"GÅ ta banen"!!! Skrek hun etter meg. Og jeg gikk. Et rødt kort rikere. Det har blitt noen av dem i det siste.
"What you see depends on where you stand" Albert Einstein.
#Fasader og #monster
Det kan bli virkelig hett opp under takhøyden når gradestokken passerer 35 varme grader. For alle som har sitt tilhold rundt Åråsen stadion. Og da kan mye skje for Meg og Oss som står midt i skuddlinjen. Jeg er en mester i å knuse fasader, men jeg kaster aldri stein i glasshus. Glassfasader er skjøre greier.
Glassfasadene rundt Åråsen stadion inneholder et bredt mangfold av ulike helsetjenester med, mer og mindre, profesjonelle medmennesker. Ja og så holder selvsagt Lillestrøm sine mange store idrettshelter her, med deres støtteapparat, pikk og pakk.
Fasader er en asymmetrisk innretning hvor ingen informasjon slipper inn, som ikke stemmer med filtret. Konstruktive tilbakemeldinger er eksempel på slik informasjon. Filterne stopper alle former for forsøk på dialog og behov for svar på alvorlige spørsmål. Og svare på skriftlige henvendelser og muntlige tilbakemeldingene. Disse fasadene kontrolleres av Monstere. Mormor sier at "noen mennesker er monstre, mens andre bærer monstrene inne i seg".
#Trollheimen der de sinte trollene bor.
Verbet "to troll" (trolling) er opprinnelig en fiskemetode, hvor man sleper en krok med påsatt agn gjennom vannet og venter på at noe skal bite på; En variant av fisketeknikken dorging.
Trollheimen finnes ikke bare på Internettet. Praksisen med trolling er et fenomen og definerer praksisen som "å lokke andre inn i meningsløse og tidssløsende diskusjoner". Et skikkelig troll på nettet skriver innlegg for å provosere og fremkalle hissige diskusjoner. Hatytringer er også noe nettrollene driver med,
Jeg blir beskylt av Overlegen for å være et nett-troll. Det er siste anklagen i en rekke bortforklaringer rettet mot å nekte meg adekvat helsehjelp på Dps Døgn det siste halve året.
Jeg har skrevet et brev med forsøk på å få svar på spørsmål rettet til min behandlingsprosess og totale behandlingsplan. Jeg møter en vegg av taushet. Mens Overlegen fortsetter å lete etter tulleting å anklage meg for. Litt sånn som:
- "Emma - du lyver!" Nei jeg gjør ei!!
- "Så bann på at det er sant". Hvorfor banne?
- "Dette er bare misnøye og kritikk som kommer fra din munn!!" Synd du bare vil se det slik!
- "NEI og NEI vi vil ei hjelpe deg. Forstår du ikke det?".. men dere hjelper alle andre traumepasienter... ?
- "Fordi dette er din skyld!!!" (her bryter jeg sammen)
Så jeg foreslo at de skulle motbevise at jeg er "skikkelig troillat" (som vi sier i Trøndelag), med å hjelpe meg, samt med å samtale meg ut av krisen og kriseberedskapen. Jeg fikk ikke noe svar nå heller.
De analoge trollene rapporterer og velger sine uttalelser - på papir. Det er virkelig ubehagelig når kunnskapsløsheten hos mine største kritikere slippes løs, og antar en form av ren sjikane og løgnaktige virkelighetsbeskrivelser. Spesielt når de føres i pennen på et beslutningsnotat av en Overlege som ikke selv var til stede i de ulike TILFELLENE (negativt og i overført form at Personalet måtte tåle at jeg gråt av fortvilelse bl.a), slik hun nedverdiger meg - I ulike sannhetens øyeblikk når jeg trengte smertelindrende samtaler i ulike situasjoner og i miljøet. Når jeg var i stor krise julen 2013.
Og siden jeg var så dårlig da, så får jeg ikke noe hjelp på Døgn nå.
Det er få av "talspersonene fra juleoppholdet" i Ledelsen og Personalgruppen som viser at de kjenner reglene for fair play og balansert rapportering. Øverst i Persepsjonen ligger det at "Emma er en stor og tidkrevende belastning for alle parter". Dermed rapporterer de "min kriseberedskap" som om jeg var et Monster og ikke et Likeverdig Medmenneske. "Vi forsøker å være så presise som vi kan ved å rapportere det vi ser med filteret medmenneskelighet. Og med en avstand som gjør at vi slipper en unødvendig belastning med å forklare hvorfor ting skjer med de faglige øynene vi ikke har. Fordi vi ikke har gått på kurs. Så kan vi sette kriseberedskapen inn i en sammenheng som ikke er for belastende for alle aktører".
#Ressurser #Trolling
Det er en del av vår sivilisasjon at vi tar vare på hverandre. Uansett!
De analoge trollene har tatt fra meg verdigheten og retten til å være meg. Et likeverdig medmenneske, som dessverre er blitt syk av alvorlig omsorgssvikt gjennom mer enn 40 år. Elementære menneskerettigheter burde ha lært Lederne og Personalgruppen at alle mennesker har rett til et anstendig liv. Selv om de er så langt i fra ressurser som de kan komme. Og hadde jeg vært en hvilken som helst sykepleierstudent, hadde jeg blitt rett på som en ressurs.
MonsterTrollene bruker en rekke forskjellige metoder for å narre Andre Behandlere, Overleger og Ledere til å tro bare på dem. En metode er å fremsette en rekke skarpt formulerte avvisninger av det felles behovet som eksisterer for Personalgruppen og Overlegen på DPS Døgn. De avviser meg på 3,5 sider og dokumenterer med uthevet skrift hvor stor belastning jeg er osv.
Neste steg er å Trolle andre personer; hjernevaske alle i omgangskretsen. Og min behandler har fått kjeft for å forsøke å hjelpe meg. Dette er også helt sant. Tenk på det. Hun utviser medisinsk etisk praksis og strekker seg langt for å hjelpe meg. Og får så "hatten passer" av Overlegen og Lederne på DPS Døgn.
Den skriftlig formulerte avvisningen blir brukt i alle sammenhenger for å påvirke diskusjoner i ulike beslutnings- og nettverksgrupper. Avvisningen har satt sinnene i kok utenfor DPS Døgn. Jeg opplever at ekte engasjement fort går over i intoleranse, hat, usakligheter og bruk av person nedverdigende karakteristikker som savner virkelighet når jeg tar opp mitt behov for aldersadekvat Helsehjelp i DPS Døgn. Akkurat så hett har det blitt på innsiden av Åråsen!
MonsterTrollene bruker mange ressurser på å erkjenne at det er skikkelig vanskelig å omgås, og samtidig unngå meg, når jeg er på korte akuttopphold. Jeg er blitt en grenseløs traumepasient. Til alle trollene: Mormor lurer på "Du/dere har neppe lært å utrykke deg slik av alle foreleserne på kursene, dine foreldre eller på skolen? Har du/dere vel?"
#Komfortsonen #Sommertider #Kriseberedskap
Sånn går nå dagan!! Og sommerferien er over oss. Min Aap er på veg ut, og det er stille rundt omkring og inne på Åråsen. Alle barna på gressbanene rundt omkring Åråsen ser ut som noen miniputter av sine store fotballhelter. De sparker ivrig fotball hele dagen - i solen.
Når det er ferie og varmt for noen, så er det viktig for Personalgruppen og de andre Monstertrollene å kose seg på jobben. Slik at overgangen til helt ferie går kjempefint. Og da vil ingen av de profesjonelle medmenneskene "spille ball" med noen som meg. Jeg som sørger for at de samme medmenneskene kan risikere å komme ut av Komfortsonen. Siden et ANTAS å være for krevende å ha en smertelindrende prat med meg. Det kan ta tid, dette med å gi meg trygghet nok slik at de profesjonelle medmenneskene med dette bidrar til at jeg kan slippe å være i kriseberedskap hele tiden.
Denne, måten å hjelpe meg på, er ingen på Åråsen beredt på å gjøre denne sommeren, heller. Så nå er det virkelig krise.
Tenk på det: I stedet for å unne meg en hyggelig og avslappende ferie ute av kriseberedskapen, så vil de heller fortelle meg på - alle mulige tenkelige måter - akkurat som MonsterTrollene: "Emma er en for stor og tidkrevende belastning for alle aktører. Alle evnt tilfellene av samtalebehov, kan Vi ikke leve med. Vi prioriterer dem med jobb, familie, vennenettverk og som ikke trenger disse samtalene hele tiden". MonsterTrollene vil kun snakke bak, om og rundt omkring meg.
Mormor snakket alltid med meg. Og mormor ville aldri ha sagt slikt til meg. "Hvorfor velger dere å være så utrivelige mot meg?" Det å være et trivelig medmenneske er et VALG." Kanskje blir det hyggeligere rundt dere om dere velger å være hyggelige, trivelige og hjelpsomme mot de pasientene som virkelig trenger helsehjelp nå i sommer? Tenk hvor mye hyggeligere jeg blir å være sammen med når jeg kan slappe av utenfor kriseberedskapen?Har dere noen gang tenkt den tanken??" Ville mormor spurt om.
Behandleren og Fastlegen min er også på ferie. De er det virkelige Team Emma. De er begge kjempegode medmennesker. Med god og lang utdannelse. Og med alle hjernedelene koblet korrekt sammen. Slikt blir det helsehjelp av - når sommeren er blitt til høst. Nav har også skrevet og ringt for å hjelpe meg videre i Aap-prosessen.
#Virkelighetsutfordringer #Humør
Virkeligheten endres ikke ved at man skriver den om. Om jeg var en helt Vanlig Pasient, så hadde jeg vært mer verdt å hjelpe. Akkurat nå virker det som om jeg forpester jeg hele Åråsen med mitt nærvær. Derfor går jeg selvsagt lange omveger.
Jeg kunne til og med blitt beskrevet som en ressurs.
Jeg er egentlig et likeverdig medmenneske med en historie. Jeg eksisterer bare. Dere aner ikke hvor mye pes jeg har fått fordi jeg blogger, og gjør som jeg blir fortalt: Bearbeider de smertefulle tilknytningstraumene i full isolasjon. Og i sosiale medier.
"DET ER INGENTING NYTT I MINE BLOGGPOSTER: JEG HAR FØRST FORSØKT Å FÅ "DERE" I TALE OM ALVORLIGE TEMA SOM BERØRER MEG".
Dere velger: 0 respons, igjen og om igjen!!
MonsterTrollene sier mange ting om meg som ikke stemmer. De sitter inne på Vaktrommet eller Møterommet og snakker om meg. Ingen vil egentlig vite:
-" Hvordan har du det?
- Hva slags hjelp trenger du i sommer?
- Hva kan vi hjelpe deg med for at du skal få det mye bedre?
- Hva er et normalt liv for deg?"
Jeg tenker og lagrer mye i en hjerne, som preges av den omsorgssvikten som startet når jeg ble født. Denne uverdige omsorgssvikten repeteres hver gang jeg blir skutt på av MonsterTrollene. Skikkelig sleivspark mange ganger. Og jeg får ikke lov å mene noe om "dette", heller.
Den spillende treneren, liker å sende meg smash-baller med håp om at jeg får ballen rett i fleisen og mister all energien. Men Hun tåler ikke at jeg blokkerer disse ballene og sender dem rett tilbake til henne. Når dette skjer, går hun av banen og inn på Vaktrommet, for å skrive nye jorunalnotat om at "du har sagt...., du har gjort.... og det er din skyld, skjønn de'a".
Hvorfor skal nå egentlig alle være i så godt humør hele tiden? Veien til lykken er tydeligvis brolagt med negative anklager og omtaler rundt omkring.
SÅ:Denne Personalgruppen og Ledelsen er opptatte av å omskrive Virkeligheten på vegne av den gode sak: At Personalet og Overlegen skal ha det så fordømt trivelig på jobben. Før Dere fortsetter å anklage meg: "Hvordan bidrar du/dere til alles forventninger om dette gode humøret og triveligheten på jobben?"
Selv jeg forstår hvor krevende det kan være å samhandle og ha et godt samvær med traumepasienter med tilknytningsskader - i konstant kriseberedskap. Denne skaden kan best bearbeides i tilknytninger.
Det vil si i et miljø med miljøterapi og med profesjonelle medmennesker som er VILLIGE TIL Å BIDRA - i en kontekst;miljø med handlingsrom for gode sosiale trygge tilknytninger---->
- fritt for konfrontasjoner og negative anklager. Lederne har aldri sagt noe positivt til meg!!
- fritt for studenter som er grunnleggende negativt innstilt til traumepasienter. Helt sant: De lærer opp nye monstre til å være MonsterTroll!!
- fritt for intense irettesettende ydmykelser av min person, hvor jeg blir gjort til latter. Det morsomste Personalgruppen kan gjøre er å le av meg sammen med Pasientene. Jeg ler ikke - jeg gråter!
- fritt for personkrendende hatefulle ytringer og avbrudd som at "dette må du snakke med behandleren din om "(som er på 4 ukers sommerferie)" dette skal overlegen vurdere i August..."
Som Overlege har hun sikkert jobbet med alle mulige diagnoser og traumepasienter med tilknytningsskader. Og hun er ikke like skeptisk til dem alle. Det kommer an på om personkjemien stemmer. Men ettersom hun heldigvis er Overlegen, så tar hun seg ikke nær av at de andre ikke liker henne.
For MonsterTrollene er det viktig at Pasientene er godt likt for at de skal få innvilget nødvendig Helsehjelp. Ha nytte av denne helsehjelpen. Og komme tilbake til et normalt liv. Dette er et stort ansvar å ha. Det forstår alle. Det er helt normalt. Men dere oppfører dere så rart. Sammenliknet med dere, er jeg rene åndseliten.
Og folk med Komplex PTSD har problemer med å komme for sent, ikke sant..? Diagnoser er alle sosiale konstruerte. Flere av mine venner i sosiale medier tror at Diagnoser er som skapt for medmennesker som ønsker å slippe unna ansvar som utdannelse, jobb, familie, husarbeid, sosiale tiltak, egeninnsats osv. Det er ikke lett å være sosial, og helt alene i traumevirkeligheten preget av uverdig omsorgssvikt.
#tausheten #omsorgssvikten #lykken
Tausheten er språklig meningsfylt. Tausheten påvirker oss alle. Den kan skape dårlige stemninger og en pause fra hverdagen. For meg er det å være taus - rundt meg - en måte å straffe meg på. Jeg ønsker å kommunisere, men det er ikke all smerte jeg klarer å sette ord på, sånn med en gang. Nå er dette vanskelige, så kjempevanskelig å snakke om at jeg ikke finner ord.
MonsterTrollene bruker min taushet til å snakke meg til rette. Jeg er taus og gråter, og trollene tillegner meg holdninger, handlinger og skal fortelle meg hvordan jeg skal leve mitt liv. Ingen av dem kjenner meg, eller kjenner det jeg kjenner på nå.
Jeg har lært meg til å være taus om det vonde jeg opplevde i oppveksten, skolegangen, utdannelse og i læringslivet. Nå er det blitt slik at profesjonelle medmennesker og andre voksne ikke vil se meg eller snakke med meg. De ser på meg med sine svarte øyne og viser meg ryggen. Det verste som kan skje, for dem, er at jeg bryter sammen i gråt. Da får jeg kjeft da!!
Jeg opplever at voksne sitter eller står over meg og kjefter på meg når jeg gråter. Jeg blir ikke mer snakkesalig av den grunn. Jeg er livredd. Jeg tørr ikke. Det verste er når de i tillegg kritiserer meg på hvordan jeg ser ut. Noen ganger er det som om joggebuksen og t-shirten jeg bruker er selvlysende og trekker til seg alle de sinteste MonsterTrollene. Slik er det å være meg om dagen.
Nå må jeg leve med den vonde tausheten: Jeg er veldig ensom og jeg har behov for hjelp. Jeg har ringt voksne medmennesker. Det er ferietid. Jeg klarer ikke flere korte kriseopphold hvor jeg blir "unngått, samtidig som vi omgås". Så mange sinte fjes på et og samme sted. MonsterTrollene klarer ikke å bruke sin empati når jeg er til stede. Jeg har levd under ydmykelser og tilsnakk et helt liv.
Tenker dere gjennom hva taushet betyr når dere møter traumatiserte voksne Pasienter som fortsatt lever med/i konteksten uverdig omsorgssvikt i sin boble? Det er lett for dere å jorunalføre "kommer i konflikt med alle som forsøker å hjelpe henne". Men dere gjør jo ikke det!!
Deres oppgave er å gjøre meg trygg på at jeg er verdt å lytte til, verdt å ta vare på, vært å hjelpe med smsertelindrende samtaler - uansett hva jeg kjenner på. Det kan hende det tar litt mer enn 30 min å gjøre mitt uverdige smertehelvete mindre. På å gjøre meg trygg på at nettopp DU (som profesjonelt medmenneske - og ikke TROLL) vil meg vel.
Før du velger å møte meg med flere personkrenkelser, negative anklager, ydmykende irettesettinger... TOP OF MIND? Det krever nok mer enn 30 min til å bygge opp en psykologisk kontrakt og gjøre meg trygg. Bare slik kan jeg slippe den konstante kriseberedskapen. Men dere VELGER å ikke ha tid!!
Jeg er overlatt til meg selv med alle voksne profesjonelle medmenneskene - som bare vil se, men ikke snakke. Har dere tenkt på hvordan det påvirker meg når dere møter meg med taushet?? Og ikke en gang hilser på meg? Hva er det som gjør at dere ikke vil tåle min smerte? Og tror dere virkelig at jeg ber på mine knær om helsehjelp på DPS Døgn - fordi jeg har det bra???
#Helsehjelp i nåtid #FrittBehandlingsvalg
Etter å ha ropt om hjelp et halvt år. Og samtidig forsøkt å ta til motmæle mot skriftlige Avslag fra Overlegen signert MonsterTrollene, er nå min kontekst av omsorgssvikt blitt et for destruktivt mønster som gjentas og gjentas. Lykken er langt unna!!
Dette er en vond sirkel som blir vondere for hver dag som går - helt alene: Det destruktive Samspillsmønstret fra et helt liv i ekstrem omsorgssvikt repeteres om igjen. Jeg kan bare ikke glemme hele greia, slik dere ber om. Fordi dere ikke vil samtale med meg om innholdet i mine bloggposter.
Autorisert Helsepersonell skal være om:
- Pasientens helse. Pasientens Beste, skal gå foran Personalets Beste.
- Pasientens interesse ved å helbrede, lindre, trøste og samtale med. Ikke bare vurdere og skrive om i jorunalnotater som også avslår Henvisning om Helsehjelp på DPS Døgn.
- Pasientens grunnleggende menneskerettigheter og verdighet -Verdiene barmhjertighet, sannferdighet, rettferdighet og omsorg skal stå sentralt.
- Samarbeid med pasienten skal baseres på gjensidig tillitt, respekt og menneskerettigheter.
- At dersom en Pasient trenger Helsehjelp i Nåtid, skal denne ytes så snart som mulig og med "rimelig anledning til å få hjelp fra en annen lege" dersom Overlegen ikke vil hjelpe.
- Sikre at en annen lege eller Helsepersonell yter Helsehjelp dersom Overlegen og Personalgruppen ikke vil hjelpe.
- Samhandle og samtale med Pasienten slik at denne sikres adekvate Behandlingsplaner
- Pasienten har Pasientrettighet og har mulighet til å være med å samhandle om innholdet i helsetjenesten.
DPS Døgn bruker 58%-80% av kapasienteten på døgnplasser (stadig færre sengeplasser er i bruk). Færre pasienter får plass, samtidig som tiden brukt i møter økes. Pasientene tilbys stadig kortere tid til støtte- og gruppesamtaler iht miljøterapien om "kognitiv miljøterapi". Antall Personal på jobb er det samme som om 100% av sengeplassene var i bruk.
Alle diagnoser blir tilbudt helsehjelp. Voksenpsykiatri (selv om det i virkeligheten oppleves som BUP). Og det har vært god kapasitet til å bidra med adekvat helsehjelp på Døgn for min del i hele år.
DET ER VELVILJEN SOM MANGLER!! Jmfr resten av bloggposten.
Helseministeren liker å snakke om "Pasientenes Helsevesen og Fritt Behandlingsvalg". Det høres fint ut. I dag har vi Fritt Sykehusvalg og et Ahus med mange DPS Døgn. Det hjelper allikevel ikke for min del når Overleger og MonsterTrollene kan skalte og valte med min helse og mitt liv på denne måten.
Nei det er nok en holdningsendring som skal til!!! Sammen med en vurdering av Monstertrollenes personlige egnethet...
Slik at alle Pasienter i utgangspunktet får en reell mulighet til å bli vurdert :
- Objektivt med et helsefaglig aspekt og med velviljen og hjelperens utgangspunkt.
- Omtalt og Vurdert iht totalt symptomtrykk og stadig dårligere livskvalitet. Hvor mye utålelig smerte må jeg egentlig tåle?
- I samarbeidsmøter: Overleger, Personalgrupper og Ledere som ikke vil vurdere meg objektivt, ei heller samhandle med meg - BØR sende saken videre til alternativt DPS Døgn slik at jeg er sikret "Adekvat helsehjelp i nåtid, for i sommer og i henhold til Aap (Nav- avtale)".
- Når får jeg svar på mine mange skriv og henvendelser om adekvat helsehjelp i DPS Døgn som startet i januar 2014.
- Med takhøyde for tilbakemeldinger:Overleger, Personalgrupper og Ledere som utviser grov uforstand i tjenesten bør få en adekvat tilbakemelding. Med ditto beklagelser til pasienten og et "ekte forsøk på å gjenvinne respekt og tillitt med tilbud om adekvat helsehjelp i DPS Døgn".
Ha en riktig god sommer alle sammen!! Følg meg på @emmahansen1963
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar