosial sameksistens med våre samtalepartnere. Vi knytter til oss gode sosiale kontakter om vi forsøker å aktiv lytte til "<em>motstanderens</em>" budskap med de tanker, følelser og forventninger budskapet representerer. Dette er en utfordrende øvelse. En slik personlig kommunikasjon gir oss store utfordringer, men ditto større gevinster hvis vi klarer å løse dem. <br />
<br />
Saksorientert kritikk er enklere å takle enn den personorienterte. Utfordringene er å finne smartere måter å utnytte muligheter for konstruktiv dialog om utfordringer og misforståelser her og nå. Kommunikasjon handler om å bevege tanker, handlinger og atferd. Helsevesenet trenger å utvikle en ny informasjons- og samtalestruktur for sosial samhandling i byråkratienes system-organisasjon. Økt åpenhet gir mulighet for trygge samtaler i trygg positiv kontekst hvor vi utfordrer etablerte maktposisjoner, institusjonelt liv og koordinerte aktiviteter på tvers. Dermed har "<em>vi</em>" (helsearbeidere i dialog med pasienter) muligheter til å utfordre hvordan vi samarbeider og samhandler. Samtalene fremkommer i en delingskultur fundert på likeverdighet, verdier og verdighet.<br />
<br />
<strong>3) Den utfordrende endringen som kan føre til god læring mot å nå pasientens mål: Helsefremmende livsholdning</strong>.<br />
<br />
"<em>Evolusjonen skjer gjennom nysgjerrighet, nytenkning og mot il å foreta endringer. Vi må unngå å sitte å håpe på at historien gjentar seg</em>" (Peter Warren).<br />
<br />
Helseforetakene oppfordres til å ta i bruk pasientenes;brukernes erfaring i utvikling av tjenestetilbud. Tidligere har jeg blogget om verdier i fremtidens tjenestetilbud. I denne bloggposten er en sosial orientering av hele verdikjeden i Helseforetakene et fokus. All den tid pasientene blir sett på som ressurser, som kan samarbeide på likefot med "<em>ekspertene</em>" (helsepersonell og adm.personell i komm.- og kvalitetsavdelingen), kan vi få til møteplasser for likeverdige samtaler i form av konstruktiv dialog. Dette krever ressurser og tålmodighet. Slike prosesser kan oppleves som ubekvemme, og det er viktig at det er en god plan på utviklingsprosessen. Målet må være oppdatert tjenestetilbud og kommunikasjonsplattform. <br />
<br />
Kjernen i samhandlingen er pasientens om ressurs til å stille spørsmål, komme med ideer og innspill, samt fortelle sin historie om opplevelsene i Helseforetaket. Det vil være like mange opplevde "<em>virkelighetsbeskrivelser</em>" av behandling i Helseforetaket - som det er antall pasienter med i utviklingsprosessen. Likeverdigheten i denne sammenheng er gjensidig tillit og åpenhet til å dele erfaringer. Når vi kjenner på tryggheten, så dukker behaget opp, og da er det mulig å få til gode interaksjoner mellom behandlere, leger, sykepleiere og pasienter. I samtalene er det å fremheve de gode erfaringene og dyktige samtalepartnere som er fokus. Og vi kan samtale om belønning for god innsats i ulike former. Utfordringen er å tilrettelegge for involvering og kunnskapsdeling på kryss og tvers av tradisjonelle byråkratiske linjer.<br />
<br />
Dette er rause personlige samtaler med gjensidig tillit og nytteeffekt. Det er jo slik i dag at: "<em>alt vi sier og gjør må tåle dagens lys</em>". Samfunnet og gruppene er blir mer åpne og gjennomsiktige. Vi er alle mennesker og vi gjør feil. I rause samtaler er vi aktive i dialogen med å være aktive lyttere og bidragsytere til å føre prosessen fremover. Dette er samhandling hvor vi tar med oss mer av hvem vi er og hvordan vi påvirker våre samtalepartnere. Læring får vi om vi tør å utfordre system-organisasjonen til å ta inn ny informasjon og justere tjenestetilbudet. Kommunikasjonen er 2-vegs konstruktive samtaler.<br />
<br />
<u>I dagens mer utfordrende kommunikasjonskultur: </u>En-vegs orientert, upersonlig, propagandafylt (i tråd med kommunikasjonsstrategien) og belærende, er det ikke mye læring og utfordring av etablerte meninger om tjenester som foregår. Dette er en motsatt retning av sosial kommunikasjon: "<em>Den som tror han er ferdig utlært, er ikke utlært, men ferdig".</em><br />
<br />
Vi liker alle å være aktive og dyktige fagpersoner som inngir tillit og troverdighet hos dem vi vil samhandle med. Dette er en sentral del av hele vår identitet, sammen med personkarakteristikkene. Nysgjerrighet er grunnlaget for all læring. Høy moral er grunnlaget for å bli likt. Vi forteller gjerne til våre omgivelser hva vi holder på med. Vi liker god oppmerksomhet, være godt likt og gjensidig gode samtaler om temaer som er viktige for oss. <br />
<br />
<u>Dette får vi til gjennom dialog</u>: Konstruktive dialoger om misforståelser, erfaringer, utfordringer og hva som er verdifullt. Om vi ser nytteverdien, etableres det lettere en vilje til å finne gode løsninger for læring for alle involverte aktører. Dette er en spennende dynamikk. Verdifulle relasjoner skapes over tid og de er tuftet på god sosial kommunikasjon. Utfordringen er dermed å tone ned belæring og irettesettende 1-vegs samtaler til fordel for ydmykhet og læring gjennom konstruktiv dialog.<br />
<br />
<strong>4) Det utfordrende fellesskapet. Alle mennesker har et sosialt behov for å høre til et fellesskap;familie gruppe;samfunn. Hvordan ser vi den virkelige verden gjennom det fellesskapet vi er en del av?</strong><br />
<br />
<u>Fellesskapet er tuftet på felles verdier</u>. "<em>Det er viktig å ha et sett av kjerneverdier i grunnmuren. Hva som er gjeldende fakta endrer seg med tiden</em>" (Arne Ness).<br />
<br />
Det er viktig for oss alle å kunne tolerere andres synspunkter i en sosial god dialog. Vi trenger å være rause nok til å ha en positiv innstilling til andre mennesker og deres behov. I konstruktive omgivelser vil det være handlingsrom for gode sosiale tilknytninger. Vi mennesker stoler mest på de personene vi har i vært nettverk eller "<em>familie</em>". Vi blir gjerne godt likt av dem vi har tillit til, og det er dem vi liker å samtale med. Vi tar med oss vår personlighet, tanker, bilder av "<em>virkeligheten</em>" i fellesskapet og vi søker mot trygge tilknytninger. Relasjoner tar tid å bygge opp. <br />
<br />
Ingen mennesker utvikler seg i all sin ensomhet. Mange traumepasienter med tilknytningsskade er ensomme, siden den sosiale-tilknytnings-delen av hjernen har kollapset og er helt utmattet. Det kreves ekstra ressurser å være en del av et fellesskap, om man tror dette fellesskapet er likt som den uverdige omsorgssituasjonen man opplevde som barn (som har levd i ekstremt omsorgssvikt). Våre holdninger, verdier, evne og vilje kan utfordres. Vi trenger trygghet for å komme oss ut av "<em>komfortsonen</em>". For mye traumatisk stress har sørget for en lang liste av ubehagelige erfaringer knyttet til misforståelser, konflikter, avvisning, tilsnakk og irettesettende kommunikasjonsformer.<br />
<br />
Det er en rekke uskrevne regler i det fellesskapet vi søker til. Vi har ulike forventninger til samtalens innhold og form, vi har mange tanker om hva som kan gå galt, og vi er utrygge for å oppleve ubehaget - en gang til. Helsepersonell er presset og stresset til det maksimale. Leger og behandlere løper i gangen, siden det ikke er tid for å gå. De gjør det de kan med begrensede ressurser. Det vet vi. <br />
<br />
Tjenestetilbudet i Psykiatrien er kuttet til det minimale, og det er mye opp til pasientene og skape handlingsrom for gode tilknytninger. Pasienter trenger å bli utfordret på den destruktive samhandlingen de har erfart med omsorgsgiver. Personellet må bruke tid nok til å forstå den destruktive dynamikken. En kommunikasjonsform som er direkte 1-vegs, irettesettende og stresset, hjelper ikke på stemningen, når det kun den intuitive hjerne som styrer alle samtaler og "<em>omsorg</em>" i DPS Døgn eller Avdeling for Akuttpsykiatri i landets største Helseforetak.<br />
<br />
For mange misforståelse gjør at alle "<em>vi</em>" som er stresset trekker oss tilbake. Personalet tviholder på komfortsonen (jmf tidligere blogginnlegg) og Pasienten får økt sitt Symptomtrykk. Det som har blitt sedvane da, er at pasienten ikke får hjelp og blir kastet på dør i DPS Døgn. Det finnes ingen oppskrifter på hva som er et godt fellesskap før du har prøvd. På samme måte finnes det heller ingen oppskrifter på hva slags gode personligheter fellesskapet "<em>bør</em>" inneholde. <br />
<br />
Det gjelder å forsøke seg frem i en kontekst med stor takhøyde, og hvor det er ok for alle å stille spørsmål, rydde opp i misforståelser og finne gode nok HENSIKTSMESSIGE løsninger - her og nå. Vi trenger å ha fokus på gjensidig nytte og hva vi kan tilføre hverandre som gjensidige samtalepartnere. Uansett tidshorisonter og arbeidsoppgaver for øvrig. Så er det en gang slik at utrygghet kan erstattes med trygget - ved å erverve seg kompetanse. Kompetanse fra deling av kunnskap og innsikt i dialog. Delingskultur er sentralt i alle fellesskap. Og jeg har en liste av hva som fungerer - og ikke - som jeg kan bidra med:-).<br />
<br />
<strong>5) Hvordan kan Trygge Voksne se signaler på at barn lever i uverdig omsorgssvikt? Hvor mye ekstra smerte kan en diagnose føre til?</strong><br />
<br />
Jeg har i tidligere bloggpost om <strong>Passiv Medvirkning i de lukkede</strong> rom, fokusert på at <strong>det synes at barn lever i ekstrem omsorgssvikt.</strong> Jeg er et slikt barn. Her har du liten tillit og trygghet med deg når du snakker med voksne (kjente og ukjente). Så det å tolke signaler, handler også mye om å kunne ha gode trygge samtaler med barn - som:<br />
- er stille og redde <br />
- blir mobbet uten av stand til å ta igjen<br />
- som utagerer med sinne eller utagerende atferd - speiler den omsorgssvikten barnet lever i overfor andre barn og ungdommer<br />
- som har et usunt kroppsbilde og lider av spiseforstyrrelser, selvskading - eller ekstrem overvekt<br />
- som er annerledes og prøver å oppleve trygghet og omsorg i feil ungdomsmiljø<br />
- som lar seg bli med i kriminalitet eller rus<br />
- som er gule og blå under klærne og gråter mye<br />
<br />
Kunsten er å få til gode samtaler med barnet eller ungdommen. Gode fortrolige samtaler hvor samtalepartneren i ettertid ikke sladrer til mor eller far. Å formidle ervervet kunnskap videre, kan bety at barnet eller ungdommen "<em>får gjennom gå av far eller mor</em>" når de kommer hjem. Da blir det å snakke med voksne enda vanskeligere. Det er derfor vi trenger trygge voksne for barn, som takler alle mulige innspill, og hjelper til å få barnet ut av den krevende situasjonen.<br />
<br />
Mange fagpersoner hevder at barn som lever i omsorgssvikt ikke utvikler språket. Det gjør "<em>vi</em>" fordi vi ikke får lov å utvikle vår språk, samt vår evne til å ta igjen, diskutere, være uenige, komme med ideer og forslag, spørre om "<em>hva som egentlig foregår</em>" osv. Dette tar vi med oss inn i voksen alder. Vi er så redde for å oppleve nye og mer uverdige opplevelser. Vi er livredde - så redde at vi ikke tør si noe som helst. Slik kan vi også fremstå som lite interessert i hva som skjer rundt oss, eller vi tar ikke del i fellesskapet. Vi lever i en boble av frykt og beredskap for nye uverdige situasjoner.<br />
<br />
Barn som lever i omsorgssvikt, lever i et negativ psykologisk grep fra mor eller far. Jeg er oppvokst med en mor som forventet å få et barn som kunne bidra til å gi henne den omsorgen hun trengte, og som tok hensyn til hennes sosiale kalender. Jeg fikk kjeft fra første dag, siden jeg gråt om natten som baby. Siden har hun bygget opp en grunnleggende global holdning i vårt "<em>fellesskap</em>"; familienettverk om at jeg "<em>er født slem, og hun har vært slem hele livet og sørget for å gi sin mor mye smerte</em>". Om barn og ungdom har foreldre som sliter psykisk på ulike måter, så er det grunn til bekymring. Mine foreldre hadde mange utfordringer de burde fått profesjonell hjelp til.<br />
<br />
Traumatiske opplevelser i barndommen - og frem til marerittaktige intrusjoner på dag og natt i voksen alder, kan trigge depresjon, psykoser, suicidalitet og bipolar lidelser. I tillegg er vi negative vanskelige traumepasienter med tilknytningsskade. <strong>Vi er ikke vant med å være likeverdige</strong> i et fellesskap. Vi er familiens sorte får "<em>du skal være alene hjemme, og ikke snakke med noen. Siden du ikke er velkommen noen steder</em>" (psykolog i Avdeling for Akuttpsykiatri). Dette er et mareritt som fortsatt forfølger meg. <br />
<br />
Når mor eier offerrollen, er det virkelig mange traumatiske situasjoner med ditto beskyldninger og "<em>overgrep</em>" man kan forvente seg. Jeg har laget lange lister til min behandler. Vi snakker om å være offer for ekstrem sosial kontroll med konfrontasjoner, irettesettelser, negativt sladder som kommer deg i forvegen og utrykk for et enormt sinne. Voksne skriker, mobber, slår, begår overgrep osv for å gjøre livet mest mulig ubehagelig for meg. I situasjoner med mye alkohol som jul, påske, bursdager osv - så blir situasjonen forverret. Dette siden det er lov for alle voksne å "<em>ta meg for noe - ta igjen for min mor</em>" osv. De voksne har lært seg at å ydmyke meg er vegen til mitt mors hjerte. Jo mer jeg gråter, jo morsommere er det for min mor "<em>du må da kunne tåle såpass</em>"!!Leseren kan bare kjenne på følelsene dette vekker:-)<br />
<br />
<u>Så her er jeg:</u> <strong>Jeg er fortsatt familiens store problem som sendes sidelengs</strong>. Ingen snakker med meg, siden jeg har brutt kontakten med min mor. Dette måtte jo komme. Men jeg er sint på de andre voksne i min familie. Alle dem som aldri stod opp for meg i de uverdige sosiale situasjonene i familien med mye alkohol. Dette måtte bli resultatet av en langt liv i terapi og traumatiske intrusjoner dag og natt. I konstant beredskap for å slippe nye uverdige opplevelser. <br />
<br />
Hadde bare Hjelpeapparatet villet snakke med meg om hvordan jeg hadde det hjemme? Hvor var alle Trygge Voksne for Barn? Mor styrte all kommunikasjon, og jeg fikk ikke lov å snakke med noen voksne på skolen. Hun ville heller ikke oppsøke helsevesenet for mine store problemer. Det er fordi hun har villet holde på de negative holdningene overfor meg og "<em>det samlede etterlatte utrykk</em>" utad i familien. Hun styrte budskapet i alle samtaler med hard hånd. Jeg fikk ikke lov å si noe, eller snakke med voksne, siden jeg da ville "<em>ødelegge hennes liv og gode navn og rykte</em>".<br />
<br />
Mor omtalte med som nervøs og slem overfor andre. I dag kan barn få ulike diagnoser som ADHD, depresjon, psykotisk, bipolar. Dette er merkelapper som avstedkommer ulike tanker, holdninger og forestillinger i hjelpeapparatet. Slik de har det overfor vanskelige traumepasienter med tilknytningsskade. Diagnosene skaper et inntrykk av hva man kan snakke med barn, ungdom og voksne om - og ikke. Og siden hjelpeapparatet er stresset med mangel på ressurser, så er det den intuitive hjernen (forrige bloggpost) som rår. Og det er lett å ty til tilsnakk, irettesettende kommentarer 1-vegs, i stedet for å invitere til god konstruktiv dialog om utfordringer. Empatisk lytting må til for å tolke alle mulige signaler barn i alle aldre gir til behandlere og andre samtalepartnere. <strong><u>Vær så snill</u>: Forsøk å se den uverdige smerten bak diagnosen!!</strong><br />
<br />
Nå blir jeg bare trist av å lese om alle barna som har det vanskelig. Jeg leser artikler og bloggposter. Det er mange beskrivelser fra voksne som har levd i uverdig omsorgssvikt, og hvor hjelpeapparatet fortsetter å svikte i dag. Ingen av oss vil "<em>ha det slik vi har det"</em> lenger enn nødvendig!!!<br />
<br />
Det er ren misforståelse. Det samme med å tro at "<em>det går nok over</em>" bare vi blir ignorert lenge nok. Helsevesenet må se alle pasienter som likeverdig og invitere de inn i fellesskapet. Og så må Helsepersonell få de ressurser og tilrettelegginger som trengs for at de kan gjøre jobben sin skikkelig. <br />
<br />
I sosiale medier samtales det intenst om utfordringene i Helsesektoren. Helsearbeidere får fortjent god omtale. Problemet er at det er politikere og ledere som ikke forstår problemet og prioriterer alle pasienter likt. Jmfr min første bloggpost om verdier i kommunikasjon og tjenestetilbud i Psykiatrien,-> Noen må ta ansvar før korthuset rett og slett ramler sammen. Det er god samfunnsøkonomi.<br />
<br />
Følg oss gjerne på Twitter @emmahansen1963HanneTillerhttp://www.blogger.com/profile/00762143817667475400noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6949642253348826163.post-66040107647754274102013-06-13T04:31:00.002-07:002013-06-13T04:33:53.551-07:00Mindfullness i helsebringende støttesamtaler mellom traumepasienter og tryggere traumeterapeuter.* For Pasientens Beste, eller Personalets Beste?<br />
* Om hvordan verdier, regelverk og mandatet praktiseres i avgjørende veivalg for traumepasienter med tilknytningsskade. Hvordan Personalet setter grenser for handlingsrommet til å bli HELT frisk.<br />
* Vi har handlingsregler, samhandlingsreformer, behandlingsplaner og fokus på sosial kommunikasjon i hele verdikjeden. For ikke å snakke om et regelverk som skal ivareta at pasienter får hjelp av ulike personale med lisens til å praktisere helsehjelp - gjennom samhandling - i nåtid.<br />
<br />
<u>Innledning:</u><br />
Takk til alle dere 520 følgere som er med å samtaler om bloggpostene i denne bloggen på Twitter og andre sosiale medier. Deres innspill er virkelig verdifulle for meg. Sammen kan vi crowdsource til vi finner en "<em>sannhet</em>". Og det er nettopp hva som er sannhet og mest hensiktsmessig behandling av traumepasienter med tilknytningsskade som er fokus i denne bloggen.<br />
<br />
Jeg har en historie å fortelle. Denne blir stadig mer "<em>utrolig</em>" for utenforstående etter hvert som avvisningene begynner å være på grensen av utstøting og mobbing, fra "<em>det gode selskap</em>" av døgnenheter i Psykiatrien i landets største Helseforetak. En god kommentar fra en god samtalepartner i Twitter "<em>en system-organisasjon helt ute av kontroll</em>".<br />
<br />
Denne bloggposten er en oppfølger av min tidligere bloggpost om verdier i kommunikasjon og tjenestetilbud i Psykiatrien i landets største Helseforetak. I denne bloggposten forsøker jeg å rettferdiggjøre med å fortelle inngående hva som kan røre seg i hodene på det Personalet som utøver negativitetseffekten så langt at traumepasienter med tilknytningsskade nektes helsehjelp i døgnenhet.<br />
<br />
<u>I denne bloggposten vil jeg omtale disse områdene:</u><br />
<br />
1. Hvordan ta i bruk <strong>Mindfullness og tankenes kraft</strong> i støttesamtaler som også gir handlingsrom for gode sosiale tilknytninger? Dette er en glitrende mulighet til å sitte igjen i en ressursfylt tilstand som tar oss videre til neste steg i utviklingen, og den læreprosessen, som behandling supplert med støttesamtaler er. <em>Kanskje på tide å akseptere Pasientens kompetanse og ressurser til bruk i en samlet behandlingsplan - til Pasientens Beste</em>?<br />
<br />
2. <strong>Mindedness i den utfordrende samtalen</strong> som gir rom for refleksjon og læring. Jeg er innom temaet tankens kraft og viser hvordan den intuitive delen av hjernen fungerer sammen med den veloverveide delen av hjernen. Til slutt noen refleksjoner om hvordan vi tenker med hele kroppen og ikke bare med hjernen. Det betyr også at vi må jobbe for å koble hjernen til kroppens mange muskler, organer og funksjoner. <em>Med andre ord er det lov å bruke hodet i ulike støttesamtaler og behandlingsprosesser!</em><br />
<em></em><br />
3. Hvordan <strong>god sosial kommunikasjon vil gjøre behandling og støttesamtaler, </strong>samlet sett til en nyttig læreprosess for begge parter og aktører -> Jeg blir frisk og Personalet lærer mer detaljert om hvordan være en god traumeterapeut. <em>Forskningen støtter denne retningen - en retning mot sosial utvikling som resten av verden fokuserer hele sine virksomheter mot</em>. <br />
<br />
4. Hvordan <strong>aktiv historieforfalskning</strong> fra henvisende psykologer og overleger sørger for at behandlingsmøtet gjennomfører <strong>narrative feilslutninger</strong> i tråd med egne negative holdninger til traumepasienter med tilknytningsskade. Dette avsnittet viser hvor vanskelig det er å bli vist respekt og tillit av "<em>det gode selskap</em>" til å få adekvat helsehjelp i en krisesituasjon. Vi kommer rett og slett innenfor dørene fordi Personalets Beste er i fokus, og alle er samstemming om "<em>nei deg vil vi ikke snakke med". Er dette i tråd med sentralt regelverk som sikrer pasienter hjelp i nåtid?</em><br />
<em></em><br />
5. Hvordan mitt <strong>eget engasjement og forventninger til å bli frisk</strong> blir avvist som "<em>helt urimelig og vanskelig"</em>. Personalet blir heller provosert av mine ønsker om å samtale for å finne en minnelig løsning for alle parter. De ønsker ikke å utnytte mine ressurser til å finne en adekvat behandlingsplan. Faktum er at jeg nektes helsehjelp i en krisesituasjon basert på "<em>nei vi har ingenting å snakke med deg om". "Du har selv skylden for din traumatiske virkelighet og stresset i relasjonene. Vi vil ikke hjelpe deg". </em><br />
<em></em><br />
6. Hvordan et <strong>sensitivt fagpersonalet tar i bruk homososiale inntakskriterier</strong> i behandlingsmøter med hele personalet til stede. En samlet negativ kritisk masse har formet en slags boble hvor de nyter komfortsonen. Personalet bruker all energi på å unngå å få dagen ødelagt av pasienter som trenger støttesamtaler, med en risiko for at det blir dårlig stemning om vi er uenige i sak. <u>Helt seriøst</u>: <em>Personalet mener at jeg etter 40 år trenger mer rammer og disiplin</em> - max 4 dager med fokus på døgnrytme og mat. Virkelig! <em>Jeg trenger mer sykelig kontroll og omsorgssvikt</em>? Hvor kommer dette fra? Snakk om å være "<em>kjerringene mot strømmen, og mot samhandling med pasienter i krise</em>".<br />
<br />
<strong>1. Mindfullness og tankenes kraft.</strong><br />
<br />
Mindfullness er en form for meditasjon hvor vi kan roe ned hjerne og hjerte til beta og theta nivå. På disse nivåene kan vi introdusere nye og ukjente impulser og informasjon. Vi kan fokusere på en muskel om gangen. Puste gjennom denne i repetisjoner. Slik kobler vi muskler og organer til hjernen. Traumepasienter har dårlig tilknytning mellom de ulike hjernehalvdeler og områder av hjernen som igjen styrer ulike funksjoner og organer. Vi tenker ikke bare med hjernen, men med hele kroppen. Slik oppmerksomt nærvær hjelper deg til å finne og forstå nye utfordringer og traumatiske situasjoner. Vi kan også indusere nye mentale program som letter vår store mentale smerte. Vi kan kjenne på følelsesregistret for ulike traumatiske opplevelser og løsninger.<br />
<br />
Ved å ta aktivt i bruk Mindfullness har vi tilgang til en stor ressurs, en datamaskin for ny og ukjent kompetanse. Vi kan finne ukjent kunnskap og omforme denne til kjent kunnskap, som igjen hjelper oss med å handle mer hensiktsmessig i ulike situasjoner. Vi jobber i takt med hvordan vi utvikler vår hjerne. Denne læringen blir optimal om vi trener den samtidig: God trening er fysisk aktivitet og det å tegne hjernekart når vi tillegger oss ny kunnskap - eller vil dele vår kunnskap i sosiale medier. <br />
<br />
Mindfullness tar ikke mye tid, men er lett å integrere i en aktiv hverdag og behandlingsprosess. Den erstatter ikke behandlingen, men hjelper oss til å gjennomarbeide traumatiske minner og Flash-backs for siden å kunne indusere nye gode opplevelser og læring når vi forstår hvordan våre traumer påvirker oss. Det er ekstra spennende å kunne dele denne kunnskapen i samtaler med fagpersoner og behandlere, for å holde utviklingsprosessen på rett spor. Vi deler kunnskap når vi samtaler i 1-1samtaler eller grupper. Dette gir oss også en mulighet å oppleve å ha tilhørighet til en gruppe. Alle mennesker har behov for tilhørighet. Og det er vanskelig å kunne tro på fremtiden og det å bli frisk uten å ha tilgang til støttesamtaler og et miljø å samtale med.<br />
<br />
Forskningen støtter det å kunne ta i bruk hele hjernen og hele kroppen i utvikling av gode sosiale tilknytninger samtidig som vi bearbeider traumatiske mareritt. Samtidig er det god helsebringende effekt å kunne delta i samtaler i et positivt miljø med et Personale som er opptatte av at du skal ha det bra. Tilbake sitter jeg igjen i en ressursfylt tilstand som tar meg videre til neste steg i utviklingen frem mot å bli:<br />
- helt frisk<br />
- fortsette karrieren der jeg møtte veggen<br />
- bidra til velferden igjen<br />
- bidra med ny og oppdatert læring om tryggere traumeterapeut til behandlere på DPS-et<br />
<br />
Alternativet om nei til samtaler, og nei til plass på døgnenhet i en krisesituasjon, er ikke helsebringende men tar meg tilbake til krisen og den følelsesmessige barnehagen jeg uten min vilje har blitt satt i. Og det er visst helt greit for lederne i landets største Helseforetak.<br />
<br />
<strong>2. Mindedness i den utfordrende samtalen</strong>.<br />
<br />
1-1 samtaler er det viktigste mediet for å utvikle ny kunnskap, relasjoner og endre holdninger og følelsesregistret. Vi kan introdusere hverandres virkelighetsbilder og samtale om ulike forestillinger om traumevirkeligheten, mentale skjema og handlingsmønster. Vår hjerne er sosialt innstilt og i et sosialt mindset erkjenner vi hverandres virkelighet og er villige til å omforme ukjent informasjon til kjent og aktiv kompetanse. Dette er fundament for alle utvikling og læring.<br />
<br />
Psykologisk Mindedness handler om å ha kapasitet til å observere og reflektere over egne ressurser og vår egen innsats som påvirker andre. Vi knytter oss til hverandres sosiale hjerne og assosiasjonsnettverk. Vi er sosiale mennesker som ikke fungerer godt alene. Våre tilknytninger og relasjoner påvirker atferd og følelser. Det er viktig i denne prosessen å støtte andres motivasjon og forestillinger. Slik kan vi finne ut av hvordan historien har påvirket våre holdninger og atferd i dag. Vi kan bearbeide traumer med forståelse for hva som er hensiktsmessig atferd og følelsesregister i ulike situasjoner. Dette gjøres best i symmetrisk dialog hvor vi er likeverdige samtalepartnere. Ingen skal oppdra noen og hierarkiet er borte.<br />
<br />
I den gode mindedness tar vi i mot og deler informasjon om hvordan utfordringer og traumer påvirker den innsatsen jeg bidrar med i kommunikasjon og atferd overfor andre medmennesker. Vi skaper resultat for oss selv og andre. Derfor er det viktig at konteksten som samtalen fremkommer i er positiv og støttende. I denne settingen diskuterer vi følger for ulike handlinger. Klokskap og mot blir belønnet og vi kan gjensidig støtte hverandre. Empatisk lytting med både hjerte og hjerne gir gode resultater. Resultater er en fortløpende forståelse av virkeligheten og følelsesregistret som gir den verden vi lever i mening.<br />
<br />
Hjernen er et meningsskapende organ. Den er med å gir oss våre fortellinger om fortid (traumer) og fremtid (fri fra traumer). Den intuitive hjernen får oss til å forstå verden som et tryggere, enklere og mer forutsigbar sted enn verden virkelig er. Vi supplerer den intuitive hjernen med informasjon fra den veloverveide og anstrengende tankekraften fra den veloverveide hjernen. Denne hjernen foretar mer komplekse mentale valg og krever at vi konsentrerer oss. Den veloverveide hjernen har muligheter til å resonere seg frem til selvkritikk, folkeskikk, selvkontroll og eksplisitte overbevisninger og valg. Det oppleves som krevende og anspent stemning å ta i bruk den veloverveide hjernen. Det er forbundet med ubehag å ta selvkritikk og gjøre valg utenfor autopiloten den intuitive hjernen. <br />
<br />
Men vi trenger bidrag fra den veloverveide hjernen når vi skal være empatiske medmennesker og bidra med symmetrisk dialog og samhandling. Det er enklere å avvise pasienter med at "<em>vi vil ikke samtale med deg".</em> Når disse pasientene har en negativ holdning som går foran og beskriver dem som i utgangspunktet vanskelige, kritiske og misfornøyde. En form for Mindlessness blant personalet er en form for irettesettende kommunikasjon som går på autopiloten;intuitive hjernen og som avviser alle former for støttesamtaler. Mindlessness er en form for kommunikasjon som skaper større kriser og tar oss traumepasienter med tilknytningsskade tilbake til den følelsesmessige barnehagen.<br />
<br />
"<em>Vi blir målt på hvor gode vi er til å unngå feil. Å gjøre ingenting blir belønnet. Dette rammer utviklingen for alle pasienter</em>" <a href="http://www.blogger.com/null">@anonymhelsearbeider</a>. Konteksten hindrer dialog og samhandling om nyttig behandlingsplan og samtalemiljø. Pasienten blir ikke involvert, men regelrett overkjørt. Pasientene står i kø og det enkleste er å velge dem som ikke skaper ubehag og dårlig stemning eller fokus på "<em>feil</em>". Hjernen styrer tanker, oppfatninger, følelser og hva vi tror på. Dette virkelighetsbildet blir ikke utfordret av et personale i boblen. <br />
<br />
Et samlet personale deltar i inntaksmøtene. Det vil også si at den kritiske massen som er negative til traumepasienter vinner frem med sitt budskap om "<em>nei vi vil ikke snakke med deg</em>..". Det fritar dem fra å snakke om alle temaer, samt behandle uenighet og utfordringer på en konstruktiv og samlende måte - som skaper god stemning. Dette er samtaler som bygger opp begge aktørene. Alle saker har minst 2 sider og minst like mange aktører som snakker. Hvem sitter egentlig på den mest troverdige og sannferdige kunnskapen om behov for helsehjelp? Når personalet nekter pasientene en samtale for å komme "<em>innenfor det gode selskap</em>". <br />
<br />
Hvordan vet Personalet om hva som fungerer eller ikke når de ikke vil bli utfordret av "<em>utenforstående</em>" i sin streben etter å ha det mest mulig komfortabelt - uten påvirkning fra pasienter de ikke vil snakke med. De har også problemer med å fremstå med folkeskikk i sosiale sammenhenger fordi de er mest opptatte av å tenke så lite som mulig, siden det er så krevende.<br />
<br />
Summen av gode støttende samtaler Mindfullness, skal føre til positiv atferd, bedre mental helse med traumatiske opplevelser som ikke påvirker atferd og følelsesregister. Samtalepartene kan se nyanser og mangfold, samt finne skreddersøm av tiltak for den enkelte pasient. Dette blir det gode effekter av og god læring for begge aktører - og ikke minst gode fremtidsutsikter og livskvalitet for pasienten. God stemning påvirker vår mindset der og da. I dag hindres vi i at Personalet i "<em>sannhetens øyeblikk</em>": når de skal vurdere om de vil bidra til å gi traumepasienter med tilknytningsskade helsehjelp (ulike støttende samtaler og aktiviteter) i døgnenhet, så sier de "<em>NEI -NEI</em>". Hva tror leseren det blir for traumepasienter i krise?<br />
<br />
<strong>3. God sosial kommunikasjon som gjør "<em>behandlingen</em>" til en nyttig læreprosess for alle aktører</strong>.<br />
<br />
Våre verdier, trosbekjennesler, holdninger påvirker vår måte å relatere oss til andre samtalepartnere. Vår samlede atferd og hvordan vi er villige til å ta inn over oss tilbakemeldinger, viser hvor gode vi er til å kommunisere som medmennesker. Hjernen er en magnet som tiltrekker seg den informasjonen og personlighetene vi ønsker oss. Å skape en god 2-vegs dialog er viktig for å kunne behandle riktig informasjon i støttesamtaler og terapi. Det er vanskelig å se hvor grensen går mellom terapi og støttesamtaler. Vi er sosiale med en sosial hjerne som gjerne deltar i aktiviteter hvor vi kan gi og ta imot tilbakemeldinger, som utfordrer vår sårbarhet og virkelighets verden.<br />
<br />
Traumepasienter med tilknytningsskader er ingen homogen målgruppe. Vi er like mangfoldig som det er innbyggere i kommunen vi bor i. Vi representerer et mangfold av personligheter med hver vår unike traumevirkelighet. Vår virkelighet utvikler seg i tråd med hvordan vår hjerne utvikler seg gjennom terapi på DPS-et eller vår kommunikasjon i sosiale medier. Hjernen utvikler seg i tråd med hvordan internettet utvikler seg. <br />
<br />
Vi, medmennesker, er sosiale vesener med sosiale hjerner og vi lever i en sameksistens med andre medmennesker. Vi vil være sosialt tilgjengelige og tilhøre en gruppe. Dette siste er vanskelig med et stempel som ekstremt vanskelig negativ traumepasient med tilknytningsskade. Vår virkelighet består av traumatiske situasjoner vi har fått som følge av ekstrem omsorgssvikt. Ellers er vi som andre personligheter hvor våre verdier (etiske regelverk, skikk og bruk), fakta om opplevde situasjoner, erfaringer og følelser preger virkeligheten i hverdagen.<br />
<br />
Når personalet ikke vil snakke med meg eller min behandler. når behandlingsmøtet skal gi meg et tilbud: <br />
- Hvem er det da som sitter på den sanne og troverdige virkelighetsbeskrivelsen som skal til for å formulere hensiktsmessige løsninger og innhold i støttesamtaler? <br />
<br />
Å si nei til samtaler som involverer oss når viktige veivalg skal gjøres, er det samme som å si nei til å praktisere den helsehjelpen ulike Personalet har (overleger, psykologspesialister, sykepleiere) lisens til å praktisere. Resultatet blir en ensrettet form på samtaler som er vanskelig å ta imot: "<em>Nei, vi vil ikke snakke med deg". "Du har selv skylden for retraumatiseringen, og siden du er så intelligent burde du forstå hvordan og finne dette ut av deg selv" . "Vi vil ikke hjelpe deg med dette". "Du trenger strengere rammer og mer disiplin".</em><br />
<br />
Dette er en måte å kommunisere på som Personalet i landets ledende Helseforetak er programmert til å gjøre. Denne måten å kommunisere på gjør at Personalet unngår risikoen med å måtte ta selvkritikk ("<em>vi har ikke gjort noe feil</em>") samtidig som de beholder komfortsonen. Denne boblen er det ikke mulig for pasienten eller dennes behandler å komme innenfor. En slik automatikk mot komfort, har ingenting med det å praktisere den helsehjelpen et stort mangfold av pasienter, med behov helsehjelp i døgnenhet når krisen tar overhånd, trenger. Regelverket ivaretas heller ikke i denne krevende situasjonen.<br />
<br />
<strong>4. Hvordan aktiv historieforfalskning fra henvisende overleger og psykologer skaper narrative feilslutninger hos Personalet i inntaksmøtene</strong>.<br />
<br />
En Narrativ feilslutning fremkommer når kun deler av vår historie og mangelfulle beskrivelser av fortiden former synet som skapes av pasienten på papiret (Henvisning og Epikriser) og i inntaksmøtene. Narrative feilslutninger er med på å forme fremtiden og hva slags hjelpebehov jeg her. Deler av min traumevirkelighet blir gjerne supplert med negativ personlige beskrivelser av hvordan jeg opptrådde i vurderingssamtalen. Denne er skrevet på grensen til det ondskapsfulle, og det er vanskelig å definere Utilbørlig kommunikasjon. <br />
<br />
Etter et opphold på Avdeling på Akuttpsykiatri ble jeg beskrevet med så mange feil, negative holdninger og forestillinger til traumepasienter og med så negative personkritikker, at jeg ikke kjente meg igjen. Og jeg fikk avslag av Inntaksmøtet om helsehjelp i Døgnenhet. Mitt "<em>omdømme</em>" (det samlede etterlatte inntrykk ) fra alle skriveriene som har vært gjort av meg, mitt behov for helsehjelp og min krise, er så negativt at jeg som pariakaste ikke får innpass til å gi innspill. Jeg blir negativt avskrevet med "<em>nei vi vil overhode ikke snakke med deg</em>". Jeg har allerede skrevet mye om dette i bloggposten om verdier i kommunikasjon og tjenestetilbud i Psykiatrien i landets største Helseforetak.<br />
<br />
Narrative feilslutninger former også forventninger til fremtiden. Når historien om meg er så negativ, så er det ingen som tror at jeg noen gang vil kunne fungere normalt. Dette er lagret i Jorunalen som følger meg i videre behandling. Og jeg har gjentatte ganger blitt forsøkt uføretrygdet. <br />
<br />
Det er fullt mulig å formulere et helt annet virkeligbilde av meg om jeg, min behandler eller min pårørende får lov å supplere kunnskapselementene (skriveriene) med beroligende oppdatert kunnskap om hvordan veien til et bedre liv har vært, hvordan jeg jobber aktivt med Mindfullness og hva som er status i dag. Krisetilstanden trenger ikke være en livsvarig tilstand, eller en dødsdom. Det snakkes mye om tilstander som ikke kan helbredes. Jeg bearbeider traumer på den måten som passer meg best. Jeg tillegger meg kompetanse om traumer og tilknytningsskader, og jeg har en suveren kompetanseplattform på psykologi, kommunikasjon og læring i organisasjoner.<br />
<br />
Problemet er at jeg KOMMER IKKE PÅ BANEN. Ingen i DPS Døgn Åråsen 3 vil høre min versjon av traumevirkeligheten, hvordan jeg jobber i terapien, treningsprogrammet og hvilke reelle forventninger jeg har til støttesamtaler og det å bli frisk. Hvordan jeg jobber i sosiale medier og tillegner meg kunnskap ved å notere i hjernekart og supplerer aktivitetsprogrammet med Mindfullness. Jeg har mye å tilby de av Personalet som deltar i opplæringen Tryggere traumeterapeut. Jeg har min historie og jeg deltar gjerne i symmetriske samtaler for å finne løsninger, løse opp i misforståelser og det å skape kontekst (=god positiv stemning) for læring for begge parter.<br />
<br />
I forrige bloggpost snakket jeg mye om verdier sammen med gjensidig respekt og tillit. Gode symmetriske samtaler - i og utenfor sosiale medier, har et stort potensiale i gjensidighet og konstruktiv lytting og det å opptre som medmenneske. Jeg føler meg virkelig som en pariakaste. Jeg må tåle å leve med at lisensierte fagpersoner og ledere virkelig mener at mine forventninger til å bli frisk og møtt med folkeskikk, er for store forventninger til å bli innfridd. <br />
<br />
Jeg har ingen talspersoner eller muligheter for å korrigere den aktive historieforfalskningen som nå har ført til at Personalet mener at jeg trenger flere rammer og mer disiplin - etter mer enn 30 år med ydmykelser og omsorgssvikt helt uten takhøyde og muligheter for å være medmenneske. Personalet viser fullstendig mangel på evne til å ville rekonstruere min traumevirkelighet og krisesituasjon og tilby meg støttesamtaler og en kontekst for gode sosiale tilknytninger. Forskningen sier mye om hva som er hensiktsmessig å tilby av tillitsfulle samtaleallianser og innhold til eksponering og støttesamtaler. DPS Døgn Åråsen 3 har nå tatt et avgjørende veivalg uten å konsultere meg eller noen av mine talspersoner. Jeg skammer meg over alle negative skriveriene, og lurer på hva jeg har gjort som fortjener denne "<em>håndteringen</em>".<br />
<br />
Redselen for å gjøre feil, sammen med behovet for å være inne i sin boble av komfort, har gjort at Personalet gjør verdivalg for Personalets Beste. Pasientens Beste er ikke vurdert siden det er forbundet med å måtte bruke mye energi på anstrengende veloverveide tankeprosesser i symmetriske støttesamtaler. Og jeg har problemer med å bli trodd av mine venner når jeg forteller om denne smertelige sanne historien, og om mangel på tilbud og muligheter for å bli helt frisk og kunne leve et normalt liv etter krisen.<br />
<br />
5<strong>. Hvordan mitt engasjement og forventninger til å bli frisk blir avvist som vanskelig og urimelige krav</strong>.<br />
<br />
Det er vanskelig å leve med mitt skriftlige omdømme i Jorunalen. Det er like vanskelig å kjenne på denne todelingen - eller double bind:<br />
<br />
- <strong>A1:</strong>Min behandler oppfordrer meg stadig til å ta ansvar for min behandling og utvikling. Jeg har gjort som jeg gjorde i jobber hvor jeg har hatt ansvar for kommunale satsingsområder, eller utvikling av grupper og virksomheter. Jeg tar ansvar i for av mål, plan og konstruktive samtaler for å finne hensiktsmessige løsninger. Jeg leser forskning og faglitteratur for å oppdatere meg på lidelsen og anbefalte behandlingsformer. Jeg proaktiv og tar initiativ, koordinerer mellom aktører og henvender meg til fagpersoner jeg ønsker å samtale med.<br />
<br />
- <strong>A2</strong>: Fagpersoner med lisens til å praktisere som overlege, psykologspesialist, sykepleier blir provosert av at jeg tar ansvar og initiativ. Spesielt av at jeg vil samtale om løsninger og finne frem til en omforent hensiktsmessig behandlingsplan og - prosess, som også inkluderer opphold i døgnenhet for å komme på +. Det finnes regelverk som skal sikre pasientmedvirkning, men dette regelverket er satt til side. Det er lettere å liste opp alle negative holdninger og forestillinger til traumepasienter med tilknytningsskade osv (se tidligere beskrivelser). <br />
<br />
Misforståelser skal ikke ryddes opp i og "<em>noen</em>" har besluttet at strekket i samtalealliansene er min skyld. På samme måte som Fagpersoner med lisens gir meg skylden for hele min traumevirkelighet. De mener rett og slett at jeg må "<em>leve med det</em>" og "<em>vi vil ikke snakke med deg</em>". Jeg har ikke noe valg hva angår innhold i behandlingsplanen. Den kritiske massen i inntaksmøtet ønsker å bli i boblen sin, og i deres virkelighetsbilde er ikke jeg velkommen. Hvem eier misforståelsen? Alle saker har minst 2 sider og 2 aktører. - hva så?<br />
<br />
-<strong>B1</strong>: Min mor og familien var avhengig av meg til å gjøre alle huslige sysler, hold kontakten med familiemedlemmer, stille opp i krisesituasjoner og ivareta mine foreldres omdømme.<br />
<br />
-<strong>B2:</strong> Mine foreldre har sett på meg som født slem og jeg har forvolt dem mange problemer og mye smerte. Jeg er familiens sorte får og jeg må tåle uverdige ydmykelser side streng kontroll og ydmykelser er "<em>takk for sist</em>" og "<em>jeg må da tåle såpass</em>".<br />
<br />
Jeg får altså ikke lov å være med å ta avgjørende veivalg for min helse og mitt liv. Jeg har egentlig aldri fått lov til dette. Til tross for at jeg nærmer meg ...0 år. Og så mener Personalet i Psykiatrien ved landets største Helseforetak at jeg trenger strengere rammer, mer disiplin og flere opplevde overkjøringer, når jeg ber om støttesamtaler i en krisesituasjon. Denne smerten er ikke til å holde ut.<br />
<br />
<strong>6. Hvordan et sensitivt fagpersonale tar i bruk homososiale inntakskriterier i behandlings-møtet.</strong><br />
<br />
Behandlingsmøtet består av fagpersonale og administrativt personell av ulike karakter. Alle er med å diskuterer alle detaljer om alle pasienter. Alle har ikke nok kunnskap om alle pasienter. Om noen av disse pasientene har gitt utrykk for kritikk, eller blir fremstilt som spesielt vanskelige, er det vanskelig å nå frem. Jeg har også opplevd å måtte spise alene i felleslunsjen siden personalet straffet meg for mine negative innspill i fellesmøtet tidligere på dagen. Dette er en form for utstøting som omtales som mobbing i enkelte miljøer. Men på DPS Døgn Åråsen 3 får dette lov å utspille seg i all sin glans.<br />
<br />
Jeg har tidligere omtalt narrative feilslutninger som følge av aktiv historieforfalskning. Jeg har ingen sjanse til å bli hørt i alt dette negative. Negativitetseffekten sammen med Personalets oppfatning av egen fortreffelighet har resultert i at min behandler fikk avslag på henvisningen. De ville overhodet ikke hjelpe meg, eller snakke med meg. Jeg ble ikke innkalt til vurderingssamtale. Jeg fikk aldri lov å tale min sak. Personalet formulerer avvisningen i sin uovertrufne suverenitet. De mener at de ikke gjør feil, og at jeg med min traumesmerte og tilknytningsskade gjør at det blir dårlig stemning og strekk i relasjonene. Det er ikke snakk om å kunne fungere noen uker i en positiv kontekst hvor det er mulig å oppnå gode opplevelser og sosiale tilknytninger til personale og et mangfold av pasienter.<br />
<br />
Personalets sensitivitet er med å bidra til glorieeffekten. Pasientene står i kø og personalet kan velge de letteste. De letteste pasientene som ikke krever støttesamtaler og som man kan "<em>håndtere"</em> med irettesettinger og den intuitive hjernen som får frem autopiloten. Pasienter som i utgangspunktet har gitt opp ved at de har droppet ut av skolen, vil ikke finne på å si i fra eller bidra med dårlig stemning. Mange av disse pasientene er på permisjon mesteparten av tiden etter at de har deltatt i et par gruppesamtaler i løpet av uken, i tillegg til en behandlingssamtale. Målgruppen for DPS Døgn Åråsen 3 er nettopp unge voksne 18-30 år som har droppet ut av skolen og er deprimerte, psykotiske eller kriminelle. De trenger rammer med fokus på døgnrytme og mat som hovedfokus.<br />
<br />
Personalets sensitivitet får dem også til å ville dyrke seg selv. Alle deltar i inntaksmøtene hvor de som er godt likt og "<em>som dem selv</em>" får innpass. Sensitive personale har høy intuisjon, et stort indre kaos, opplever mye stress, har lav smerteterskel, har et fintfølende nervesystem og blir lett overstimulert av det de opplever fra pasienter. De føler seg gjerne annerledes og de har tydeligvis behov for å dyrke sin egen fortreffelighet i en boble. De ønsker ikke å bli utfordret, siden det er forbundet med ubehag å evnt måtte ta selvkritikk og finne løsninger utenfor "<em>normalen</em>". De lever godt i sin boble og vil - i hvert fall ikke - bli forstyrret av meg med mine behov for støttesamtaler og skreddersydde løsninger i behandlingsplanen. Det er ikke mye samhandling med annerledes tenkende i denne boblen. Det blir stadig vanskeligere å trenge gjennom denne boblen siden den er godkjent av toppledelsen i landets største Helseforetak.<br />
<br />
Vi har da avslørt at DPS Døgn Åråsen 3 består av et meget unikt personale som aldri gjør feil. Mange har deltatt i opplæringen Tryggere Traumeterapeuter. De glemmer lett rollene. At pasientene skal ha den helsehjelp og støtte de trenger. Ikke omvendt. Helsetilbud i Døgnenhet i Psykiatrien er ikke for Personalets Beste. <br />
<br />
Dette er egentlig en utvikling i motsatt retning av den som resten av verden gjennomgår. Resten av verden oppgraderer sin verdikjede mot sosial kommunikasjon. Vi mennesker er sosiale vesener som lever i sameksistens med andre medmennesker. I sosial kommunikasjon har vi 1-1samtaler og gruppesamtaler hvor vi kan dele og utvikle ny kunnskap i en slags delingskultur. Den foregår ansikt til ansikt, eller gjennom teknologiske plattformer som web 2.0 eller web 3.0.<br />
<br />
Gode konstruktive samtaler er det beste mediet for å utvikle sosiale tilknytninger og rett og slett utfordre hverandres holdninger, handlinger og verdisett. Påvirkning er best med gode direkte kontakt. Verdisett som empati, velvilje og gjensidig nyttig står sentralt. Hver person bidrar med sitt ut i fra sin forankring og verdens syn. Dette er en spennende dynamikk. I denne delingskulturen deltar aktørene på like fot og vi engasjerer oss i samtaler som utvikler vår virkelighet, som engasjerer oss positivt og som hjelper oss med å nå våre mål. Gjennom en 2-vegs gjensidig dialog kan vi bli bedre kjent med oss selv og våre andre medmennesker. Vi er forskjellige personligheter og vi forstår verden på hver vår unike måte. Vi er alle medmennesker som kan gjøre feil. Stress får frem autopiloten. <br />
<br />
Kunnskap og erfaring får først verdi når vi samtaler om erfaringer og opplevelser. Slik skaper vi vår profil og identitet gjennom de opplevelsene vi får når vi samtaler med andre fagpersoner og ledere i 2-vegs gjensidig nyttig samtaler. Hvordan kan man ellers utvide horisonten og kunnskapsnivået? <br />
<br />
<u>Det største limet i delingskulturen</u>: Vi deler kunnskap, erfaringer, mental smerte, utfordrende saker og situasjoner, og vi deler omsorg i en kultur bestående av tillit, empati og velvilje. At vi praktiserer et normalt etisk regelverk, samt normale former for folkeskikk og profesjonalitet, er selvklart i dette bildet. Da kan vi snakke om gjensidig harmoni og takhøyde til å snakke om "<em>alt som opptar oss</em>" uten binding på innhold, form og tidsbegrensning. Gode støtte- og dagligdagse samtaler er et godt supplement til behandlingssamtaler når du er helt alene i din traumevirkelighet uten omsorg.<br />
<br />
Vi tiltrekker oss personer som har de samme verdier, verdensbilder og mentale skjema som oss selv. Gode samtaler skaper ikke bare gode relasjoner og helsebringende effekter, men de skaper også en trygghet og følelse av tilhørighet. Gode budskap når frem i en positiv sosial setting. Dette er spesielt viktig for oss traumepasienter med tilknytningsskade - å ha gode samtaler om engasjerende tema som motiverer oss og skaper gode sosiale tilknytninger. Det er mye god omsorg i helsebringende samtaler. Og kan hende kan vi endelig oppleve den omsorgen vi aldri fikk. Dette er hovedgrunnen for at jeg og min behandler henviste om plass i døgnenhet som supplement til polikliniske behandlingssamtaler. Jeg trenger også en time-out fra traumevirkeligheten og panikkangsten 24/7.<br />
<br />
Gode samtalepartnere stiller gode spørsmål med det formålet å forstå deg som person, din virkelighet, dine referanser og perspektiver og hva som skaper utrygghet hos deg. Gode spørsmål kan være "<em>hvordan har du det", "hva trenger du å snakke om" eller "hva kan vi hjelpe deg med</em>"??? Vi kommer i kontakt med medmennesker og fagpersoner vi ikke kjenner fra før. Å stille spørsmål om ulike elementer av en utfordring eller misforståelse er en kunst i seg selv. Sympati kan forstås. <br />
<br />
I gode samtaler tar partene vare på hverandre. Det gir en trygghet til å samtale videre om mer utfordrende saker. Det kan være vanskelig å forstå en traumatisk virkelighet når man ikke har opplevd denne selv. Den kan ikke bli forstått rett uten vilje til gode dialog med pasienten i sentrum. Gjensidig tillit er limet som holder samtalene i gang. Dette er et kraftfullt verktøy. Når vi tar vare på hverandre gjennom dialog, så bygger vi hverandre opp. Vi kan gi hverandre erkjennelse og så skaper vi sammen en plattform hvor vi utveksler kunnskap som gir oss god læring og utvikling mot mål. Dette er en form for samhandling som Døgnenheter i Psykiatrien i landets største Helseforetak må ta inn over seg og delta i.<br />
<br />
<strong>A-symmetri</strong> består av kontroll, konfrontasjoner, irettesettinger og muligheter til å manipulere medmennesker bort fra samtaler som kan skape dårlig stemning. Personalet er opptatte av rammer, disiplin og fokus på "<em>opphold med fokus på døgnrytme og mat".</em> I denne boblen er det ikke lov for pasienten å komme med noen tilbakemeldinger. Intuisjonen styrer kommunikasjonen som ofte fører til at krisen blir større, og at vi Pasienter blir hensatt til den følelsesmessige barnehagen vi befinner oss i.<br />
<br />
<strong>Symmetriske</strong> samtaler baserer seg på gjensidig tillit og troverdighet. Samtalepartnerne har en genuin vilje og evne til å ville forstå hverandre (og Pasienten) fullt ut. Personalet er genuint opptatt av å forstå pasienten med hele pasientens verdisystem, den traumatiske virkelighet vi lever i og våre følelser, intellektuelle kapital og forståelse for temaer. Positive personkarakteristikker blir sett på som verdifulle og IKKE EN ÅRSAK TIL "<em>NEI, NEI</em>!!"<br />
<br />
<strong>Så hva skjer i sannhetens øyeblikk?</strong> <br />
Personalet får lov å dyrke boblen og kun noen pasienter får prioritet såpass at de kan ha forventninger til å bli friske. Her sitter jeg igjen og nektes helsehjelp i en krisesituasjon. Alt mitt engasjement og bidrag til å involvere fagpersoner har slått negativt ut. Noen har bestemt min skjebne for meg. Og jeg får ikke være med å delta i avgjørende veivalg for min helse og mitt liv. Negativitetseffekten som overleger og psykologer har beskrevet i Henvisninger og Beskrivelser - lagret i min Jorunal - går foran meg når jeg ber om hjelp. Jeg opplever dette på grensen til å være ondskapsfullt. Men det er det jo ingen som bryr seg om.<br />
<br />
Vi trenger en gjennomgripende samhandlingsreform i å utnytte eksisterende ressurser i Psykiatrien. Om det ikke er aktuelt med en ny Opptrappingsplan for Psykisk helse. Det er vel meningen at helsepersonell som har lisens til å praktisere, skal bruke disse lisensene overfor sterkt hjelpetrengende pasienter. Å prioritere pasienter som ikke trenger samtaler eller opphold i Pasientrom på Døgnenheter, er vel en slag sløsing med ressursene. Jeg ber ledere og politikere revurdere hvordan ulike pasientgrupper prioriteres i Psykiatrien i landets største Helseforeta. <br />
<br />
<strong>Til det Beste for Pasienten!!</strong><br />
<strong></strong><br />
<strong>Følg meg gjerne på @emmahansen1963 :-)</strong>HanneTillerhttp://www.blogger.com/profile/00762143817667475400noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6949642253348826163.post-14430987151002241682013-06-02T03:25:00.001-07:002013-06-02T03:25:21.968-07:00Passiv medvirkning i de lukkede rom. <strong><em>Når tryggheten, omsorgen og familieverdiene forsvinner i kaoset av sinne, irettesettinger, slag, spark, konfrontasjoner, spydigheter, ydmykende seksuelle tilnærmelser og anklagene om at "du er slem mot mor fordi du gjør slik..</em></strong>.":<br />
<br />
Vi trenger trygge voksne for barn og ungdom i alle faser av oppveksten. Barn og ungdom trenger også trygghet og muligheter til å snakke med andre voksne når omsorgspersonen(e) og familiemedlemmer svikter dem på det groveste. Den største utfordringen for trygge voksne er å ville se og bli bekymret. De få som blir bekymret vegrer seg for å sende en bekymringsmelding til Helsetjenesten for barn og unge. Ingen vil vel stå frem som varsler. Det er altfor få voksne som tar kontakt med barna og ungdommen for å gi dem en mulighet til å snakke om vanskelige saker som fysiske vold og overgrep og psykisk terror fra voksenpersoner som gjør ulike overgrep sterkt ruset. For barn og ungdom sliter med å bli sett og bli trodd uten å bli stemplet som "<em>den slemme mot mor</em>".<br />
<br />
Siden vil det være viktig at trygge voksne med private (tante, onkel, bestemor..) og offentlige roller (barnehagetante, lærer, helsesøster, ungdomsarbeider..)finner sin rolle i å hjelpe de unge som har opplevd ekstrem omsorgssvikt i oppveksten. Min erfaring er at passiv medvirkning foregår ikke bare i barnerommet eller på stua, men også i pasient- og samtalerommet noen år senere i Avdeling for Psykiatri i landets største Helseforetak. <br />
<br />
<strong><em>En smertefull oppvekst uten omsorg har gitt meg spisskompetanse nettopp på omsorg, empati og rettferdighet. Nå er min største utfordring negativ respons og uforstand i Helsesektoren:</em></strong><br />
<br />
Denne bloggposten har jeg sett frem til å skrive lenge. Jeg har ivret etter å få mitt budskap og engasjement ut til dere som vil lytte og ta i mot gode råd. Kan hende er du en av "<em>oss</em>" eller så er du en trygg og engasjert voksen i en rolle hvor du har muligheter til å hjelpe barn og unge som opplever ekstrem omsorgssvikt. Mange personer har ansvar for å sørge for barn og ungdom sitt beste. Jeg har selv jobbet iherdig med å utvikle forebyggende oppvekstplaner i kommuner som vil gjøre det trygt for alle barn å vokse opp. <br />
<br />
Slik sikrer de at barn og ungdom blir tatt godt vare på fra de blir født til de er 18 år. Det er mange flere kommuner som bør satse på slike viktige saker for å gi barn og ungdom god selvfølelse og trygghet til å inngå gode sosiale relasjoner. De trenger også stimulans og motivasjon for viktige aktiviteter i skolen, fritiden - sammen med venner hjemme og ute. Om slike saker blir håndtert rett, vil barn og ungdom utvikle sitt intellekt og sine ressurser slik de ønsker dette.<br />
<br />
Vi burde alle bli sjokkert nok til å lære av Christoffersaken, alle voldtektssakene i rettsapparatet og alle sakene hvor vi hører om at barn har lidd under vold og psykisk terror i nære relasjoner. Rus og alkohol kan gjøre mye ugang. Vi trenger derfor også fokusere på hvordan vi som trygge voksne kan møte barn som lider under omsorgssvikt. Om vi ikke er familie eller offentlige ansatte, kan vi bry oss som naboer eller som voksne som ikke aksepterer å se eller høre barn og ungdom som lider. <br />
<br />
<strong><em>Dette har jeg sett frem til: Jeg vil bare komme ut med det: DET SYNES AT BARN LIDER UNDER EKSTREM OMSORGSSVIKT</em></strong>. <strong>Spør en gang for mye, heller enn en gang for lite: F.eks: Hvordan har du det egentlig? Er mor og far snille med deg?</strong><br />
<br />
Jeg var selv en av dem som gråt mye og holdt meg mye for meg selv. Jeg var både gul og blå innenfor alle klærne som hang og slang. Jeg ble mobbet og jeg klarte ikke å spise eller være med på leken. Jeg var livredd og helt utmattet. Og gruet meg enormt til jeg skulle hjem til min hjemmeværende mor. Far var på jobb og ute i politiske møter på kvelden. Familiesammenkomster med mye alkohol var et ekstremt mareritt.<br />
<br />
Det er en krevende prosess å streve med skadene av ekstrem omsorgssvikt: Nå er jeg traumepasient (komplex PTSD) med tilknytningsskader. Jeg har beskrevet mye av mitt totale symptomtrykk i forrige bloggpost. Jeg er så livredd og skadet sosial og følelsesmessig, at det å være ute blant folk, er en utfordrende affære. Jeg opplever mye uforstand fra helsepersonell med lisens til å praktisere helsehjelp, siden jeg har fått stemplet ekstrem vanskelig misfornøyd traumepasient med tilknytningsskader.<br />
<br />
<strong>1) En tilknytningsskade gir deg senere i livet store problemer med mellommenneskelig kommunikasjon og relasjoner, samt interne intime situasjoner</strong>:<br />
<br />
Selve tilknytningssystemet kan beskrives som menneskers medfødte tilbøyelighet til å knytte varige følelsesmessige bånd til sine nærmeste omsorgsgivere. Vi trenger å knytte oss til noen tryggere og sterkere enn oss selv. Slik får vi beskyttelse og omsorg. Når far og mor svikter, kan andre trygge voksne steppe inn som de trygge voksne som gir oss beskyttelse og omsorg. Når barn fra tidlig alder opplever atskillelse, avvisning, sinne, irettesettinger, vold og uverdige seksuelle tilnærminger blir følgene desto mer alvorlig for barnets psykiske helse. De første årene med samspill med omsorgspersoner og nærmeste familie utvikler barnets forventninger til samspill. Samspill som er styrende for reaksjoner, atferd og hvordan vil knytter oss til andre mennesker sosialt og følelsesmessig.<br />
<br />
<strong>2) En posttraumatisk tilnærming er en selvdestruktiv atferd hvor jeg risikerer å bli offer i mange gitte situasjoner. Dette blir bare vanskeligere når hjelpeapparatet i landets største Helseforetak sier "<em>nei, nei - vi vil ikke hjelpe deg</em>":</strong><br />
<br />
Tilknytningsmønstre dreier seg om strategier for å oppnå størst mulig trygghet og behag innenfor rammene av samspillet. Når samspillet er destruktivt med sykelig kontroll og ydmykende konfrontasjoner daglig, så blir dette samlet sett et dårlig grunnlag for senere "<em>handlingsrom for gode sosiale tilknytninger</em>". Vi vil alle mer enn gjerne oppleve:<br />
<ul>
<li><strong>Trygge tilknytninger med andre</strong>. Her klarer vi å regulere følelser og forventninger. Grunnlaget for dette er en sensitiv, forutsigbar og kjærlig omsorg for barnets behov for beskyttelse, trøst og omsorg. Trygghet og hyggelige situasjoner hjelper på. Om familie- og omsorgspersoner ikke kan bidra med dette, kan andre trygge voksne bidra med sitt. Kan hende skal barnet vokse opp i en annen familie? Jeg hadde håpet på at noen andre trygge voksne hadde sett og hørt - som min tante, onkel - eller besteforeldre som alle var til stede i de lukkede familierommene.</li>
</ul>
<br />
<ul>
<li><strong>Barn får en engstelig og unnvikende tilknytningsbase om det stadig opplever avvisning</strong> og at omsorgspersoner ikke er interessert i barnets ulike behov for beskyttelse, trøst og omsorg. Kjeft og ubehag i stedet for trøst er farlig for barnets senere relasjoner. Resultatet er at barnet blir reservert, unnvikende og avvisende. Dette blir spesielt tydelig i nære forhold hvor barnet stort sett er urolig og livredd. Når barnet samtidig får ansvar for mors opplevelser og smerte, vil dette utvikle en tilknytningsskade hvor barnet konstant opplever seg misforstått, oppgitt og avvist. Det er en håpløs situasjon uten noe som helst håp om løsning i sikte. Dette er en fortvilende, ydmykende og uverdig prosess.</li>
</ul>
<br />
<ul>
<li><strong>Nå er jeg redd andre "<em>ustabile voksne</em>". Spesielt når disse voksne blir sinte og irettesettende mot meg</strong>. Dette er en pågående prosess som nå har vart i snart 50 år!!. Når barnet opplever stadige følelsesmessige og atferdsmessige uforutsigbarhet og overdrivelser, vil det føle seg utilstrekkelig på alle områder. <em>Mor og far er aldri fornøyd med noe som helst og de kjefter på meg for hva som helst.</em> Når disse barna blir voksne, viser de mye ambivalente tilknytninger basert på at mye angst og mangel på følelsesmessige stabilitet<em>.</em> Som barn gjorde jeg alt for å klare å holde ut å bo hjemme. Det var ingen andre voksne som brydde seg. Alle var opptatte av mor og hva mor mente. Ingen så eller spurte med om "<em>hvordan har du det</em>"? Nå er jeg følelsesmessig ustabil og kan reagere underlig og direkte på impulser fordi jeg har lav toleranse for stress og påkjenninger. Jeg er helt utmattet fysisk og mentalt.</li>
</ul>
<br />
<ul>
<li><strong>Barn som opplever ekstrem omsorgssvikt</strong>: langvarig forsømmelse, mishandling fysisk og mentalt (den verste mobbingen var hjemme, ikke på skolen) og misbruk av barnet fra de nærmeste i fylla, <strong>ender opp med en desorganisert tilknytningsplattform</strong>. Denne plattformen preges av en prosess av sammenbrudd og følelsesmessig- og atferdsmessig kaos og forvirring. I stedet for at vi har fått trøst og beskyttelse, utgjør våre nærmeste den største faren og trusselen. Mye foregår innendørs i familiens hus og i stua når vi er på besøk til familie og venner. Vi har naboer som kan bry seg, og voksne i barnehage og skole, kan ta kontakt eller sende bekymringsmeldinger. Nå er vi en ekstrem vanskelig situasjon hvor vi trekkes mot nærhet og flukt fra de viktigste menneskene i vårt liv. Hvor lett er det å vise tillitt til nye voksen-relasjoner etter dette, mon tro?</li>
</ul>
<strong>3) Fortsatt eksponering for traumatisk stress er pågående og relatert til livet innen en familie. Nå er jeg voksen nok til å ta vare på meg selv og til å bo alene</strong>. <br />
<br />
Og jeg er fortsatt helt alene i min traumatiske og asosiale verden. Nå er det personale i form av overleger, psykologer, sykepleiere og ufaglært administrativt personalet i landets største Helseforetak som fortsetter retraumatiseringen av mine verste familiemareritt. En tilknytningsskade er varig problem, som skaper problemer i slik grad, at det medfører betydelig nedsatt sosial- eller yrkesmessig evne og subjektiv lidelse. Min skade har resultert i en mer og mindre varig lidelse. Den oppstod og utviklet seg gjennom barne- og ungdomsårene. <br />
<br />
Det synes at jeg er skadet gjennom måten jeg skiller meg fra andre, og hvordan jeg oppfatter og tolker meg selv og andre. I tillegg viser meg min smerte gjennom hvordan jeg takler ulike situasjoner og debatter i ulike saker. Det er vanskelig å reagere hensiktsmessig i ulike situasjoner og saker siden jeg har en utfordring i å tilpasse mine følelsesmessige reaksjoner. <br />
<br />
Dette siste blir stadig vanskeligere når jeg opplever en så stor uforstand og avvisning av helsepersonell i landets største Helseforetak. Den eneste jeg klarer å stole på å snakke med er min behandler på DPS-et. Hva skulle jeg gjort uten henne? Hun har holdt liv i meg siden 2008. Det er ekstremt vanskelig å skape og opprettholde trygghet i eget liv. Og det å be om hjelp i supplement til min behandling på DPS-et, har vært et nytt invaderende mareritt på kveldstid og intrusjon på dagtid. <br />
<br />
Dette siste har jeg skrevet mye om i forrige bloggpost. Jeg lever i en sann interaksjon mellom barndomstraumer, posttraumatisk stressforstyrrelse og personlighetsforstyrrelse. Noen vil nok si at jeg er følelsesmessig ustabil. Jeg er lei kjeft, sinne, irettesettelser konfrontasjoner og ydmykelser i relasjoner med helsepersonell som skal fortelle meg "<em>hva jeg må tåle</em>" siden alle erfaringer, samtalerelasjoner og negative opplevelser i samtaler er "d<em>in skyld, og siden du er så intelligent, burde du forstå hvorfor og finne dette ut av deg selv. Vi vil ikke hjelpe deg med dette</em>". Nå er den passive medvirkningen flyttet seg fra barnerommet og stua til pasient- og samtalerommet i landets største Helseforetak.<br />
<br />
<strong>4) Konsekvensene at vi blir konstruert (av helsepersonell med lisens) til å være så vanskelige at ingen vil hjelpe oss. Det finnes en lang liste av grunner til at jeg ikke skal hjelpes i døgnenhet.</strong> <br />
<br />
Jeg har skissert noen av dem. Jeg har vært innlagt på Avdeling for Akuttpsykiatri 10 ganger. Jeg opplever i stadig vanskeligere grad at min lidelse er vanskelig og samtalepartnere må anstrenge seg. De vil helst ikke ut av "<em>komfortsonen</em>". Derfor ender det OFTE i at samtalepartnere står over meg og skriker til meg - når de ikke sitter ved siden av meg i samtalerommet eller miljøet å skriker til meg om hvor negativ og misfornøyd de oppfatter meg. <br />
<br />
At jeg gråter ut min ekstreme smerte til helsepersonale i Avdeling for Akuttpsykiatri, trigger et uholdbart sinne og avvisning hos personalet som er trenet til å avvise gråt som negativitet. Pasienter med tilknytningsskade har aldri lært å reagere "<em>normalt</em>". Vi har fått MYE kjeft og måttet tåle mye uverdige ubehageligheter. Hvem har fortalt personalet at vi må tåle enda mer uverdighet og sinne når vi er i krise om må være innlagt på Avdeling for Akuttpsykiatri? Om vi har lært å reagere med primitive følelsesmessige reaksjoner, ikke ta ansvar for situasjonen eller vi er redde for nye overgrep i form av å ikke bli møtt, sett og forstått rett, så er det dermed ikke sagt at det er OK for helsepersonell å opptre som min sinte og avvisende MOR eller FAR fra oppveksten! <br />
<br />
Når du er vokst opp med ekstrem omsorgssvikt, så er empati, takknemlighet og gjensidig glede fraværende. Og det er vel ikke slik at pasientene på Avdeling for Akuttpsykiatri har ansvar for at personalet (overleger, psykologspesialister, sykepleiere osv) skal ha en god dag på jobb, og alene ha ansvar for å sørge for hyggelige samtaler og situasjoner. Det er PERSONALET SOM SKAL BIDRA og vise at de er tilgjengelige for helsehjelp. De må hjelpe oss med å vise opp empati og likeverdighet. Bare det å bli oppfattet likeverdig og med folkeskikk er et stort fremsteg for oss. Vi er ikke vant med dette.<br />
<br />
<strong>5) Vi trenger konstruktive og trygge samtaler for å få hjelp til å endre vår affektregulering, bevissthet og oppmerksomhet, selvoppfattelse, oppfattelsen av overgriperne og handlingsrom for positive sosiale tilknytninger og relasjoner.</strong> <br />
<br />
Mine siste opplevelser fra Avdeling for Akuttpsykiatri i landets største Helseforetak, er at helsepersonellet nå har tatt mine tidligere overgripere sine roller. Hvordan har dere da tenkt at jeg skal bli frisk?<br />
<br />
Det finnes gode behandlingsformer for oss traumepasienter med tilknytningsskade. Vi trenger hjelp i form av konstruktive støttesamtaler for å utvikle nye sosiale og kognitive skjema. Da er trygge og tillitsfulle samtaleallianser viktige. Sinne, ubehag og ydmykelser (stå over pasienten som gråter å skriker av sinne.... hvor er det ok?) REPRESENTERER IKKE muligheter og trygghet til å endre tilknytningsproblemer. Nye verbale overgrep, lik de jeg opplevde på Avdeling for Akuttpsykiatri, må bli gjenstand for oppmerksomhet og kritikk hos ansvarlige overleger og direktører i landets største Helseforetak. Dette er ekstrem medvirkning i lukkede pasient- og samtalerom.<br />
<br />
<strong>6) Jeg ønsker mest av alt i verden å kunne fungere med stadig mindre posttraumatisk stresslidelse og tilknytningsvansker. Jeg vil tilbake til jobb og muligheter for et normalt liv!</strong><br />
<br />
Jeg har henvendt meg til en bredde av døgnenheter, med henvisning fra min behandler. Vi har forsøkt Modum Bad, Vestre Vike (BET-behandling), Spesialpsykiatri og ulike DPS Døgn. Flyt-møtet som overfører pasienter fra Avdeling for Akuttpsykiatri har ingen prioritering for traumepasienter med tilknytningsskade i landets største Helseforetak. Min behandler kan klage på avslag og sende nye henvendelser. Min Fastlege har gitt meg opp og vil sende en legeerklæring hvor han anbefaler at jeg mottar Uførestønad.<br />
<br />
I mellomtiden samler jeg på gode behandler allianser som kan bygge meg opp og gi meg en utvikling av affektregulering, trygghet, sikkerhet og sosiale ferdigheter. Jeg er høyt utdannet i en verden som ble min mestringsarena. Jeg har noen mastergrader og jeg har lang erfaring med terapi, kommunikasjon og strategisk alliansebygging. <br />
<br />
Nære relasjoner står det dårlig til med. Jeg er dårlig på egenomsorg og støtte der jeg lever i invaderende mareritt 24/7. Jeg roper etter hjelp i form av støttesamtaler. <strong><em>I disse konstruktive symmetriske empatiske 2-vegs-samtalene kan jeg lære alternative strategier for å regulere atferd og følelser.</em></strong> Jeg vil også lære alternative måter å være på i relasjon til meg selv og andre - barn, ungdom og trygge voksne. Jeg sliter med å vise tillit til nye samtalepartnere etter dette. Jeg vil gjerne inngå i relasjoner hvor vi samhandler over tid og jeg kan oppleve mestring. Slik vil jeg lære å håndtere situasjoner, tanker og følelser. Jeg kan utvikle ferdigheter som egenomsorg, emosjonsregulering, sosiale- og beslutnings-messige ferdigheter.<br />
<br />
Ingen mennesker kan fungere optimalt alene. Vi lever i et omfattende sosialt nettverk med ulike noder av aktører. Alle medmennesker trenger å tilhøre en gruppe - venner, familie, jobb og andre aktiviteter. For meg - og mine medpasienter - er området for sosiale tilknytninger i hjernen kollapset. Vi må lære å fungere på nytt. Våre overgripere - av omsorgs- og familie-personer, og alle voksne som så og ikke gjorde noe - har satt varige spor. <br />
<br />
Ingen vil ha en uutholdelig smerte fysisk og mentalt lenge nok. Å tro at man får hjelp i Psykiatrien i landets største Helseforetak - i tillegg til DPS-behandlingen, er som å starte den destruktive omsorgsprosessen om igjen og om igjen. Nå er det Helsepersonell og ufaglært personale i Kvalitetsavdelingen som fortsetter å forankre mine største posttraumatiske mareritt. Er det en slik Helsesektor vi skal ha?<br />
<br />
<u>Konklusjon</u>: Barn og ungdom trenger trygge voksne i oppveksten. Når skaden så er skjedd, så trenger vi trygge voksne i ulike behandlingssamtaler og - situasjoner som kan hjelpe oss med trygghet i relasjoner og redusere mistillit, engstelse og usikkerhet. Ulike samtalepartnere og behandlere må se sin trygge voksen-rolle i et perspektiv hvor dere skal bygge pasienten opp, og ikke ned med nye "<em>mentale overgrep, sinne, irettesettelser og ydmykelser"</em> i pasient- eller samtalerommene. Med en slik atferd, så fortsetter dere å plassere meg i en følelsesmessig barnehage. Sammen kan vi endre misbruks- og traumerelaterte kognisjoner og sosiale skjema. Jeg drømmer om å ha gode relasjoner til andre og utvikle støttende nettverk - utenfor Helsesektoren.<br />
<br />
<u>Husk:</u> Vi som lever med tilknytningsskade har fått mye kjeft, og vi VET GODT, gjennom tiår med overgrep, at vi er "<em>negative, slemme, vanskelige og slitsomme</em>". Det har vi fått inn med teskje i oppveksten. Dere trenger ikke minne oss om dette når vi er i krise og trenger krisehjelp i Avdeling for Akuttpsykiatri. Det vi ønsker mest av alt er å leve et normalt liv med en jobb som utfordrer oss intellektuelt og med et privatliv med normale sosiale- og familiære relasjoner. Vi driver gjerne med sunne aktiviteter når vi har ressurser og trygghet til dette. Da har vi også en normal kroppsvekt og mat er ikke lenger vanskelig. Tiden med psykisk terror og mobbing er over. Jeg vil ha FRIHET fra min mor og far, samt frihet fra å ønske meg omsorg fra min mor og far. <br />
<br />
Dere må gjerne se denne bloggposten sammen med min forrige bloggpost. Jeg ønsker å bidra som vitnesbyrd til at evnt. likesinnede og de barn og unge som kommer etter meg, får en bedre opplevelse i divisjon for Psykiatri i landets største Helseforetak. Kom gjerne med dine kommentarer!:-) :-)<br />
HanneTillerhttp://www.blogger.com/profile/00762143817667475400noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-6949642253348826163.post-10792825472712651212013-05-20T02:59:00.001-07:002013-05-20T02:59:19.952-07:00Dette må dere bare stå for! Verdier i kommunikasjon og tjenestetilbud i psykiatrien i landets største Helseforetak.<strong><em>Velkommen til BTB-traumebloggen og vår verden! :-).</em></strong> <br />
Denne er myntet på oss som lever i en smertefull verden med posttraumatiske traumer og tilknytningsskade. Vi trenger å oppleve samhørighet i vår ellers så ensomme verden. Her kan vi bidra med våre virkelige historier. Vår virkelighet kan også gi støtte til helsepersonell som er uerfarne med vår pasientgruppe til å gjøre jobben sin bedre. <br />
<br />
Om pårørende vil engasjere seg, er også dette velkomment. Jeg håper stadig flere er villige til å bidra til å dele kunnskap på en slik måte at "<em>de som bestemmer</em>" kan få noen tips til utvikling og prioritering av verdier i kommunikasjon og tjenstetilbud rettet mot vår pasientgruppe.<br />
<br />
Dette er en sann historie om mangel på empati og vilje til dialog, samt hvordan krisekommunikasjonen skaper en større krise. Jeg bidrar mer enn gjerne til å dele kunnskap om disse 6 sentrale utfordringer:<br />
<br />
<ol>
<li>Velge å holde ord: Politiske gladsaker om bedre folkehelse og prioritering av kvalitet i helsetjenester. "<em>Å ville det, men gjøre det - se det</em>"!</li>
<li>Prøv å gå noen dager i mine sko:Time-outen som skulle gjøre meg bedre rustet til å fortsette karriæren etter å ha møtt den harde veggen i 2006. Nå er jeg i ferd med å bli uføretrygdet "<em>med tvang".</em> Det skulle egentlig være en god ting å bli frisk.</li>
<li>Prioritering av helsetilbud må komme alle pasientgrupper til gode: Vi trenger å prioritere psykiske lidelser på samme nivå som vi prioriterer somatiske lidelser. Vi må starte med en verdikommisjon.</li>
<li>Vi må supplere forretningsmodellen til Helseforetaket med fokus på pasienttilfredshet og Resultat for alle pasientgrupper. En smertefull maraton er ok om du vet at du får hjelp til du er i mål.</li>
<li>Helsepersonell og administrativt personale må snart vise bedre evne og vilje til dialog og ta i mot tilbakemeldinger. Hva ville du gjort om du opplever at kommunikasjonen gjør krisen du allerede befinner deg i bli større, bare fordi du ber om hjelp?</li>
<li>Vi trenger en ny opptrappingsplan for psykisk helse. Samtidig trenger vi et nytt fokus på innhold i psykiatritjenester. Hvor er de samhandlingsfrelste lederne som samarbeider om fremtidens tjenestetilbud med pasienten i sentrum?</li>
</ol>
1)<strong> Politiske gladsaker om bedre folkehelse og prioritering av kvalitet i helsetjenester. Hvordan kan sentrale politikere og ledere velge å holde ord</strong>?<br />
<br />
Folkehelse og helsetjenestene har vært oppe til debatt i medier og konferanser. Vi hører fagre ord om brukersentrering og samhandlingsfrelste framtidsvisjoner. Helsedirektoratet tar til orde for at " <em>vi må redesigne tjenestene våre. Det er ingen veg utenom</em>" (Helsedirektør Bjørn Guldvåg). Mang gode innspill til hvordan vi bruker samfunnets begrensede ressurser i konferanser og politiske debatter. Det er samtidig mye fokus på effektivitet og det å ta i bruk ny teknologi i behandling og administrasjon. Helsedirektoratet gjør sine brukerundersøkelser for å finne statistikk til politiske programmer.<br />
<br />
Sentrale ledere tar til orde for pasientrettigheter og ressurser til behandling og omsorg som reduserer dødeligheten. Bedre ressurser skal øke mulighetene for dem som har kapasietet til det - til å komme ut i arbeidslivet. Det handler om menneskeverd, verdighet og velferd i politiske taler. Ledere og sentrale nøkkelaktører snakker om bedre helsefaglig, demokratisk og prioriterte behandlingsprosesser for de vanskeligstilte pasientene. Det er virkelig uheldig når pasientene dør i kø, eller fordi de ikke får rett hjelp i en akutt krise. Vi har nok eksempler på at dette skjer i Helse-Norge i dag. En viktig del av Helsesektoren, Psykiatrien bygges ned og mange "<em>tikkende bomber</em>" går løse ute på gaten.<br />
<br />
<strong>2) Time-outen som skulle gjøre meg bedre rustet til å fortsette karriæren etter å ha møtt den harde veggen i 2006. Prøv å gå noen dager i mine sko før dere dømmer meg:</strong><br />
<br />
Jeg heter "Emma" og jeg har en vanskelig historie å fortelle. Jeg er en av de mange omtalte "<em>vanskelige"</em> pasientene. Vi finnes i Psykiatrien i DPS-er og Avdeling for Akuttpsykiatri. De andre døgnenhetene i Psykiatrien som DPS Døgn og lukkede rehabiliteringavdelinger er stengte for oss. <br />
<br />
Vi har en smertefull diagnose å behandle, der vi lever i en verden av komplekse traumer og stressende mareritt 24/7. Vi er traumepasienter med tilknytningsskade. I vår hverdag jobber hjernen 24/7 med resultatet av en oppvekst med psykisk terror, verbale overgrep, fysisk vold og seksuelle overgrep. Mange vonde situasjoner der rus spiller en viktig rolle i overgrepene. Vi er i en kronisk krise- beredskapstilstand knyttet til ødeleggende psykologisk og sosial død. Vi er helt utmattet både fysisk og mentalt. Og vi er alene i vår "<em>verden</em>" : Den boblen som utgjør våre omgivelser i alt vi foretar oss.<br />
<br />
En tilknytningsskade er ikke noe å kimse av. Du har panikkangst og er meget dårlig fungerende i alle kommunikasjonaktiviteter. Aktiviteter der det egentlig skal være gode muligheter for å knytte til seg gode sosiale relasjoner. Den delen av hjernen som styrer muligheter for sosiale tilknytninger - funksjoner, er så overarbeidet at den har kollapset. Da kan frykten fort ta overhånd når vi er ute blant vanlige folk. Dette er situasjonene er vi stivfrossen av frykt og vil bare flykte hjem. Vi fungerer rett og slett ikke, og vi mangler både livskvalitet og håp om et bedre liv. Dette til tross for år med terapi i DPS og gjentatte besøk på Avdeling for Akuttpsykiatri.<br />
<br />
Vi er utsatte for gjentatte eksponeringer av posttraumatiske situsjoner der sinne, ydmykelse og irettesetting finner sted. Noe retraumatisering finner sted i stukturerte former som eksponeringsterapi med helsearbeidere. Mye retraumatisering står ufaglærte administrativt personale som f.eks Kvalitetsavdelingen for. Vi involveres ikke i viktige beslutninger som er avgjørende for vårt liv og vår helse. Jeg har allerede en bunke brev med uttalelser signert adm.dir fra Kvalitetsavdelingen. Mitt "<em>samlede etterlatte inntrykk</em>" fra disse dokumentene er at "<em>siden du er en så vanskelig pasient, har du skylden for vanskelige samtaleallianser og du må være fornøyd med det tilbudet du får på DPS-et</em>" osv. "<em>Noen</em>" har altså bestemt for meg at jeg ikke skal få akutthjelp i døgnenhet - noen gang mer. Av en eller annen grunn. Jeg har aldri snakket med Adm.dir jeg, men hun vet tydeligvis så mye om meg at hun kan gjøre livsviktige valg for meg. Min behandler har heller aldri snakket med adm.dir. Og jeg har sendt brev til direktør for Divisjon Psykiatri i vårt Helseforetak at jeg ikke ønsker flere brev - av denne sorten - signert adm.dir fra Kvalitetsavdelingen.<br />
<br />
Mange av oss er på veg til å gi opp. Når vi trenger et opphold i døgnenhet på grunn av en ektrem smertefull situasjon vi ikke lenger klarer å håndtere i vår ensomhet, omformes vi til de "<em>vanskeligste misfornøgde</em>" pasienter. Vi har ingen prioritert siden systemet prioriterer unge voksne - 18 - 30 år som har droppet ut av skolen og er deprimerte, psykotiske eller kriminelle. All negativiteten rundt oss gjør oss til pariakasten som faller mellom alle stoler. Denne negativiteten kommer oss i forkjøpet også om vi skulle være så heldige å få plass en kort tid i Avdeling for Akuttpsykiatri. Om vi gråter ut vår smerte og er livredde for å bli kastet på dør, må vi tåle at ferske sykepleiere står over oss og kjefter på oss for å være negative og misfornøyde. Flere fagpersoner har bekreftet at gråt blir forstått som misfornøydhet. Det betyr også at vi kastes på dør så fort som overlegen får fart på seg.<br />
<br />
Det er, med andre ord: Ikke handlingsrom for å være traumepasient med tilknytningsskader i Psykiatrien i landets største Helseforetak. Hvem har gitt dere tillatelse til å kjefte meg opp når jeg ber på mine knær om hjelp? Og hvorfor er vi så mye mindre verdt som "<em>medmennesker</em>" enn kriminelle psykotisk unge voksne som har droppet ut av skolen og aldri jobbet? Dette er SÅ vanskelig å forstå. Så vanskelig å forstå at mange av oss "<em>tar hintet</em>". Vi ønsker å forsvinne fra denne verdenen. De som ikke dør av selvskadingen, må bli tatt vare på av trygdesystemet for evig tid. Vi vil egentlig komme i mål med vårt behandlingsbehov i en behandlingsprosess med aktiviteter som gir oss den helsehjelpen vi trenger til vi er i mål. For meg har det aldri vært aktuelt å bli uføretrygdet - med tvang.<br />
<br />
<strong>3) Vi trenger å prioritere psykiske lidelser på samme nivå som vi prioriterer somatikk. Prioriteringen må komme alle pasientgrupper til gode. Vi må starte med en verdikommisjon.</strong><br />
<br />
Sentrale ledere hevder at ressurssvake pasientgrupper trenger talspersoner og lavterskeltilbud. Det snakkes om samhandling med fagprofesjoner som ivaretar sine faglige og moralske forpliktelser. Vi kan få inntrykk av at alle skal behandles likt med lavterskeltilbud. Fokuset på medisiner går foran fokus på likeverdig prioritering av pasientgrupper.<br />
<br />
Pasienter er en mangfoldig gruppe medmennesker som sliter med sitt akkurat nå. Dette behøver ikke være en varig tilstand. Pasienter vil også oppleve verdighet, føle seg verdifulle og oppleve å bli prioritert og godt ivaretatt av Helsevesenet. Det er ikke god ivaretagelse når sentralt helsepersonell snakker pasienter til rette for å gi dem "<em>en forståelse</em>" av hvilke holdninger som eksisterer til den pasientgruppen du tilhører. Det samme med å si "<em>nei vi vil ikke snakke med deg</em>.." bare fordi det er et fåtall av helsearbeidere MED LISENS TIL Å PRAKTISERE, som vil samtale med oss.<br />
<br />
Dette er også en fortelling fra den delen av Helsesektoren som stadig blir bygget ned. Hvorfor det? Behovet er egentlig økende og nøkkelpersoner roper på flere ressurser til skreddersøm av tjenester ti døgnenheter i Psykiatrien. Hva er mest rettferdig? Å prioritere de somatiske pasientgruppene og ikke de mest smertefulle diagnosene i Psykiatrien?<br />
<br />
Situasjonen krever at pasientene selv må orientere seg om sin lidelse, diagnose og argumenter for å få helsehjelp (og grunner til at vi ikke får aldersadekvat helsehjelp). Vi tar ansvar for egen behandlingsprosess - for å bli sett, hørt og forstått rett. Vi opplever ellers en lemfelding omgang med fakta, sentrale regelverk og kriterier for å få innvilget adekvat helsehjelp - også i døgnenheter når situsjonen krever dette (jmfr Veileder fra Helsedirektoratet).<br />
<br />
Det snakkes lite om spesialisthelsetjenester og skreddersydde tjenestetilbud i psykiatriske døgnenheter. Har fokuset på skreddersydde psykiatritjenester druknet i alle politiske gladsaker og statistikk i den politiske valgkampen? Hvor er alle samhandlingsfrelste ledere når behandlere og leger, bevisst nedprioriterer de vanskeligste pasientgruppene på en slik måte at flere pasienter i denne gruppen bare gir opp? Skal det ikke være mulig for de pasientgrupper som ønsker dette, å få plass i en døgnenhet? Når smertehelvete, krise-påkjenningen og livskvaliteten er av en slik art at man trenger omsorg i døgnenhet i stedet for å bli dårligere alene. I døgnenheter kan vi få støttesamtaler i trygge omgivelser som lindrer smerte og gir som for gode sosiale trygge relasjoner. I perioder er dette et godt supplement til polikliniske samtaler. Dette sitatet får stå for seg selv: "<em>Du skal være hjemme alene og ikke snakke med noen, siden du ikke er velkommen noe sted</em>" (psykolog i Avdeling for Akuttpsykiatri i landets største Helseforetak).<br />
<br />
<strong>4) En smertefull maraton er ok når du vet at du får hjelp til du er i mål. Hva ville du gjort om du opplever at kommunikasjonen gjør krisen du allerede befinner deg i bare større, fordi du ber om hjelp i døgnenhet?</strong><br />
<br />
Det har i medier og politiske taler vært tatt til orde for at pasienter skal omtales som kunder. Da betyr det også at forretningsmodellen for Helsevesenet tar i bruk hjelpeverktøy som å måle kundetilfredshet og Resultat for alle pasientene? Et godt Resultat er at alle pasienter når sine mål med behandlingsprosessen, samt at alle kan få tilbake et liv med jobb og hverdagsaktiviteter, som alle andre medmennesker.<br />
<br />
Jeg lever mye av mitt sosiale liv i sosiale medier. Nå tar jeg en "<em>Wikileaks</em>" fra min situasjon som vanskeligstilt pasientgruppe uten helsetilbud i døgnenhet i landets største Helseforetak. Det er et fåtall av oss som tør å stå frem. Det er fordi vi har forsøkt tjenesteveg, blitt avvist igjen og har mer enn nok av å stå oppreist. Som jeg fortalte dere tidligere er det nå ufaglært administrativt personale i Kvalitetsavdelingen som nå står for mine valg om mitt liv og min helse, og sender meg beslutningsdokumenter med uttalelser signert adm.dir. <br />
<br />
Verden rundt oss er preget av tillit, åpenhet, demokrati, velvilje og en sosialisering av kommunikasjon og skreddersøm av tjenester gjennom gjensidig nyttig dialog og samhandling. Noe lettvint forskning viser at menneskene er blitt mer empatiske. Ingen har vel behov for å varsle om man er fornøyd?<br />
<br />
I sosiale medier som Facebook, trykker vi liker for personer, saker og bedrifter vi liker, og som vi vil ha samtaler og sosiale tilknytninger med. Sannheten er at vi liker dem som er like oss. På samme måte samtaler vi bedre med dem som også liker oss. Vi omgås gjerne dem vi kan ha gode samtaler med. Overført til Psykiatrien, kan vi snakke om homososiale vurderinger i inntaksmøter. <br />
<br />
Overleger og daglige ledere velger de enkleste pasientene de liker best. Gjerne dem som har droppet ut av skolen og ikke har noen ressurser til å mene noe om den helsehjelpen de får. Helst dem som ikke trenger støttesamtaler, men et sted med disiplin og som kan få dem opp av sengen om morgenen og god mat til bestemte tider. Gjerne dem som har permisjon store deler av uken. Høres ikke dette merkelig ut. Vi som virkelig trenger helsehjelp og omsorg blir for krevende for DPS Døgn i landets største Helseforetak. DPS Døgn får lov å velge oss bort siden andre enklere "<em>diagnoser</em>" står i kø.<br />
<br />
Personalet er opptatte av å ha en hyggelig dag på jobben med minst mulig plunder og heft, som kan ta dem ut av komfortsonen. Dermed får ikke disse krevende traumepasientene med tilknytningsskade tilbud om helsehjelp i Døgnenhet i landets største Helseforetak. Flytmøtet i Helseforetaket - det møtet som sørger for flyten av pasienter fra Akuttpsykiatrien til døgnenheter - har ikke traumepasienter med tilknytningsskade på prioriteringslisten sin. Det virker som om vi fortjener å være i krise, siden vi er så vanskelige. For å sitere daglig leder på DPS Døgn Oktober 2012: "<em>du har selv skylden for at du er retraumatisert. Siden du har så intellektuel kapital, burde du forstå hvordan og finne det ut selv. Vi vil ikke hjelpe deg med dette</em>".<br />
<br />
Jeg har gitt utrykk for at dette stemplet ikke er til å leve med. Konsekvensen er nå at jeg har portforbud på DPS Døgn i landets største Helseforetak.<br />
<br />
<strong>5) Hvorfor er det så krevende å vise bedre evne og vilje til dialog, kunnskapsdeling og samhandling for helsearbeidere med lisens til å praktisere? Når krisekommunikasjon fører til enda større kriser for oss pasienter som har det smertefullt nok.</strong><br />
<br />
Kommunikasjonen foregår rundt oss og ikke med oss. Slik som kan kunne forvente i et "<em>normalt</em>" foretak. Jeg tror Helseforetak har mye å lære av andre foretak om strategisk kommunikasjon og utvikling av positivt omdømme. Dette til gjensidig nytte og læring for kunder og foretaket selv. I mitt Helseforetak foregår kommunikasjonen i ulike vurderinsssamtaler og behandlingsmøter. Vi får resultatet i form av avlag på helsehjelp eller beslutningsnotater med uttalelser signert adm.dir. Har adm.dir virkelig snakket om meg? Jeg har aldri snakket med henne. Ikke min behandler heller.<br />
<br />
Den samlede håndteringen vi må "<em>tåle</em>" ( i et beslutningsnotat beskriver adm.dir hva jeg må tåle..) i prosessen frem til å få avslag om aldersadekvat helsetilbud i døgnenhet, er en ekstra smertefull tilleggs-påkjenning. Den har før til at krisen er større enn noen gang. Sentrale verdier som empati, åpenhet, tillit og kunnskapsdeling gjennom dialog er fraværende i denne kommunikasjonen. Jeg blir ikke involvert en gang, men negativiteten omkring meg som en del av "<em>pariakasten</em>", går foran meg i alle inntaksmøtene. Verdielementene forankret i Helsepersonell- og Pasientrettighetsloven mangler.<br />
<br />
Jeg vil gå med overskudd fra ressursfyllte tilstander, som er resultatet av en aldersadekvat helsehjelp. Det har alltid vært et mål å fortsette karriæren etter time-outen fra å ha møtt veggen. Nå står jeg i fare for å bli tvunget på Uføretrygd siden behandlingen drar ut i tid og Aap er over i mars 2014.<br />
<br />
Jeg bruker nå mine siste ressurser på å "gjøre en forskjell for dem som kommer etter meg". Jeg håper min sanne fortelling kan komme andre "<em>likesinnede</em>" til gode. Vi er veldig syke og hjelpetrengende pasienter. Det begynner å bli en overbelastning av alt "<em>vi må tåle</em>" av utilbørlig kommunikasjon når vi ber om hjelp i døgnenhet i psykiatien. Det kreves ekstra ressurser for å takle og bli beskrevet, analysert og vurdert med hardhente negative kritiske formuleringer. Dere skal bare se de personbeskrivelsene jeg har fått fra ulike overleger - makan!!. Hvem har bestemt at vi skal "<em>få det negative inn med teskje</em>" - alle negative holdninger og forestillinger det er til traumepasienter med tilknytningsskade, i døgnenhetene innenfor divisjon for Psykiatri i landets største Helseforetak?<br />
<br />
<strong>6) Vi trenger et nytt fokus på innhold i psykiatritjenester og en ny Opptrappingsplan for psykiask helse. Hvor er de samhandlingsfrelste lederne som samarbeider om fremtidens tjenestetilbud med pasienten i sentrum?</strong><br />
<br />
Jeg har blitt kjent med flere "<em>vanskelig pasienter</em>" på DPS-et. Jeg har også svart Helsedirkektoratet at jeg er fornøyd med tjenestene på DPS-et. Det er et godt tilbud på DPS-et med erfarne psykiatere og psykologer som tilbyr polikliniske samtaler og grupper. I kriseperioder hvor smerten blir for stor, og det er fristende å ta en ny overdose, trenger vi også hjelp i DPS Døgn. Døgnplass er et godt supplement til polikliniske samtaler når krisen er stor og livet utålelig. Det finnes gode tjenestetilbud til min pasientgruppe i andre Helseforetak. Og det er hyllemetere med forskning som gir gode råd til hvordan vi kan "<em>håndteres</em>" betydelig bedre i DPS Døgn. Ulike tjenestetilbud i døgnenhet har blitt evaluert og forskningen dekker over for gode resultater. Om daglig leder på DPS Døgn tør slippe oss inn.<br />
<br />
Min pasientgruppe finnes i statistikker over dødelighet og uføretrygdede. Vi er Pariakasten som kastes rundt i systemet. Og nå er det ufaglært administrativt personale i Kvalitetsavdelingen, som tydeligvis har fått ansvaret for å kommunisere med meg via brev signert adm.dir. L<br />
<br />
Listen over argumenter for å nekte traumepasienter med tilknytningsskade er lang i landets største Helseforetak. Vi omtales som så vanskelige å samtale med at helsepersonell med lisens til å praktisere nekter oss enhver befatning med oss. Og de får lov av direktøren for Divisjon for Psykiatri. Slik blir det til at vi også får skylden for at eventuelle allianser med samtalepartnere er dømt til å mislykkes, før vi i det hele tatt får komme i gang. Dette er en umenneskelig ond sirkel.<br />
<br />
Vi trenger et nytt fokus på en Opptrappingsplan for Psykisk helse. Denne inkluderer tilbud om aldersadekvat helsehjelp til alle pasientgrupper. Dette gjelder også døgntilbud i Divisjon for Psykiatri for dem som trenger dette - en kort periode. Psykiatritilbud er midlertidige slik alle tjenestilbud i Helsevesenet er. I en samfunnsnyttig budsjett for velferd og verdighet er alle pasientgrupper likeverdig sidestilt. Hvordan skal samfunnet, og Helsevesenet spesielt ellers, redusere ventelister og hjelpe alle midlertidig syke ut i arbeidslivet?<br />
<br />
JA - DET FINNES HELSETILBUD til alle som trenger dette. Ulike tjenestetilbud for alle pasienter med psykiatrisk diagnose finnes i hyllemetere med forskning. Det er mulig å få til et godt positivt Resultat for min "<em>vanskeligstilte</em>" pasientgruppe. Dette kan skje om Helseforetakene er villige til å dele kunnskap og integrere gode behandlingsformer for alle pasienter i psykiatrien - i alle enheter i DPS. Vi trenger en dugnad og en holdningskampanje for å få HelseSystemet til å fungere for alle pasientgrupper.<br />
<br />
Og så må det bli slik at Helsepersonell med lisens til å praktisere helsehjelp, må gjøre seg fortjent til tilliten og faglig troverdighet - for å bevare lisensen. Jeg bidrar gjerne med kunnskap.<br />
HanneTillerhttp://www.blogger.com/profile/00762143817667475400noreply@blogger.com3