lørdag 8. oktober 2016

Nådeløse ledere og psykologspesialister i Traumepoliklinikken til Modum Bad i Oslo

Hvor har det blitt av de profesjonelle ekte medmenneskene?

"Tro det eller ei - stor respons når hemmelige/lukkede miljøer eksponeres for første gang"..(?)
Min forrige bloggpost om Modum Bad spredde seg som ild i tørst gress. Og engasjementet var stort. De eneste som ikke deltok i dialogen (blogg, twitter, FB.. er alle offentlige dialogplattformer) var ledere og fagpersoner i Modum Bad. De hadde altså muligheten til å formidle sin side av de alvorlige sakene, men lot være. En sak har minst 2 sider og samtaler kan bringe gjensidig nyttig kunnskap til de berørte aktører.

"Livet er ikke alltid forgylt, og stundom kan det gå så veldig galt."
Jeg ble derfor inspirert til å formulere en ny bloggpost med betydelig større alvor. Før jeg skriver videre: Nei- dette er ikke fiksjon. Dette er faktiske opplevelser. Og - ja: Jeg har forsøkt å få ansvarlige ledere i tale om alle elementene jeg omtaler i denne bloggposten som har et betydelig stort alvor i seg. De VELGER ALLE å styre unna voksendialogen :-(

1) Modum Bad i Oslo består av et fagmiljø med høy kompetanse. Og en skuespiller.
"De tåler så inderlig vel den smerten som ikke rammer dem selv. Når pasienter virkelig trenger deres kompetanse".

De er erfarne psykologer (3), psykologspesialister (6), leger, psykiatriske sykepleiere  ----> Og så ble vårt kurs "ble avspist" med en skuespiller. På nettsiden til Modum Bad er de ulike omtalte aktører beskrevet med bilde, navn, tittel, e-postadresse og telefon.nr. De er altså offentlig tilgjengelige. Se for øvrig www.modum-bad.no. I denne bloggposten deltar følgende sentrale aktører:
Krevende utviklings- og omstillingsprosesser krever utholdenhet hos alle aktører til å løse opp i utfordringer og misforståelser som vil oppstå underveis i prosessen på 20 uker.

 Mine bloggposter (forrige og denne) viser hvordan ledere og psykologspesialister i Modum Bad, beklageligvis fremmer:

- uakseptabel kommunikasjon og håndtering av allerede krenkede komplexe traumepasienter. Skuespiller Anniken With snakker til meg på en helt uakseptabel måte. Hvorfor gjøre skaden og skamfølelsen større.

- hardhendt, hastig og ekskluderende PROBLEMHÅNDTERING hvor Pasienten automatisk får skylda for den krevende situasjonen uten løsningsfokusert dialog. Modum Bad takler ikke situasjonen siden Dere velger å ekskludere meg fra kurset etter et kort møte i et av de lukkede møterom, uten å ville vite min side av den krevende situasjonen, og helt uten min behandler som tross alt har ansvaret for min krevende traumebehandlingsprosess.

- barnslig opptreden ved å snu ryggen til meg når jeg VALGTE å være den voksne som forsøkte å løse den potensielle konflikten (misforståelsen med hjemmearbeidet) med Skuespilleren.

- krenkelse av Pasientens rettigheter som å følge Vanlige/etablerte prosedyrer  når avtaler skal endres eller avsluttes. I den profesjonelle verden utenfor Modum Bad er Prosedyren å innkalle berørte aktører (det vil si meg og min behandler som tross har ansvaret og beslutningsmandatet for min behandling) til samtale slik at vi får anledning til å formidle vår side av saken, og evnt utfordre deres syn og beslutning. Noe som gjøres før den endelige beslutningen eksponeres i Behandlingsmøte (alle behandlere til kursdeltagere). Det er smertefullt å vite at jeg i dette møtet omtales og diskuteres som et stort problem, siden det var meg Skuespilleren kjeftet på. Min behandler ble overrumplet og fikk ingen svar på sine spørsmål. Andre Behandlere får anledning til å klage på dårlig stemning på kursdager siden deres kursdeltager får angst når Skuespilleren skjeller meg ut. Ingen profesjonell virksomhet gjør slikt!!

- baksnakking - ledere og nøkkelpersoner kan bare snakke om pasienten i lukkede møterom og på høyttalende telefon til min behandler. 0 respons på alle mine dialogforsøk.

- sladder fra "Andres" behandlere som kan ringe leder/psykologspesialist og klage inn alt de ikke "tåler og bevisst misforstår" (lett når du selv ikke er tilstede i kursdager) på vegne av egen klient. Leder/psykologspesialist deltar aldri på kursdager.

- at traumepasienter forblir på trygdeytelser og aldri kommer ut i arbeid. Det gjelder de såkalte FLINKE pasientene som ikke gjør hjemmearbeid og aldri bidrar i gruppa. Dere stabiliserer traumepasienter til 4-års-alderen med alt barnslig sansefjas, pusing og dulling (forrige bloggpost) ("takk for at du deler - lykke til". Jeg er imponert over dere som klarer å komme hit på kursdager).

- trakassering med barnslige hersketeknikker i kursdager når Skuespilleren kun snakker med sine "kursfavoritter" og forteller dem hvor flinke de er som får lov å velge å ikke gjøre en eneste innsats. Hun samtaler med kursdeltagere etter tur og stopper når hun ser meg. Det samme gjør Psykologspesialist Hanne Netland Simonsen den hun kun spør sine "gullunger" når hun går gjennom Undervisningen. Jeg ble plassert i skammekroken i ene delen av møtebordet med merkelappen Syndebukken - jeg som har gjort alt hjemmearbeid og villig bidrar i gruppa på en måte som jeg nå ser at Skuespilleren ikke har kompetanse til å forstå - rett og slett.

- løgn og bedrag pr telefon når jeg stiller konkrete spørsmål til Psykologspesialisten der hun lover og lyver meg rett opp i ansiktet pr telefon ("vi skal bare snakke om rammer og regler")  og gjør meg til hovedtema og konfliktsak i behandlingsmøte jeg selv ikke får delta i.

- sin egen fortreffelighet som anerkjent kompetansemiljø på Traumer, Dissosiasjon, Spiseforstyrrelser. Pasientens smerte tåles ikke av Psykologspesialistene i Modum Bad - dette er Pasienten sin behandler sitt ansvar!! Derfor bli  mine forsøk på problemløsning - spørsmål, uenighet, initiativ til løsning osv blir møtt med "hold deg unna - vær så snill" når jeg blir ekskludert fra kurset. Slik hever de seg også over regelverket knyttet til Helsepersonell, Pasientrettigheter, Forvaltningsloven.. (de får millionstøtte av Helse Sør&Øst).

- egen ansvarsfraskrivelse i problematiske situasjoner hvor møteleder skjeller ut kursdeltager fordi vedkommende ikke svarer iht malen for tilbakemeldinger, forventet forståelse og fortolkning av hjemmearbeid.

- en oven-fra-ned- kommunikasjonskultur hvor det ikke tåles at Pasienter er uenig, trigges av helsepersonellet, stiller spørsmål eller deler erfaringer med hjemmearbeid UTENFOR MALEN. Den hemmelige malen som gjelder all kommunikasjonsatferd, fortolkning og håndtering av Belastende traumepasienter osv.

Utrolig mye kreativitet for å unngå Voksensamtaler og konstruktiv problemløsning  MED meg.

- manglende vilje til å løse potensielle konflikter forårsaket av Dem selv fordi dette er for BELASTENDE utenfor komfortstolen. Når jeg som pasient med diagnosen Komplex (for Modum Bad=Komplisert) PTSD med tilknytningsskader og spiseforstyrrelser (=Pariakasten) forsøker å få mine opplevelser om trakassering, ekskludering, flåkjeft fra Skuespilleren osv opp til tema for toppledelsen, blir jeg heller kastet ut av gruppa.

- ekskluderende handlinger med stor evne til å overse alle former for tilbakemeldinger  (ekskluderer viktig informasjon til læring..) når Ledere og Psykologspesialister i lukkede møterom konstruerer meg som et problemcase og samtidig snur ryggen til når jeg forsøker å ta opp nye krenkelser som gjør skaden STØRRE med rette vedkommende. Jeg har samtidig forsøkt å få svar på disse ekskluderende og "opplevd trakasserende handlingene" i skriftlige henvendelser uten å få noe svar: Å ignorere slike alvorlige henvendelser er regelrett ondskap.
 .

2. Modum Bad sin mest strategiske målgruppe er pasienter som har levd et helt liv med krenkelser og omsorgssvikt. Vi har diagnosen Komplex PTSD, tilknytningsskader, dissosiasjon og spiseforstyrrelser.
Det verste Modum Bad kan gjøre er å fortsette å krenke oss og gjøre skaden større. Det har De ennå ikke forstått!!

FORMÅL: Modum Bad fremmer psykisk helse og livskvalitet. De skal kun være et Supplement til ordinær behandling ved DPS (offentlige og private psykologer, psykologspesialister, psykiatere/leger..). Modum Bad sin Traumepoliklinikk i Oslo tilbyr utredning/Second Opinion og gruppebasert behandling.

Men når vi trigges, er uenig i hvordan kunnskapselementer skal fortolkes og hjemmearbeid skal deles. SÅ VELGER FAGPERSONER Å SE EN ANNEN VEG. De vil ikke involveres i noen voksensamtale - de har ikke ansvar for kommunikasjon, utvikle gjensidig tillit eller praktisere medisinske faglig etikk. De har overlatt all "kommunikasjon og håndtering" av retraumatisering de selv har forårsaket til Pasientens behandler. Fagpersonalet i Modum Bad skal være et supplement, og om det er noen kommentarer, så tas ikke disse imot med takk.

Jeg har også en traumatisk opplevelse med psykologspesialist Katinka Salvesen: Tidlig i januar for et par år siden hadde hun etter 10 krevende samtaler og ditto tester gjort sin "vurdering av meg", også omtalt som Second Opinion. De 5 første minuttene av samtalen vår ble jeg møtt med høytlesning. I etterkant spurte hun: "Kjenner du deg igjen?" Normale voksne vet at det er 50% sannsynlighet for at jeg vil svare "Ja" og like stor sannsynlighet for at jeg svarer "Nei!"

Jeg svarte ærlig NEI - og ble kastet ut av kontoret hennes umiddelbart. Samtalen tok til sammen 10 min. Den var så nedlatende krenkende (jeg fikk kjeft rett og slett) at jeg kollapset av avmagring (veide bare 50 kg) og retraumatisering på gårdsplassen. Å formidle denne hendelsen i ettertid ble møtt med, den (skulle det vise seg) sedvalige 0 respons.

Min behandler forsøkte å få hjelp til meg på Modum Bad sin døgnenhet i etterkant i februar 2012. Henvisningen resulterte i en 1,5 side nedlatende og krenkende beskrivelser av min person og måten jeg mestrer min Komplexe Traumelidelse og spiseforstyrrelser fra leder for traumeenheten Gunn Abrahamsen. Vi fikk selvsagt sjokk, siden hverken meg eller min behandler kjente oss igjen i disse krenkende og sårende personbeskrivelsene, regelrett som "takk for sist" for at jeg klagde på Katinka Salvesen sin håndtering og vurdering av meg.

Sånn går det når man drister seg til å gi Modum Bad en tilbakemelding. En alvorlig opplevelse - både det å ikke bli forstått og anerkjent rett, men også at de velger å ikke hjelpe meg med mine traumer og spiseforstyrrelser. Hvordan kan Modum Bad være et anerkjent fagmiljø når høyt utdannede fagpersoner hverken trenger å vise til et minimum av kommunikasjonsatferd og medisinsk etisk praksis og det verste: Ikke ville hjelpe. Jeg kollapset på gårdsplassen og det lar de seg ikke affisere av. Flere har visst nok samme erfaring, men de har ikke kommet til overflaten før nå: Det hører også med til saken at jeg har måttet tåle mye kritikk som pasient fra eksterne når de leser min bloggpost om Modum Bad.

"Dette er så langt unna Pasientens Helsevesen det går an å komme - hr Helseminister!"
Modum Bad blir støttet med millionbeløp av Helse Sør ØST. Er dette god utnyttelse av offentlige ressurser/skattebetaleres penger? Og hvordan hadde du likt å blir håndtert på denne måte jeg skisserer?  Det hører også med til saken at Modum Bad i Oslo er en flott villa med fagpersoner fordelt over 2 etasjer. Det er ingen pasienter som venter på venterommet. Og møterommene er stort sett tomme. Hva gjør alle disse dyktige ufeilbarlige menneskene? Ikke alle kan drive med forskning og utvikling. Eller er det viktigste å ha en god dag på jobb? Uten avbrytelser fra traumepasienter med behov for empati og mentalisering. Dere velger å se bort når vår smerte kommer til overflaten, rett og slett fordi vi da blir en for stor belastning..? Jeg stiller spørsmålene vel vitende om at jeg aldri vil få svar.

Stabilieringskurset formidler viktige kunnskapselementer som vi traumepasienter skal benytte i en krevende og smertefull traumebehandlingsprosess. Dette er ALVORLIG. Det er alvorlig at jeg nå nektes muligheten med å få mine relasjonstraumer stabilisert!!

3.0 Jeg så STAB-KURSET til Modum Bad som en siste mulighet til å bli helt frisk av traumelidelsene og spiseforstyrrelsene som Rehabilitering tilbake til jobb og karriere.
"Det er utrolig smertefullt å være en komplex traumepasient med tilknytningsskader og spiseforstyrrelser. Forsøk å gå noen dager i mine sko. Så kan du se hvor bra du har det!!"

Og derfor er nedturen desto større. Jeg utviklet et program og utviklingsprosess over 20 uker og med 5 milepeler. Og med en egen liste av 30 fagbøker som skulle utgjøre Litteraturen for selvstudiene. Dette fordi Traumemanualen stab-kurset benytter er sterkt begrenset i sin kunnskapsdeling og traumerelaterte lidelser og "hvordan få det bedre". Jeg konstruerte en omfattende utviklingsprosess, som bl.a skulle hjelpe meg med å lindre:

- affektregulering og traumebasert omsorg i et tilknytningsperspektiv.
- hvordan er min frykt og traumevirkelighet konstruert som følge av vold i nære relasjoner, utstudert ondskap og krenkelser av slemme voksne, livet uten nære relasjoner og familienettverk osv mange vanskelige tema.
- krenkelsenes sosiale konstruksjon med resultatet desorganisert tilknytningsskade.
- den vonde skapfølelsen, ensomheten, frykten for Mor og nærhet til andre voksne...
- alt jeg må erkjenne som jeg har mistet og hvordan min hjerne ikke er normalt utviklet
osv - listen er lang.

Jeg har hverken hatt sommer- eller høstferie. Jeg prioriterte å forberede meg til Stabiliseringskurset i Modum Bad. Det samme gjorde min PT der vi utformet Programmet/Utviklingsprosessen. Jeg leverte min omfattende Utviklingsprosess til min Jorunal-ansvarlige psykologspesialist Hanne Netland Simonsen 3 uker før kursstart. Her omtalte jeg energibalansen: Den viktige kommunikasjonsatferden og problemløsning for å hindre konflikter. Noe som er "normalt" siden endringer og omstilling er noe av det mest krevende vi medmennesker foretar oss, og som vi er konstruert til å ha motstand mot. Mye kan skje siden "vi bare er mennesker og mennesker gjør feil" osv.

Jeg har lang fartstid med utvikling- og omstillingsprosjekter i det private næringslivet. Det var også derfor jeg var den VOKSNE som var villig til å samtale og løse potensielle konflikter som oppstod på kursdager. Men når jeg henvender meg til rette vedkommende så velger Skuespilleren å vise meg ryggen og masjere ut av møterommet. Er ikke dette barnslig?

En Skuespiller har ingen autorisasjon knyttet til sin rolle, hvor det er nedfelt et sett av medisinsk faglige etiske spilleregler. Derfor må hun forholde seg til folkeskikken og våre normale etiske spilleregler for sosial omgang. Men det mangler. Det samme gjør relasjonskompetansen. Interessant dette siden det vi kursdeltagere har til felles: Vi har relasjonstraumer. Traumer som følge av at vi har blitt krenket av voksne helt frie fra egenskaper som:

- Vi er likeverdige voksne mennesker
- Vi har alle ansvar for den gjensidige tilliten --> tilliten er som fortjent. Og mistillit avler mistillit min kjære Annika!!
- God konstruktiv dialog hvor samhandlingen gjøres med en positiv holdning og væremåte. Flåkjeft med usanne påstander basert på negative holdninger til meg som betydelig intellektuell og kompetent traumepasient passer ikke inn her. Modum Bad VELGER denne ubehagelige situasjonen - jeg har endt opp som syndebukken for. Det er vel bare i selveste Modum Bad dette går an å få konstruert..??
- Velvilje til å bygge GODE relasjoner og dele kunnskap som vi Forstår og Fortolker denne. Vi er alle ulike og unike  personligheter som forstår, fortolker og opplever saker og situasjoner ulikt. Ulikheten er spennende og vi kan danne felles kunnskap og forståelse i viktige saker. Spesielt når vanskelige situasjoner skal løses før de blir konklikter. Velvilje til å løse opp i problemer og forsone seg hører med her.
- Motivasjon til å engasjere seg i prosessen med å forankre god kunnskap vi kursdeltagere skal bruke i en alvorlig traumebehandling.
- Vilje til å tåle vår smerte, der vi som komplexe traumepasienter har mer enn nok med å tåle oss selv. Og vi tåler IKKE å bli utsatt for nye krenkelser og mer belastene av en kunnskapsløs og uvillig Bare en Skuespiller Anniken With.
- Kreativitet i å gjøre Undervisning og viktig kunnskap forståelig for en gruppe med unike og LIKEVERDIGE personligheter. Hersketeknikker er IKKE INNAFOR!!
- Emosjonell modenhet i konfliktløsning. Ulike saker og situasjoner hvor voksensamtaler står i sentrum. Spørsmål må besvares og det er lov å komme med tilbakemeldinger for å oppklare og gjøre seg forstått. Spesielt når Skuespilleren skriker ut sine negative holdninger til meg som pasient, hvorpå andre kursdager flykter fra møterommet. TA ANVAR FOR SITUAJONEN DU HAR SKAPT ANNIKA!!
- Humor, inspirasjon og overbærenhet.
- Fokus på gode resultater og prestasjoner. Egeninnsats er sentralt for å komme seg videre og lære noe nytt. Komfortstolen er tydeligvis viktig for møteledere/fagpersoner i Modum Bad som viser seg å være mest opptatt av egen fortreffelighet og det å ha en god dag på jobb :-( Alle løsninger skal være gjensidige gode OG DA MÅ MAN SAMTALE SOM VOKSNE ANSVARLIGE MENNESKER.

All denne ressursbruken, for så brått og hardhendt å bli kastet ut av kurset på verst tenkelige og uprofesjonelle måte. Dette er uakseptabelt, og dere gjør ikke situasjonen mindre skamfull av at dere over hodet ikke vil svare på mine skriftlige henvendelser.

Jeg bli kastet ut av Stabiliseringskurset, men det betyr ikke at mitt behov for Stabilisering ikke er til stedet. Behovet for stabilisering som ble skissert i Henvisning til Stab-kurs av min behandler er fortsatt der. Og nå må jeg bruke enda lenger tid på traumebehandling for å kunne fungere i jobb med ulike voksenrelasjoner. Hvordan kan en Skuespiller få lov å ødelegge for denne alvorlig traumebehandlingsprosessen?

Følg meg gjerne på @emmahansen1963