Når anerkjente fagmiljø håndterer sine traumepasienter som et "nødvendig onde" - bare for å få finansiering til sin forskning.

Slik kan de fortsette å rendyrke sin egen fortreffelighet - samtidig som de kan tillate seg i rent sinne å skalte og valte med allerede krenkede traumepasienter livskvalitet og psykiske helse. Går det virkelig an? "Jeg har ingen samtaler med pasienter. Mitt fokus er forskningen, så dine henvendelser sender jeg til jorunal-ansvarlig psykologspesialist Netland Simonsen": Overlege og Fagdirektør Ingunn Amble. Min mail oversvømmes av kjølige irettesettende og instruerende e-mailer fra overlegen. Aldri et forslag til løsning - aldri et svar på alvorlig spørsmål. Det gikk så langt at jeg måtte bloggere e-mailen hennes. Det ble i overkant for stor belastning - etter 3 mnd utrettelig forsøk på voksendialog.

Rådet for psykisk helse anbefaler: "Å være hyggelig er minst like viktig som å ha peiling når du skal hjelpe folk som sliter psykisk". "Gjør en anstrengelse for å bli klar over motivene bak dine handlinger".

Innledning:
Mine 3 bloggposter om ukultur med trakassering og mobbing i Modum Bad har spredd seg som ill i tørt gress. Jeg takker alle som har bidratt i samtalene og kunnskapsdeling i ettertid. Dette er viktig informasjon som må frem til dem som bestemmer, og ikke minst finansierer Modum Bad sitt "uvesen". Det er viktig for meg å vite hva de synes om de faktiske forhold jeg deler med mine medmennesker i sosiale medier.

Jeg har derfor henvendt meg til adm.dir i Helse Sør&Øst:
Adm.dir Cathrine M. Lofthus og Spesialrådgiver Maria Helene Powell

Helse Sør&Øst er finansieringskilden til Modum Bad. Modum Bad får millioner av våre skattepenger til sin virksomhet. Og når De langt i fra sørger for adekvat helsetilbud til mangfoldet av traumepasienter, og i hvert fall ikke dem som vil bli frisk nok til å kunne jobbe, ja da er denne bloggen viktig informasjon om hvordan våre skattepenger sløses bort på helsetilbud som ser på Pasienten som et Onde og som helst vil dyrke seg selv. Slik kan vi ikke ha det i velferdsstaten. Det bør være en forutsetning for offentlig støtte at helsetilbud innenfor psykisk helse bidrar til at pasienter blir rehabilitert tilbake til jobb. Modum Bad hevder å "fremme psykisk helse og livskvalitet" og hva er vel ikke bra for livskvaliteten mer enn en jobb. Men dessverre er Modum Bad med å stigmatisere de sykeste av traumepasientene - oss med Komplex PTSD med desorganisert tilknytningsskade og spiseforstyrrelser. Vi blir til og med oppgitt av Modum Bad. Å la oss vente i kø i minst 18 mnd er bare et element av flere Modum Bad opptrer med. Se punktene lenger ned i bloggen.

1.0 Kun belærende og irettesettende skriftlig kommunikasjon  - aldri voksendialog. 

Jeg fikk i forrige uke en underlig skriftlig henvendelse fra Overlege og Fagdirektør Ingunn Amble i Modum Bad.  Underlig fordi Fagdirektøren som hevder at forskningen tar all hennes tid, har vært involvert i mitt forsøk på løsningsorienter dialog knyttet til trakassering i kursdag 14.9.2016 – en trakassering som førte til mye baksnakking og ekskludering, og som jeg har påklaget pr brev.

 

Jeg har valgt å spille med åpne kort og delt ut 100-vis av sider med dokumentasjon om min Utviklingsprosess, hjemmearbeid, eget forskningsprosjekt -->  og forsøkt meg på voksendialog ansikt-til-ansikt og pr. mail siden 14.september - og nå er vi i desember og ukulturen knyttet til trakassering, baksnakking og ekskludering (100% faktiske opplevelser) formulert i denne bloggen fortsetter fra toppledelsen. Jeg begynner å bli sånn passe lei belæring og aldri løsningsorientering - eller en unnskyldning. Mine trofaste følgere av bloggen og på twitter nesten krever en unnskyldning fra Modum Bad. Men så voksne er de dessverre ikke - noen av topplederne eller møtelederne, og i hvert fall ikke Skuespilleren som skrek og hylte i utgangspunktet. Tro det eller ei!!

 

2. Og så skal "bukken passe havresekken".

 

Nå skal Forskningsdirektøren og leder for Traumepoliklinikken vurdere sin egen manglende vilje til løsningsorientert voksendialog og brudd på sentralt regelverk (---> se punktene som dukker opp lenger ned i bloggen). Psykologspesialist Hanne Netland Simonsen, som deltok i trakasseringen på kursdag og Behandlermøtet, synes det fortsatt er greit at andre kursdeltagere sine behandlere i Behandlermøtet hyler og skriker og nærmest feirer at jeg ble trakassert og ekskludert. Dette er en form for selvforherligelse som mangler sidestykke, og alle mulige former for medisinsk etisk forankring. Medisinsk faglig etikk er et slags etisk regelverk knyttet til autorisasjonen Psykologspesialist og som skal gi oss pasienter, også  i Modum Bad, en slags garanti for nødvendig Pasientsikkerhet og - rettigheter.

Jeg vet ikke hvor mange telefonsamtaler jeg har tatt til Netland Simonsen for å fortelle henne at hun med sin medvirkning til mobbing rett og slett er slem. Hun har tydeligvis ikke noe indre kompass eller magefølelse for hvor langt og lenge man kan trakassere, ekskludere og drive med ondskapsfull passiv medvirkning. Det er jo egentlig hun som skal skamme seg. Men det gjør jeg: Den mest smertefulle og sosiale konstruerte følelsen av dem alle (ikke bare for komplexe traumepasienter) er skammen: "VERST AV ALT ER  SKAMMA". Men det skal visst ikke være noen voksendialog om løsninger og kanskje en unnskyldning. Men naiv er jeg ikke etter dette :-(

 

3.0 Jeg viser tillit og deler mine faktiske opplevelser for døve og døvere ører hos ansvarlige ledere og fagpersoner - alle som har de mandatene jeg ikke har. Og jeg redusert til  et onde for dem.

Denne traumebloggen har til hensikt og «gjøre livet og helsetilbudene bedre for traumepasienter med Komplex PTSD i dag og spesielt dem som kommer etter meg». Traumebloggen har de siste 3 bloggposter basert seg kun på mine faktiske opplevelser i Modum Bad, alle opplevelser jeg har forsøkt å få ansvarlige ledere og fagpersoner i samtale om siden 14.9.2016. Bloggen ER IKKE FIKSJON!

 Modum Bad velger 0 respons på alle mine alvorlige henvendelser (ramset opp i Klagen og i bloggen om igjen og om igjen) og praktiserer ikke Forvaltnings-loven mht svar på skriftlige henvendelser i form av notat, brev og e-mail. De hadde ingen tanker om å gi meg et adekvat svar på min klage iht Forvaltningsloven – så henvendelsen fra Helse Sør&Øst kom som en overraskelse på Modum Bad og de glemte hva de selv ikke har svart på. For meg var bistanden fra helseforetaket som sendt fra oven. Takk skal dere ha :-)

 Traumeposten inneholder smertefulle faktiske opplevelser som ansvarlige ledere og psykologspesialister i Traumepoliklinikken i Oslo og ledelsen i Vikersund, velger å snu ryggen til. Dette er avlorlig. Jeg blogger kun om faktiske opplevelser, der jeg er 100% sannferdig siden jeg ikke har fått respons på henvendelsene mine, noe som også er i strid med lovverket.

Bloggen er blitt lest med sjokk og vantro, og diskutert på Facebook, Twitter og Linkedin, alle dialogplattformer i den nye sosiale offentligheten som de fleste av oss deltar i til daglig (og som Modum Bad kunne VELGE Å DELTA I). Mange spør: «har du fått svar og unnskyldning fra toppledelsen i Modum Bad?» De blir mer sjokkert når mitt svar er nei. Modum Bad må selv ta ansvar for ikke å svare på alvorlige skriftlige henvendelser. Det samme med ukulturen knyttet til trakassering og baksnakking. Jeg ser meg derfor nødt til å komme med noen supplerende opplysninger jeg ber om oppmerksomhet på i neste avsnitt.

4 måneder med tillitsfull åpenhet til tross: 

Fortsatt ingen vilje til løsning, voksendialog - og ikke minst det jeg ønsker meg mest av alt: En ekte og uforbeholden unnskyldning fordi akkurat Modum Bad forstår hvordan det er å stå i min traumesmerte. De skal være nasjonalt kompetansesenter for de allerede mest krenkende av oss - komplexe traumepasienter. For mangfoldet av traumepasienter, som også er unike personligheter - medmennesker som har måtte vokse opp i en uverdig smertefull omsorgssvikt og ikke kan lastes for diagnosen. Desto større grunn til å behandle oss med skånsomhet, empati og evne til mentalisering i konstruktiv voksendialog. Men det vil de bare ikke. Og det synes toppledelsen i Modum Bad er helt greit.

 

Jeg har siden samtalen med Psykologspesialist Netland Simonsen - min såkalte Jorunalansvarlig  10 august 2016 valgt en åpen symmetrisk informasjonsprosess mht å etablere dialog og gjensidig tillit. Noe som er viktig i en alvorlig traumebehandlingsprosess som Stab-kurset på Traumepoliklinikken i Modum Bad er en vesentlig del av. Denne er avgjørende viktig for livskvaliteten i mitt liv som traumepasient med diagnosen Komplex PTSD med desorganisert tilknytningsskade og spiseforstyrrelser (også omtalt/opplevd som diagnosen Pariakasten). Jeg har satt meg som mål å bli helt frisk for å kunne fortsette Rehabilitert tilbake til jobb og karriere. Utviklingsprosessen- notatene fra 10.8.2016 er blitt referert til i skriftlig kommunikasjon minst 10 ganger og jeg forundrer meg over at ingen vil lese mine dokumenter og mailer for å forstå - rett og slett :-(.

 

4.0 UTVIDET Klage på Ukultur og lovbrudd à Supplement til 3 bloggposter om Modum Bad i Traumebloggen, samt skriftlig klage sent Modum Bad 1.november (forrige bloggpost).

 Jeg er overrasket over hvordan Modum Bad velger å ta seg til rette overfor meg som traumepasient med behov for å gjennomføre en alvorlig traumebehandlingsprosess. Prosessen er helt avgjørende for at jeg kan bli helt frisk og få tilbake livskvaliteten, men også for å kunne fortsette i en jobb og med en karriere som var preget av stor suksess før jeg møtte den harde veggen oktober 2005. Jeg opplever et Modum Bad som kan tillate seg å være kjølig og til tider fiendtlig og negativt kjølig innstilt til meg og mine bidrag på kursdager (møteledere som kan tillate seg å skrike og omtale meg med sårende og nedlatende personbeskrivelser er IKKE OK!).

 Det virker som om Modum Bad har gitt opp oss komplexe traumepasienter og at de mener vi har fortjent å forbli på Uføretrygd. Jeg er ikke enig!!

Den skriftlige kommunikasjonen i forkant av kursstart, i de 18 mnd jeg måtte være på venteliste er preget av «pekefingerbrigaden» og aldri noe «velkommen til kurs, beklager den lange ventetiden….».

Når Modum Bad samtidig med sin arrogante holdning til traumepasientene (viktigste strategiske målgruppe for Traumepoliklinikken i Oslo) kan velge å se bort fra skriftlige klager, noe som også bryter med etablert lovverk, så er det all grunn til at dere i Administrasjonen i Helse Sør&Øst skal reagere med det alvoret disse punktene fortjener:

1.    Trakassering og ekskludering fra Stab-kurs. Ukultur med baksnakking, sladder og manglende vilje til løsningsorientert dialog. Brudd på avtalerettslige prinsipper når viktige samarbeidsavtaler skal bringe til opphør. Les gjerne de forrige bloggpostene om ukulturen i selveste Modum Bad.

2.    Brudd på Forvaltningsloven når jeg sender skriftlige henvendelser i form av notater, brev og e-mail (fra 14.9.2016 frem til og med 25.11.2016 til ansvarlige ledere og psykologspesialist). Jeg kan iht lovverket forvente svar ila 14 dager. Klagebrev ble sendt med Apost 1.nov. De har ikke villet svare. Ei heller fikk jeg en kommentar til mitt forslag til forsoningsmøte 24.11.2016 kl 11 på Ahus. Husk at vi alle har en mobil og pc tilgjengelig, slik at tilbakemeldinger kan gjøres i NÅTID. Takk for at Dere tok kontakt med Modum Bad. Ellers hadde jeg fått 0 respons.
 

3.    Brudd på pasientsikkerheten og pasientrettigheter; medisinsk faglig etikk knyttet til autorisasjonen Psykologspesialistene Hanne Netland Simonsen og Marianne Klouman. Ikke bare ukultur, men også at de vender ryggen til når jeg gråter på Kurs som følge av trakasseringen til Skuespiller Anniken With og kollapser på gårdsplassen. Dette er meddelt Dem i klage og pr mail. 0 respons. Modum Bad hevder å «fremme psykisk helse og livskvalitet»: Gjelder ikke det for meg? Og siden skuespiller With skrek til meg, så skulle jeg ekskluderes??

4.    Brudd på folkeskikken;etisk regelverk for sosial omgang for psykologstudent. Studenten ville ikke hilse på oss kursdeltagere, ikke snakke med oss og hun gav aldri inntrykk av å være takknemlig for at hun kunne gjøre praksis i vårt kurs med å øve seg på Undervisning. Jeg beklager at en praksis som ledd i profesjonsutdannelse for psykologer ikke skal inneholde basis folkeskikk eller muligheter for å vise vilje til å kommunisere, bygge gjensidig tillit ei heller dele viktig kunnskap i dialog. Kunnskapen i og utenfor Modum Bad har KUN VERDI om den deles i relasjonell dialog. Denne praksisen burde underkjennes. Vi trenger ikke psykologer som ikke kan folkeskikk ei heller kommunisere med traumepasienter og andre strategiske målgrupper for den offentlige virksomheten.

5.    Manglende vilje til voksendialog og gjensidig løsningsorientering. Allerede i Utviklingsprosessen tok jeg opp hvordan Pårørendesamtalen utfordret taushetsplikten siden jeg ikke ønsker å bli eksponert som traumepasient for ukjente med mitt opprinnelige navn. Jeg fikk beskjed uten vilje til gjensidig løsning «hold deg unna». Er det virkelig slik kommunikasjonskultur Dere vil ha i Modum Bad – at pasienter som tar opp saklige spørsmål utenfor Malen skal bli ekskludert fra kollektivet Kurset?

 

6.    Urimelig lang ventetid før Kursstart. Jeg måtte stå i kø i 18 mnd. Det var omfattende forvern med mange gode og viktige spørsmål og tester. Jeg ble lovet 6-12 mnd ventetid fra Henvisningen i februar 2015. Jeg trodde Modum Bad var villige til å gi meg en sjanse, og at jeg ikke skulle oppleve det jeg kaller konseptet diagnosen Pariakasten; Vi som må vente lengst og helt til slutt siden vi er så kompliserte at de færreste behandlere vil hjelpe oss. Og vi må samtidig tåle den mest utilbørlige håndtering og kommunikasjon. Det er ikke ALLE OSS som er villige til å forbli på Uførestønad resten av livet. Jeg vil bli frisk nok og rehabilitert tilbake til jobb og karriere - det er viktig for min livskvalitet. Vil dere ikke respektere dette.

 

Dette er desverre er et utbredt fenomen i helse Helse Sør&Øst – noe dere får en pekepinn på hvordan om dere leser hele bloggen http://BtBtraumeposten.blogspot.com. Alle faktiske, 100% sannferdige, opplevelser som ingen ansvarlig ledere og fagpersoner i og utenfor Modum Bad vil samtale med meg om. Dette er alvorlig for Ledelsen i Helse Sør&Øst og dere bør gjøre noe avgjørende med kommunikasjonskulturen.   

7.    Manglende vilje til løsningsfokusert dialog og å skrive om OSS traumepasienter på en konstruktiv måte i ulike brev og på nettsiden. Jeg har tidligere opplevd en Psykologspesialist Katinka Salvesen iht Second Opinion som har kastet meg ut av samtalen siden jeg var uenig med vurderingen hennes, 6.1.2012 etter 10 minutters høytlesning. Like etterpå en avdelingsleder for traumeavdelingen i Viksersund Gun Abrahamsen som på 1,5 siders avslag på Henvisning lirer av seg ekstremt negative sårende personbeskrivelser februar 2012.

 

Vi har aldri møttes eller snakket sammen. Denne oven-fra-ned-arrogante tilnærmingen Modum Bad har i skriftlig dokumentasjon til sine traumepasienter av «typen Pariakasten» er ekstremt sårende og ikke minst re-traumatiserende. Min behandler Overlege i divisjon Psykisk Helsevern i Ahus, kommenterte denne kommunikasjons-atferden slik: «beklager Emma, men når jeg henvender meg til Modum Bad så er jeg livredd for hva jeg får tilbake – dette er bare så uverdig».

 

8.    Modum Bad må oppfordres til å inkludere nyere forskning og erfarings-kompetanse inn i sitt Stabiliseringskurs og samlet kommunikasjonsatferd. Jeg forsøkte meg med et bidra i denne anledning med å dele mitt Prestasjons Program knyttet til Utviklingsprosessen, som inkluderer Trening, tilrettelagt kosthold (for mine spiseforstyrelser), Restitusjon, Psykoedukasjon og Pusteteknikker med meditasjon/stressmestring for Overlege og Fagdirektør.

 

Dette er et program som ivaretar siste oppdaterte forskning i ulike fagbøker og «Healing the traumatized self. Cousiouness neuroscience treatment» (jeg har en litteraturliste på 30 fagbøker i Litteraturlisten i Utviklingsprosessen). Dette initiativet mitt på å «gi noe tilbake» ble ikke sett på med positive øyne. Nei Overlege/Fagdirektør påstår at jeg «ikke prioriterer Stabkurset godt nok». Ikke noe takk for tipset; Her har jeg et forslag med gode resultater, som omsetter råd fra siste oppdaterte forskning i praksis. Akkurat så arrogante er Modum Bad der de sitter komfortabelt oppe på pidestallen sin. Denne kulturen må Dere i Helse Sør&Øst gjøre noe med.  

En forskningsdirektør som ikke er interessert i erfaringskompetanse fra traumepasienter (den mest strategiske målgruppen) er virkelig et tankekors å reflektere over for Dere i Helse Sør & Øst. Jeg bidrar gjerne J. 

Avslutning:

Jeg har valgt å være grundig for at Dere skal forstå alvoret og treffe de rette beslutninger. Jeg er selv senior rådgiver innenfor mitt fagområde og jeg har i et langt yrkesliv drevet nettopp med Forskning&Utvikling. Jeg kan forvente at anerkjente fagmiljø innenfor traumebehandling og spiseforstyrrelser evner å se meg som et medmenneske bak min diagnose. Jeg beklager at jeg blir håndtert som Pariakasten og at det skal skrikes, ekskluderes, sladres og at jeg skal få skylda for dårlig stemning og kastes på dør. Dette uten at noen med ansvar vil ha løsningsorientert dialog med meg. Om ansvarlige ledere og psykologspesialister hadde vært villige og rause nok til dette: Det er min erfaring at det i utviklings- og omstillingsprosesser lett kan bli misforståelser og at vi kan gjøre feil som de menneskene vi er.  

Jeg som syk av krenkelser i barndommen;traumepasient må kunne forvente at fagpersonell med anerkjent ekspertise nettopp på dette "fagområdet" --> at Dere har evne til voksenadekvat dialog hvor også forsoning står på agendaen. Det er ikke greit at møteledere uten psykologikompetanse kan skrike, trakassere og ekskludere med ditto større skade for min del. Hvordan kunne dere ansette en inkompetent skuespiller fri for all fordypning i psykologi og psykiatrisk- terapeutisk - kompetanse om behandling av traumepasienter??

 

 ->Til å lede noe så alvorlig som et Stabiliseringskurs på Traumepoliklinikken - et kurs som er supplement og viktig bidrag i en alvorlig smertefull traumebehandlingsprosess. Modum Bad posisjonerer seg som "supplement til behandling i DPS" og forsøker dermed å unngå alle regler omkring "retten til helsehjelp" (behandlingen er terapeutens ansvar, mens Modum Bad forbeholder seg retten til å ta all honnør for de gode resultatene. Er dette utgangspunktet for at Modum Bad kan tillate seg slik utilbørlig kommunikasjon og håndtering, slik jeg opplever denne ekstremt smertefullt. Og: Må omsorgssvikten vare livet ut for oss komplexe traumepasienter??

 

Modum Bad har hatt anledning til «å rette opp situasjonen og inntrykket» siden 14.9.2016 hvor jeg har forsøkt dialog om gjensidige løsninger. Jeg har til og med invitert til samtale for at ansvarlige ledere, og/eller møteledere fra Kurset kunne komme og i det minste gi meg en unnskyldning. Men arrogansen i kulturen til Modum Bad tilsier at jeg ikke en gang skulle få en tilbakemelding på at «nei – det vil vi ikke», eller noe L

 

-----------------
Denne farsen fortsetter fordi det eneste svar jeg får fra ledere i Modum Bad er forunderlige mailer med belærende irettesettende påstander om at "du har gjort - du har sagt.... " nei ....> sånn god dag mann økseskaft hvor ingen får med seg innholdet i mailer, bloggposter, brev, notater delt ut i møter, hjemmearbeid på kursdager, forskningsnotat tilsendt i ren gjensidig tillitt.... "og slik går dagene" :-(

Bli gjerne med i debatten på @emmahansen1963 Takk for nettopp du engasjerer deg :-))

 

Varsel 4: Pasient-trakasserende ukultur i Modum Bad; Hvor traumepasienter som vil bli helt friske er uønsket, blir baktalt og raskt ekskludert.

Hvorfor må dere overse min bekymringsmeldinger og klage på trakassering, ekskludering og baksnakking?

Klage og bekymringsmeldinger er sendt til (i tiden 14.9 - 1.11): 
- Styreleder og ny adm.dir (i 2017) Lars Erik Flatø  (adm.dir i Oslo Diakonale Sykehus)
- Adm.dri Ole-Johan Sandvand, olejohan.sandvand@modum-bad.no
- Overlege/Fagdirektør Ingunn Amble, ingunn.amble@modum-bad.no
- Personalsjef Einfrid Petersen Overleir, personalsjef@modum-bad.no
- Leder/psykologspesialist Marianne Klouman, Marianne.klouman@modum-bad.no
- Psykologspesialist Hanne Netland Simonsen, hanne.netland.simonsen@modum-bad.no

Hvorfor velge den mest umenneskelige tilnærmingen til kommunikasjon med målgruppen Komplexe traumepasienter med desorganisert tilknytningsskade?

Innledning.
Mine 2 bloggposter om nådeløse ledere og psykologspesialister, trakassering, fordumming og sansefjas i Traumeklinikken til Modum Bad i Oslo har spredd seg som ild i tørt gress. Bloggen har 13000 lesere. Takk til alle som har kommet med viktige tilbakemeldinger og deltatt i dialogen. Dette er noen av tilbakemeldingene som også dokumenterer alvoret i denne bloggposten. Et alvor som bare vi traumepasienter ser og som ansvarlige toppledere og nøkkelpersoner i Modum Bad velger å snu ryggen til. Noen av kommentarene:

• Det er like ille på Modum Bad sin traumeavdeling i Vikersund. Ref "Fordumming og sansefjas i Traumeklinikken til Modum Bad i Oslo".
• Pasientene er kun et brikke i Modum Bad sin fokusering på forskning og dyrebare resultater. Ref. "vi pleier ikke å dele ut resultatene av de omfattende testene til pasientene.." 
• Fagdirektøren vil ikke ta imot "viktig erfaringskompetanse" fra traumepasientene. Hvor relevant er "Forskningen" når ingen pasienter har vært involvert?
• Motiverte pasienter som ser nytten av egeninnsats tas ikke seriøst og de blir ikke en gang sett på som mennesker. Diagnosen ødelegger for menneskesynet til Fagpersoner og ledere i Modum Bad. Deres omfattende kompetanse på traumepasienter og - behandling (se listen over ansatte høyt utdannede fagpersoner i Oslo og Viksersund) blir ikke brukt på adekvat helsehjelp til traumepasienter med ulike symptomtrykk og i ulike situasjoner.
• Personalet duller, jatter, fjaser og fjoller med krenkende og deprimerte pasienter. Dette gjør dem både sykere og oppmuntrer dem til negativ atferd. De slipper å bidra i miljøet.
• "Dette var virkelig sjokkerende uprofesjonell håndtering av deg Emma - Modum Bad og lederne spesielt har hverken respekt for din kompetanse eller deg som medmenneske. Jeg vet ikke hva jeg skal si" :Det var like sjokkerende for meg i behandlingsmøtet å bli servert konklusjonen om utkastelsen uten forvarsel og at andre pasienter sine behandlere kunne skjelle ut både deg og meg for at Skuespilleren skrek til deg. At det er en slik sladder-baksnakkingskultur i Traumepoliklinikken er virkelig sjokkerende. Ingen mening i dette!!
• Alle pasienter må ha en individualterapeut - som gjør jobben. Modum Bad tar bare imot dem som nesten er ferdig behandlet. Og så tar de all æren for de gode resultatene (som tross alt indivdual-terapeuten har skapt i dialog med pasienten).

Modum Bad fremstår som et uvesen for traumepasienter som trenger dem og som ønsker å bli friske for å komme tilbake til utdanning og jobb. De sørger for at pasientene forblir på trygdeytelser. Det verste er at dette også er sløsing med våre skattepenger: Modum Bad før millionstøtte fra Helse Sør& Øst. Og ingen ansvarlige ledere eller psykologspesialister i Traumeklinikken i Oslo tar noen som helst tilbakemeldinger til etterretning - der de private virksomhetene i virkeligheten utenfor Modum Bad ville løst slike nådeløse personell fra kontrakten:

1. Klage/Varsel om trakassering, ekskludering àutkastelse fra STAB-KURS i Poliklinikken til Modum Bad i Oslo, 20.9.2016. Kort oppsummering i fravær av konstruktiv dialog.

«Modum Bad skal fremme psykisk helse og være et supplement til behandling»

 Omfattende skriftlige henvendelser med alvorlig innhold blir ikke besvart. Jeg har siden

14.9. og 21.9.2016 sendt dere skriftlige mailer med alvorlig innhold om trakassering fra skuespiller Anniken With i kursdag3 14.9.2016, som førte til hastig utkastelse av meg. Deres nådeløse ledere og psykologspesialister i Traumepoliklinikken (forrige bloggpost), valgte å utrope meg til syndebukk for With sin høylytte ordbruk. Hverken jeg eller min behandler Overlege i Psykisk Helsevern i Ahus, ble forelagt saken for å kunne stille spørsmål med mulighet å utfordre Deres hastige konklusjon i møte-dialog. Vi ble ikke innkalt til avtalemøte med mulighet for gjensidige tilbakemeldinger iht Resultat av Stab-kurset så langt. Nei!! Vi ble regelrett overkjørt! I denne bloggposten deler jeg derfor min eksakte versjon.

Det er fornedrende og krenkende å vita at Modum Bad valgte å informere Behandlingsmøte om meg som «problem» før hverken jeg eller min behandler kjenner til Deres konklusjoner. Det viste seg at Dere har hatt møte i lukkede møterom om meg. Og dere har tillatt at andres behandlere kunne komme med innspill og uhemmet sladder uten å dele sladderen og baksnakkingen med oss som "viktig tilbakemelding; misforståelse; utfordring". Ingen av Dere var tilstede i Kursdag 3 hvor det var Skuespiller Anniken With som høy-lydt skjelte meg ut på bakgrunn av at jeg delte "mine erfaringer med hjemmearbeidet" som var tema i første del av Kursdagen. Ikke viste jeg at det var en "Mal" for å kommunisere viktig arbeid med hjemmeoppgaver i kursdager, slik at skuespiller With kunne forstå. Jeg er ikke tankeleser!

 

Begrepet mobbing er allerede oppfunnet, og det foregår i de lukkede møterom i Modum Bad hvor pasientene ikke har tilgang. Denne mobbingen praktiseres av dem som i utgangspunktet skal drive helsehjelp til dem som er syke av andres krenkelser: De ansvarlige ledere og nøkkelpersoner i traumepoliklinikken i Modum Bad.

 

Kunnskapen om alt som har foregått i de lukkede møterom av sladder, baksnakking og beslutningstaking basert på kun en side av saken, oppleves SÅÅÅ uverdig og fornedrende. Er dette en trakasseringskultur som vi kan anerkjenne skal foregå i selveste Modum Bad?

Og som om ikke det er nok: 

I etterkant av Behandlingsmøtet velger Modum Bad sannelig å møte alle mine henvendelser 0 respons. Dette gjelder også mail hvor jeg ber dere slutte med «baksnakkingen av meg»: bruke min behandler sin tid på telefonen og aldri samtale med meg. Bare snakke OM meg. Jeg har sagt ifra på de måter jeg kan pr mail og brev. Jeg minner om at Forvaltningsloven gjelder iht svar på skriftlige henvendelser. Det vil si jeg har krav på skriftlig svar etter 2 uker.

 

Er Modum Bad unntatt alt lovverk, sammen med folkeskikken??

Jeg har ansvaret for min behandling og utvikling. Den den er beskrevet i den skriftlige om omfattende Utviklings-prosessen som ble diskutert med dere før kursstart (møte 10.8.2016 kl 10) og er scannet inn i min Jorunal. Her beskriver jeg i detalj hvordan jeg ser muligheten med Stab-kurset for å kunne bli rehabilitert tilbake til jobb og karriere.   

«Kvinner trakasserer gjennom ekskludering og usynliggjøring (sladder og baksnakking) med hersketeknikker».

 2.    Dere ville ikke høre min versjon i konstruktiv dialog. Her er den.

Modum Bad har selv valgt situasjonen og alvoret i denne der de velger ekskludering og ikke dialog. Alvoret er av en slik karakter at jeg se meg nødt til å dele min versjon av «saken» i denne bloggen. Jeg valgte å være den voksne etter kursdag 3 der jeg forsøkte å få til løsningsorientert dialog med skuespiller With allerede i etterkant av 14.9.2016.

Jeg møter alltid godt forberedt til kursdager. Jeg har brukt mye tid til hjemmearbeid, og jeg er presis iht rammer og regler for kursdager. Selv daglig leder Klouman har i forkant av kursstart spurt meg på høyttalende telefon «vil hun gjøre lekser da»?? Jeg har levd et helt liv for å begeistre andre og gjøre meg fortjent til respekt og anerkjennelse. Derfor har tilbakemeldinger blitt så viktig, og jeg er i overkant opptatt av å innfri andres forventninger til meg. Før kursstart har jeg måtte vente på liste i 18 md L

Her er kursdagen 14.9.2016 i korte trekk:

·        Jeg om mine med-kursdeltagere møter opp i god tid til kursstart. Vi har fått strengt instruerende brev med klare «instrukser», og advarsler om straffegebyr dersom vi ikke møter opp til tiden. Vi sitter som tente skolelys alle sammen J

·         Skuespiller With møter 10 min for sent, og andre kursdeltagere lurer på hvorfor. De får ikke noe svar. Psykologspesialist Hanne Netland Simonsen har inntatt observatørrollen, og bare ser rett frem.

·         Jeg er den første som rekker opp hånden for å dele mine «erfaringer med hjemmearbeid» på 5 sider. Jeg har markert de 3 viktigste punktene å dele.

·        Jeg starter med å dele min fortolkning av hjemmearbeidet, men blir avbrutt mitt i første setning av en sint skuespiller. Jeg ber om å fortsette, men nektes dette av en sint skuespiller som lirer av seg negative og nedlatende personbeskrivelser og hyler ut «nei, nei – jeg er flink – du har ingen tillit til oss… osv». Psykolog-spesialisten observerer. Hun driver på med passiv medvirkning til trakassering.

 «Det er ikke til å fatte at velutdannede mennesker kan oppføre seg sånn»!!

• Jeg gjør forsøk på å fortelle Skuespiller With at jeg ikke finner meg i hennes negative  person-karakteristikker, og ber samtidig Psykologspesialist Netland Simonsen om å gripe inn og hjelpe meg. Noe hun ikke gjør. Hun forblir taus. Jeg skriker ikke - det er det skuespilleren som gjør i ren affekt og med store affekter. En kursdeltager løper ut.
• Skuespiller With fortsetter å spørre en etter en kursdeltager om de har noe å dele. De har lite å dele siden ingen andre enn meg gjør hjemmearbeid. Skuespilleren stopper ved meg. Jeg blir aldri spurt og får aldri noen anerkjennelse. Andres bidrag som i hovedsak var «jeg klarte å gå alene på kafe» blir belønnet med «takk for at du deler. Lykke til med prosessen». Jeg blir oversett og ekskludert i runde etter runde bordet rundt resten av første kurstime (45 min). Jeg gråter mine modige tårer av all nedverdigelsene og skaden som er blitt større (retraumatisert og krenket).

«Vi gjør ingen en tjeneste når vi roser dem som under-presterer. Kursdeltagere skal rehabiliteres til virkeligheten utenfor Modum bad iht sine målsettinger om at «jeg vil ikke ha det slik lenger»»(unisont fra alle kursdeltagere på første kursdag).

·         Når psykologspesialist Netland Simonsen starter sin undervisning etter pausen, så fort setter ekskluderingen og hersketeknikkene. En etter en blir spurt om de har spørsmål og forstår. Jeg blir oversett og aldri spurt: Jeg har nå på synlig vis blitt plassert i skammekroken på den ene siden av bordet. På motsatt kant sitter 5 kursdeltagere og glor på meg. På endene siter møtelederne og en student med sinte øyne.

• Jeg føler meg som en «apekatt i bur». Dette er ydmykende, krenkende og re-traumatiserende. Tårene mine renner. Dette er samtidig sjokkerende siden denne «utilbørlige kommunikasjonen og håndteringen av min smerte» foregår i selve Traumepoliklinikken til Modum Bad.

Etter en drøy time i skammekroken spør jeg psykologspesialisten «får jeg ikke lov å si noen ting». Da får jeg lov å konkretisere Undervisningen med praksis sett fra en traumepasient sin side. I min Utviklingsprosess har jeg bl.a en Litteraturliste med 30 ulike fagbøker knyttet til behandling av Komplexe traumer og desorganisert tilknytningsskade. Jeg er godt informert på akademisk nivå, og jeg kan på folkelig vis konkretisere viktig kunnskap med traumepasient-perspektivet. Det gjør aldri møtelederne, der de mer vil «snakke oss til rette», og ikke forankre viktige kunnskapselementer i en alvorlig og smertefull traume-behandlingsprosess. Jeg leser oppdatert forskning i form av forskningsartikler og fagbøker som en del av psykoedukasjonen og støtten i hjemmearbeidet.

·         Det er ikke lov å stille spørsmål til Undervisningen når skuespilleren holder den. En annen kursdeltager har sittet på sidelinjen og mer eller mindre skreket ut «jeg forstår ikke hva du sier – hva er skam». Dette uten å få svar fra møteleder. Jeg bidro med nyttig kunnskap. Bare les mine hjemmearbeid. De er gode supplement til Manualen og forklarer hva det konkret innebærer å jobbe seg «tilbake til Nåtid».

·         Når kursdag 3 er over går jeg bort til Skuespiller With for å rydde opp i misforståelsene, og for å dele hvor mye hun «gjør skade større med sine krenkelser, noe du burde forstå som jobber i Modum Bad». Hun snur ryggen til meg og går demonstrativt ut av møtelokalet. Jeg kollapser av skam og uverdig ekskludering/ trakassering på gårdsplassen. Dette er tydeligvis ok for Traumepoliklinikken i OsloL

«Mange av oss har blitt oppdratt til å be om unnskyldning når vi har gjort andre urett». Modum Bad sitt verdisyn: «Mennesket er skapt med en absolutt og uendelig verdi. Med helhetlig syn på menneskets likeverd og respekt for integritet».

 Jeg har bred erfaring med utviklings- og omstillingsprosesser i min karriere. Jeg vet hvor mye indre motstand de representerer, og at det derfor er viktig å rydde opp i misforståelser og potensielle konflikter umiddelbart før de blir store konflikter. Dette fordi «vi er bare mennesker og vi gjør feil». Vel vitende om at en sak ofte har mer enn 2 sider. Jeg var den voksne som ville rydde opp i misforståelser og opplevd trakassering. Det ville ingen av møtelederne etter kursdag 3. Dette beklager jeg!!

 Denne krenkelsen blir ikke noe bedre av at min behandler i sjokktilstand forteller meg at jeg er blitt kastet ut av STAB-KURSET. Hun fikk ingen forvarsler og hun ble sjokkert av at jeg ble tema i behandlingsmøtet, hvor andre pasienters behandler var sinte både på henne og meg. Min behandler og meg ble ikke innkalt til samtale før beslutningen ble tatt. Og det er sjokkerende å kjenne til all sladder, baksnakking og beslutningstaking tatt i affekt og på en alt for forhastet måte - sånn 5 minutter før Behandlingsmøte.

Skuespiller With mangler sentral kunnskap og vilje til konstruktiv problemløsning i dialog. I tillegg til viktig psykiatrikompetanse om traumebehandling og om hvordan det er å ha diagnosen («Pariakasten») komplex PTSD med desorganisert tilknytningsskade og spiseforstyrrelser. Hun er ikke faglig egnet til å være møteleder og holde Undervisning i viktige Stabiliseringskurs som et ledd i en alvorlig og smertefull traumebehandlingsprosess for oss med diagnosen "pariakasten": komplex PTSD med desorganisert tilknytningsskade og spiseforstyrrelser.

Og når hun kan tillate seg å skrike og anklage pasientene på kursdager, så kan man lure på hva Modum Bad egentlig mener med disse «forestillingene»? Det er på ingen måte adekvat voksenrelatert supplement til behandling. Det er en drøy påstand å mene at jeg ikke har tillit. Da henviser jeg til Utviklingsprosessen som er arkivert i min Jorunal.

Jeg hadde forventet en samtale hvor møtelederne uforbeholdent ber om unnskyldning og vi samtaler om hvorvidt jeg skal få anledning til å fortsette denne min viktige traumebehandlingsprosess med utgangspunkt i en annen gruppe av Stabiliseringskurs.

 3.    Modum Bad er i utakt med avtalerettslige premisser og profesjonell informasjons-prosesser.  Er dere unntatt alt lovverk og anstendighet?

 Jeg valgte å være den voksne Emma som ville løse opp i misforståelsen i etterkant av kursdagen. Skuespiller With valgte å vise meg ryggen med ingen vilje til dialog. Jeg ser meg derfor nødt til å minne om sakens alvor, og ikke minst de smertefulle og alvorlige konsekvenser denne baksnakking og utkastelsen av meg har hatt for min livskvalitet og psykiske helse.  At nådeløse og hensynsløse ledere og psykologspesialister i Modum Bad (samlet "ledelsen har bestemt") velger den mest umenneskelige og forhastede måten å kaste meg på dør, betyr ikke at mitt behov for Stabilisering ikke er tilstede iht Henvisning fra Overlege i Psykisk Helsevern i Ahus.

Dere posisjonerer Modum Bad til å være «supplement til behandling».

Denne posisjoneringen innebærer også at dere ikke har mandat til å avgjøre hva slags behandling jeg trenger, ei heller hva slags påkjenninger jeg tåler eller ei. Dere er velkommen til å gi oss råd. Og dere må kunne vise mer velvilje til konstruktiv dialog i møte hvor de ulike aktørene i «sakens anledning deltar». Jeg ble lovet en samtale med møtelederne i etterkant av Behandlingsmøtet 20.9.2016. Jeg var i god tro om at den potensielle konflikten skulle løses i dette møtet. Med ditto enighet om forventninger til kursdager, samt hva som er greit å kommunisere på kursdager og hva vi samtaler om i lukkede møterom utenfor kursdager. Avtale pr telefon 15.9.2016.

Denne avtalen ble avbrutt pr telefon til meg kl 8.00 før Behandlingsmøtet. I denne samtalen spurte jeg Psykologspesialist Hanne Netland Simonsen om «blir jeg samtaleemne i behandlingsmøtet?». Hun svarte «nei – vi skal bare snakke om rammer og regler». Dette viser seg i ettertid å være ren løgn. Fakta er at hun ikke klarer å innrømme hverken all sladder, baksnakking, beslutningstaking og agenda for Behandlingsmøtet.  

Utrolig men sant!! Og så viser det seg at psykologspesialist Netland aksepterer at jeg er gjenstand for sladder, baksnakking og negativ omtale i Behandlingsmøte - et møte hvor min behandler er til stede og ikke får anledning til hverken å gripe inn, komme meg til unnsetning ved å dele min positive bidrag i kursdager - ei heller på stille viktige spørsmål knyttet til min hastige og umenneskelige utkastelse.Snakk om å være ekstremt uprofesjonelle. Trenger dere ikke være det? Er ventelistene så omfattende at dere kan tillate dere å være på deres mest umenneskelige, forhastende og uprofesjonelle vis??

 

Uansett: Jeg og mine medpasienter kan forvente at Modum Bad velger å følge profesjonell tilnærming til skikk og bruk, hva angår å bryte viktige avtaler. Jeg er juridisk skolert, og har tidligere hatt ansvar for et stort mangfold av samarbeidsavtaler.  Jeg var i god tro når dere innkaller meg til konstruktiv dialog. Dere valgte å avlyse dialogen. Møte burde blitt avholdt, og med min behandler til stede, sammen med meg og møtelederne for mitt Stab-kurs 2.

 Min behandler og jeg burde blitt kalt inn til avtale/samarbeidsmøte. Det er min behandler og meg som har mandat iht hva som er god behandling for meg og hva jeg tåler av utilbørlige påkjenninger fra en skrikende Skuespiller Anniken With. Som et minimum burde vi blitt gitt anledning til å utfordre konklusjonen/deres råd med den kunnskapen Vi har om meg og min progresjon i terapi, behov for stabilisering med fokus på rehabilitering tilbake til jobb, kompetanse på grupper og ledelse, samt udelt fokus på hjemmearbeid og kommunikasjonsatferd på kursdager.

 

Min behandler og meg selv forventer at Modum Bad snarest deltar i et  møte hvor dere erkjenner sladderen og baksnakkingen som har foregått i etterkant av kursdag2, tiden frem til behandlingsmøtet og i behandlingsmøtet. I dette møte må dere nesten forklare hvorfor ikke andre kursdeltageres behandler har fått veiledning om å la deres pasient ta ansvar for sine reaksjoner og reaksjonsmønster når de blir trigget. Noe som jo står sentralt i STAB-KURSET. Det er ikke profesjonelt at behandlere som hverken kjenner meg eller var til stede i kursdag få ha den "avgjørende kommentaren" som fører til at jeg skal ekskluderes. Husk det var Skuespiller With som skrek i affekt til meg. Jeg tok imot med sjokk og tårer :-(

 

Jeg beklager i sterke ordelag at jeg IKKE FIKK noen som helst kunnskap om hva Modum Bad hadde bestemt iht min skjebne og traumebehandlingsprosess, før dette ble presentert i Behandlermøte. Denne «omtalen» forlenger opplevelsen av krenkelsene som startet allerede på kursdag 3, 14.9.2016. I Behandlermøte valgte Dere å presentere deres hastige konklusjon for en Overlege som ble dyps sjokkert over beslutningen (tredd ned over hodet på oss) og den negative atferden fra andre behandlere som Modum Bad tillater i en sladder- og - baksnakkingskultur som krenker de allerede krenkede.

I Behandlingsmøtet ble min behandler i tillegg «bundet på hender og føtter»: Hun ble nektet en anledning til å stille spørsmål om "hva er det som foregår her", med en mulighet for å gripe inn og justere "det etterlatte inntrykket" på mine vegne, og samtidig få anledning til å få utdypende svar på  HVORFOR- Hva er årsaken? Dere satte en stopper for dette med at «ledelsen har bestemt»!! Ingen andre profesjonelle virksomheter ville ha anerkjent slik atferd i viktige beslutningsmøter. Og jeg beklager på det sterkeste at alle mine varsler og klager på denne smertefulle trakasseringen har blitt overhørt og oversett av ansvarlige toppledere og nøkkelpersonell sentralt i Modum Bad. Hvordan ville du reagert?

4.    Jeg vil oppfordre Dere til å ta alvoret inn over dere og reflektere over læringen deres valg av kommunikasjon og håndtering representerer.

 Det er virkelig alvorlig å bryte en krevende og alvorlig traumebehandlingsprosess med den mest forhastede og smertelig umenneskelige måten Dere har valgt. Sånn 5 minutter før Behandlingsmøtet 20.9.2016 kl 8.30 i Traumepoliklinikken i Oslo. Og med påfølgende 0 respons på samtlige skriftlige henvendelser. Gjelder ikke lovverket i Modum Bad?

Dere har valgt å la meg vente i 18 måneder på venteliste før dere finner meg verd å hjelpe med STAB-KURS. Tror dere at vi med komplex PTSD bare kan vente i det uendelige? Og hva slags kvalitet er det på spørreinstrumentene gjennomført i 10 timers samtaler i Forvern..??

 

Min diagnose er Komplex PTSD med desorganisert tilknytningsskade og spiseforstyrrelser. I mitt skriftlige beskrivelse av Utviklingsprosessen (10.8.2016) så deler jeg med dere min smerte knyttet til sosial, fysisk, psykologisk og verdighetsrelatert mestring tilbake til Nåtid. Jeg har valgt en åpen informasjonsprosess overfor dere fra første forvern-samtale, og gjennom 18 mnd på venteliste før kursstart 31.8.2016.

 

Det vil si at jeg samtidig valgte bort å ha sommer- eller høstferie. Dette fordi det var så viktig for meg å forberede og investere i Stab-kurset på mitt mest grundige og profesjonelle vis (store suksesser med omfattende strategiske utviklings- og omstillingsprosesser i et mangfold av bransjer): Utvikling av min livskvalitet til en «normal hverdag fri fra traumer, stress og bekymringer».

 

Jeg tillater meg å oppfordre dere til å PRIORITERE å reflektere og VURDERE følgende:

• Ta en time-out for å definere hva Modum Bad skal være for mangfoldet av traumepasientene. At vi er unike medmennesker som er krenket som følge av å ha måtte overleve en ekstrem smertefull omsorgssvikt i barndommen. Det er ikke greit at ansvarlige ledere, fagpersoner og nøkkelpersonell opptrer utilbørlig, uprofesjonelt og gjør en smertefull situasjon mer krevende.

·        H va er det i kulturen til Modum Bad som gir anledning til at velutdannede Personalet kan oppføre seg slik dette notatet representerer? Hva kan dere forbedre til det beste for mangfoldet av traumepasientene? Enten de skal tilbys Stabiliseringskurs eller døgnopphold.

·         Det er «vanlig» at profesjonelle virksomheter omformer sin visjon og verdier til adekvate leveregler, holdninger og handlinger som skal prege kulturen for hvordan:          

o   Dere på mest empatiske vis kommuniserer med traumepasienter med stort overaktivert symptomtrykk. Vi kommuniserer og knytter oss samtidig til hverandre. En desorganisert tilknytningsskade er smertefull hver dag!

o   Dere praktiserer et minimum av «folkeskikk» knyttet til det å hilse, ville samtale, ville utvikle en psykologisk kontrakt, løse opp i potensielle konflikter, snakke sant på telefonen og praktisere voksenadekvat relasjons-kompetanse. Trygghet, medmenneskelighet og omtanke er sentralt!

o   Dere utfordrer kulturen i Modum Bad, hvor dere fra pidestallen kommuniserer med oss oven-fra-ned i skriftlig kommunikasjon. Det virker som om Dere helst vil snakke OM oss pr telefon, i de lukkede møterom og aldri møte oss i konstruktiv dialog. Dere representerer ett sett av negative perspektiver og holdninger til traumepasienter – slik dere velger å formulere dere i skriv og på nettsider. Dette er problematisk.

 

- Skuespiller With sprer frykt, mistenksomhet, fordommer og fordømmelse på en  smertefull måte slik dette notatet formidler. Hun er ikke faglig egnet til å holde Undervisning og være møteleder i viktige Stabiliseringskurs. Og med en slik atferd burde hun løses fra kontrakten.

o   Det er viktig at dere velger å se på traumepasienter som ekte medmennesker, og ikke lar vår diagnose prege den holdningen Dere legger for dagen. Vi passer ikke inn i en felles MAL. Vi er unike personligheter!

o   Dere utvikler en pasientkultur hvor dere spiller på lag med pasienten og står oppfor oss når vi utsettes for kritikk og trakassering fra deres egne på kursdager.

«Å vise tillit og anerkjennelse er en væremåte»!

·         Hva slags åpne informasjonsprosesser dere skal ha i forvern og gjennom kursdager? Hva kan man forvente og hva slags kommunikasjonsatferd kan vi som pasienter forvente? Avklare Behandleren sin aktive rolle iht samlede traume-behandlingsprosessen. Hvordan involvere behandler i forkant av viktige beslutninger for Pasientens, eller Modum Bad sitt beste? Jeg fikk skylda for "dårlig stemning" på kursdager. Dette selv om det var møteledere som skrek i affekt og skapte affekt hos enkelte kursdeltagere :-( 

·         Hvordan samhandle med behandler før Behandlermøtet, slik at alle aktører vet hva som er forventet «supplement til behandling» på kursdager og åpen konstruktiv kommunikasjon mellom kursdager. Hvordan løse opp i avtaler som ikke fungerer slik Modum Bad forventer (uten å involvere behandler og pasient)? STOPPE SLADDER, BAKSNAKKING og negativ omtale av pasienter som ikke er tilstede i Behandlermøte og som kun pasientens egen behandler kjenner. Dette uvesenet STOPPES NÅ!!

·         Hvordan dere kan skreddersy Stab-kurs, men også døgnopphold for et mangfold av traumepasienter. I en stige iht til ulike faser av traumebehandlingsprosessen og intellektuell kapasitet i Pasientgruppen. Herunder avklare hva som er adekvat ventetid før kursstart og døgnopphold.

·         Hvordan være resultatet av egenmedisinen? Modum Bad har et stort om omfattende mangfold av Fagpersoner; Psykologspesialister, psykologer, spesialister på psykiatri, psykisk sykepleiere osv. Dere har en stor kompetanse som vil ha stor verdi når den deles i relasjon og i dialog. Hvordan kan Modum Bad utvikle god relasjonskompetanse også hos studenter som skal bli profesjonelle behandlere, for at kompetansen kan komme mangfoldet av traumepasienter til gode. Spesialbehandling med fordumming og sansefjas - dulling og pusing, tjener ingen pasienter og bør være unntaket og en anledning for dem som kan betale for slik privat helsehjelp. Offentlige støttede helsetilbud bør være rettet mot at pasientene gis anledning til å bli helt friske og rehabiliterte tilbake til utdanning og jobb/karriere.

  «Å ville lære og forstå sammenhenger har en uendelig verdi. Da må du være villig til å erfare, kommunisere og lære. Dette er kunnskap som har verdi når den deles i relasjon».

 5.    Jeg har tatt på meg den store oppgaven med å bli helt frisk – med min diagnose Pariakasten (slik dere velger og «håndtere meg og min smerte») er dette blitt en helt umenneskelig oppgave.

 

Min hensikt med alle skriftlige henvendelser til Modum Bads ansvarlige ledere og nøkkelpersoner - sammen med bloggposter,  er at dere vil ta mine tilbakemeldinger til etterretning for å lære. Slik erfaringskompetanse er faktisk nyttig i forskningsøyemed. Jeg har et håp om at dere vil gjøre det eneste rette med å rette opp dette samlede etterlatte inntrykket notatet skisserer. Jeg forventer selvsagt en ekte og uforbeholden unnskyldning fra Møtelederne fra mitt kurs så snart det lar seg gjøre. Dette sammen med mulighet for en dialog som ivaretar mitt samlet behov knyttet til min alvorlige traumebehandlingsprosess.

 

Ta utfordringene med å erkjenne Deres begrensede kunnskap ved å velge å stille åpne spørsmål i en konstruktiv dialog. Fakta i dette notatet viser (jeg er 100% sannferdig når jeg viser tillit og deler mine faktiske opplevelser) hvordan Modum Bad er uprofesjonell i sin «avtalepolicy» når dere velger å avbryte en så viktig «avtale», og samtidig alvorlig smertefull traumebehandlingsprosess uten å involvere min Behandler som har beslutningsmandatet. Dette til tross for alvoret i, i Henvisning og med18 mnd ventetid, omfattende forvern, oppdragende fokus rammer og regler osv. 

 Jeg beklager på det sterkeste at jeg ble valgt til syndebukk for at dere selv skulle slippe å ta ansvar for Skuespiller With sin trakassering og ekskludering av meg på kursdag 3; situasjonen, uverdige kommunikasjonsatferden fra Modum Bad i etterkant og den mest forhastede og smertefulle utkastelsen. Det finnes faktisk grenser for en slik utilbørlighet som faktisk er mobbing på sitt verste.

Å ignorere mine alvorlige henvendelser i etterkant, pr mail med 0 respons er både uprofesjonelt og helt unødvendig krenkende. Hva med posisjoneringen om at Dere «fremmer psykisk helse og livskvalitet». Gjelder dette ikke for meg?

Med vennlig hilsen Emma Hansen, @emmahansen1963

 

 

Nådeløse ledere og psykologspesialister i Traumepoliklinikken til Modum Bad i Oslo

Hvor har det blitt av de profesjonelle ekte medmenneskene?

"Tro det eller ei - stor respons når hemmelige/lukkede miljøer eksponeres for første gang"..(?)
Min forrige bloggpost om Modum Bad spredde seg som ild i tørst gress. Og engasjementet var stort. De eneste som ikke deltok i dialogen (blogg, twitter, FB.. er alle offentlige dialogplattformer) var ledere og fagpersoner i Modum Bad. De hadde altså muligheten til å formidle sin side av de alvorlige sakene, men lot være. En sak har minst 2 sider og samtaler kan bringe gjensidig nyttig kunnskap til de berørte aktører.

"Livet er ikke alltid forgylt, og stundom kan det gå så veldig galt."
Jeg ble derfor inspirert til å formulere en ny bloggpost med betydelig større alvor. Før jeg skriver videre: Nei- dette er ikke fiksjon. Dette er faktiske opplevelser. Og - ja: Jeg har forsøkt å få ansvarlige ledere i tale om alle elementene jeg omtaler i denne bloggposten som har et betydelig stort alvor i seg. De VELGER ALLE å styre unna voksendialogen :-(

1) Modum Bad i Oslo består av et fagmiljø med høy kompetanse. Og en skuespiller.
"De tåler så inderlig vel den smerten som ikke rammer dem selv. Når pasienter virkelig trenger deres kompetanse".

De er erfarne psykologer (3), psykologspesialister (6), leger, psykiatriske sykepleiere  ----> Og så ble vårt kurs "ble avspist" med en skuespiller. På nettsiden til Modum Bad er de ulike omtalte aktører beskrevet med bilde, navn, tittel, e-postadresse og telefon.nr. De er altså offentlig tilgjengelige. Se for øvrig www.modum-bad.no. I denne bloggposten deltar følgende sentrale aktører:

• Leder Traumeklinikken Marianne Klouman (marianne.klouman@modum-bad.no)
• Skuespiller Annika With (Annika.with@modum-bad.no, 21416152)
• Psykolospesialist Hanne Netland Simonsen (hanne.netland.simonsen@modum-bad.no)
• Overlege/Fagdirektør Ingunn Amble (ingunn.amble@modum-bad.no)
• Psykologspesialist Katinka Salvesen (Katinka.salvesen@modum-bad.no)

Krevende utviklings- og omstillingsprosesser krever utholdenhet hos alle aktører til å løse opp i utfordringer og misforståelser som vil oppstå underveis i prosessen på 20 uker.

 Mine bloggposter (forrige og denne) viser hvordan ledere og psykologspesialister i Modum Bad, beklageligvis fremmer:

- uakseptabel kommunikasjon og håndtering av allerede krenkede komplexe traumepasienter. Skuespiller Anniken With snakker til meg på en helt uakseptabel måte. Hvorfor gjøre skaden og skamfølelsen større.

- hardhendt, hastig og ekskluderende PROBLEMHÅNDTERING hvor Pasienten automatisk får skylda for den krevende situasjonen uten løsningsfokusert dialog. Modum Bad takler ikke situasjonen siden Dere velger å ekskludere meg fra kurset etter et kort møte i et av de lukkede møterom, uten å ville vite min side av den krevende situasjonen, og helt uten min behandler som tross alt har ansvaret for min krevende traumebehandlingsprosess.

- barnslig opptreden ved å snu ryggen til meg når jeg VALGTE å være den voksne som forsøkte å løse den potensielle konflikten (misforståelsen med hjemmearbeidet) med Skuespilleren.

- krenkelse av Pasientens rettigheter som å følge Vanlige/etablerte prosedyrer  når avtaler skal endres eller avsluttes. I den profesjonelle verden utenfor Modum Bad er Prosedyren å innkalle berørte aktører (det vil si meg og min behandler som tross har ansvaret og beslutningsmandatet for min behandling) til samtale slik at vi får anledning til å formidle vår side av saken, og evnt utfordre deres syn og beslutning. Noe som gjøres før den endelige beslutningen eksponeres i Behandlingsmøte (alle behandlere til kursdeltagere). Det er smertefullt å vite at jeg i dette møtet omtales og diskuteres som et stort problem, siden det var meg Skuespilleren kjeftet på. Min behandler ble overrumplet og fikk ingen svar på sine spørsmål. Andre Behandlere får anledning til å klage på dårlig stemning på kursdager siden deres kursdeltager får angst når Skuespilleren skjeller meg ut. Ingen profesjonell virksomhet gjør slikt!!

- baksnakking - ledere og nøkkelpersoner kan bare snakke om pasienten i lukkede møterom og på høyttalende telefon til min behandler. 0 respons på alle mine dialogforsøk.

- sladder fra "Andres" behandlere som kan ringe leder/psykologspesialist og klage inn alt de ikke "tåler og bevisst misforstår" (lett når du selv ikke er tilstede i kursdager) på vegne av egen klient. Leder/psykologspesialist deltar aldri på kursdager.

- at traumepasienter forblir på trygdeytelser og aldri kommer ut i arbeid. Det gjelder de såkalte FLINKE pasientene som ikke gjør hjemmearbeid og aldri bidrar i gruppa. Dere stabiliserer traumepasienter til 4-års-alderen med alt barnslig sansefjas, pusing og dulling (forrige bloggpost) ("takk for at du deler - lykke til". Jeg er imponert over dere som klarer å komme hit på kursdager).

- trakassering med barnslige hersketeknikker i kursdager når Skuespilleren kun snakker med sine "kursfavoritter" og forteller dem hvor flinke de er som får lov å velge å ikke gjøre en eneste innsats. Hun samtaler med kursdeltagere etter tur og stopper når hun ser meg. Det samme gjør Psykologspesialist Hanne Netland Simonsen den hun kun spør sine "gullunger" når hun går gjennom Undervisningen. Jeg ble plassert i skammekroken i ene delen av møtebordet med merkelappen Syndebukken - jeg som har gjort alt hjemmearbeid og villig bidrar i gruppa på en måte som jeg nå ser at Skuespilleren ikke har kompetanse til å forstå - rett og slett.

- løgn og bedrag pr telefon når jeg stiller konkrete spørsmål til Psykologspesialisten der hun lover og lyver meg rett opp i ansiktet pr telefon ("vi skal bare snakke om rammer og regler")  og gjør meg til hovedtema og konfliktsak i behandlingsmøte jeg selv ikke får delta i.

- sin egen fortreffelighet som anerkjent kompetansemiljø på Traumer, Dissosiasjon, Spiseforstyrrelser. Pasientens smerte tåles ikke av Psykologspesialistene i Modum Bad - dette er Pasienten sin behandler sitt ansvar!! Derfor bli  mine forsøk på problemløsning - spørsmål, uenighet, initiativ til løsning osv blir møtt med "hold deg unna - vær så snill" når jeg blir ekskludert fra kurset. Slik hever de seg også over regelverket knyttet til Helsepersonell, Pasientrettigheter, Forvaltningsloven.. (de får millionstøtte av Helse Sør&Øst).

- egen ansvarsfraskrivelse i problematiske situasjoner hvor møteleder skjeller ut kursdeltager fordi vedkommende ikke svarer iht malen for tilbakemeldinger, forventet forståelse og fortolkning av hjemmearbeid.

- en oven-fra-ned- kommunikasjonskultur hvor det ikke tåles at Pasienter er uenig, trigges av helsepersonellet, stiller spørsmål eller deler erfaringer med hjemmearbeid UTENFOR MALEN. Den hemmelige malen som gjelder all kommunikasjonsatferd, fortolkning og håndtering av Belastende traumepasienter osv.

Utrolig mye kreativitet for å unngå Voksensamtaler og konstruktiv problemløsning  MED meg.

- manglende vilje til å løse potensielle konflikter forårsaket av Dem selv fordi dette er for BELASTENDE utenfor komfortstolen. Når jeg som pasient med diagnosen Komplex (for Modum Bad=Komplisert) PTSD med tilknytningsskader og spiseforstyrrelser (=Pariakasten) forsøker å få mine opplevelser om trakassering, ekskludering, flåkjeft fra Skuespilleren osv opp til tema for toppledelsen, blir jeg heller kastet ut av gruppa.

- ekskluderende handlinger med stor evne til å overse alle former for tilbakemeldinger  (ekskluderer viktig informasjon til læring..) når Ledere og Psykologspesialister i lukkede møterom konstruerer meg som et problemcase og samtidig snur ryggen til når jeg forsøker å ta opp nye krenkelser som gjør skaden STØRRE med rette vedkommende. Jeg har samtidig forsøkt å få svar på disse ekskluderende og "opplevd trakasserende handlingene" i skriftlige henvendelser uten å få noe svar: Å ignorere slike alvorlige henvendelser er regelrett ondskap.
 .

2. Modum Bad sin mest strategiske målgruppe er pasienter som har levd et helt liv med krenkelser og omsorgssvikt. Vi har diagnosen Komplex PTSD, tilknytningsskader, dissosiasjon og spiseforstyrrelser.
Det verste Modum Bad kan gjøre er å fortsette å krenke oss og gjøre skaden større. Det har De ennå ikke forstått!!

FORMÅL: Modum Bad fremmer psykisk helse og livskvalitet. De skal kun være et Supplement til ordinær behandling ved DPS (offentlige og private psykologer, psykologspesialister, psykiatere/leger..). Modum Bad sin Traumepoliklinikk i Oslo tilbyr utredning/Second Opinion og gruppebasert behandling.

Men når vi trigges, er uenig i hvordan kunnskapselementer skal fortolkes og hjemmearbeid skal deles. SÅ VELGER FAGPERSONER Å SE EN ANNEN VEG. De vil ikke involveres i noen voksensamtale - de har ikke ansvar for kommunikasjon, utvikle gjensidig tillit eller praktisere medisinske faglig etikk. De har overlatt all "kommunikasjon og håndtering" av retraumatisering de selv har forårsaket til Pasientens behandler. Fagpersonalet i Modum Bad skal være et supplement, og om det er noen kommentarer, så tas ikke disse imot med takk.

Jeg har også en traumatisk opplevelse med psykologspesialist Katinka Salvesen: Tidlig i januar for et par år siden hadde hun etter 10 krevende samtaler og ditto tester gjort sin "vurdering av meg", også omtalt som Second Opinion. De 5 første minuttene av samtalen vår ble jeg møtt med høytlesning. I etterkant spurte hun: "Kjenner du deg igjen?" Normale voksne vet at det er 50% sannsynlighet for at jeg vil svare "Ja" og like stor sannsynlighet for at jeg svarer "Nei!"

Jeg svarte ærlig NEI - og ble kastet ut av kontoret hennes umiddelbart. Samtalen tok til sammen 10 min. Den var så nedlatende krenkende (jeg fikk kjeft rett og slett) at jeg kollapset av avmagring (veide bare 50 kg) og retraumatisering på gårdsplassen. Å formidle denne hendelsen i ettertid ble møtt med, den (skulle det vise seg) sedvalige 0 respons.

Min behandler forsøkte å få hjelp til meg på Modum Bad sin døgnenhet i etterkant i februar 2012. Henvisningen resulterte i en 1,5 side nedlatende og krenkende beskrivelser av min person og måten jeg mestrer min Komplexe Traumelidelse og spiseforstyrrelser fra leder for traumeenheten Gunn Abrahamsen. Vi fikk selvsagt sjokk, siden hverken meg eller min behandler kjente oss igjen i disse krenkende og sårende personbeskrivelsene, regelrett som "takk for sist" for at jeg klagde på Katinka Salvesen sin håndtering og vurdering av meg.

Sånn går det når man drister seg til å gi Modum Bad en tilbakemelding. En alvorlig opplevelse - både det å ikke bli forstått og anerkjent rett, men også at de velger å ikke hjelpe meg med mine traumer og spiseforstyrrelser. Hvordan kan Modum Bad være et anerkjent fagmiljø når høyt utdannede fagpersoner hverken trenger å vise til et minimum av kommunikasjonsatferd og medisinsk etisk praksis og det verste: Ikke ville hjelpe. Jeg kollapset på gårdsplassen og det lar de seg ikke affisere av. Flere har visst nok samme erfaring, men de har ikke kommet til overflaten før nå: Det hører også med til saken at jeg har måttet tåle mye kritikk som pasient fra eksterne når de leser min bloggpost om Modum Bad.

"Dette er så langt unna Pasientens Helsevesen det går an å komme - hr Helseminister!"
Modum Bad blir støttet med millionbeløp av Helse Sør ØST. Er dette god utnyttelse av offentlige ressurser/skattebetaleres penger? Og hvordan hadde du likt å blir håndtert på denne måte jeg skisserer?  Det hører også med til saken at Modum Bad i Oslo er en flott villa med fagpersoner fordelt over 2 etasjer. Det er ingen pasienter som venter på venterommet. Og møterommene er stort sett tomme. Hva gjør alle disse dyktige ufeilbarlige menneskene? Ikke alle kan drive med forskning og utvikling. Eller er det viktigste å ha en god dag på jobb? Uten avbrytelser fra traumepasienter med behov for empati og mentalisering. Dere velger å se bort når vår smerte kommer til overflaten, rett og slett fordi vi da blir en for stor belastning..? Jeg stiller spørsmålene vel vitende om at jeg aldri vil få svar.

Stabilieringskurset formidler viktige kunnskapselementer som vi traumepasienter skal benytte i en krevende og smertefull traumebehandlingsprosess. Dette er ALVORLIG. Det er alvorlig at jeg nå nektes muligheten med å få mine relasjonstraumer stabilisert!!

3.0 Jeg så STAB-KURSET til Modum Bad som en siste mulighet til å bli helt frisk av traumelidelsene og spiseforstyrrelsene som Rehabilitering tilbake til jobb og karriere.
"Det er utrolig smertefullt å være en komplex traumepasient med tilknytningsskader og spiseforstyrrelser. Forsøk å gå noen dager i mine sko. Så kan du se hvor bra du har det!!"

Og derfor er nedturen desto større. Jeg utviklet et program og utviklingsprosess over 20 uker og med 5 milepeler. Og med en egen liste av 30 fagbøker som skulle utgjøre Litteraturen for selvstudiene. Dette fordi Traumemanualen stab-kurset benytter er sterkt begrenset i sin kunnskapsdeling og traumerelaterte lidelser og "hvordan få det bedre". Jeg konstruerte en omfattende utviklingsprosess, som bl.a skulle hjelpe meg med å lindre:

- affektregulering og traumebasert omsorg i et tilknytningsperspektiv.
- hvordan er min frykt og traumevirkelighet konstruert som følge av vold i nære relasjoner, utstudert ondskap og krenkelser av slemme voksne, livet uten nære relasjoner og familienettverk osv mange vanskelige tema.
- krenkelsenes sosiale konstruksjon med resultatet desorganisert tilknytningsskade.
- den vonde skapfølelsen, ensomheten, frykten for Mor og nærhet til andre voksne...
- alt jeg må erkjenne som jeg har mistet og hvordan min hjerne ikke er normalt utviklet
osv - listen er lang.

Jeg har hverken hatt sommer- eller høstferie. Jeg prioriterte å forberede meg til Stabiliseringskurset i Modum Bad. Det samme gjorde min PT der vi utformet Programmet/Utviklingsprosessen. Jeg leverte min omfattende Utviklingsprosess til min Jorunal-ansvarlige psykologspesialist Hanne Netland Simonsen 3 uker før kursstart. Her omtalte jeg energibalansen: Den viktige kommunikasjonsatferden og problemløsning for å hindre konflikter. Noe som er "normalt" siden endringer og omstilling er noe av det mest krevende vi medmennesker foretar oss, og som vi er konstruert til å ha motstand mot. Mye kan skje siden "vi bare er mennesker og mennesker gjør feil" osv.

Jeg har lang fartstid med utvikling- og omstillingsprosjekter i det private næringslivet. Det var også derfor jeg var den VOKSNE som var villig til å samtale og løse potensielle konflikter som oppstod på kursdager. Men når jeg henvender meg til rette vedkommende så velger Skuespilleren å vise meg ryggen og masjere ut av møterommet. Er ikke dette barnslig?

En Skuespiller har ingen autorisasjon knyttet til sin rolle, hvor det er nedfelt et sett av medisinsk faglige etiske spilleregler. Derfor må hun forholde seg til folkeskikken og våre normale etiske spilleregler for sosial omgang. Men det mangler. Det samme gjør relasjonskompetansen. Interessant dette siden det vi kursdeltagere har til felles: Vi har relasjonstraumer. Traumer som følge av at vi har blitt krenket av voksne helt frie fra egenskaper som:

- Vi er likeverdige voksne mennesker
- Vi har alle ansvar for den gjensidige tilliten --> tilliten er som fortjent. Og mistillit avler mistillit min kjære Annika!!
- God konstruktiv dialog hvor samhandlingen gjøres med en positiv holdning og væremåte. Flåkjeft med usanne påstander basert på negative holdninger til meg som betydelig intellektuell og kompetent traumepasient passer ikke inn her. Modum Bad VELGER denne ubehagelige situasjonen - jeg har endt opp som syndebukken for. Det er vel bare i selveste Modum Bad dette går an å få konstruert..??
- Velvilje til å bygge GODE relasjoner og dele kunnskap som vi Forstår og Fortolker denne. Vi er alle ulike og unike  personligheter som forstår, fortolker og opplever saker og situasjoner ulikt. Ulikheten er spennende og vi kan danne felles kunnskap og forståelse i viktige saker. Spesielt når vanskelige situasjoner skal løses før de blir konklikter. Velvilje til å løse opp i problemer og forsone seg hører med her.
- Motivasjon til å engasjere seg i prosessen med å forankre god kunnskap vi kursdeltagere skal bruke i en alvorlig traumebehandling.
- Vilje til å tåle vår smerte, der vi som komplexe traumepasienter har mer enn nok med å tåle oss selv. Og vi tåler IKKE å bli utsatt for nye krenkelser og mer belastene av en kunnskapsløs og uvillig Bare en Skuespiller Anniken With.
- Kreativitet i å gjøre Undervisning og viktig kunnskap forståelig for en gruppe med unike og LIKEVERDIGE personligheter. Hersketeknikker er IKKE INNAFOR!!
- Emosjonell modenhet i konfliktløsning. Ulike saker og situasjoner hvor voksensamtaler står i sentrum. Spørsmål må besvares og det er lov å komme med tilbakemeldinger for å oppklare og gjøre seg forstått. Spesielt når Skuespilleren skriker ut sine negative holdninger til meg som pasient, hvorpå andre kursdager flykter fra møterommet. TA ANVAR FOR SITUAJONEN DU HAR SKAPT ANNIKA!!
- Humor, inspirasjon og overbærenhet.
- Fokus på gode resultater og prestasjoner. Egeninnsats er sentralt for å komme seg videre og lære noe nytt. Komfortstolen er tydeligvis viktig for møteledere/fagpersoner i Modum Bad som viser seg å være mest opptatt av egen fortreffelighet og det å ha en god dag på jobb :-( Alle løsninger skal være gjensidige gode OG DA MÅ MAN SAMTALE SOM VOKSNE ANSVARLIGE MENNESKER.

All denne ressursbruken, for så brått og hardhendt å bli kastet ut av kurset på verst tenkelige og uprofesjonelle måte. Dette er uakseptabelt, og dere gjør ikke situasjonen mindre skamfull av at dere over hodet ikke vil svare på mine skriftlige henvendelser.

Jeg bli kastet ut av Stabiliseringskurset, men det betyr ikke at mitt behov for Stabilisering ikke er til stedet. Behovet for stabilisering som ble skissert i Henvisning til Stab-kurs av min behandler er fortsatt der. Og nå må jeg bruke enda lenger tid på traumebehandling for å kunne fungere i jobb med ulike voksenrelasjoner. Hvordan kan en Skuespiller få lov å ødelegge for denne alvorlig traumebehandlingsprosessen?

Følg meg gjerne på @emmahansen1963